1 / 18

Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan? Seniorrådgiver Jens Rydland

Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan? Seniorrådgiver Jens Rydland. Historisk utvikling. Kraftig utbygging av statlige spesialskoler fra 1951 Hjelpeundervisning introdusert som desentralisert alternativ til spesialskoler

ava-holt
Download Presentation

Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan? Seniorrådgiver Jens Rydland

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan?Seniorrådgiver Jens Rydland

  2. Historisk utvikling • Kraftig utbygging av statlige spesialskoler fra 1951 • Hjelpeundervisning introdusert som desentralisert alternativ til spesialskoler • Stortinget avviste forslag om omfattende utbygging av spesialskoler i 1968 • Blomkomiteen foreslo integrering av flest mulig i ordinære skoler • Nedbygging av spesialskoler og rett til opplæring for alle

  3. Hva er inkludering? • Begrepet blir oppfattet forskjellig, mye litteratur og forskning om emnet. • Organisatorisk: • Organisatorisk inkludert • Organisatorisk segregert • Den subjektive: • Opplevelsen av å tilhøre et fellesskap og en gruppe man ønsker å være en del av

  4. Arenaer for spesialundervisning

  5. Organisering av spesialundervisning

  6. Opplevelse av inkludering • Mange som mottar spesialundervisning opplever mobbing, ekskludering og mindreverdsfølelse. (Quvang 2011) • Barn med store generelle lærevansker eller utviklingshemning som mottar opplæring i vanlig klasse/skole har mer sosialt liv både i og utenfor skolen. (Ytterhus/Tøssebro 2005) • Elever i egne grupper/klasser har større avvikende atferd og isolerer seg mer enn de som er i ordinær klasse/gruppe. (Ytterhus/Tøssebro 2005)

  7. Hvorfor inkludering? • Menneskerettigheter og menneskets likeverd (artikkel 24 FN-konvensjonen) • Overordnet prinsipp for fellesskolen • Vi skal lære å vokse opp og utvikle oss i fellesskap • Gir det beste læringsutbytte

  8. Hvorfor inkludering? • En ny rapport fra Dansk Clearinghouseviser at barn med særskilte behov får høyere karakterer når de inkluderes i den ordinære undervisningen. • De øvrige elevene tjener også på at disse barna inkluderes i den vanlige klassen. • Resultatene skal samles i en bok til alle skoler i Danmark. • Målet er å hjelpe skoleledere og lærere til å skape et mer inkluderende læringsmiljø som styrker elevenes læring og utvikling.

  9. Hvorfor inkludering? Kjennetegn ved skolesystemer som presterer godt på PISA 2009: • Har høye forventninger til alle elever • Elever går ikke ”om igjen” en klasse • Overfører ikke dårlig presterende elever til andre skoler • Elevene blir ikke organisert utifra prestasjoner og faglig nivå = gode læringsresultater!

  10. Hvorfor inkludering? Forskning viser at under gitte forutsetninger gir inkludering det beste læringsutbytte. (Markussen, Frøseth og Grøgaard 2009 – studie i VGO) • I mangfoldige elevgrupper vil elevenes styrker og interesser gi impulser til hverandre og bidra til motivasjon og læring • Det å være i en ”ordinær klasse” bidrar positivt til læringsutbytte • Lavt ambisjonsnivå i de segregerte oppleggene i egne klasser påvirker læringsresultatet negativt

  11. ”Ha en fot innenfor” • Organisering betyr ikke alt: Både organisatorisk inkluderte og organisatorisk segregerte opplegg kan virke for elever som har tilhørighet til ordinære klasser. (Markussen, Frøseth og Grøgaard 2009 studie i VGO) • Viktig å ha en fot innenfor den ordinære klassen • Like viktig som spørsmålet om innenfor eller utenfor er det at skolene har: Et høyt pedagogisk og didaktisk refleksjonsnivå til spesialundervisningen

  12. Hvordan inkludering? Ingen felles og standardiserte løsninger: Holdninger, løsninger og tiltak må utformes på kommunenivå og skolenivå!! Spesialundervisning og organisatorisk inkludering gir gode resultater under gitte forutsetninger: • Den ordinære opplæringen må være god • Kompetanse til læreren • Hver elev er unik – kan ikke bruke standardiserte opplegg • Vurdering av resultater – tiltak og mål må vurderes kontinuerlig

  13. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer

  14. Tre mål for Meld. St. 18 Læring og fellesskap • Skape motivasjon og forebygge vansker gjennom gode læringsmiljøer • Møte mangfoldet av elevers forutsetninger og evner gjennom bedre tilpasset opplæring • Ha realistiske mål, konkrete tiltak og gode rutiner i spesialundervisningen

  15. Tre strategier for kvalitet i spesialundervisningen • Forebygging og tidlig innsats – kurven over omfanget av spesialundervisning skal snus til å bli størst på de første årstrinnene • Lærings- og utviklingsprosess – spesialundervisning skal ha konkrete mål, tiltak og vurderinger av resultater • Inkludering – spesialundervisning skal ikke føre til utstøting og diskriminering

  16. ”Vi sprenger grenser” • Målgruppen er personale i skole og barnehage • Målet er å øke: • Forventningene til elevene • Bevisstheten blant lærere og personalet • Kompetansen om læringen og utviklingen til elever med utviklingshemming og store sammensatte lærevansker

  17. ”Vi sprenger grenser” Skal bestå av: • Møteplasser • Materiell for kompetanseheving • Erfaringsspredning og veiledning Skal utformes i samarbeid med: • Brukerorganisasjoner • Ressurspersoner i barnehager, skoler, UH-sektoren

More Related