1 / 101

Hva er kommunikasjon?

Sykehjemsetaten 17. oktober 2007. Hva er kommunikasjon?. Mål: Sette deltakerne bedre i stand til å bruke kommunikasjonsfaglige virkemidler for å nå målet med virksomheten sin. Ole Kristian Åsgård, tlf. 900 45 082 olekristian.asgard@radhuset.oslo.kommune.no.

Download Presentation

Hva er kommunikasjon?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Sykehjemsetaten 17. oktober 2007 Hva er kommunikasjon? Mål: Sette deltakerne bedre i stand til å bruke kommunikasjonsfaglige virkemidler for å nå målet med virksomheten sin. Ole Kristian Åsgård, tlf. 900 45 082 olekristian.asgard@radhuset.oslo.kommune.no

  2. Agenda Mål, målgrupper, vinkling, kanal, medium Målgruppevurderinger Nettverkskommunikasjon Dominante faktorer Effekttapsmodellen Planlagte og ikke planlagte effekter Profilering

  3. Kommunikasjon er………. anvendt samfunnsforskning. systematisk tenkning omkring målgrupper, budskap, formidling og hvordan informasjon skal kombineres med andre virkemidler for å øke effekten.

  4. Gro Harlem Brundtland: Suksess ute i felten er alle tings målestokk.

  5. Hvordan er kommunikasjon som virkemiddel og fag forankret i samfunnet?

  6. Kommunelovens §4:Informasjon om kommunens og fylkeskommunens virksomhetKommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning. aktiv

  7. Statens informasjonspolitikkKommunikasjonsprinsippet Prinsippet om aktiv informasjon Helhetsprinsippet Linjeprinsippet Prinsippet om informasjon som lederansvar Fem prinsipper:

  8. Ikke et mål i seg selv:Kommunikasjon er aldri et mål, men et middel for å nå målet. Informasjon kan aldri løse andre problemer enn der mangel på informasjon er årsaken til problemet.

  9. Integrert:Kommunikasjon skal være en integrert del av virksomheten og vurderes som et virkemiddel på lik linje med juridiske, økonomiske og andre virkemidler for å nå mål.

  10. Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  11. Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  12. Målet • Definer målet! • Å definere målet er en forutsetning for å kunne planlegge en kommunikasjonsprosess. • Hvis du ikke har definert målet, kan du heller ikke vite om du har nådd det.

  13. Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  14. Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  15. Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  16. Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  17. Målgruppevurderinger:Hvem ønsker vi å snakke til? Hva karakteriserer målgruppene våre? Hvordan når vi fram til dem?

  18. MODERNE ENDRINGSORIENTERT Risiko Spontanitet Nyheter Likestilling Følelser Toleranse Teknologi Kosmopolitisme Tillit Materialisme Forbruk Mobilitet Individualitet Selvrealisering Ulikhet Hedonisme Herredømme Fellesskap Frihet Optimisme Politikertillit Status Privatisering Okkultisme Miljøvern Kameratskap IDEALISMEINDRESTYRT MATERIALISMEYTRESTYRT Utseende Polysensualisme Naturprodukt Kunstprodukt Spill Kollektivisme Egoisme Industrivekst Uselviskhet Fysisk form Lojalitet Lokalisme Regulering Likhet Ambisjonsmangel Helse Fornuft Solidaritet Familie Konformitet Pessimisme Fryktsomhet Tradisjoner Nærmiljø Nøysomhet Autoritet Avmakt Romantikk Rigiditet Investering Natur Trygghet Religion Intoleranse Nasjonalisme Puritanisme ANTALL RESP.: 2948BEF.: 3.444.000 Lovlydighet STABILITET TRADISJON NORSK MONITOR, MMI

  19. Norsk Monitor Norsk Monitor: Måler nordmenns oppslutning om sosiokulturelle verdier • Måler verdienes samvariasjon, dvs. hvilke verdier somhyppig prioriteres av de samme personer og hvilke somsjelden gjør det. • Kartlegger sammenhengen mellom verdioppslutning og atferd på ulike områder. (Samme respondenter) • Deler befolkningen inn i sosiokulturelle segmenter sombeskrives med verdiprofiler. • Skaper forståelse for og innsikt i markeds- og opinionsprosesser på en slik måte at brukeren kan - tilpasse seg prosessene - påvirke prosessene • Måler endringer i verdioppslutning over tid (sosiokulturelletrender).

  20. Norsk Monitor Definisjon av sosiokulturelle verdier: • Grunnleggende og dypt forankrede oppfatninger av hva som er rett og galt i livet. Altså våre overbevisninger om riktige mål og aktverdige midler for vårt levesett. Verdiene blir derfor i denne sammenhengen førende krefter på våre handlingsvalg og kan forklare våre motiver for atferd.

  21. Norsk Monitor Norsk Monitor: Måler nordmenns oppslutning om sosiokulturelle verdier • Måler verdienes samvariasjon, dvs. hvilke verdier somhyppig prioriteres av de samme personer og hvilke somsjelden gjør det. • Kartlegger sammenhengen mellom verdioppslutning og atferd på ulike områder. (Samme respondenter) • Deler befolkningen inn i sosiokulturelle segmenter sombeskrives med verdiprofiler. • Skaper forståelse for og innsikt i markeds- og opinionsprosesser på en slik måte at brukeren kan - tilpasse seg prosessene - påvirke prosessene • Måler endringer i verdioppslutning over tid (sosiokulturelletrender).

  22. MODERNE ENDRINGSORIENTERT Risiko Spontanitet Nyheter Likestilling Følelser Toleranse Teknologi Kosmopolitisme Tillit Materialisme Forbruk Mobilitet Individualitet Selvrealisering Ulikhet Hedonisme Herredømme Fellesskap Frihet Optimisme Politikertillit Status Privatisering Okkultisme Miljøvern Kameratskap IDEALISMEINDRESTYRT MATERIALISMEYTRESTYRT Utseende Polysensualisme Naturprodukt Kunstprodukt Spill Kollektivisme Egoisme Industrivekst Uselviskhet Fysisk form Lojalitet Lokalisme Regulering Likhet Ambisjonsmangel Helse Fornuft Solidaritet Familie Konformitet Pessimisme Fryktsomhet Tradisjoner Nærmiljø Nøysomhet Autoritet Avmakt Romantikk Rigiditet Investering Natur Trygghet Religion Intoleranse Nasjonalisme Puritanisme ANTALL RESP.: 2948BEF.: 3.444.000 Lovlydighet STABILITET TRADISJON NORSK MONITOR, MMI

  23. En fin høstdag på Ullevaal stadion . Jeg har verdiene: - hedonisme - status - forbruk - osv.

  24. Et Norge i miniatyr.....

  25. MODERNE ENDRINGSORIENTERT Risiko Spontanitet Nyheter Likestilling Følelser Toleranse Teknologi Kosmopolitisme Tillit Materialisme Forbruk Mobilitet Individualitet Selvrealisering Ulikhet Hedonisme Herredømme Fellesskap Frihet Optimisme Politikertillit Status Privatisering Okkultisme Miljøvern Kameratskap IDEALISMEINDRESTYRT MATERIALISMEYTRESTYRT Utseende Polysensualisme Naturprodukt Kunstprodukt Spill Kollektivisme Egoisme Industrivekst Uselviskhet Fysisk form Lojalitet Lokalisme Regulering Likhet Ambisjonsmangel Helse Fornuft Solidaritet Familie Konformitet Pessimisme Fryktsomhet Tradisjoner Nærmiljø Nøysomhet Autoritet Avmakt Romantikk Rigiditet Investering Natur Trygghet Religion Intoleranse Nasjonalisme Puritanisme ANTALL RESP.: 2948BEF.: 3.444.000 Lovlydighet STABILITET TRADISJON NORSK MONITOR, MMI

  26. Norsk Monitor Norsk Monitor: • Hva forteller den oss? • Hva kan vi bruke den til?

  27. MODERNE ENDRINGSORIENTERT Risiko Spontanitet Nyheter Likestilling Følelser Toleranse Teknologi Kosmopolitisme Tillit Materialisme Forbruk Mobilitet Individualitet Selvrealisering Ulikhet Hedonisme Herredømme Fellesskap Frihet Optimisme Politikertillit Status Privatisering Okkultisme Miljøvern Kameratskap IDEALISMEINDRESTYRT MATERIALISMEYTRESTYRT Utseende Polysensualisme Naturprodukt Kunstprodukt Spill Kollektivisme Egoisme Industrivekst Uselviskhet Fysisk form Lojalitet Lokalisme Regulering Likhet • Bil • Musikk • Litteratur • Landsdeler • Alder • Kjønn • Utdanning akademisk grad • -Reiser/ferie • - Mat Ambisjonsmangel Helse Fornuft Solidaritet Familie Konformitet Pessimisme Fryktsomhet Tradisjoner Nærmiljø Nøysomhet Autoritet Avmakt Romantikk Rigiditet Investering Natur Trygghet Religion Intoleranse Nasjonalisme Puritanisme ANTALL RESP.: 2948BEF.: 3.444.000 Lovlydighet STABILITET TRADISJON NORSK MONITOR, MMI

  28. Norsk Monitor Reise- og feriemotiver Moderne, endringsorientert Ikke masseturisme, kultur, opplevelse, stemning, mat, nye steder, annerledes, unorsk-utland Sol, spenning, fest, drikke, sex, underholdning, action Materialistisk Idealistisk Billig/tilbud, masseturisme, pakketurisme, norsk mat, turer med guide Kvalitet, natur, kultur, kjente og kjære steder, familievennlig, fred og ro, trygghet Tradisjonell stabilitetsorientert

  29. Norsk Monitor Mat- og spisevaner Moderne, endringsorientert Gresk, nye retter, utenlandsk mat, sunt, fancy pasta, rødvin, hvitvin, hvitløk, ris, salat, variasjon, hvitt kjøtt, te, juice. Alkohol, lite fiber, fast food, pølser, mexikansk, Cola, søtsaker, pasta, spiser ute, potetgull, ikke ofte fisk, kjøper lunsj på jobb. Materialistisk Idealistisk Kjente retter, helmelk, ikke utenlandsk, flatbrød, ”sunn mat er god”, norsk og lokal mat, rødt kjøtt, fisk, ikke variasjon, kulturmelk, kokekaffe, kokte poteter. Ikke alkohol, syltetøy, hjemmelagde kaker, norske råvarer, ikke utenlandsk, fiber, fisk, dessert, brunost, lokal mat, tran, ikke E-nummer, kvalitet, miljøvarer, fersk frukt til dessert. Tradisjonell stabilitetsorientert

  30. MODERNEENDRINGSORIENTERT Risiko Spontanitet Nyheter Likestilling ”Lev i nuet” Følelser ”Vær deg selv” Toleranse Teknologi Kosmopolitisme Tillit Materialisme Forbruk Mobilitet Individualitet Selvrealisering Ulikhet Hedonisme Herredømme Fellesskap Frihet ”Først meg selv” Optimisme Politikertillit ”Alt med måte” Status Privatisering Okkultisme Miljøvern Kameratskap IDEALISMEINDRESTYRT MATERIALISMEYTRESTYRT Utseende Polysensualisme Naturprodukt Kunstprodukt Spill Kollektivisme Egoisme Industrivekst Uselviskhet Fysisk form Lojalitet Lokalisme Regulering Likhet Ambisjonsmangel Helse Fornuft Solidaritet Familie Konformitet Pessimisme ”Ikke vær annerledes” ”For kirke og fedreland” Fryktsomhet Tradisjoner Nærmiljø Nøysomhet Autotitet Avmakt Romantikk Rigiditet Investering Natur Trygghet Religion Intoleranse Nasjonalisme Puritanisme ANTALLRESP.:2948BEF.:3.444.000 Lovlydighet STABILITETTRADISJON NORSK MONITOR, MMI

  31. Subkulturer i Norsk Monitor Moderne endringsorientert Forbruker- kulturen 68’er- kulturen Materialistisk Idealistisk Tradisjonell industrikultur Førindustriell bondekultur Tradisjonell stabilitetsorienter

  32. MODERNE ENDRINGSORIENTERT Risiko Spontanitet Nyheter Likestilling Følelser Toleranse Teknologi Kosmopolitisme Tillit Materialisme Forbruk Mobilitet Individualitet Selvrealisering Ulikhet Hedonisme Herredømme Fellesskap Frihet Optimisme Politikertillit Status Privatisering Okkultisme Miljøvern Kameratskap IDEALISMEINDRESTYRT MATERIALISMEYTRESTYRT Utseende Polysensualisme Naturprodukt Kunstprodukt Spill Kollektivisme Egoisme Industrivekst Uselviskhet Fysisk form Lojalitet Lokalisme Regulering Likhet Ambisjonsmangel Helse Fornuft Solidaritet Familie Konformitet Pessimisme • Feilkilder • Periodeeffekter • Behovssituasjonen • Ressurssituasjonen Fryktsomhet Tradisjoner Nærmiljø Nøysomhet Autoritet Avmakt Romantikk Rigiditet Investering Natur Trygghet Religion Intoleranse Nasjonalisme Puritanisme ANTALL RESP.: 2948BEF.: 3.444.000 Lovlydighet STABILITET TRADISJON NORSK MONITOR, MMI

  33. Jo større avstanden i oppfatning faktisk er mellom sender og mottaker, desto mer skråsikker er ofte budskapsutformeren på at han/hun kjenner målgruppens motiver og tenkemåte.

  34. ”På seg selv kjenner man andre” kan lett bli en katastrofe i informasjons-sammenheng.

  35. Utfordringer: legevisitten skrankebesøket

  36. Det psykodynamiske tyngdepunkt

  37. ”Vi tror deg. Det er du somvet hvordan det kjennesfor deg.” Servicekulturen:

  38. MODERNE ENDRINGSORIENTERT Risiko Spontanitet Nyheter Likestilling Følelser Toleranse Teknologi Kosmopolitisme Tillit Materialisme Forbruk Mobilitet Individualitet Selvrealisering Ulikhet Hedonisme Herredømme Fellesskap Frihet Optimisme Politikertillit Status Privatisering Okkultisme Miljøvern Kameratskap IDEALISMEINDRESTYRT MATERIALISMEYTRESTYRT Utseende Polysensualisme Naturprodukt Kunstprodukt Spill Kollektivisme Egoisme Industrivekst Uselviskhet Fysisk form Lojalitet Lokalisme Regulering Likhet Ambisjonsmangel Helse Fornuft Solidaritet Familie Konformitet Pessimisme Fryktsomhet Tradisjoner Nærmiljø Nøysomhet Autotitet Avmakt Romantikk Rigiditet Investering Natur Trygghet Religion Intoleranse Nasjonalisme Puritanisme ANTALL RESP.: 2948BEF.: 3.444.000 Lovlydighet STABILITET TRADISJON NORSK MONITOR, MMI

  39. Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  40. Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  41. God huskeregel Mål, målgrupper og medium før innhold Mål Målgrupper Medium Innhold

  42. Kommunikasjonsmodell? MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  43. Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  44. Målet • Definer målet! • Å definere målet er en forutsetning for å kunne planlegge en kommunikasjonsprosess. • Hvis du ikke har definert målet, kan du heller ikke vite om du har nådd det.

  45. Dokumenterbar:Behov for dokumenterbare effekter av informasjons-tiltak kan være nødvendig for å fastslå informasjons-fagets betydning og nødvendighet for helhetlige resultater.

More Related