Sos.ped samling 2 Høst 2009

1. Sos.ped samling 2 Høst 2009 Betydningen av lærer-elev relasjoner Lenden skole og ressurssenter,kurs og kompetanseavdelingen v/Frode Jøsang

2. Innhold : • Begrepsavklaringer ( relasjon- • autentisitet-emosjonell støtte) • Betydningen av lærer-elev relasjoner • 3. Relasjonelle ferdigheter og dybde. • Hvordan elevene ser på lærer-elev • relasjoner? • 5. Begrepet TILLIT

3. HOVEDTENDENSER : • Stavangerlærerne skårer høyere enn landsgjennomsnitt og gjennomsnitt for fylket når det gjelder lærer - elev relasjoner. • Norske lærere vurderer selv at de har gode relasjoner til sine elever, nesten høyest i Europa. • Generelt sett vurderer lærere sine relasjoner til elevene bedre enn motsatt.

4. Relasjonens betydning i lys av ny elev og lærerrolle. • HVA ER EN RELASJON? • Sosiale forhold eller følelser som utvikles mellom • mennesker i sosialt samspill. • En relasjon består av fibre som kan være • uniplekse eller multiplekse. • Relasjoner kan være balanserte eller ubalanserte. • Relasjoner kan være komplementære eller ikke. • Relasjoner vurderes i forhold til : • 1. Intensitet 2. Varighet 3.Innhold 4.Frekvens • 5. Struktur 6. Nettverk. • EN GOD RELASJON ER BASERT PÅ • KOMPLEMENTARITET-MULTIPLEKSITET- • OG PÅ GJENSIDIG ATTRAKSJON. • Jeg kan noe, du kan noe annet, jeg liker deg og du • liker meg, vi treffes i flere sammenhenger.

5. 3 voksenroller i arbeid med barn Den autentiske Den tydelige Den synlige Evne til å bygge relasjoner Lærer Hansen Lærer Olsen Lærer Pedersen

6. Ref. Elev og menneske: Nina B,J.Berg : Gyldendal 05 Den autentiske lærer Kjennetegn på den autentiske lærer er at han/hun setter varige spor og spiller en positiv og betydelig rolle i elevens personlige utvikling og identitetsdannelse. • Å ha evnen til å se hele eleven bak fag og ferdigheter. • Å ha ydmyk nysgjerrighet overfor eleven. • Å se at relasjonen til eleven kommer først og er viktigst. • Å se og bekrefte eleven positivt. • Å være bevisst på å bli en signifikant voksen.

7. Den autentiske lærer ( basert på Spehen Brookfield) • Benekt ikke din troverdighet, tro at du kan noe som er verd å lære for elevene dine. • Tydeliggjør dine visjoner. • Vær sikker på at ord og handlinger stemmer overens. • Vær klar til å innrømme dine feil. • Vis noe av deg selv som person. • Vis at du tar elevene alvorlig. • Unngå å ha favoritter blant elevene. • Vær klar over deg selv som rollemodell.

8. 3 sentrale perspektiver i vår pedagogiske plattform • Ref.Danielsen 2000 • 1. Berikelses-perspektivet • Ulikheter ses på som en styrke. • Glede ved mangfoldet. • 2. Empowerment-perspektivet • Elevdeltakelse og innflytelse • Elevansvar • 3. Den konkrete andre • Personlige møtet mellom lærer og elev. • Nærhet og stabilitet i relasjoner • Komplementaritet i relasjon mellom elev og lærer.

9. Klasseledelse Emosjonell støtte Organisering Læringsstøtte Faglig innholdsforståelse Feedback og tilbakemeldelse Positivt klima Lærersensitivitet Aldersadekvat støtte Atferdsledelse Produktivitet Organisering for læring Ref. Elaine Munthe 2007 Elevengasjement

10. Lærersensitivitet 3 primærområder : 1. Evne til å se elever i klasserommet som sliter faglig og sosialt.Bekrefte og se elevene i hverdagen.(SIGNALISEREOBSERVASJON) Øyeblikkets kapital 2. Evne og vilje til å signalisere/ tilkjennegi at du har sett og at du er tilgjengelig.( SIGNALISERE STØTTE) Spesifikk kapital 3. Evne og vilje til å følge opp over tid. ( SIGNALISEREOPPFØLGING OG KONTINUITET) Sammensatt kapital

11. Noam og Fiore (2004) Sammenheng mellom ”gode skoler” og gode relasjoner. I skoler med gode skolefaglige prestasjoner føler elevene seg knyttet til sine lærere og føler seg respektert av sine lærere. Elevene responderer best på lærere som de føler har omsorg for dem. Slike lærere er med på å gi elevene : 1. En følelse av å høre til. 2. Hjelper dem å utvikle sammenheng og identitet 3. Lærer dem å utvikle psykologske og sosiale ferdigheter.

12. SAMMENHENG MELLOM LÆRER-ELEVRELASJON OG KVALITETSKRITERIER I ET LÆRINGSMILJØ. REF. Bru & Thuen : Læringsmiljø og konsentrasjon, SAF, 1999. 1. Grad av akademisk støtte : ( kvalitet på tilpasset læring)/tilbake- meldinger 2. Grad av emosjonell støtte. ( kvalitet på lærer-elevrelasjon) 3. Strukturell støtte : ( forutsigbarhet, kartlegging, strukturer rutiner, rammer,oppfølging etc) 4. Relevans : ( utgangspunkt i elevenes interesser og hverdagserfaringer) 5. Medvirkning : ( elevansvar, deltakelse,innflytelse) Problematferd Læringsmiljø Konsentrasjon

13. Læringsutbytte i skolen Ref. Lillegården kompetansesenter : Hjemmesider 23/2-09 John Hattie : Auckland University, New Zealand ”Visible learning 2008” Oversikt over skoleforskning fra 1976 til 2007. Kvalitet av relasjon mellom lærer og elev Læringsutbytte Den faktor som er viktigst for et barns læringsutbytte i skolen er opplevd relasjon mellom elev og lærer. Relasjonen betyr mer enn metoder og arbeidsmåter og aller minst betydning har klassestørrelse.

14. Lærer-ferdigheter som øker barns læring og som er relasjonsskapende spes. Ped.9/2206: ”Læreren har makten til å forbedre relasjonelle forhold” Gro Nærø • Å vise positive følelser for eleven. • Å ta vare på barnets initiativ og interesser. • Være i dialog og kontakt. • Gi anerkjennelse og ros for det som barnet gjør bra. • Hjelp barnet til å samle sin oppmerksomhet slik at det kan ta del i fellesskapsopplevelser. • Formidl mening med entusiasme overfor barnets opplevelser. • Utvid og berik barnets opplevelser, forklaringer og historier. • Reguler barnets handlinger ( sett grenser for barnet)

15. Skolefaktorer: Elevenes syn Pisa 2004

16. Dårlige relasjoner til lærere etter sosioøkonomisk status

17. Sammenhenger Lærerens væremåte overfor enkeltelever Læringsmiljø i klassen Lærers emptiske ferdigheter og evne til perspektivtaking Å bli opplevd som en autoritet av elevene Den generelle atmosfære og stemning i klasserommet Lærers personlighet og humør. Se referanser på de neste plansjene.

18. Relasjonelle forhold .( ref. Samuelsen, 2008, Trøndelag kompetansesenter for Statped, Lillegården kompetansesenter, Artikkel 8) Tydelighet og vennlighet er vesentlige elementer i utøvelse av god klasseledelse. Gode klasseledere etablerer læringsfremmende klassemiljøer gjennom blant annet ved å formidle klare signaler om hva slags atferd de forventer av elevene. Troverdighet og pålitelighet opparbeides fra Lærerens side gjennom oppfølging av det som er sagt, med andre ord er samsvar mellom ord og handling viktig. Holdninger er spesielt sentrale, noe som dreier seg om en grunnleggende respekt for elever og deres egenart. Dette signaliseres gjennom lærernes innlevelse og involvering. Gjennom samhandling i hverdagen formidler læreren sine holdninger til elevene, samt sin vilje til å lytte og til å ta elevene på alvor (Ogden 1990).Sigurdardottir(1997) fant i sin undersøkelse at lærerens oppførsel motelevene var avgjørende for en god atmosfære i klassen. ”Det som karakterisertetimene hvor atmosfæren var positiv var at lærerne var vennlige mot elevene, de fulgte reglene fullt ut og var bevisst egne mål og ideologi” (Sigurdardottir ibid s. 189). Ordet empati betyr innlevelse og omsorg, og blir synlig gjennom lærerensevne til å ta elevenes perspektiv og sette seg inn i deres situasjon. Med bakgrunn i generellekunnskaper om barn, samt kjennskap til detenkelte barn og den konkrete og kontekstuelle situasjonen barnet ståri, har læreren et referansegrunnlag for å utvise empati og omsorg. Empati formidles gjennom nonverbale kontakttegn som blikk, nikk, smil osv. eller utrykkes direkte verbalt. Dette bør man være oppmerksom og bevisst på,

19. da det er noe som kan være nødvendig for at empatien skal bli oppfattet. Skal læreren oppfattes som empatisk innebærer dette at han også viser elevene omsorg og bruker innlevelsen i elevens perspektiv til beste for eleven. Læreren vil i lengden tjene på å opptre empatisk i forhold til elevene fordi det skaper kontakt, og et mer personlig og positivt forhold mellom lærer og elev utvikles (Roland 1995). Dette påvirker igjen miljøet i klassen (Schmuch og Schmuch 1995). Læreren bygger gjennom dette arbeidet en autoritetsplattform, som kan være god å ha når eleven og klassen skal grensesettes. For elevene er en empatisklærer av avgjørende betydning i forhold til opplevelse av trygghet i skolesituasjonen,samt opplevelsen av å bli sett og ivaretatt om det skulle bli behov for det. Humoristisk sans er også et av de sentrale kriteriene man påpeker i forhold til utøvelsen av god klasseledelse (Dawson 1980). Alle vet vi at humør er smittsomt, og som den viktigste personen i klassen vil lærerens humør i stor grad påvirke atmosfæren i hverdagen. Tiltrekningen øker både mellom elevene og mellom klasse og lærer om man har det morsomt og ler sammen (Roland 1999). Ved hjelp av godt humør bidrar læreren til å befeste sin posisjon som leder i klassen .En god leder opptrer med autoritet. Han takler grupper, bruker ros ogoppmerksomhet, mestrer relasjonelle forhold og ivaretar overganger og flyt på en planlagt og god måte. Å opptre med autoritet er på den ene siden å sette klare grenser for elevene, men samtidig er det viktig å vise omsorg og evne til å forstå både enkeltelever og klasse. Autoritet er noe en lærer gjør seg fortjent til av elevene og opparbeides i samhandling med enkeltelever og klasse i hverdagen. Autoritet er en egenskap læreren må benytte for å hjelpe elevene til

20. etter hvert på en god måte å ta kontrollen over seg selv og de situasjonene som oppstår i skolehverdagen. Den gode autoriteten bygger med andre ord opp et atferdsmønster inne i elevene,n slik at de kan settes fri innenfor de rammer de selv kan kontrollere.Forutsetningen for god ledelse i klassen er at man som lærer er en tydeligvoksen autoritet som gjennom fasthet skaper trygghet hos elevene(Roland 1995) og derigjennom skaper gode klassemiljø. Forskningsresultater viser at nyutdannede lærere på gruppebasis ser ut til å ha problem med disiplin i sine klasser og timer (Rutter et al. 1979, Brophy og Evertson 1976). Observasjonsundersøkelser viser at uerfarne lærere lett blir for opptatt av enkeltindivid i undervisningen. Fokuserer man for sterkt på enkeltindivid i en time som er planlagt som klasseundervisning kan dette lett føre til uro. Dette ser det ut til at mer efarne lærere er klar over, bevisst eller ubevisst (Ogden 1990). Lærere opparbeider over år en undervisningsrutine, de kan stoffet bedre og blir sikrere i sin klasseledelse, undervisningen flyter bedre og de blir romsligere i forhold til elevene. Dette synliggjør også at klasseledelse- og klassemiljøutvikling er ferdigheter som kan læres. 175 ”Matching dreier seg om å mestre og kombinere et stort antall prinsipper og bruke dem slik at de passer til en spesifikk undervisningssituasjon. Læreratferden påvirker og påvirkes av elevenes atferd og andre situasjonsvariabler. Derfor har ingen undervisningsprinsipper universell gyldighet; den samme undervisningen kan ha ulik effekt på ulike elever i ulike situasjoner” (Ogden, 1987 ibid, s. 81).

21. Læreres Credo ( hva man tror på, går for, baserer sin virksomhet på) VERDIER SOM LÆRER Ref. Jan Gilje, ”I spenningfeltet mellom krav og credo” s.63-79 I: Slipp elevene løs, Trygve Bergem red. Gyldendal Akademisk 2001. • Læreryrkets kontekst • Elever • Kolleger • Rektor • Foreldre • Læreplan • Rammefaktorer • Etterutdanning • Lærerorganisasjoner • Privatlivets kontekst • Kjønn • Sivilstand • Fritidssysler • Livsstadier • Eksistensielle opplevelser Kollega-samarbeid Fag og arbeids-måter Omsorg for elevene Credo Oppdrager og forbilde Relasjon Erfaringer som elev og student Erfaringer fra oppvekstmiljø Familiebakgrunn-Etnisitet-Pol./religiøs påvirkning-Stimulans-Nettverk. Tidligere favorittlærere/forbilder.

22. Terje Ogden ( 1990) skiller mellom 6 ulike dimensjoner i lærerrollen : • 1. Læreridentitet preget av konsistens. • 2. Relasjonelle ferdigheter • 3. Personlighet • 4. Pedagogisk grunnsyn • 5. Verdier/ideologi • 6. Praktisk-pedagogiske ferdigheter • Relasjonelle ferdigheter er ikke et konstant fenomen, men kan utvikles gjennom bevissthet, læring og veiledning. I relasjonelle ferdigheter legger han begreper som : • Ferdigheter i å omgås andre mennesker. • Kommunikative ferdigheter. • Å kunne formidle lærestoffet på en forståelig måte. • Kunne ta kontakt med elever. • Kunne formidle empati. • Kunne formidle uenighet. • Vise respekt og ekthet. • Kunne lytte. • Kunne reagere aksepterende. • Unngå å bringe elever i forsvarsposisjon. • Kunne formidle forståelse for elevers synspunkt og perspektiv.

23. 3 grunnleggende lærerkompetanser. Ref. Den personlige læreren : Per Schultz Jørgensen s 144-154 I: Slipp elevene løs, red. Trygve Bergem, Gyldendal Akademisk 2001 1.Lærers faglige fordypning 2.Lærers praktiske virkelighet ( formidle) 3.Det personlige aspektet Det er særlig i forhold til det 3. perspektivet at dagens lærere opplever størst press på sin rolle. Det personlige aspektet handler om to perspektiver : 1.Å kjenne seg selv og utvikle seg selv 2. Å jobbe med sosiale relasjoner til andre i skolesamfunnet.

24. Relasjon versus resultat ref. Spurkeland, Jan, Universitetsforlaget 2005

25. Læreres yrkesidentitet Ref. Salamon,1992 Refleksjon over KLASSELEDELSE Lærerprofesjonalitet Reflekson over RELASJONER • Lærer-elevrelasjon • Elev-Elevrelasjon

26. Klasseromsrelasjoner Relasjoner mellom elever og mellom lærer og elev. Ref. Sondra H. Birch og Gary W.Ladd : 1996 i Juvonen og Weutzel ”Understanding children`s school adjustment” :Cambridge university press. Relasjon Elev Elev Antall-Dybde-Stabilitet PÅVIRKER Skoleprestasjoner Grad av ensomhetsfølelse Skoletilpasning Trivsel

27. Relasjon Lærer Elev • Grad av nærhet • Grad av avhengighet • Grad av konflikter/motsetninger. Påvirker Trivsel Ensomhetsfølelse Skoletilpasning Holdninger til skole Skoleprestasjoner

28. Alle tall som nærmer seg 0.30 er viktige korrelasjoner i forskning. 1.00= helt sammenheng .00= ingen -1.00= motsatt sammenheng. LÆRER-ELEVRELASJONER OG SAMMENHENGER REF. Nordahl, Thomas : ”Eleven som aktør”, Universitetsforlaget 2002 side114. Lærer-elev .60 .44 • Involvert i problematferd • Hvordan eleven opplever selve under-visningen. .31 .29 • Elevens generelle syn på skole og utdanning. • Elevens sosiale kompetanse

29. Generell relasjonsbygging mellom lærer og elev Thomas Nordahl, 2002. Verdsett elevenes Se den enkelte elev sosiale verden Vær i posisjon til eleven. Anerkjenn eleven Ha kulturell kompetanse Innsikt i elevenes bakgrunn

30. Hvordan kan vi forklare problematferd i skolen • 1. Hvordan elevene opplever at læreren engasjerer seg i dem og i deres faglige utvikling. • Elevenes syn på og innstilling til skole, læring og utdannelse. • Den enkelte elevs relasjon til de andre elevene i klassen. • Den enkelte elevs oppfatning av støtte og verdsetting fra sin(e) lærer. • Kjønn • Foresattes utdanningsnivå. • Grad av tilpasning til normer og regler. Multippel regresjonsanalyse (N =468)

31. Noam og Fiore (2004) • Både kliniske undersøkelser og utviklingsteori understreker at kvalitet i lærer-elevrelasjon er særdeles sårbart for : • Elever av lav sosio-økonomisk status • Elever med emosjonelle problemer • Elever med lærings- og mestringsproblemer. • Stuhlman, Hamre og Pianta ( 2002) • Mange elevproblemer som : • Manglende motivasjon • Problematferd • Manglende innsats og forpliktelse • kan tilbakeføres til manglende kvalitet i lærer-elev relasjon og manglende omsorg i skolesystemet.

32. Klem og Connel ( 2004) og betydning av lærer-elevrelasjon. Lærerstøtte Ref.Klem A.M og Connel JP : Linking teacher support to student engagement and Achievement, Journal of School health, Sept. 2004 Skolefaglige prestasjoner Elevengasjement • Elever som opplever deres lærere som : • Omsorgsfulle • Strukturerte • Har klare realistiske og positive forventninger 6.Opplever at lærerne bryr seg om dem 4. Som involverer seg. 5. Stimulerer selvstendighet Vil ha 3 ganger så høy innsats og engasjement i skolefag.

33. Motivasjon og lærer-elevrelasjonen • Sterk sammenheng mellom motivasjon og meningsfullhet/relevans • Sterk sammenheng mellom meningsfullhet og lærer -elevrelasjoner • Ziehe beskriver respesjonfiltre i lærer-elevrelasjonen som har betydning for motivasjon : • 1. Avklarhetsutfordring : I hvilken grad lærestoffet oppleves interessant og skaper nysgjerrighet eller om det oppleves uinteressant og ” Dette kan vi allerede”. • 2. Troverdihetsutfordring : Om eleven opplever nytteverdi av lærestoffet eller tenker : ”Hva får jeg ut av dette?” • 3. Relevansutfordringen : Om eleven opplever at dette har personlig betydning for en selv eller ” Hva skal jeg med dette? Thomas Ziehe ( 1997 ) I : Petter Åsen mfl. Atferdsproblemer Innføring i pedagogisk analyse: Cappelen 2004

34. Det er særlig 3 faktorer innen lærer-elevrelasjonen som er viktig.( Birch og Ladd ,1993) • Nærhet ( grad av varme-åpen kommunikasjon-trygghet) • Lav avhengighet ( utvikling av selvstendighet og autonomi) • Fravær av konflikter i lærer-elevrelasjonen.

35. Wentzel 1996 4 kvalitetskriterier ved lærer-elevrelasjoner 1. Demokratisk tilnærming gjennom respekt. 2. Anerkjenne individuelle forskjeller 3. Høye forventninger om prestasjoner 4. Positiv oppmuntring og feedback

36. Emosjonelle forhold mellom lærer og elev.Ref. Ledelse er en emosjonell prosess, Bedre Skole 4/06 side 27 v/ Lars Glasø 4 hovedtyper emosjoner : • Ivaretakelse • Godt forhold • Høy trivsel • Anerkjennelse • Begeistring • 2. Frustrasjon • Resignasjon • Irritabilitet • Uro/Utålmodighet • 4. Utilpasshet • Utrygghet • Angst • Usikkerhet • 3. Krenkelser • Trakassering • Ydmykelse • Neglisjering

37. Relasjonsnivåer mellom lærer og elev : 1. PROFESJONELT : Der innholdet i relasjonene er knyttet til fag og der lærer i første rekke bruker teori som refleksjons- grunnlag og kolleger som refleksjonpartnere. 2. PERSONLIG : Der innholdet i relasjonene knytter sammen det faglige og personlig utvikling.Økt vektlegging av sosial kompe- tanseperspektivet. 3. PRIVAT : Der relasjoninnholdet knyttes opp til personlige interesseområder,personlig engasjement og involvering, der en også åpner opp for emosjonelle sider ved læring og relasjoner,. 4. INTIMT : Der lærer- elevroller utviskes, relasjonen er grense- overskridende.Dette er en vær varsom relasjon i pedagogisk sammenheng.

38. RELASJON OG SOSIAL KAPITAL SOM BEGREP. Med sosial kapital mener vi elevenes opplevelse av : 1. Å bli sett og bekreftet av sin lærer. 2. Å føle støtte av sin lærer, at lærer bryr seg om meg både i forhold til faglig fremgang og som menneske. 3. Å føle at lærer liker meg, ser det gode jeg gjør og leter etter mine kvaliteter. 4. At jeg føler meg verdsatt og inkludert. Lærere som er flinke til sosial kapitalbygging vil A.Fremtre som tydelige og forutsigbare voksenpersoner. B. Være flinkere til å takle kritiske situasjoner fordi den sosiale kapitalen vil være betydningsfull i konflikt- og problemløsningssituasjoner. C. Elevene vil ofte tolke læreratferden mer positiv og oppleve læreren mer rettferdig dersom det er sosial kapital til stede.

39. Sosial kapital utvikles gjennom : • Små bekreftelser i hverdagen.( blikk, berøring,blunk. • Systematisk bruk av navn. • Bruk av felles referanser. ( Husker du......) • Måten du henvender deg til elever. • Huske ting ( Hvordan hadde du det hos tante og onkel i helga?) • Godt forhold til foresatte. • Konstruktive tilbakemeldinger. ( konkret ros) • Vektlegging av det positive, av vekst og utvikling. • At lærer signaliserer tilgjengelighet og støtte. • At lærer signaliserer innsikt og forståelse.

40. Respekt - arbeid overfor elever Ref. Otto Laurits Fuglestad : Reformperspektiv på skole og elevvurdering : Fagbokforlaget, 1999 RESPEKTARBEID ( Deference work) • Måten vi hilser på. • At vi viser gjennom blikk, gester og kroppsråk at vi ser og bekrefter eleven. • Skape avhengighet av andre ved å ha tillit til dem. • Skape andres avhengighet av oss ved å gi andre tillit. • Vise i praktisk handling at vi liker å være sammen med eleven/e. • Vise at vi kjenner oss vel sammen med. • Vise at vi er stabile i vårt relasjonelle arbeid. • At vi systematisk og bevisst jobber med å etablere, vedlikeholde og utvikle • sosiale relasjoner til elever. • At vi jobber systematisk med motivasjon, tillit, følelser og respekt i vårt daglige • arbeid med elever.

41. Lærer –elev relasjoner slik eleven opplever det

42. Lærer -elevrelasjon : Boyesen,1998 SAF : Psykososiale vansker i samspill med individ og miljøfaktorer. A. Akademisk støtte fra lærer : B. Emosjonell støtte fra lærer : Utagerende Innagerende Utagerende Innagerende -.26** -.15* -.24** -.09 C. Tilsyn fra lærer : D. Oppfølging fra lærer Utagerende Innagerende Utagerende Innagerende -.22** - .19* -.29** -.14 Spørsmål : Utagerende Innagerende Er lærer flink til å undervise -.22** -.07 Flinke til å forklare -.25** -.15* Flinke til å si hva vi skal gjøre -.30** -.15* Lærerne er mine gode venner -.19* -.06* Lærerne vil hjelpe hvis jeg har problemer -.23** -.10 Jeg føler at lærerne bryr seg om meg -.10 -.09

43. Utagerende Innagerende Lærerne kontrollerer at vi gjør leksene våre. -.08 -.12 Lærerne ser til at vi gjør det beste i timene. -.19* -.14 Ser til at vi oppfører oss skikkelig i timene. -.13 -.09 Ser til at vi oppfører oss skikkelig i friminuttene. -.19** -.15 Gir oss klare regler om hvordan vi skal oppføre oss. - 13 -.04 Er flinke til å forklare regler vi har. -.16* -.08 Er rettferdig når de håndhever reglene, -.32** -.14 Er flinke til å ordne opp når elever forstyrrer -.13 -.12 Er flinke til å ordne opp når elever plager andre. -.21** -.10

44. Den autentiske læreren ( læreren som signifikant person) 37% av elevene i ungdomsskolen opplever ikke relasjonen til læreren som positiv. 23% i barneskolen. Ref. Bru og Thuen , SAF Læreren kommer på 12 plass dersom foreldre lurer på noe ang. oppdragelse. Kun 11% av elevene svarer at læreren har betydd noe for dem. Men læreren er ikke på førsteplass hos disse elevene, de svarer kun at lærer har hatt betydning. ( Bedre skole 1/07 Slik elevene ser det : Marit Ulvik) Kun 7% svarer at lærerne har hatt betydning som påvirkningsfaktor i forhold til hvem de er ( identitetsdannelse) Elevene selv tror selv at lærerne legger mest vekt på deres prestasjonsevne (flink-arbeidsom-pliktoppfyllende) når de skal vurdere elevene, mens venner og familie vurderer deres relasjonskompetanse ( snill, omtenksom, til å stole på)

45. Lærer –elevrelasjon i et forventningsperspektiv ( Bedre skole 1/07 s.82 ”Skolen slik elevene ser den”, v/Marit Ulvik) • En lærer bør være streng og kunne skape trygghet. • En lærer bør vise forståelse ( respekt og interesse) • En lærer bør bry seg. ( vise alle oppmerksomhet, være empatisk) • Må kunne sitt fag. • Variere undervisningen • Kunne formidle kunnskap • Ha sosiale evner. • Kreve noe av elevene • Humoristisk sans.

46. Hva hemmer og hva fremmer en hjelpende relasjon? Ref. Jack R. Gibbs :Sosiopsycological processes and group instruction.(1959)

47. Elevvurderinger av " den gode lærer" basert på flinke og svake elever. Ref. Norsk skoleblad 23/99 side 13 : Professor Per Schultz Jørgensen. Prioritert rekkefølge:

48. Ulike lederpersonligheter og relasjoner til andre Ref Thylefors, 1991 Strategisk ledelse versus Kommunikativ ledelse

50. Hvilke forhold vil spille inn i elevers vurdering av sin lærer? • ( Stensaasen & Sletta, 1983) • Lærers kompetanse • Lærers karakter • Lærers vennlighet • Følelsesmessig stabilitet • Grad av utadvendthet • Lærers tiltrekningskraft.