1 / 166

Status så langt

Forelesninger i selskapsrett JUS3211 - Formuerett II, høsten 2013, 8 og 12-14 i disposisjonen Professor Mads Andenæs. Status så langt. Pensum Mer om prinsipper og underliggende hensyn Fokus på norsk selskapslovgivning og rettspraksis

dimaia
Download Presentation

Status så langt

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Forelesninger i selskapsrettJUS3211 - Formuerett II, høsten 2013, 8 og 12-14 i disposisjonenProfessor Mads Andenæs

  2. Status så langt • Pensum • Mer om prinsipper og underliggende hensyn • Fokus på norsk selskapslovgivning og rettspraksis • Tilbørlig hensyn til EU-rettens innflytelse og rettsområder som børs- og verdipapirretten, se 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper. • Ikke ofte ut over pensum-litteraturen og da for å gi et videre perspektiv uten at dette vil bli prøvet direkte ved eksamen.

  3. Prinsipper i selskapsretten I aksjeretten: • Likebehandling av aksjonærer • Ansvarsbegrensing, aksjonærene hefter bare for aksjeinnskuddet • Fri omsetning av aksjer I ansvarlige selskaper: • Avtalefrihet • Lojalitetsplikt

  4. IV Eiere og kreditorerSelskapets eiere og deres rettsstilling i ansvarlig selskap og aksjeselskap • ANSVARLIG SELSKAP 8.1 Eiernes rettsstilling • Selskapsandeler • Eierandelen/eierskapet • Sel. § 2-2 (2) og sel. § 2-28 • Min. to selskapsandeler i et ansvarlig selskap, jfr. sel. § 1-1 (1) (krav om minst to eiere)

  5. 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) 8.1.2 Selskapsdeltakerne • Eierne av det ansvarlige selskapet, jfr. for eksempel sel. § 2-2 • Fysiske og juridiske personer, jfr. sel. § 2-2 (1) • Deltakerne skal angis i selskapsavtalen, jfr. sel. § 2-3 (2)(b) • Registreres i Foretaksregisteret, jfr. fregl. § 3-4 (1) nr. 1 og 2 8.1.3. Rettigheter • Organisatoriske rettigheter • Økonomiske rettigheter

  6. 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) 8.1.4 Deltakernes innskudd og andre innsatser i selskaper • Krav om hjemmel i selskapsavtalen eller selskapsloven, jfr. sel. § 2-6 (1): • ”Innskudd” = ”innsatser” • Ikke lovfestet krav om kapitalinnskudd • Andre innsatser, feks arbeidsinnsatser • Plikt til å delta i forvaltningen av selskapet • Det følger implisitt av selskapsforhold at alle deltakerne plikter å delta i forvaltningen av selskapet • Andre arbeidsinnsatser • Krav om hjemmel i selskapsavtalen

  7. 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) • Den ulovfestede lojalitetsplikten • Plikt til lojalt å samarbeide for å fremme selskapets formål på en slik måte at den enkelte deltaker må avstå fra å utnytte deltakelsen i selskapet til å skaffe seg selv urimelige fordeler på selskapet eller de andre deltakernes bekostning • Handleplikter • Unnlatelsesplikter

  8. 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) 8.1.5. Mislighold. Konfliktløsning • Hvilke misligholdssanksjoner finnes i selskapsloven? • Uttreden med øyeblikkelig virkning, sel. § 2-36 (2) (a) • Oppløsning, sel. § 2-37 (2) (a) • Tvangsutløsning (utelukking) av misligholderen, sel. § 2-36 (1) (b) • Erstatningsansvar, sel. § 2-43 • Misligholdssanksjoner/konfliktløsningsmekanismer i selskapsavtalen

  9. 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) 8.1.6 Den innbyrdes fordelingen av rettigheter og plikter mellom deltakerne • Retten til overskudd og plikten til å dekke underskudd • Fordeling av egenkapitalen ved uttreden, utelukkelse og oppløsning • Fordeling av organisatoriske rettigheter

  10. 8.2 Overdragelse og annet eierskifte 8.2.1 Adgangen til å overdra selskapsandel • Hovedregel: Selskapsandeler kan bn gå over til ny eier med samtykke fra de øvrige deltakerne, jfr. sel. § 2-28 • ”gå over til ny eier”: enhver form for eierskifte(salg, bytte, gave, arv) • Unntak: selskapsavtalen gir adgang til overdragelse 8.2.2 Forholdet mellom erverver og overdrager • Alminnelige formuerettslige regler om overdragelse av formuesobjekter

  11. 8.2 Overdragelse og annet eierskifte pkt. 8.2.3 og 8.2.4 om forholdet til kred etter overdragelse av ANS-andel OVERLAPPER MED Fr Zimmers forelesning og utgår fra mine 8.2.3 Overdragerens stilling overfor selskapet, de øvrige deltakerne og selskapskreditorene • Hva skjer med overdragers stilling som rettighetshaver og forpliktelsessubjekt etter at andelen er overdratt? • Sel. § 2-30 • § 2-30 første ledd • Rettsstillingen overfor selskapet og de øvrige selskapsdeltakerne • Rettigheter: erververen ”trer inn i” overdragers rettigheter ved ”eierskifte” • Forpliktelser: erververen ”trer inn i” overdragers forpliktelser • Eldre forpliktelser: overdrager og erverver hefter sammen

  12. 8.2 Overdragelse og annet eierskifte (forts.) • § 2-30 annet ledd • Rettsstillingen overfor selskapets kreditorer • Skillet mellom forpliktelser som påhvilte selskapet ved eierskifte (gamle forpliktelser) og forpliktelser som oppstår etter eierskiftet (nye forpliktelser) • Nye forpliktelser – overdrager hefter ikke • Fregl. § 10-1 (2) • Gamle forpliktelser – debitorskifte må ha samtykke fra kreditor, jfr. sel. § 2-30 (2) • § 2-30 (3)

  13. 8. Eiernes rettsstilling (forts.) 8.2.4 Erververens stilling overfor selskapet, de øvrige deltakerne og selskapskreditorene • Sel. § 2-30 (1) – forholdet til selskapet/øvrige selskapsdeltakere • Sel. § 2-30 (2) – forholdet til selskapskreditorene

  14. 8.3 Utløsning • Utløsning av selskapsdeltaker • Terminologi: • Utløsning = betegnelse på ulike disposisjoner hvor selskapsdeltakeren får oppgjør mot å tre ut av selskapsforholdet, dvs. deltakeren får utbetalt selskapsandelens verdi, mot å slutte som deltaker • To former for utløsning: • Utløsning etter uttreden (sel. § 2- 32) (frivillig utløsning) • Utløsning etter utelukkelse (sel. § 2-36) (tvungen utløsning)

  15. 8.3 Utløsning (forts.) 8.3.1 Uttreden – sel. § 2-32 • Hovedutgangen fra et ansvarlig selskap • To former: • Uttreden etter oppsigelse med 6- mnd. varsel (§ 2-32 (1)) • Uttreden på særlig grunnlag med øyeblikkelig virkning (§ 2-32 (2)) • Reklamasjonsfrist, § 2-32 (4)

  16. 8. Eiernes rettsstilling (forts.) 8.3.1.3 Utløsningssummen – sel. § 2-33 • Hvilket tidspunkt skal legges til grunn for oppgjøret? • Hvilke verdier skal den uttredende deltaker ha andel i? • Hvordan skal disse verdiene beregnes? • Hvor stor skal den uttredendes andel være? • Utbetaling av utløsningssummen – sel. § 2-34

  17. 8. Eiernes rettsstilling (forts.) 8.3.1.4 Forholdet mellom den uttredende deltaker og selskapskreditorene • Sel. § 2-35 8.3.2 Utelukking- § 2-36 (1) • Tre alternative grunnlag for utelukking

  18. 8. AKSJESELSKAP 8.4 Eiernes rettsstilling 8.4.1 Aksjene • Navnet på eierandelen i aksjeselskapet • Asl. § 3-1 • Tilstrekkelig med én aksje i selskapet • Aksjenes pålydende, asl. § 3-1 (2) 2.pkt jfr. § 2-2 (1) nr. 5 • En aksje representerer en andel av selskapskapitalen • No-par-value-aksjer

  19. 8. AKSJESELSKAP (forts.) 8.4.2 Aksjeeierne • Fysiske eller juridiske personer • Personklausuler • Aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-5 eller verdipapirregister, jfr. asl. § 4-4 8.4.3 Aksjonærrettigheter • Organisatoriske rettigheter • Økonomiske rettigheter • Vilkår for å utøve rettighetene: hovedregel – innføring i aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-2 (1)

  20. 8. AKSJESELSKAP (forts.) 8.4.4 Aksjeeiernes innskudd og andre innsatser i selskapet • Lovfestet innskuddsplikt, asl. § 1-2 (2) • Andre plikter • Lojalitetsplikt?

  21. 8. AKSJESELSKAP (forts.) 8.4.5 Mislighold. Konflikt mellom aksjeeierne Hvilke misligholdsbeføyelser finnes i aksjeloven? • Den krenkede aksjeeieren kan kreve seg selv utløst (uttreden), jfr. asl. § 4-24 (1) nr. 1 og 2 • Vilkår: myndighetsmisbruk eller misbruk av aksjeeierinnflytelse • Den krenkede kan kreve selskapet oppløst, jfr. asl. § 16-19 • Vilkår: myndighetsmisbruk + særlig tungtveiende grunner • Den krenkede kan tvangsutløse misligholderen (utelukkelse), jfr. asl. § 4-25 • Vilkår: vesentlig krenkelse av selskapsforholdet

  22. 8. AKSJESELSKAP (forts.) • Den krenkede kan kreve erstatning, jfr. asl. § 17-1 • Vilkår: alminnelige erstatningsvilkår • Anfekte generalforsamlingsbeslutning, jfr. asl. § 5-22 • Vilkår: § 5-22 flg.

  23. 8. AKSJESELSKAP (forts.) • Konfliktsituasjon uten mislighold • Rett til å kreve seg selv utløst (uttreden), jfr. asl. § 4-24 (1) nr. 3 • Vilkår: alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende driften av selskapet • Rett til å tvangsutløse aksjeier (utelukkelse), jfr. asl. § 4-25 (1) nr.2 • Vilkår: alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende driften av selskapet eller det foreligger andre tungtveiende grunner som tilsier at aksjeeieren utløses

  24. 8. AKSJESELSKAP (forts.) 8.4.6 Likhetsprinsippet, asl. § 4-1 • Følger aksjer, ikke aksjeeiere • Sammenhengen med asl. § 5-21 og § 6-28 8.4.7 Unntak fra likhetsprinsippet: aksjeklasser

  25. 8. AKSJESELSKAP (forts.) 8.4.8 Minoritetsbeskyttelse • Utgangspunkt: flertallsprinsippet • Unntak: preseptoriske regler som beskytter den enkelte aksjeeiers økonomiske og forvaltningsmessige interesser

  26. 8.4.8 Minoritetsbeskyttelse (forts.) • Individuelle rettigheter • Kan gjøres gjeldende av hver enkelt aksjeeier • Eks. § 5-20 • Minoritetsrettigheter • Kan gjøres gjeldende av et visst mindretall av aksjeeierne • Eks § 5-6 (2), § 5-25 (2), § 7-3 (2), § 8-4, § 16-14 (1) nr.2, §§ 17-4 og 17-7

  27. 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper 8.5.1 Hovedregel: Aksjer kan omsettes fritt, jfr. asl. § 4-15 (1) 8.5.2 Unntak: omsetningsbegrensninger • Lovfestede: krav om styresamtykke, asl. § 4-15 (2) og aksjeeiernes forkjøpsrett, asl. § 4-15 (3) • Vedtektsfestede omsetningsbegrensninger • Aksjonæravtalte omsetningsbegrensninger

  28. Hva er igjen av hovedprinsippet? ”Aksjer kan omsettes fritt”, går unntakene eller innskrenkningene så langt at det blir lite igjen av hovedregelen eller hovedprinsippet?

  29. Agent-teori og markedet for selskapskontroll • Selskapsledelsen (styret) som agent for aksjonærene. Selskapets formål: å maksimere velferden for aksjonærene. Principal-agent problem: aksjonærene kan ikke sikre seg at styret ivaretar deres interesser. • Markedet for selskapskontroll: HG Manne, ‘Mergers and the Market for Corporate Control’ (1965): “The lower the stock price, relative to what it could be with more efficient management, the more attractive the take-over becomes to those who believe that they can manage the company more efficiently. And the potential return from the successful takeover and revitalization of a poorly run company can be enormous.”

  30. 8.5.1 EU retten og unntak fra fri omsetning i norsk aksjelovgivning • Setter fri bevegelse i EU-retten grenser for unntak fra fri omsetning i norsk lovgivning? • Hensynene i EU-retten • Hensynene i norsk lovgivningspraksis • Hvordan kan EU-retten her gripe inn i forholdet mellom private parter?

  31. 8.5.2 Mer om forholdet mellom erverver og overdrager Alminnelige formuerettslige regler om overdragelse av formuesobjekter

  32. 8.5.3 Erververens selskapsrettslige stilling • Erververs meldeplikt, jfr asl. § 4-12 • Innføring i aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-7 • Innføring i aksjeeierboken som vilkår for å utøve aksjeeierrettigheter, jfr. asl.§ 4-2 • Forpliktelser: Erververen trer inn i overdragers, jfr. § 4-13. Derunder bundet av vedtektene slik de er på overdragelsestidspunktet.

  33. 8.5.4 Tidligere eiers selskapsrettslige stilling • Asl. § 4-2 annet ledd

  34. 8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte • Asl. § 4-15 (2) jfr. §§ 4-16 og 4-17 • Samtykkekravet gjelder i utgangspunktet ved alle eierskifter • Unntak: overgang til personlig nærstående eller visse slektninger, jfr. § 4-16 (2) 2.pkt.

  35. 8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte (hvem gir eller nekter samtykke) • Normalt ligger myndigheten til å samtykke i et aksjeerverv hos styret. • Vedtekter kan bestemme at samtykke må gis av selskapets generalforsamling, av ett eller flere styremedlemmer eller av daglig leder.

  36. 8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte (hvem gir eller nekter samtykke) Generalforsamlingen kan uten at det står i vedtektene utøve myndigheten til å nekte samtykke. Generalforsamlingen kan dermed gi samtykke eller gi instruks om at styret skal innvilge eller nekte samtykke.

  37. 8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte (forts.) Rt. 1999, s. 1682 Østlendingen De to aksjeerververne hadde i 1991 kjøpt aksjer som ville brakt dem opp i til sammen 28,2 prosent av aksjene i selskapet. Styrets vedtak var forankret i en samtykkeklausul i selskapets vedtekter. I forbindelse med at styret nektet å godkjenne aksjeervervet, ble det vist til «selskapets eierstrategi, som bl.a. vektlegger lokalt og spredt eierskap». Selskapet kunne etter sitt formål ikke vurderes på linje med selskaper som har et rent kommersielt formål. AS Østlendingen var fortsatt «en virksomhet med lokal eierforankring og med en praksis som reflekterte bevisst styring med hvem som til enhver tid skulle ha eierstatus i selskapet og hvordan man til enhver tid skulle balansere de ulike eiergrupper blant aksjonærene mot hverandre, så som småaksjonærer i forhold til investorer og mediaoperatører».

  38. 8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte: kravet om ”saklig grunn” Konkret saklighetsvurdering Aksjeloven sier ikke hva som skal til for at det foreligger saklig grunn til å nekte samtykke til et aksjeerverv. Nærmere vilkår for å nekte eller gi samtykke kan imidlertid være fastsatt i selskapets vedtekter, enten direkte ved en regulering av samtykkemyndigheten eller mer indirekte gjennom vedtektenes angivelse av selskapets formål. Østlendingen: Det skal «forholdsvis tungtveiende grunner» til for en tilsidesettelse av en samtykkenektelse.

  39. 8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte: kravet om ”saklig grunn”. Grenser for hva slags begrunnelser som kan godtas Myndighetsmisbruk fra flertallet i styret eller generalforsamlingen, herunder om samtykke nektes fordi styret er interessert i å gjøre aksjene lite omsettelige, slik at styret selv eller andre som styret ønsker å tilgodese, kunne kjøpe aksjene til en gunstig pris.

  40. 8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte (forts.) • Samtykkekrav i forkjøpsrettsomgangen, jfr. Rt. 2008 side 298 ”Halden Arbeiderblad”, nedenfor.

  41. 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper (forts.) 8.5.6 Personklausuler • Asl. § 4-18 • Krav om aksjeeierne skal oppfylle visse kvalifikasjonskrav, eks. ha tilknytning til et parti eller geografisk område (illustrasjon: Rt. 2008 side 298 ”Halden Arbeiderblad”) • Krav om aksjeeiernes eierforhold i selskapet eller andre selskaper, eks. ikke eie mer enn 10% av aksjene i selskapet

  42. 8.5.7 Forkjøpsrett til aksjer • Hovedregel: de øvrige aksjeeierne har forkjøpsrett til aksjer som har skiftet eier, jfr. asl. § 4-15 tredje ledd • Utøvelsen av forkjøpsretten er regulert i asl. §§ 4-19 til 4-23 • Formål med forkjøpsrett • Kontrollhensyn • Maktfordelingshensyn

  43. 8.5.7 Forkjøpsrett til aksjer(forts.) • Når aktualiseres forkjøpsretten? • ”Når en aksje har skiftet eier”, jfr. §§ 4-15 (3) og 4-19 (1) • Aktualiserende begivenhet – eierskifte • Aktualiseringstidspunkt – når eierskiftet er skjedd

  44. 8.5.8. Forholdet mellom samtykke og forkjøpsrett Halden Arbeiderblad Rt. 2008 s 298 Lex specialis? HR: ingen konflikt, samtykke får da fortinn foran forkjøpsrett?

  45. Vedtektsbestemmelsen i ”Halden Arbeiderblad” ”Bare organisasjoner […] kan være aksjonærer. Overdragelse av aksjer må være godkjent av styret for å være gyldig. Samtykke kan gis når erververen oppfyller de krav som er oppstilt i første avsnitt i denne bestemmelsen. Aksjer som er overgått til ny eier eller som ønskes overdratt, har de øvrige aksjonærer rett til å overta. Dersom flere aksjonærer ønsker å benytte seg av denne retten, fordeles aksjene mellom disse i forhold til omfanget av tidligere aksjebesittelse.”

  46. Overdragelse av aksjer – flere aksjeeiere gjorde forkjøpsretten gjeldende, derunder A-pressen AS. • Styret fattet vedtak hvor det valgte å ikke tildele A-pressen flere aksjer • Styret la til grunn at vedtektenes bestemmelse om godkjennelse av aksjeoverdragelse også gjelder når ervervet skjer på grunnlag av vedtektsbestemt forkjøpsrett • A-pressen vs. Halden Arbeiderblad • A-pressens påstand: styrevedtaket ugyldig • Erverv på grunnlag av forkjøpsrett faller utenfor uttrykket ”overdragelse” i vedtektsbestemmelsen • Rettslig problemstilling: • Må Halden Arbeiderblads vedtekter tolkes slik at kravet om styresamtykke også gjelder erverv på grunnlag av forkjøpsrett?

  47. HR: Utgangspunkt i ordlyden, jfr. Rt. 1994 side 471 ”Lyche” • ”overdragelse av aksjer” : en naturlig forståelse av denne ordlyden er at erverv på grunnlag av forkjøpsrett omfattes • Denne forståelsen er i samsvar med forarbeidene til vedtektene • Reelle hensyn • Konklusjon: Styrevedtaket var gyldig, og A-pressen fikk ikke medhold

  48. Nordavis HR-2012-02022-A: konsolidering av aksjonærer Skal konsernselskaper etter en konkret vurdering identifiseres med hverandre ved anvendelse av en vedtektsbestemmelse om stemmerettsbegrensninger i et aksjeselskap?

  49. Vedtektenes§ 9 tredje punktum "I generalforsamlingen har hver aksje en stemme. Ingen aksjeeier kan personlig eller ved fullmektig avgi stemme for mer enn 10% av det samlede antall aksjer. Den som avgir stemmen behandles som om han eide samtlige aksjer vedkommende stemmer for, slik at ingen person kan avgi stemmer for mer enn 10%."

  50. Høyesterett: Vedtektene inneholdt selv ingen regulering av dette spørsmålet. De skulle etter objektive tolkningsprinsipper i utgangspunktet dermed være til hinder for at slike aksjonærer ble bedømt under ett. Men må se hen til formålet: Rt. 1995 side 46 (Nimbus) Støtte i rettspraksis og teori.

More Related