1 / 14

OSAS hos barn

2. Disposisjon. DefinisjonerForekomstKlinikkS

emily
Download Presentation

OSAS hos barn

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. 1 OSAS hos barn Dr.med. Harald Miljeteig Spesialistsenteret på Straume 5353 Straume Kjære kolleger. God morgen allesammen. Takk fordi jeg ble spurt om å holde innlegg for dere om obstruktivt søvnapnesyndrom eller OSAS hos barn. For meg er dette nostalgisk, fordi sist jeg holdt innlegg om dette var den 17.2.95 da som selvvalgt emne til prøveforelesning for doktorgraden. Som dere kanskje forstår, så lå og ligger temaet meg på hjertet. Kjære kolleger. God morgen allesammen. Takk fordi jeg ble spurt om å holde innlegg for dere om obstruktivt søvnapnesyndrom eller OSAS hos barn. For meg er dette nostalgisk, fordi sist jeg holdt innlegg om dette var den 17.2.95 da som selvvalgt emne til prøveforelesning for doktorgraden. Som dere kanskje forstår, så lå og ligger temaet meg på hjertet.

    2. 2 Disposisjon Definisjoner Forekomst Klinikk Søvnregistrering Behandling og oppfølging Jeg har lagt opp til en tradisjonell oversikt, med hovedvekt på kliniske aspekter, som jo er det vi står overfor daglig allesammen, og fordi pasientene i seg selv i det vesentlige håndteres klinisk uten stort bruk av supplerende undersøkelser.Jeg har lagt opp til en tradisjonell oversikt, med hovedvekt på kliniske aspekter, som jo er det vi står overfor daglig allesammen, og fordi pasientene i seg selv i det vesentlige håndteres klinisk uten stort bruk av supplerende undersøkelser.

    3. 3 Definisjoner OSAS = Obstruktivt søvnapné syndrom Søvninduserte respirasjonsforstyrrelser Apné (gr: apnoia = vindstille) – mer enn 10s opphør av respirasjonsluften Hypopné – mer enn 50% reduksjon i tidevolum AHI – apnéhypopnéindeks RDI – respiratory disturbance index Søvnstadier(Retschaffen og Kales) Obstruktiv apné Sentral apné Hos voksne som ofte blir søvnregistrert er der vedtatte definisjoner for kriterier av hva som er apneer og hypopneer. Der er også vedtatte kriterier for klassifikasjon av søvn i stadium I – IV og REM/non-REM. Obstruktiv apne innebærer obstruert luftvei og dermed opphør av luftstrøm. Noen bruker samlebetegnelse RDI for pusteforstyrrelsene. En sentral apné innebærer opphør av pustebevegelser og dermed av luftstrøm. Blandingsformer av disse er vanlig forekommende, særlig ved alvorlig OSAS. Selv om mulighetene til søvnregistrering hos barn er små i vårt land, så er det fornuftig å ha begrepene klare. Teknologien gjør stadig fremskritt, og Hos voksne som ofte blir søvnregistrert er der vedtatte definisjoner for kriterier av hva som er apneer og hypopneer. Der er også vedtatte kriterier for klassifikasjon av søvn i stadium I – IV og REM/non-REM. Obstruktiv apne innebærer obstruert luftvei og dermed opphør av luftstrøm. Noen bruker samlebetegnelse RDI for pusteforstyrrelsene. En sentral apné innebærer opphør av pustebevegelser og dermed av luftstrøm. Blandingsformer av disse er vanlig forekommende, særlig ved alvorlig OSAS. Selv om mulighetene til søvnregistrering hos barn er små i vårt land, så er det fornuftig å ha begrepene klare. Teknologien gjør stadig fremskritt, og

    4. 4 Forekomst Årskull i Norge ca. 60.000 9 -12000 ad eller tons/ad årlig Mer enn 50% pga obstruktive plager 5000+/- årlig behandles i Norge Annet enn ad/tons hypertrofi er sjeldne årsaker til OSAS I Norge utføres årlig minst 10000 adenotomi/adenotonsillectomier årlig. Tiltross for relativt omfattende endringer i finansiering av kirurgi både innenfor og utenfor sykehusen, så har ikke dette påvirket omfanget av denne typen inngrep slik som visse andre. Hos barn er adenotonsillær hypertrofi nesten alltid årsaken til snorking og obstruktivt søvnapnesyndrom.I Norge utføres årlig minst 10000 adenotomi/adenotonsillectomier årlig. Tiltross for relativt omfattende endringer i finansiering av kirurgi både innenfor og utenfor sykehusen, så har ikke dette påvirket omfanget av denne typen inngrep slik som visse andre. Hos barn er adenotonsillær hypertrofi nesten alltid årsaken til snorking og obstruktivt søvnapnesyndrom.

    5. 5 Klinikk 1 Sykehistorie - nattsymptomer Snorking er obligat Urolig søvn Svetting under søvn Oppvåkninger Jeg vil bruke en del tid på klinikken, siden den uansett er det som er basis for våre valg i de aller fleste situasjoner. Det fundamentale er snorkingen under søvn, til dels også noen ganger i våken tilstand. Spør åpent, foreldre opplyser ikke uten videre om at barnet snorker, de kobler ikke dette automatisk sammen med aktuelle plager, og tror ofte ikke at snorkingen er interessant å vite om for legen. Uten habituell snorking kan obstruktiv søvnapne utelukkes. Foreldrene forteller ofte om motorisk urolig søvn, sengetøyet sammenrotet, roterer i sengen. Ofte vil foreldrene ha observert betydelige obstruktive fremmelyder under de verste uroperiodene, slik at det er åpenbart at barnet strever for å få luft i seg. Den motoriske innsatsen medfører ofte nattlig svetting, og ledsages ofte av oppvåkninger.Jeg vil bruke en del tid på klinikken, siden den uansett er det som er basis for våre valg i de aller fleste situasjoner. Det fundamentale er snorkingen under søvn, til dels også noen ganger i våken tilstand. Spør åpent, foreldre opplyser ikke uten videre om at barnet snorker, de kobler ikke dette automatisk sammen med aktuelle plager, og tror ofte ikke at snorkingen er interessant å vite om for legen. Uten habituell snorking kan obstruktiv søvnapne utelukkes. Foreldrene forteller ofte om motorisk urolig søvn, sengetøyet sammenrotet, roterer i sengen. Ofte vil foreldrene ha observert betydelige obstruktive fremmelyder under de verste uroperiodene, slik at det er åpenbart at barnet strever for å få luft i seg. Den motoriske innsatsen medfører ofte nattlig svetting, og ledsages ofte av oppvåkninger.

    6. 6 Klinikk 2 Sykehistorie - dagsymptomer Tretthet Sosiale og kognitive funksjoner Konsentrasjonsevne Emosjonelle forandringer Enuresis nocturna Mekaniske svelgevansker Trivselsproblemer De kliniske symptomer på dagtid er noe forkjellig hos barn og voksne, idet tretthet ikke er det dominerende, selv om det også forekommer. ”sovner i bilen på vei hjem fra barnehagen” – kanskje ikke tegn på sykdom. Endringer i trivsel og sosial og kognitiv fungering er vanligere. Konsentrasjonsevnen er ofte dårlig, virrer fra det ene til det andre, holder seg selv i ustanselig aktivitet, ADD( Attention defict disorder) evt. ADHD(Attention deficit hyperactiv disorder) kan være differensialdiagnoser. Sengevæting er ikke uvanlig,< opptil 25% av barn i denne pasientgruppen er rapportert til å ha sekundær enurese. Svelevansker følger ïkke per se av adenotonsillær hypertrofi, men påfallende ofte blir det fortalt om endret matlyst etter adeno+/-tonsillectomi. Det er antatt at trivselsproblemene har sammenheng med den reduserte søvnkvaliteten, og at det dermed er riktig som foreldre alltid har sagt: Barn trenger å sove mye. De kliniske symptomer på dagtid er noe forkjellig hos barn og voksne, idet tretthet ikke er det dominerende, selv om det også forekommer. ”sovner i bilen på vei hjem fra barnehagen” – kanskje ikke tegn på sykdom. Endringer i trivsel og sosial og kognitiv fungering er vanligere. Konsentrasjonsevnen er ofte dårlig, virrer fra det ene til det andre, holder seg selv i ustanselig aktivitet, ADD( Attention defict disorder) evt. ADHD(Attention deficit hyperactiv disorder) kan være differensialdiagnoser. Sengevæting er ikke uvanlig,< opptil 25% av barn i denne pasientgruppen er rapportert til å ha sekundær enurese. Svelevansker følger ïkke per se av adenotonsillær hypertrofi, men påfallende ofte blir det fortalt om endret matlyst etter adeno+/-tonsillectomi. Det er antatt at trivselsproblemene har sammenheng med den reduserte søvnkvaliteten, og at det dermed er riktig som foreldre alltid har sagt: Barn trenger å sove mye.

    7. 7 Klinikk 3 funn Ansiksskeletale avvik Tegn på generalisert sykdom Nevromuskulære forstyrrelser Adipositas Samsvar mellom symptomer og funn Jeg har listet opp noen momenter som vi skal ha i bakhodet for å ikke automatisk tro at vi kan behandle alle med adenotomi og eller tonsillectomi. Det viktigste er å ha tenkt på det, og ved mistanke ta i bruk andre spesialiteter som kan mer om disse tilstandene.Jeg har listet opp noen momenter som vi skal ha i bakhodet for å ikke automatisk tro at vi kan behandle alle med adenotomi og eller tonsillectomi. Det viktigste er å ha tenkt på det, og ved mistanke ta i bruk andre spesialiteter som kan mer om disse tilstandene.

    8. 8 Klinikk 4 Diagnosen er i alt hovedsak klinisk Supplerende undersøkelser sjelden, men av og til nødvendig Billeddiagnostikk Kjevekirurgi Pediater I de aller fleste tilfeller er diagnosen sikret adekvat for behandling på klinisk grunnlag alene, men i enkelte tilfeller kan supplerende undersøkelser være nyttig, I de aller fleste tilfeller er diagnosen sikret adekvat for behandling på klinisk grunnlag alene, men i enkelte tilfeller kan supplerende undersøkelser være nyttig,

    9. 9 Søvnregistrering Observasjon ved sengen Video Pulsoksymetri Polysomnografi Trykkmålinger Static charge sensitive bed Observasjonen ved sengen under søvn er det foreldrene, oftest mødrene som har gtjort. Beskrivelsen deres gir oss ofte et tilstrekkelig bilde til å fatte beslutning om inngrep. Noen ganger kan det være nyttig å legge barn inn til nattlig observasjon, personalet på ØNH sengeavdelinger er vel de som har sett mest av barn med OSAS, særlig i den tiden der de var innlagt også natten før operasjonen, dette er vel mer sjelden nå. Moderne lysfølsomme video kamera gjør det lett å gjøre opptak også med lyd, og gjerne da med barnet avdekket på overkroppen slik at thorax og abdominalbevegelighet kan observeres. Ulempen med video er at det tar lang tid spille av, men de gangene jeg har gjort dette tar det ofte ikke mer enn 10-15 minutter å spole seg gjennom og fange opp de interessante sekvensene. Screening pulsoksymetri er enkelt å gjøre, gjerne også hjemme, men det har begrenset informasjonsverdi. Barn desaturer seint, og der kan være betydelig OSAS og normal pulsoksymetri. Polysomnografitilbudet er dårlig utbygd i Norge, og for barn bare ved de største sykehusene, og knapt nok der. I unntakstilfeller kan man få dette gjort, ambulant utstyr for registering hjemme i barnets egen seng er tilgjengelig. Undersøkelsen er særlig av verdi hvis det kliniske bildet er uklart. Trykkmålinger er i prinsippet klart mulig å gjøre hos barn, men behovet har ikke vært det store ettersom klinikken i de fleste tilfeller er adekvat grunnlag for å bestemme behandling. Static charge sensitive bed inneholder sensorer i madrassen som gjør det mulig å følge kroppsbevegelser, og dermed respirasjonsmønsteret. Enkel og lite plagsom undersøkelse, men lite utbredt i Norge, trolig fordi behovet ikke er stort nok.Observasjonen ved sengen under søvn er det foreldrene, oftest mødrene som har gtjort. Beskrivelsen deres gir oss ofte et tilstrekkelig bilde til å fatte beslutning om inngrep. Noen ganger kan det være nyttig å legge barn inn til nattlig observasjon, personalet på ØNH sengeavdelinger er vel de som har sett mest av barn med OSAS, særlig i den tiden der de var innlagt også natten før operasjonen, dette er vel mer sjelden nå. Moderne lysfølsomme video kamera gjør det lett å gjøre opptak også med lyd, og gjerne da med barnet avdekket på overkroppen slik at thorax og abdominalbevegelighet kan observeres. Ulempen med video er at det tar lang tid spille av, men de gangene jeg har gjort dette tar det ofte ikke mer enn 10-15 minutter å spole seg gjennom og fange opp de interessante sekvensene. Screening pulsoksymetri er enkelt å gjøre, gjerne også hjemme, men det har begrenset informasjonsverdi. Barn desaturer seint, og der kan være betydelig OSAS og normal pulsoksymetri. Polysomnografitilbudet er dårlig utbygd i Norge, og for barn bare ved de største sykehusene, og knapt nok der. I unntakstilfeller kan man få dette gjort, ambulant utstyr for registering hjemme i barnets egen seng er tilgjengelig. Undersøkelsen er særlig av verdi hvis det kliniske bildet er uklart. Trykkmålinger er i prinsippet klart mulig å gjøre hos barn, men behovet har ikke vært det store ettersom klinikken i de fleste tilfeller er adekvat grunnlag for å bestemme behandling. Static charge sensitive bed inneholder sensorer i madrassen som gjør det mulig å følge kroppsbevegelser, og dermed respirasjonsmønsteret. Enkel og lite plagsom undersøkelse, men lite utbredt i Norge, trolig fordi behovet ikke er stort nok.

    10. 10 Behandling Adenotomi først, senere tonsillectomi Alder Alvorlighetsgrad Andre sykdommer Operasjon i eller utenfor sykehus Alder Alvorlighetsgrad Andre sykdommer Dagkirurgi eller innlagt Det stadige dilemma vi møter i klinisk hverdag er hvor omfattende kirurgi som skal gjøres.< De fleste er enige om å gjøre minst mulig når barna er små, selv om en del utenlandsk litteratur anbefaler adenotonsillectomi direkte ved søvnapne hos barn. De fleste vil gjerne gjøre adenotomi hos de minste, evt. Senere tonsillectomi. Det dreier seg ofte om å vinne litt tid, barna blir større og mer håndterbare både anestesiologisk og kirurgisk. Etterkontroll er viktig, ikke minst for å fange opp de som ikke blir bra, og få vurdert andre muligheter for utredning og behandling. Valgene om grad av inngrep, hvor behandlingen skal utføres og og om den skal være dagkirurgisk eller ved innleggelse må vurderes opp mot alder, alvorlighetsgrad og eventuelle andre tilstander eller sykdommer som kompliserer bildet. Dette er forhold som vi hele tiden må vurdere.Det stadige dilemma vi møter i klinisk hverdag er hvor omfattende kirurgi som skal gjøres.< De fleste er enige om å gjøre minst mulig når barna er små, selv om en del utenlandsk litteratur anbefaler adenotonsillectomi direkte ved søvnapne hos barn. De fleste vil gjerne gjøre adenotomi hos de minste, evt. Senere tonsillectomi. Det dreier seg ofte om å vinne litt tid, barna blir større og mer håndterbare både anestesiologisk og kirurgisk. Etterkontroll er viktig, ikke minst for å fange opp de som ikke blir bra, og få vurdert andre muligheter for utredning og behandling. Valgene om grad av inngrep, hvor behandlingen skal utføres og og om den skal være dagkirurgisk eller ved innleggelse må vurderes opp mot alder, alvorlighetsgrad og eventuelle andre tilstander eller sykdommer som kompliserer bildet. Dette er forhold som vi hele tiden må vurdere.

    11. 11 Dilemma/vanskelige avgjørelser Second opinion hos kollega Vente noen måneder Be om vurdering hos pediater Få foreldrene til å observere nøyere Second opinion er noe som pasienter i større og større grad skaffer seg selv, og det synes jeg vi skulle være flinkere å skaffe oss selv, og der vi er den aktive part. ”Denne avgjørelsen synes jeg er vanskelig, og jeg vil gjerne at en kollega også vurderer dette”. De fleste foreldre tar dette som et uttrykk for at vi tar dem alvorlig,< noe vi burde utnytte og gjøre oftere. Fundamentet for indikasjonsstillingen blir bredere. Dette er noe jeg synes vi gjør altfor lite av. Ventetiden før dette skjer gir også noe tid.Second opinion er noe som pasienter i større og større grad skaffer seg selv, og det synes jeg vi skulle være flinkere å skaffe oss selv, og der vi er den aktive part. ”Denne avgjørelsen synes jeg er vanskelig, og jeg vil gjerne at en kollega også vurderer dette”. De fleste foreldre tar dette som et uttrykk for at vi tar dem alvorlig,< noe vi burde utnytte og gjøre oftere. Fundamentet for indikasjonsstillingen blir bredere. Dette er noe jeg synes vi gjør altfor lite av. Ventetiden før dette skjer gir også noe tid.

    12. 12 Hjelper det? Søreide og Olofsson Aasand m.fl. Kongsberg/Voss Der er faktisk en del norske undersøkelser fra de siste 10 årene som er publiserte. Entydig bedring i livskvalitetDer er faktisk en del norske undersøkelser fra de siste 10 årene som er publiserte. Entydig bedring i livskvalitet

    13. 13 Fremtiden ”Karbo”bølgen Mer overvektige barn Behandling mer lik den for voksne Mer søvnregistrering må trolig til Mer differensiert behandling, også hos barn

    14. 14

More Related