Ungdom og valg- hvordan påvirker rådgivningen valg?

1. Ungdom og valg- hvordan påvirker rådgivningen valg? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning

2. Erfaringer fra flere prosjekter • 2 prosjekter for å styrke YoU-arbeidet i skolen • Bevisste utdanningsvalg • Delt rådgivningstjeneste • IFIM gjennomførte følgestudie/evaluering knyttet til begge • Kartlegging av oppfølgingstjenesten i Norge • Koblet til satsing mot frafall i videregående skole • Evaluering av tiltak i satsing mot frafall • Kartlegging av kunnskapsstatus på området rådgivning • Evaluering av Papirbredden karrieresenter • Evaluering av sentral samarbeidsavtale AiD - KS • Evaluering av rådginvingstjenesten i Norge

3. Evaluering av rådgivingstjenesten • Sos.ped., You og OT • Fullført 2010 • 2 delrapporter 2009 • Kartlegging • Kjønn • Metodetriangulering • Breddestudie/spørreskjema • Intervjuer • Case-studier, utvalgte regioner

4. Valg av utdanning og yrke er viktig! • For eleven • For skolen • For samfunnet • Rådgivningen i skolen skal møte alle disse behov • Utfordring nummer 1: Finn balanse! • Kan de stå i motsetning til hverandre?

5. For eleven • Finne fag og yrker tilpasset den enkeltes interesser, evner og lyster • Mulighet for å få en god inntekt • Mulighet for å ”realisere seg selv” • Jobb er mer enn en kilde til lønn • Tilfredsstiller en rekke behov; økonomiske/materielle, sosiale, psykologiske osv. • Valgene elever gjør ved slutten av ungdomsskolen kan komme til å påvirke hele livet

6. For skolen • Best mulig valg gir mindre frafall/”drop-outs”, høyere gjennomføringsgrad • Minst mulig feilvalg gir bedre læringsmiljø • ”Feilplasserte” gir pedagogiske og sosiale ufordringer • Mindre feilvalg gir bedre arbeidsmiljø både for lærere og elever • Mindre feilvalg gir bedre læringsresultatet • ”Riktige valg” er god økonomi

7. For samfunn og næringsliv • Best mulig valg gir god ressursutnyttelse • Behov for de rette personer på de rette steder • Mest mulig optimal utnyttelse av befolkningens evner, ressurser og egenskaper. • God samfunnsøkonomi • God bedriftsøkonomi – kompetente fagarbeidere • Lokalsamfunnets behov for rett kompetanse • ”Skills mismatch”? • Minst mulig feilvalg gir reduserte kostnader i andre sektorer

8. Temaer som bør være sentralt i yrkes- og utdanningsrådgivningen, fordelt på rådgivere i ungdomsskolen og i videregående

9. Rådgivernes påvirkningskraft. (Rektorer og rådgivere som har svart ”I stor grad”)

10. Mange ”dårlige” valg? • Mye tyder på at mange valg er gjort på for dårlig grunnlag • Ubevisste valg • Betydelig grunn til frafall • Studiespesialiserende – ofte et ikke-valg? • Både elever og foreldre mangler kunnskap

11. Valg av utdanning og yrke er vanskelig • Unge mennesker skal velge • Å bli bevisst sine egne preferanser, behov, ønsker og evner/muligheter, er ofte en langvarig prosess • Stort kunnskapsgap • Velger mer enn yrke og utdanning! • Yrke handler også om identitet, kjønn, tilhørighet etc

12. … enda vanskeligere: • Vanskelig å forutsi hvilken utdanning som vil være best for framtidens arbeidsmarked • Arbeidsmarkedet endrer seg, og mange vil måtte endre sin orientering undervis i livet • Livslang læring er etter hvert mer enn bare et slagord • Vanskelig å kjenne framtidens arbeidsmarked og utviklingen der • Hvilket arbeidsmarked: globalt, nasjonalt, lokalt? • Vanskelig for ungdom (og foreldre) å orientere seg i myldret av ulike fag og yrker • Behov for kunnskap

13. Skolen ikke alene! • Skolens YoU-tjeneste ikke eneste, eller kanskje en gang viktigste kilde til informasjon og råd/påvirking • Venner • Moter • Media • Foreldre, og kanskje særlig mor, i mange tilfeller den aller viktigste påvirkningsagenten

14. Hvem påvirker ungdoms valg?

15. Skolen er likevel viktig • Likevel er skolens YoU-tjeneste en viktig medspiller • viktig kilde for informasjon • viktig støtte for de som skal velge • Yrkes- og utdanningsrådgiveren i skolen skal og må være en person som sitter med nødvendig kompetanse • Om moderne arbeidsliv og om valgprosesser • Om elevens forutsetninger og ønsker • Må ha nødvendig troverdighet for å kunne gi eleven nødvendig hjelp

16. God nok rådgivning? • Varierende kvalitet • Gjort grep som har ført til bedret struktur- og prosesskvalitet i arbeidet • Men fortsatt mange som ikke får god nok rådgivning • Bare ca 20 % av rådgivere og rektorer mente at kvaliteten på tjenesen i Norge er god eller svært god • Fortsatt rom for forbedring

17. Gode grep i styrkingen av rådgivningen • Kontinuitet - tiltakskjeder • Kompetanseutvikling og fokusering • Nettverk – i og utenom skolen • Erfaringslæring – ”Gjøre, ikke bare høre!” • Hele skolens ansvar - forankring

18. YoU – skolens ansvar • YoU-veiledning bør være sentral funksjon i den enkelte skole • Nærhet til målgruppen/elevene, både fysisk og sosialt • Mulighet for kontinuerlig og bredt arbeid • Mulighet for forankring i skolens øvrige arbeid – integrert del av skolen

19. YoU- Hele skolens ansvar! • YoU-veiledning må forankres på alle nivå i skolens virksomhet • ikke være isolert øy • YoU ikke bare rådgivers ansvar • nettverksbygger • koordinator • igangsetter av tiltak • internt og eksternt • YoU i alle fag! • YoU ledelsesansvar – Rektor viktig! • YoU i skolens planer

20. Kompetanse • Fortsatt ikke krav om rådgiverkompetanse i Norge • ”Anbefalt kompetanse” • Noen fylker har gått lengre, og stiller krav • Klart flere med formell rådgiver-kompetanse i VGS nå enn for ti år siden • Men faktisk færre i ungdmsskole • Behov for mer kompetanseheving

21. Behov for mer kompetanse

22. Tenke helhetlige elevtjenester • En tjeneste med ulike funksjoner rettet mot elevene • YoU-rådgiver/karriereveileder, Sos.ped veileder, OT, PPT, Helsesøster osv • Tenke bevisst utfyllende kompetanse, dialog og samarbeid • Skape en helhetlig tjeneste, for hele eleven

23. YoU – mer enn enkeltskolers ansvar • YoU ikke en isolert, skoleintern oppgave • Behov for kompetanse og deltakelse utenfra • Mye arbeid naturlig på tvers av skoler og skoleslag, og skole - bedrift • Fordel med regional pådriver/koordinator/støttespiller • Fordel med nettverk av rådgivere • Lokale YoU-senter/Karrieresenter?

24. Samarbeid og nettverk

25. Nettverk viktig • Bygg nettverk til lokalt arbeidsliv • Utnytt aktører fra lokalt arbeidsliv • Opplæringskontorer – en viktig samarbeidsparner • Nettverk mellom ungdomsskoler og videregående skoler • Universiteter og høgskoler • Rådgiver-nettverk – del erfaringer, spre gode eksempler og gode grep • Karrieresenter som nettverk for rådgivere?

26. Rådgivernes YoU-oppgaver

27. Kobling mot arbeidslivet

28. Tiltakskjeder mer enn enkeltstående tiltak • Fordel å tenke helhetlig på tiltak • Frittstående ”happenings” drukner lett • Utdanningsmesser og lignende • Utvikle tiltak som støtter opp under hverandre, bygger på hverandre og følger opp hverandre • Begynne tidlig, på åttende-trinn • progresjon gjennom hele skoleløpet • Samarbeid med bedrifter

29. Elever er forskjellige • Ulike tiltak fungerer for ulike elever • Tiltaksmangfold nødvendig • Kollektive og individuelle tiltak i samspill • Skreddersøm • Fra kollektivt til ”skreddersøm”

30. ”Gjøre – ikke bare høre!” • Tiltak som gir mulighet for egen erfaring, utprøving – ”Ett gram praksis er verdt ett tonn teori” • Besøk i bedrifter – ”Ta på faget”-kurs og lignende • Besøk i videregående skole • Helst individuelt tilpasset, basert på ønsker og interesser • Også for rådgivere og lærere • Hospitering i bedrift? • Sveisekurs?

31. Samarbeid med arbeidslivet • Viktig for å gi elever mulighet til å prøve og oppleve • Viktig for å gi rådgivere og andre kompetanse • Viktig for dimensjonering/lokale behov • Enkeltstående kontakter/nettverk • Partnerskapsavtaler • Opplæringskontor bør være viktige partnere • NAV • Rolle for Karrieresenter?

32. La ungdom informere ungdom • Finn gode rollemodeller • La ungdom som nettopp sjøl har valgt fortelle om sitt valg og sine erfaringer • elever i videregående • lærlinger • ungdom i ulike yrker

33. Fokus på foreldre • Viktig å nå foreldrene med informasjon • Hvordan nå fram med god informasjon til alle? • Klart behov, tendens til å gi råd basert på erfaringer fra egen ungdom? • Engasjere foreldrene i elevenes valg • Veilednings- og karrieresamtaler? • Viktig å utnytte foreldrenes kompetanse • De fleste foreldre har en jobb, kjenner en del av arbeidsmarkedet

34. Fokus på fremmedspråklige • Hvordan nå fremmedspråklige elever? • ”Vellykket” tiltak for etnisk norsk oppleves ikke alltid som like relevant av fremmedspråklige • Hvordan nå fremmedspråklige foreldre? • Behov for kompetanse • kultur • kommunikasjon på tvers av kulturelle skillelinjer? • Benytt fremmedspråkliges kompetanse i arbeidet

35. Enda en gang – yrke er mye mer enn ”bare” en jobb • Ta høyde for at valg av yrke er komplisert • Handler om mye mer enn hva man skal tjene penger på – ulike behov dekkes • Identitet, kjønnsroller, seksualitet, mote osv • ”Yrker har kjønn” • ”Yrkesvalg handler om hvem du er eller vil bli” • ”Feil valg” kan oppleves truende

36. Ny rådgiverrolle – ny rådgivning • På vei mot ny YoU-rådgiver-rolle i skolen? • ”Informasjon” og ”veiledning” • Informasjonsspredning – mange aktører, med rådgiver som viktig koordinator og ”vaktbikkje” • Veiledning – rådgivers spisskompetanse • ”Kompetanse på det å gjøre valg” • Kompleks og krevende rolle • Spisskompetanse og bredde • Rådgiver blir skolens YoU-leder?

37. Styrk YoU-tjenesten! • Kompetanseheving • Opprydding og ansvarsfordeling? Hvem gjør hva? • Bedre nettverk mot verden • Formelle kompetansekrav? • Formell utdanning? • Formalisering • ”Stillingsinstruks”/- ”beskrivelse” • Klare kvalitetskriterier – Hva er ”god YoU-veiledning”? • Inn i planverket, og inn i ”linja” • Økt ressurstilgang!

38. Delt rådgivningstjeneste? • YOU/SOS.PED • Dette var et krav fra bl.a. NHO og LO • De som prøvde det i prosjektet DRT, var overveiende positive til delingen • Bidro til fokus på YoU i en hverdag der det sosialpedagogiske tok mer og mer overhånd • Frigjorde tid og signaliserte at YoU var viktig • Muliggjorde faglig fokusering og konsentrasjon • Muliggjorde bedre nettverk mot arbeidslivet

39. Vurdering av DRT

40. Delt tjeneste? • Bidro til opprydding og klarere arbeids- og ansvarsfordeling • rådgiverfunksjonen hadde blitt oppsamlingspost for mange oppgaver • Samarbeidet mellom YoU og sos.ped viktig der de delte tjenesten • Deling og Dialog • Fleksibilitet og utveksling av kompetanse, ikke vanntette skott • Tror deling styrker arbeidet

41. Kontinuerlig arbeid • En blir aldri ferdig med å styrke YoU-arbeidet i skolen og i samfunnet • Kontinuerlig utvikling og omstilling nødvendig • Skolen og arbeidsliv i endring krever en rådgivningstjeneste i endring • Bedre nettverk og samspill skole/næringsliv • Målet: En dynamisk YoU-tjeneste satt inn i en bevisst sammenheng i skolen, og i samfunnet

42. En rolle for næringsliv/arbeidsliv • Sentral samarbeidspartner for rådgiverne • Kilde for kompetanse for rådgivere • Arena for rådgivning/erfaring/utprøving • Potensial for forbedring! • Lag møteplasser • Lag koblinger • Meld inn behov • Etterspør deltakelse • Treng dere på!