1 / 14

Hvem vinner kampen om arbeidskraften?

Hvem vinner kampen om arbeidskraften?. - og hvorfor?. Et internasjonalt bakteppe. Et scenario for fremtidig sysselsetting. … og for kunnskapssamfunnet. 800.000 med høyere utdannelse idag 1,2 millioner om få år; dvs. 45 prosent av arbeidsstyrken

Download Presentation

Hvem vinner kampen om arbeidskraften?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Hvem vinner kampen om arbeidskraften? - og hvorfor?

  2. Et internasjonalt bakteppe

  3. Et scenario for fremtidig sysselsetting

  4. … og for kunnskapssamfunnet • 800.000 med høyere utdannelse idag • 1,2 millioner om få år; dvs. 45 prosent av arbeidsstyrken • Stadig flere av dem med høyere høyere utdannelse

  5. Det nasjonale bakteppet

  6. Hva vet vi om økonomisk geografi? • Bedrifter og folk trives i klynger • Folk: • Sosiale nettverk • Jobbalternativer • Utfoldelsesmuligheter • Foretak: • Rekrutteringsmuligheter • Underleverandører • Profesjonelle investorer • Klyngegevinstene er selvforsterkende • Resultatet er asymmetriske likevekter

  7. Blomstrende klynge eller stagnasjonsfelle inntektsnivå Stabil klynge inntektsnivå Klyngeproduktivitet Ustabil likevekt Produktivitet tradisjonell virksomhet Stagnasjons- felle Positiv klyngedynamikk klyngevirksomhet tradisjonell virksomhet

  8. Klyngemagnetene • Historisk: Naturressursdrevet næringsutvikling • Kull og industrialiseringen i Storbritannia, Ruhr og USA • Trelast- og skipsfartsklyngen i Sørøst-Norge • Jernmalm og stålindustrien i Sverige • Fiskeri- og elkraftklyngene på Vestlandet • 1900-tallet: Næringsdrevet befolkningsutvikling • Bilindustrien i Detroit • Finansnæringen i London • Industrien på Sunnmøre • Idag: Befolkningsdrevet næringsutvikling • Silicon Valley og Kista • Barcelona, Provence, California og Sør-England

  9. ... og dette kommer bare til å bli mer markert • Tre av fire arbeidsplasser er i skjermet sektor, generert av bostedsvalget til den siste fjerdedelen • Den siste fjerdedelen vil om 20 år i hovedsak jobbe i kunnskapsintensiv virksomhet, som i prinsippet kan ligge hvor som helst, og som derfor vil trekke dit de best kvalifiserte ønsker å bo • Av de ansatte i kunnskapsintensiv virksomhet, vil vel halvparten ha høyere utdannelse • Det er disse – vel ti prosent av arbeidsstyrken – som derfor vil være fremtidens klyngemagneter

  10. Den kritiske tiendedelen • Er ung • få flytter etter fylte 35 år • Er like gjerne kvinne som mann • det er en myte at unge kvinner helst vil være hjemme • Har høy utdannelse • og har ofte flyttet allerede for å få utdannelsen • men blir ikke nødvendigvis i universitetsbyen etterpå...

  11. Hva avgjør hvor disse vil bo? • Faglige utfoldelsesmuligheter • De har ikke skaffet seg utdannelse for å drive friluftsliv • Jobbmessige valgmuligheter -- mer enn én gang • Nyutdannede ingeniører og økonomer regner med å være i sin første jobb i maksimum 2-3 år • Jobb- og bostedsvalg er derfor langt på vei et valg av utkikkspost for neste jobb • Valgmuligheter for mer enn én • og også for mange for mer enn to... • Sosialt nettverk • De fleste tilhører Friends-generasjonen • Bokvalitet, natur, kulturtilbud og friluftsliv • Men bare når alt det andre også finnes...

  12. Vestfold - litt falmende magnet?

  13. Ihvertfall ikke magnet for toppkompetanse

  14. Veien frem: Åpne nettverk • Urbanitet • Satsing på gode, lokale tjenestetilbud • Oppbygging av attraktivt, integrert arbeidsmarked • Satsing på regionintern infrastruktur • Arbeid for statlige kompetansearbeidsplasser i regionen • Utvikling av smale, utadvendte kompetanse-spydspisser som gjør at ekspertise med ambisjoner må være her • Regionalt samarbeid - men ikke regionale nettverk

More Related