1 / 43

Personlighet

PSY1000/PSYC1200 Cato Grønnerød. Personlighet. Hva er personlighet?. Vi er i mange henseender Lik alle andre Lik noen andre Ikke lik noen andre Personlighet Den særpregede og relativt vedvarende måte å tenke, føle og handle på som kjennetegner en persons reaksjon på livsomstendigheter.

helene
Download Presentation

Personlighet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. PSY1000/PSYC1200 Cato Grønnerød Personlighet

  2. Hva er personlighet? • Vi er i mange henseender • Lik alle andre • Lik noen andre • Ikke lik noen andre • Personlighet • Den særpregede og relativt vedvarende måte å tenke, føle og handle på som kjennetegner en persons reaksjon på livsomstendigheter

  3. Hva er personlighet? • Person/situasjon-interaksjon • Stabilitet over tid • Stabilitet over situasjoner • Tre kjennetegn • Atferdskomponenter knyttet til identitet • Interne heller enn eksterne faktorer • Atferd er organisert og strukturert

  4. Grunnbokas temaer • Psykodynamisk perspektiv • Fenomenologisk-humanistisk perspektiv • Personlighetsstruktur • Biologisk grunnlag • Atferds- og sosialkognitive teorier • Kultur og kjønn • Personlighetsvurdering

  5. Psykodynamisk perspektiv • Klassisk psykoanalyse: Freud • Psykisk energi • Strukturmodellen • Forsvarsmekanismer • Psykoseksuell utvikling • Nyere psykoanalyse • Sosiale aspekter • Objektrelasjoner • Tilknytning

  6. Psykodynamisk perspektiv • Fundamental påvirkning på vårt syn på mennesket • Psykoanalyse er en • Teori om personlighet • Metode for å studere indre prosesser • Metode for å behandle psykiske lidelser • Meta-teori

  7. Psykodynamisk perspektiv • Det bevisste • Det vi til en hver tid har oppmerksomheten rettet mot • Det førbevisste • Det vi kan framkalle av minner og følelser • Det ubevisste • Utilgjengelig reservoar av følelser, minner, behov og impulser

  8. Psykodynamisk perspektiv • Strukturmodellen • Id: Totalt irrasjonelt, ubevisst • Lystprinsippet • Tilstede fra fødselen • Ego: Realitetsorientert • Megler mellom Id, virkeligheten og Superego • Utvikles senere (1-3 år) • Superego: irrasjonelt • Verdier og tradisjoner, samvittighet • Utvikles sist (4-5 år)

  9. Psykodynamisk perspektiv Bevisst Førbevisst Ubevisst

  10. Psykodynamisk perspektiv • Angst er en kjerneemosjon • Alltid til stede, alltid behov for avverger • Forsvarsmekanismer • Ubevisste mekanismer som benekter eller fordreier virkeligheten • Fortrengning • Ego bruker energi på å forhindre at angstbelagte minner, følelser og impulser trenger inn i bevisstheten

  11. Psykodynamisk perspektiv • Psykoseksuell utvikling • Ids lystopplevelser fokuseres på ulike kroppslige områder gjennom utviklingen • Fiksering • Utviklingen stopper opp på et stadium • Regresjon • Tilbaketrekking til et tidligere stadium

  12. Psykodynamisk perspektiv • Psykoseksuell utvikling • Oralstadiet • Inntak gjennom munnen • Avhengighet/autonomi • Analstadiet • Gi fra seg/holde på • Kontrollbehov/fleksibilitet • Falliske stadiet • Ødipuskomplekset • Latensfasen • Genitalfasen

  13. Psykodynamisk perspektiv • Nyere psykoanalyse • Freud underkjente sosial og kulturelle faktorer i utviklingen • For stor vekt på seksuell utvikling • For stor vekt på tidlige faktorer versus livslang utvikling • Retninger • Objektrelasjoner, tilknytning (Ainsworth) • Selvpsykologi (Kohut) • Karakteranalyse, vegetoterapi (Reich)

  14. Psykodynamisk perspektiv • Kritikk • Vanskelig å studere begrepene i laboratorier • Vage og lite operasjonaliserbare begreper • Lite empirisk støtte • Vanskelig å motbevise • Gir ikke klare atferdsprediksjoner

  15. Psykodynamisk perspektiv • Sterke sider • Etterhvert mye empirisk støtte for psykodynamisk terapi • Empiri støtter • Det ubevisste • Ødipalkomplekset • Helhetlig rammeverk for forståelse av • Personlighet • Psykiske lidelser • Terapiprosesser

  16. Humanistisk perspektiv • Reaksjon på psykoanalysens fokus på drifter og konflikter • Fenomenologi • Fokus på umiddelbar opplevelse • Humanisme • Fokus på menneskelig verdighet, godhet, kreativitet og vekst • Eksistensialisme • Søken etter mening

  17. Humanistisk perspektiv • Carl Rogers’ selvaktualisering • Vi drives mot selvaktualiering, å realisere våre menneskelige potensialer • Selvet • Et organisert, vedvarende sett av persepsjoner og oppfatninger om oss selv • Noe vi observerer (selvbilde) • Noe indre som driver vår atferd • Oppstår som resultat av evnen til å skille ”meg” fra ”ikke-meg”

  18. Humanistisk perspektiv • Carl Rogers’ selvaktualisering • Selv-konsistens • Samsvar mellom forskjellige selvoppfatninger • Selv-kongruens • Samsvar mellom selvoppfatning og opplevelser • Inkonsistens og inkongruens gir opphav til angst, følelse av trussel mot selvet • Fleksibelt selvbilde: tilpasser selvet til opplevelser • Rigid selvbilde: fordreier opplevelser for å passe inn i selvbildet

  19. Humanistisk perspektiv • Carl Rogers’ selvaktualisering • Behov for ubetinget positiv aktelse • Aksept, sympati og kjærlighet uavhengig av hva vi oppnår eller gjør • Motsatt: positiv aktelse kun når et barn gjør som foreldrene ønsker • Behov for positiv selvaktelse • Behov for å synes godt om oss selv • Internalisering av tidlig mottatt aktelse • Likheter med Freuds supergo

  20. Humanistisk perspektiv • Vurdering • For avhengig av folks selvbeskrivelse • Ofte resultat av forsvar mot uønskede sider • Kan gi terapeutiske resultater • Justere oppfattet og ideelt selv mot hverandre • Opphav til positiv psykologi • Opphav til mye forskning rundt self esteem, self verification, o.a. • Nødvendig justering av psykoanalytisk tenking

  21. Trekkperspektiv • Leksikalsk tilnærming • Alle viktige personlighetsforskjeller er beskrevet i språket • Jo flere ord om en egenskap jo mer sentral er den • Faktoranalytisk tilnærming • Statistisk analyse av klynger av atferd som henger sammen og som ikke henger sammen med andre klynger

  22. Trekkperspektiv • Hvor mange trekk fins det? • Cattell: 16 • 16PF • Tupes & Christal, Norman: 5 • Big Five Inventory, 5PF • Eysenck: 2 (3), hver med fasetter • PEN • Costa & McCrae: 3+2=5, hver med fasetter • NEO-PI-R • Wiggins: 2 • CircumplexModel

  23. Trekkperspektiv Cattells16PF

  24. Trekkperspektiv Circumplex Model

  25. Trekkperspektiv: Big Five

  26. Trekkperspektiv • Stabilitet • Data viser både stabilitet og endring • Stabile trekk • Introversjon/ekstroversjon • Emosjonalitet, aktivitetsnivå • Optimisme, pessimisme • Mot lavere nivåer med alder • Nevrotisisme, Åpenhet, Ekstroversjon • Mot høyere nivåer med alder • Medmenneskelighet, Samvittighetsfullhet

  27. Trekkperspektiv • Vurdering • Felles, overgripende beskrivende begreper • Svært mange personlighetstrekk kan klassifiseres inn i Big Five • For lite fokus på hvordan trekkene spiller sammen • Ikke forklaring på atferd, kun beskrivelse • Kan ikke forklare hvorfor en person har blitt slik og slik eller hvilken dynamikk som driver atferden

  28. Biologisk perspektiv • Evolusjonsperspektiv • Personlighetstrekk har oppstått som følge av naturlig seleksjon som fremmer ønskede egenskaper • Evolusjonen har gjort oss spesielt oppmerksomme på måter å skille mellom mennesker på • Personlighetstrekk kan knyttes til evolusjonsbaserte mekanismer

  29. Biologisk perspektiv • Gener og personlighet • Eneggede tvillinger • Oppvokst sammen • Oppvokst hver for seg, adoptivforeldre • Eysencks to hovedfaktorer • Ekstroversjon-Introversjon • Stabilitet-Ustabilitet (Nevrotisisme) • Uavhengige dimensjoner • Knyttes til aktiveringsnivåer i hjernen

  30. Biologisk perspektiv • Eysenck • Introverte er overaktivert • Ekstroverte er underaktivert • Stabile skifter langsomt aktiveringsnivå • Ustabile skifter fort aktiveringsnivå • Genetisk betingede tilstander • Grey • Introverte er lettere aktiverbare enn ekstroverte

  31. Biologisk perspektiv • Temperament • Byggesteiner for personlighetsutvikling • Sterk genetisk disposisjon • Hemmede barn • Reagerer negativt på nye situasjoner • Ca. 20% av alle barn • Uhemmede barn • Reagerer postivit på nye situasjoner • Ca. 40% av alle barn

  32. Sosial-kognitivt perspektiv • Forklarer atferd fra utsiden og inn • Behaviorismen • Avviser ”indre personlighet” • Alt læres • Sosial-kognitive teorier • Interaksjoner • Tenkende mennesker i et sosialt miljø • Gjensidig determinisme

  33. Sosial-kognitivt perspektiv

  34. Sosial-kognitivt perspektiv • Kontrollokus (Rotter) • Generalisert forventning om personlig kontroll • Indre lokus • Livsomstendigheter er stort sett under personlig kontroll og avhengig av egen atferd • Ytre lokus • Livsomstendigheter er stort sett styrt av ytre faktorer som skjebne, hell, tilfeldigheter, mektige andre personer

  35. Sosial-kognitivt perspektiv • Mestringstro (Self-Efficacy, Bandura) • Tro på eller tilllit til egen evne til å utføre en spesifikk oppgave eller gjennomføre en konkret atferd for å oppnå et ønsket mål • Situasjonsavhengig • Information on Self-Efficacy • ”It is our duty as human beings to proceed as though our limits of our capabilities did not exist” • ”Whether you think you can or you can’t, you’re usually right” • “Confidence is what you have before you understand the problem”

  36. Sosial-kognitivt perspektiv • Hva øker egen mestringstro? • Egen erfaring • Konkret erfaring med relevant atferd • Observasjonslæring • Å se andre lykkes • Verbal oppfordring • Å bli fortalt at man kan • Lav emosjonell aktivering • Engstelse og/eller utmattelser senker mestringstro

  37. Sosial-kognitivt perspektiv • Vurdering • Sterkt forskningsgrunnlag • Forklarer hvorfor atferd kan være inkonsistent • Atferdssignatur: konsistent måte å reagere på i spesielle typer av situasjoner • Fremdeles vanskelig å predikere atferd

  38. Personlighetsvurdering • Psykometrisk standard • Reliabilitet • At man får et pålitelig bilde av personen • Validitet • At testen måler det den er ment å måle • Forskjellige metoder kan gi forskjellig bilde av personen

  39. Personlighetsvurdering • Intervju • Ustrukturert • Helt åpent, ingen definerte spørsmål • Kun tematisk avgrensing • Tematiske livshistorier, narrativer • Strukturert • Sett med definerte spørsmål • Åpne svar eller definerte svaralternativ • Også nonverbal informasjon • ”Tryne-faktor”

  40. Personlighetsvurdering • Atferdsvurdering • Lager et skåringssystem med kategorier for aktuell atferd • Observasjon • Fjernstyrt atferdsprøvetaking • Ber respondent om å registrere tanker, humør, gjøremål osv. i sine daglige liv

  41. Personlighetsvurdering • Selvrapportmetoder • ”Objektive” metoder • Personlighetsinventorier • Samle inn fra mange samtidig • Standardisert sett med spørsmål • Bevisste selvrepresentasjoner • Mulighet for feil og forstilling • NEO-PI-R, MMPI-II, MCMI-III, IIP-64-C, SASB, SCL-90-R, ...

  42. Personlighetsvurdering • Friresponsmetoder • ”Projektive” metoder • Ustrukturert stimuli, åpen situasjon • Personen må selv finne måter å løse oppgaven på • Implisitt dynamikk, persepsjons- og motivasjonsmønstre • Rorschach, TAT, DMT, Bender Gestalt, ...

More Related