Eierskap og styring i høyere utdanning

1. Eierskap og styring i høyere utdanning Toril Johansson, ekspedisjonssjef Lars Vasbotten, avd.direktør

2. Eierskap og styring • Aktører i UH-sektoren • Private institusjoners rolle og betydning • Departementets rolle overfor private institusjoner • Endringer i høyere utdanning • Sektorstyring og etatsstyring • Departementets eierstyring (etatsstyringen) • Nærmere om utviklingen i privat sektor • Endring i departementets rolle

3. Sentrale aktører • Universitets- og høyskoleavdelingen, KD • ca. 75 medarbeidere • Seksjon for budsjett og økonomi • Seksjon for eierskap og styring • Seksjon for utdanning og kvalitetssikring • Seksjon for forskning og innovasjon • Norges forskningsråd • NOKUT • SIU • UHR forvalter enkelte samordnings- og forvaltningsoppgaver på vegne av KD

4. Universitets- og høyskolesektoren • Statlige institusjoner • 7 universiteter • 5 vitenskapelige høyskoler • 2 kunsthøyskoler • 24 høyskoler • Forsvarets høyskoler og Politihøgskolen • Private institusjoner • 1 vitenskapelig høyskole • 24 høyskoler med statstilskudd • 9 høyskoler uten statstilskudd • 26 studentsamskipnader • 4 aksjeselskaper (UNIS, UNINETT, NSD, SIMULA) • Ca. 90 selskaper med statlige eierskap • (Fagskoleutdanning)

5. Private institusjoners rolle i høyere utdanning • Utgangspunkt • Skal være et alternativ/supplement til statlig sektor • Privat autonomi… • Frihet til å fastsette eget faglig og verdimessig grunnlag • Uavhengighet og autonomi er avgjørende for å sikre at lovens intensjon oppfylles • Ulik finansiering gir ulikt samfunnsansvar • ….og ansvar • Statlige tilskudd gir særlige forpliktelser Offentlige interesser i regulering av rettigheter og plikter • Akademiske krav må følges

6. Departementets rolle overfor private institusjoner • Sektorstyring • ikke instruksjonsmyndighet • målstruktur • regelverksutvikling • budsjettprioriteringer • Tilskuddsforvaltning og legalitetskontroll • Forsterket fokus på målstyring skal sikre: • bedre kontroll med måloppnåelse • bedre kunnskap om sektoren • bedre politikkutforming • Tettere oppfølging av privat uh-sektor • årlige dialogmøter med sektoren fra 2008 • sektoranalyser

7. Høyere utdanning i endring – prosesser i gang • Evaluering av Kvalitetsreformen • St.meld. høsten 2007 • Stjernøutvalget • Innstilling desember 2007 • Rekruttering til høyere utdanning • St.meld. våren 2008 • Internasjonalisering • St.meld. høsten 2008 • Endringer i uh-loven • Ot.prp. i 2008

8. Departementets styring • Sektorstyring (både statlige og private) • lovgivning • etablering av og endringer i målstruktur • incitamentsstyring (finansieringssystemet) • krav til bevilgningen (tildelingsbrev) • rapporteringskrav (indirekte styring) • tilsyn • Etatsstyring (kun de statlige institusjonene) • Formelle styringsmøter hvert år • Løpende oppfølging av institusjonene

9. Departementets etatsstyring (statlige institusjoner) • Utgangspunkt og begrunnelse: • Samfunnets eierskap • Konstitusjonelt og politisk ansvar • Stortinget og Riksrevisjonen • Bevilgningsnivå • Økonomi- og bevilgningsreglement • Skjer gjennom: • Tildelingsbrev (utvidet målstruktur) • Etatsstyringsmøter • Regnskapsoppfølging (Riksrevisjonen) • Håndtering av enkeltsaker (instruksjon)

10. Departementets etatsstyring etter Kvalitetsreformen • Mer overordnet styring • Større frihet – større ansvar og forventninger: • Ansvarliggjøring av styrene som strategiske organ • Forventninger om at det etableres robuste ledelses- og organisasjonsmodeller • Forventninger om bedre faglig styring • Krav om tydeligere prioriteringer • Resultatbasert omfordeling av ressurser • Forventninger og krav om økt kvalitet og aktivitet • Krav om økt relevans for samfunns- og næringsliv

11. Departementets oppfølging av private institusjoner • Nye forventninger/krav • Ny universitets- og høyskolelov, fokus på økt kvalitet og relevans, og planmessig oppfølging av ny målstruktur • Mer direkte oppfølging fra departementets side • Økt kontroll/tilsynsbesøk • Nye rapporteringskrav • Tettere dialog/bedre informasjon • Større krav til oppfølging fra institusjonenes side • Mer rapportering • Behov for økt omstillingsevne?

12. Utvikling i privat sektor • ”Frivillig” oppfølging av Kvalitetsreformen • Også gjennomført elementer som ikke er lovpålagt (omlegging av studieprogrammer, tettere oppfølging av studentene m.v.) • Privat sektor er mer åpen og synligere enn tidligere • Tydeligere deltakere i de utviklingsprosesser som går nasjonalt (UHR m.m.) • Lik budsjettmodell og overordnet målstruktur • Endringer i kategorisering i St.prp. nr. 1 • Stilles de samme lovmessige krav og forventninger • Akademisk anerkjennelse

13. Utvikling i privat sektor II • Omorganisering og omstilling • Krever oppfølging i forhold til forutsetninger for tilskudd og akkreditering • Loven krever ryddigere organisatoriske forhold (krav til styre m.v.) • Nye administrative utfordringer • Økonomi, regnskap, Personal (ny budsjettmodell) • Juridisk kompetanse (utarbeidelse av forskrifter, håndtering av klager etc) • De private institusjonene har fulgt opp Kvalitetsreformen og nye krav på en god måte

14. Endringer i departementets rolle • Behov for tettere oppfølging: • Presisering og intensivering av departementets tilsyn (oppfølging av målstruktur, lovkontroll og økonomiforvaltning) • Bedre sektor- og institusjonskunnskap Bedre systematisert dialog med sektoren • Intern omorganisering i KD • Utfordring å ”rekke over alt” • Erfaring med sektoranalyser