1 / 28

Matavfall - næringsstoffer i kretsløp - fokus på fosfor

Matavfall - næringsstoffer i kretsløp - fokus på fosfor. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Møte i avfallsforum fredag 1. desember 2006 ROAF, Bøler avfallsanlegg. Matavfall i Norge (kilde SSB). 100 kg per person og år 523 000 tonn per år totalt 370 000 tonn fra husholdninger

Download Presentation

Matavfall - næringsstoffer i kretsløp - fokus på fosfor

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Matavfall - næringsstoffer i kretsløp - fokus på fosfor Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Møte i avfallsforum fredag 1. desember 2006 ROAF, Bøler avfallsanlegg

  2. Matavfall i Norge (kilde SSB) • 100 kg per person og år • 523 000 tonn per år totalt • 370 000 tonn fra husholdninger • 30 % kildesorteres

  3. Jordforbedringsmiddel Energikilde Plantenæringstoffer/gjødselverdi 30-40 mill Verdistoffer i matavfall (% av tørrstoff) Organisk • 80 % organisk materiale • 32 % karbon Mineraler • 1,7 % kalsium • 2,1 % nitrogen • 0,3 % fosfor • 0,3 % kalium • Ellers svært forskjellig • Kjemisk • Ressurs • Miljømessig

  4. Fosfor Ressurs: Rel. store mengder fosfor i verden – 0,1 % av jordskorpa Jevnt spredt i jordskorpa og alle økosystemer En svært liten del forekommer som malm Kostbart å utvinne fra andre forekomster Begrenset ressurs Miljø: Forurensingskilde i ferskvann Bidrar til uønsket algevekst og eutrofiering

  5. Nitrogen Ressurs: Små mengder nitrogen i verden – 0,03 % av jordskorpa + amosfæren En svært liten del i jord og biomasse Nesten alt finnes i atmosfæren – innholder 78 % Ubegrenset ressurs Utvinning fra luft krever energi • Miljø: • Forurensingskilde i • grunnvann/drikkevann • marint vann • Gassutslipp: • NOx og NH3 – forsurning/overgjødsling • N2O – drivhusgass – klimaendring

  6. Kalium Ressurs: Ubegrensede mengder 1,7 % av jordskorpa 0,04 % av havvann Reserver av kaliumsalter tilsvarer flere tusen års forbruk Miljø: Stor naturlig utvasking og avrenning Ingen forurensningseffekt i hav eller ferskvann

  7. Atmosfæren Biomasse Karbon (milliarder tonn) Klimaendring som følge av drivhusgasser vårt største miljøproblem • Avfall • Jord • Energikilde Hav • Jord • Jordkvalitet • Regulator for atmosfæren

  8. Fosfor – i ulike medier

  9. Konsumert av dyr og mennesker Fosforets kretsløp Opptak i planter Ekskrementer tilbake til jord Frigjøring fra jord

  10. Fra lukket kretsløp til ensidig gjennomstrømming Rense-anlegg Planter Forbrenning av slam Bergverk Gjødsel og dyrefôr Grunn eller bygningsmaterialer Slakteriavfall Deponier Husdyr Stofftap fra intensivt landbruk Overflate-vann

  11. Konsekvenser • Forurensning av vassdrag • Algevekst • Eutrofiering • Dårlig vannkvalitet • Uttapping av fosforressurser Høy politisk prioritet Et glemt tema i Norge

  12. Verdens reserver av forforholdig malm. *Omfatter også marginale, ulønnsomme og forurensede forekomster

  13. Forbruk av fosfor • Matproduksjon 90 % • Mineralgjødsel 79 % • Fôrtilskudd 11 % • Annet 10 %

  14. Forbruket av P ventes å øke • Forbruket av mat vil øke: • Befolkningsøkning • Omlegging av kosthold i ”nyrike regioner” • Sterk binding av fosfor i tropisk jordsmonn • Fe- og Al-oksider Med 1-2 % årlig økning: Økonomisk drivverdige ressurser vil være oppbrukt om 70-90 år

  15. Geopolitisk rolle • Om 20 år: Kina og Marokko/Vest-Sahara kan kontrollere 75 % fosforressursene • Kraftig prisstigning kan ventes: • Monopolistisk marked, redusert tilbud og økende etterspørsel • Høyere kostnader til utvinning av marginale forekomster • Viktigste nøkkelfaktoren i verdensøkonomien i 2020? • Ingen alternativer til fosfor som livsnødvendig næringsstoff

  16. Tilnærme oss et lukket kretsløp for fosfor Hvordan møte disse utfordringene? Landbruket • Bedre utnyttelsesgrad av P • Redusere tap av P til vann Andre sektorer • Gjenvinning av P i mat- og slakteriavfall – unngå deponering • Utnytting av P slam

  17. Fosfor i matproduksjon (tonn)

  18. 0,5 % av total input Potensial for gjenbruk/ sparing: 99,5 % av input 2-3 % Hva skjer med konsumert fosfor? 97-98 %

  19. Felles ut i slam 1 700 tonn Utslipp til vann 800 tonn Felles ut i slam 200 tonn Utslipp til vann 400 tonn 1 900 tonn Lite plante- tilgjengelig Fosfor i avløp Til kommunale renseanlegg 2 500 tonn Til renseanlegg fra spredt bebyggelse 600 tonn

  20. Matavfall: 500 tonn fosfor – mye eller lite? • Lite i forhold til: • Mineralgjødsel • Slakteriavfall • Avløpsslam • Dekker gjødselbehovet til: • 200-200 tusen dekar jordbruksaeal • Omtrent hele Norges potetareal

  21. Alternativer for behandling av matavfall • Kompostering • Produksjon av biogass • Avfallskvern • Forbrenning • Deponering

  22. Kompostering • Fosfor • Lett tilgjengelig • Nitrogen • Noe tapes i prosessen • Mesteparten foreligger i organisk form • Stor del blir plantetilgjengelig de første 2-3 årene • Frigjøringen avhengig av temperatur og vanninnhold I jord • Organisk materiale • Noe tapes i prosessen • Mye tapes ved nedbryting i jord de første årene

  23. Produksjon av biogass • Fosfor • Lett tilgjengelig i bioresten • Nitrogen • Ingen tap i prosessen • Mesteparten foreligger i bioresten i uorganisk form - plantetilgjengelig første året • Organisk materiale • Omdannes til biogass • Erstatter fossilt brensel som energikilde • Bioresten mer stabil mot nedbryting i jord • Større effekt som tiltak mot drivhusgassutslipp enn tradisjonell kompostering • Biorest en utfordring: • Utprøving som gjødsel • Logistikk - transport

  24. Avfallskvern • Finmaling og nedskylling i avløpet • Sterk fortynning av alle verdistoffene • Vanskelig og kostbar gjenvinning • Noe gjenvinnes i avløpsslam • Tap av verdistoffer – økt forurensning • Begrunnelse • Bakterieinnhold og smitterisiko • Stor fortjeneste i salg av avfallskverner

  25. Forbrenning • Alle verdistoffene tapes • Liten eller negativ brennverdi/energiutbytte • En måte å bli kvitt avfallet uten gjenvinning

  26. Stor Ingen Grad av gjenvinning av verdistoffer • Produksjon av biogass • Kompostering • Avfallskvern • Forbrenning

  27. Målsetting i Sverige • Innen 2015 skal 60 % av fosfor i avløp tilbakeføres til produktiv mark, hvorav minst halvparten til åkermark • Redusert risiko for spredning av forurensning og smitte Hvordan kan to land, som ellers er så like, ha så forskjellig ressurspolitikk?

  28. Konklusjon • Fosfor er en begrenset ressurs – økonomsk drivverdige forekomster ventes oppbrukt innen 100 år • Ca 90 % av fosfor brukes i matproduksjon • <20 % av fosfor som settes inn i matproduksjon blir konsumert av mennesker • 500 000 tonn matavfall i året – 1/6 av matkonsumet • Plantenæringsstoffer med gjødselverdi 30 – 40 mill kr • Kan dekke gjødselbehovet til 200 – 300 tusen dekar • Forutsetter kildesortering • Biogass fra matavfall gir størst gjenvinning • Energi • Biorest med lettere tilgjengelige plantenæringsstoffer • Vi ligger langt etter Sverige i gjenvinning av næringsstoffer fra avfall og avløp

More Related