1 / 15

Forskningsdesign

Forskningsdesign. Bjørnar Sæther SGO 4001. Betydningen av å designe sitt prosjekt. Design betyr i denne sammenheng å finne og videreutvikle tema, problemstilling og tilnærming for master-oppgaven Design er overordnet valg av metode og teori, men innebærer også valg av teori og metode

jacob
Download Presentation

Forskningsdesign

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Forskningsdesign Bjørnar Sæther SGO 4001

  2. Betydningen av å designe sitt prosjekt • Design betyr i denne sammenheng å finne og videreutvikle tema, problemstilling og tilnærming for master-oppgaven • Design er overordnet valg av metode og teori, men innebærer også valg av teori og metode • Arbeidet med design bør begynne i høst, men vil ikke være ferdig før man nærmer seg slutten av masteroppgaven, altså en kontinuerlig prosess

  3. Forskningsdesign som prosess • Forskningsdesign er en prosess som innebærer en dialog mellom: • Egne interesser, svært viktig å ha interesse for noe en skal jobbe intens med • Tilgjengelig litteratur/teori, viktig at noen har skrevet om noe som gir relevans, men temaet bør ikke være ”overforsket” • Data, kan jeg finne kvalitative eller kvantitative data? • Metodevalg, skal avspeile hva jeg søker å få svar på • Faglig relevans, er dette samfunnsgeografi? Vi har en vid forståelse av faget, men det finnes grenser…..(vanligvis ikke et problem)

  4. Om å ta beslutninger- eller å forske er å velge • Vi må ta et valg om hva vi skal skrive om! • Valget bør tas i samråd med veileder • Valget er i utgangspunktet endelig • Temaet må deretter snevres inn, noe som også innebærer å ta valg • Hele veien fram til ferdig produkt må vi velge, også i sluttfasen gjelder ”kill your darlings”

  5. Innsnevring • Vi søker etter dråpen i fra trakten – hva kan vi si noe om? • Å utvikle en presis problemstilling er redskapet for å søke etter dråpen • En problemstilling søker svar på ”hvordan” og/eller ”hvorfor” og må kunne besvares av deg med dokumentasjon i egne data

  6. Forstå eller forklare? • Både Smith og Cloke et al legger vekt på forskningsstrategier som dels søker å forklare (explain), dels søker å forstå (understanding/opptatt av mening) • Bli bevisst hva du selv søker, det er et valg med betydelige vitenskapsteoretiske og metodiske konsekvenser

  7. Retroduksjon • Retroduksjon søker å forklare hendelser ved å postulere og identifisere mekanismer som er i stand til å produsere dem • Søker å kombinere deduksjon og induksjon • Den induktive delen av forskningsprosessen starter med å hente inn teoriladede data som abstraheres til bilder • Den deduktive delen består i å utvikle analytiske rammer med basis i teori (ideer)

  8. Interaksjonen mellom bilder og analytiske rammer kan best beskrives som retroduksjon (alternativt abduksjon) • Denne interaksjonen er en dynamisk prosess som pågår gjennom hele forskningsprosessen

  9. Case studier • De fleste vil ende opp med å gjøre en teoretisk informert case studie • Hva kjennetegner case- studier? • Se Yin (2003), Sayer (1992), men særlig C. Ragin (1994) ”Constructing social research” • Case studier er en intensiv forsknings-strategi, og skiller seg dermed fra ekstensive surveybaserte forskningsstrategier

  10. Vitenskapsteoretisk forankring • Ragin forankrer ikke sine framstilling av casestudier i en bestemt vitenskapsteoretiske retning • Case studier er ikke relevante i en positivistisk forankret forskningsstrategi • Case studier er velegnet med utgangspunkt i en realistisk epistemoligi

  11. Mål for casestudier • Da casestudier går i dybden og utvikler/forbedrer begreper er de egnet til å: • Gi marginaliserte grupper en stemme • Tolke historisk og kulturelt viktige fenomen • Utvikle teori/begreper

  12. Kjennetegn ved case studier • Et case er tids- og stedsspesifikt • Case studier hører hjemme i en ”Aristotelisk tradisjon”, Aristoteles hevdet at forståelse av menneskelig adferd måtte relateres til det partikulære • Platons søken etter universaler har preget forestillingen av hva som er ”egentlig” vitenskap

  13. Case studier defineres i forhold til den variabelorienterte, ”Platonske” forskningen • Ragin identifiserer tre forskningsstrategier der skillet går mellom antallet case og faktorer (variabler) • Case • Komparativt design • Survey Valg av forskningsstrategi må tas på bakgrunn av formålet med studien!

  14. Case studier har 1-4 studieenheter, komparative studier har fra 5-50 enheter • Survey har gjerne mer enn 200 enheter • Det lave antall studieenheter i case tillater at man ser på et større antall ”variabler” eller årsaksfaktorer • Disse faktorene behøver ikke å identifiseres a priori (på forhånd), men kan endres underveis

  15. Viktige ledd i prosessen • Valg av case er avgjørende for resultatene av forskningen • Bruk av ”refleksjonsgenerende” begreper • Klargjøre begreper-kategoerier • Hva er dette et case av?

More Related