Kapittel 28. Kina

1. Kapittel 28. Kina BOKMÅL Elevene skal kunne – finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted Påbygging

2. Kina: Et keiserrike i forfall - I 1850-årene: Fransk-britiske tropper trengte inn i Beijing. - Kolonimaktene tvang kineserne til å åpne en rekke havnebyer som traktathavner. - På slutten av 1800-tallet ble store deler av Kina delt i interessesfærer, men uten å bli hakket opp i kolonier. - USA presset igjennom «den åpne dørs politikk», det vil si at alle makter skulle ha samme handelsrettigheter i Kina. - Kineserne gjorde opprør mot utbyttingen og umyndiggjøringen i 1899–1900, men opprøret ble slått ned av stormaktene i fellesskap. Påbygging

3. Borgerkrig i Kina • - Det gamle keiserriket ble styrtet i 1912 av nasjonalister (Guomindang) under ledelse av Sun Zhongshan. • - Sun klarte ikke å holde Kina samlet. • - Byer ved kysten kontrollert av utenlandske makter. • - Krigsherrer og banditter i innlandet. • - Kinas kommunistparti ble stiftet i 1921. Påbygging

4. I 1925 ble Jiang Jieshi leder av Guomindang og bygde opp en sterk hær med hjelp fra Sovjetunionen. • - I 1927 brøt Jiang med Sovjetunionen og bestemte seg for å rense Guomindang for kommunister. • - I 1934 trakk kommunistene seg opp i fjellområdene i nordvest. • - Under den lange marsjen ble Mao Zedong lederen av kommunistpartiet. • - Krigen mellom Guomindang og kommunistene ble midlertidig avbrutt i 1937 da Japan angrep Kina. Påbygging

5. Maos Kina • Etter andre verdenskrig: borgerkrigen blusset opp igjen. • Kommunistene gikk seirende ut. • - 1949: Mao Zedong proklamerer Folkerepublikken Kina. • - Formann Mao styrte Kina fram til sin død i 1976. Påbygging

6. Historiens verste hungersnød • Kina allierte seg med Sovjet. • Kina skulle bli kommunistisk. Staten overtok industrien og ga jorda til bøndene. • - 1958: Det store spranget – skulle gjøre Kina til en industrimakt. Jordbruket blir kollektivisert. • - Satsing på industri istedenfor jordbruk, førte til hungersnød. 30 millioner mennesker døde av sult i årene 1959–1961. Påbygging

7. Kulturrevolusjonen • 1966: Mao satte i gang sitt neste prosjekt: kulturrevolusjonen. • Massemobilisering av kinesisk ungdom, organisert i røde garder. • - Målet var å tenne revolusjonær glød i en ny generasjon, • men først og fremst var kulturrevolusjonen rettet mot rivaler i partiledelsen. • - Kulturrevolusjonen ble en ny fiasko og utløste en ny krise. • - Ordre fra Mao om å utslette gammel kultur, gamle tanker, gamle skikker og gamle vaner. Rødegardister raste fram og ødela alt som kunne forbindes med det førrevolusjonære Kina. Påbygging

8. Kina etter Mao • Mao Zedong døde i 1976. • - Deng Xiaoping ble Kinas sterke mann. • - Deng tok et oppgjør med sosialismen i økonomien. • - Utover i 1980-årene ble familiebrukene innført på nytt i det kinesiske jordbruket, og private bedrifter ble tillatt. • - Målet var å modernisere industri, jordbruk, vitenskap og forsvar. • - Middelet var en forsiktig åpning mot det kapitalistiske verdens-markedet. Påbygging