1 / 102

Mediekunnskap

Mediekunnskap. Mål: Gi deltakerne et bedre grunnlag for å forstå hvordan massemediene fungerer. Ole Kristian Åsgård Informasjonsforum 2. oktober 2007.

Download Presentation

Mediekunnskap

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Mediekunnskap Mål:Gi deltakerne et bedre grunnlag for å forstå hvordan massemediene fungerer. Ole Kristian Åsgård Informasjonsforum 2. oktober 2007

  2. Nyhetskriterier Vinkling Internett Pressekonferanse ”Legge forholdene til rette” Bildebruk (opphavsrett) Informasjonsberedskap Intern tillit Journalisten Journalistikken Vær varsom-plakaten

  3. Medienes rolle:Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold..........Vær varsom-plakaten 1.4

  4. Medienes rolle:Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak og andre.Vær varsom-plakaten 1.5

  5. Medienes rolle:......Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.Vær varsom-plakaten 1.4

  6. Nils Øy:”Skeptisk til seminarer der deltakerne skal lære å takle mediene”.

  7. Forutsetninger for konstruktivt samarbeid:at begge parter kan jobben sin gjensidig respekt for hvilken rolle man spiller i samfunnet

  8. Liten gutt til mamma´n sin: ”Er det ikke rart, mamma, at det skjer akkurat så mange ting hver dag at det akkurat blir en avis av det?”

  9. Hvordan få stoff inn i mediene? Nyhetsterskelen……….

  10. Nyhetsterskelen:Hvor stor en nyhet må være for å komme inn i massemediene. En dag med lite nyheter er nyhetsterskelenlav.

  11. Nyhetskriterier:

  12. Nyhetskriterier: Betydning Nærhet Ferskhet Drama Konflikt Kuriositet Enerett

  13. Nyhetskriterier: Betydning Nærhet Ferskhet Drama Konflikt Kuriositet Enerett På ……...

  14. Nyhetskriterier: Betydning Nærhet Ferskhet Drama Konflikt Kuriositet Enerett På dagsorden

  15. Vinkling:Hendelse Konflikt Personifisert Årsak Konsekvens Følelse

  16. Forenkling:Skal vi få saker på dagsorden, må vi værevillige til å velge bort noe.Skal vi nå fram, må vi være villige til å ikke la alt være like viktig.

  17. Sannheten alene (fakta) er ikke godt stoff. Satt inn i en sammenheng blir den interessant.

  18. Overskriftsvinkling:Bro sprengt i går. Sabotører bak brosprengning? Trafikkaos etter brosprengning. Han var 30 sekunder fra døden.Personifisering gjør det lettere å fåleserne til å identifisere seg med en sak. Ukepressen:”Vi kan godt skrive om U-hjelp, bare vi får Mette-Marit til å snakke om den.”

  19. Det kan være sant selv om det står i avisen.

  20. Husk at den eneste måten du kan få stoff inn i mediene slik du selv ønsker det, er ved kjøp av annonseplass.

  21. MEDIEDØGNET 2006 (Antall minutter brukt pr. personer over 15 år) Kilde: MMI

  22. Internett:Raskt. Ofte sekunder fra budskapet er gitt til det ligger på nettet.To kriteriegrupper: - De som søker denne konkrete informasjonen- De som tilfeldigvis kommer over den

  23. www.oslo.kommune.no • Oslo kommunes største kommunikasjonskanal • Ca 600 000 besøk pr. mnd. • I snitt over 1000 besøk hver time døgnet rundt • Karakter 5 (av 6) på kvalitetsbarometeret til norge.no

  24. Utfordringen • Store tall – de forplikter! • 89 eksterne nettsteder • Desentralisert • Bruker forholder seg til kommunen som en enhet – ett felles sted å hente informasjon. Bør derfor fremstå enhetlig i struktur og design • Informasjonen må være oppdatert, korrekt og etterrettelig. Må kunne stole på den informasjonen en finner – uansett nettsted i portalen

  25. Fysiske besøk og nettbesøk • Gjennomsnittlig har et servicesenter i en bydel rundt 25 besøk pr. dag • Samtidig har en gjennomsnittsbydel rundt 400 nettbesøk hver dag

  26. 3,3 millioner nordmenn har tilgang til Internett - hjemme, på jobb eller på skole • Aldersgruppen 12-19 år har best Internett-tilgang. Her har over 99% tilgang. • Aldersgruppen over 61 år har dårligst Internett-tilgang, men også her er det over 50% som har tilgang til Internett. Denne gruppen har også hatt mest vekst i tilgang det siste året. • I den store gruppen imellom (20-60 år) har godt over 90 % tilgang (Kilde: Gallup Intertrack mars 2007)

  27. Web er blitt brukernes førstevalgsmediumAmerikanske tall har allerede i flere år vist i hvor stor grad brukere foretrekker å bruke web først når de skal innhente informasjon om varer og tjenester. Selv om vi ikke har tilsvarende målinger i Norge, er det all grunn til å tro at den samme trenden gjelder her.(Kilde www.nettredaktor.no)

  28. Internett er det tredje største mediet - og det raskest voksendeI forhold til MMI’s måling Mediedøgnet, som måler hvor mye tid i døgnet norske forbrukere over 15 år benytter på forskjellige medier, har Internett de siste årene seilt opp som det tredje største. Det er verd å merke seg at web nå er vesentlig mye større enn papiraviser. (kilde www.nettredaktor.no)

  29. Månedsrapport september

  30. Ukerapport – uke 37

  31. Web: Kommunikasjonskanal nr. 1Alle i virksomheten må ha et eierskap til en så viktig kanal for informasjons- og mediehåndtering • Hver fagsjef / tjenestesjef bør ha ansvar for at det som ligger på nettet er oppdatert, korrekt og utfyllende slik at publikum og media finner fakta. Fagsjef / tjenestesjef må også aktivt bidra til å levere informasjon. • Informasjonsavdelingen har ansvar for å tilrettelegge stoffet, men kan ikke ha ansvar for å fremskaffe alt innholdet • Tilrettelegg for at brukere kan avslutte ”saksbehandlingen” og media finne kontaktpersoner.

  32. Pressekonferanse • tidspunkt • lister med navn, telefonnummer, ansvarsområder og nøkkelformuleringer • tid til intervjuer etter pressekonferansen

  33. Gjør avtale om å sende en e-mail med nøkkelinformasjon/sitater etter pressekonferansen. (formuleringer som er viktige) - eller lever nøkkelinformasjon under pressekonferansen

  34. ”Legge forholdene til rette”

  35. Bildebruk Hvem eier retten til ansiktet ditt?

  36. Bildebruk Hvem eier retten til ansiktet ditt? Det er ikke forbud mot å ta bilder. Eventuelle forbud gjelder offentliggjøring uten tillatelse fra den som er avbildet. Gjelder i personens levetid og i 15 år etter utløpet av hans/hennes dødsår.

  37. Bildebruk ”Fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede” Lov om opphavsrett til åndsverk, §45c

  38. Bildebruk hvis avbildningen har aktuell og allmenn interesse Unntak: hvis avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet hvis bildet gjengir forsamlinger, folketog ifriluft eller forhold eller hendelser som harallmenn interesse

  39. Bildebruk Smugfotografering er lov, men… ”Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke et forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.” Vær Varsom-plakaten, punkt 3.10

  40. Bildebruk Privatlivets fred: ”…forbyr meddelelser om personlige eller huslige forhold” Straffelovens §390 Du kan ikke nekte fotografen å ta bilder av hagefesten din, men du kan nekte fotografen å komme inn i haven din. Du kan heller ikke nekte fotografen å ta bilder inn gjennom vinduet ditt. Men det er tvilsom om bildene kan trykkes.

  41. Bildebruk Kjendiser samt personer med forvaltningsansvar og myndighetsutøvelse: Svakere vern i loven enn andre

  42. Bildebruk Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige. Vær varsom-plakaten, punkt 4.10:

  43. Bildebruk Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon, må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje. Vær varsom-plakaten, punkt 4.11:

More Related