1 / 41

Helhetlige oppvekstplaner - samordning av tjenester i praksis ?

Helhetlige oppvekstplaner - samordning av tjenester i praksis ?. Verdal kommune. Kort presentasjon: Bykommune med litt over 14 000 innbyggere. En av landets største landbrukskommuner. Midt-Norges ledende industrikommune. Vekst kommune Strekker seg fra svenskegrensen til Trondheimsfjorden.

liuz
Download Presentation

Helhetlige oppvekstplaner - samordning av tjenester i praksis ?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Helhetlige oppvekstplaner -samordning av tjenester i praksis ? Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  2. Verdal kommune • Kort presentasjon: • Bykommune med litt over 14 000 innbyggere. • En av landets største landbrukskommuner. • Midt-Norges ledende industrikommune. • Vekst kommune • Strekker seg fra svenskegrensen til Trondheimsfjorden. • Store sosiale utfordringer, rus, høyarbeidsledighet, kriminalitet og hjemløse. • Kanskje mest kjent som lotto bygd, men 1030 – slaget på Stiklestad er nok viktigere. Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  3. Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: ”Livskvalitet og vekst” . I vår kommunale strategiplan for oppvekst sektoren står det bl.a: ”Barn og ungdom skal, ut fra sine evner, interesser og forutsetninger, oppleve et likeverdig og inkluderende oppvekstmiljø der alle blir respektert for den de er, ingen føler at de er satt på sidelinjen, alle får faglige utfordringer, spesielt i skriving, lesing, regning og bruk av digitale verktøy”.

  4. Verdal kommune Oppvekst i Verdal. • 11 private barnehager • 9 kommunale barnehager • 8 sfo - tilbud • 10 grunnskoler/ 2 ungdomsskoler • Elevtall på ca 2100 (svakt synkende - fødselstall nå under 200) • Ungdomsklubb • 1 Videregående skole med ca 600 elever • Vi er organisert i 6 virksomhetsområder innen oppvekst • 5 av disse reine skole /barnehageområder ( geografi ) • 1 område er Ressurssenter Oppvekst Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  5. Ressurssenter Oppvekst(ROS) • Inneholder 01.01.07 blir Ressurssenter oppvekst etablert. Dette er en enhet som ”samorganiserer” Barnevernet, PPT, Helsestasjon, Jordmødre, Flyktninghelsetjenesten, Ungdomskontakten, SLT, Psykolog, Miljøterapeuter, Rådgivere i fht skole, barnehage og minoriteter, Voksenopplæring for innvandrere, Flyktningguidekoordinator, MNRTS og ulike prosjektstillinger ( totalt 70 personer – ca 50 årsverk ) • Oppgaver Vår oppgave er å være en pådriver for utviklingsarbeid innen oppvekst i kommunen og blir et lokomotiv i arbeidet med å sette i verk innholdet i oppvekstplanene - med skoler, barnehager, foreldre/foresatte og andre aktører - som viktige vogner på toget. • ”Mantra” Tverrfaglighet og samarbeid ( vi må gjøre hverandre god ) Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  6. Starten på det hele… Robekk lista Situasjonen i barnehagene Skolene sliter med knappe ressurser, flere og flere får spesialundervisning. Utgiftene til barnevern vokser… Store sosial utfordringer bl.a rus og hjemløse m.m. Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  7. Barnehage initiativ – hva gjør vi ? Våren 2006 tok barnehagestyrerne sammen med PPT tak i situasjonen, og diskuterte hva de skulle gjøre. • Media ? • Mobilisere forelder ? • Gjøre noe med situasjonen ? Vi valgte å prøve å lage en samlet oversikt over de utfordringene som barnehagene sto overfor, hvor mange barn det dreide seg om, og konsekvenser de sparetiltakene som vi hadde gjennomført hadde for barn og barnehager.

  8. Målene i planen. • God koordinering av og økte ressurser til tverrfaglig forebyggende satsning på barn fra fødsel og fram til skolealder. • Gjennom tidlig satsning sikre at så mange barn som mulig har et godt utgangspunkt for optimal utvikling, læring og livskvalitet. • Gi barna et best mulig utgangspunkt når de starter i 1. trinn på skolen.

  9. Sammenhengen i planene våre ser slik ut! Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  10. Planene • Utarbeidet av tverrfaglige grupper • Planene har styringsgrupper som diskuterer, evaluerer og prioriterer • Planene er enstemmig vedtatt i kommunestyre -> politisk forankret. Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  11. Målet for planene våre • ”Gjennom tidlig, tverrfaglig og samordnet innsats vil vi sikre at barn og unge får et godt utgangspunkt for optimal utvikling, læring og livskvalitet innenfor de rammene som vi til enhver tid rår over”. Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  12. Målgrupper for planene • Barn og unge • De foresatte • Ansatte i barnehager, skoler og sfo • De kommunale tjenestene som samhandler med barnehager, skoler, foreldre og barn og unge. • Lokalsamfunnet Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  13. Gråsonebarna – hvem er de ? Gråsonebarn defineres i denne sammenhengen som barn med ulike risikofaktorer som har behov for spesiell oppfølging, og som i dag ikke har tiltak fra hjelpetjenestene. • Disse barnas vansker er vanskelig å beskrive, vanskene er ikke – definerte, det kan være mye rundt dem som skurrer. Ulike kjennetegn på at barn karakteriseres som gråsonebarn er; Språkvansker, atferdsvansker, fysiske og psykiske problem, omsorgen ( ?), konsentrasjonsvansker og manglende modenhet, eller ofte flere av disse problemene i kombinasjoner. • I tillegg så ønsket man et særskilt fokus på minoritetsspråklige og tospråklige barn, ikke fordi de er gråsonebarn, men fordi manglende språkutvikling og integrering kan føre til …. Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  14. St. melding 16 06/07 ”I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte fra utdanningssystemet. Ingen har greid å utjevne dem helt. Internasjonale sammenlikninger viser imidlertid at det er en rekke land som i større grad enn Norge lykkes med sosial utjevning i utdanningssystemet. Dette viser at det er et potensial for forbedring i vårt system. ” De som omtales her , de som ikke lykkes i utdanningssystemet – noen av dem er nok de samme som de vi kaller gråsonebarn. De finnes i alle kommuner.

  15. Hva gjør vi ? 1. Tidligst mulig innsats • Ikke lenger vente å se: • Omsorgssituasjonen - nettverk mellom barnhager, barnevern og prosjektmedarbeider ( barnevernspedagog ) • Adferd – nettverk mellom barnehager, ppt og prosjektmedarbeider ( vernepleier ) • Motorikk – fysioterapeut som veileder i barnehager • Minoritetsspråklige barn og foreldre – Nettverk mellom barnehager og prosjektmedarbeider ( sosionom med spes. komp på minoriteter), Nafo, Udir – Kult å kunne, Følge opp og få barna raskt inn i barnehager • Tigris i helsestasjonen Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  16. Hva gjør vi ? 2. Språk i vid forstand • Språk 4 i helsestasjon og barnehager – samarbeid • Nettverk mellom barnhager ( PPT ) • Språk grupper i barnehagene -> økt fokus på området ( PPT ) • Språk/lese satsning i grunnskolen – lesesenteret i Stavanger og HINT. 3. Foreldreveiledning • DUÅ – Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  17. Hva gjør vi ? 4. Læringsmiljø satsningen * De utrolige årene inn implementeres i skoler og barnehager i kommunen ( 2014 ) * Klasseledelse og relasjonskompetanse i på ungdomsskolene ( 1/3 av lærerer hvert skoleår, ferdig 2012 ) 5. Basisteam på ungdomsskolene. Miljøarbeid i fht risikoutsatte ungdomsskoleelever. Iverksetter tiltak både i fht hjemmet, skole og fritid. Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  18. Hva gjør vi ? 6. Ressursteam * De 5 virksomhetsområdene i oppvekst, møter representanter fra oss i Ressurssenteret til drøftinger av ulike utforringer. a) Systemutfordriger b) Case Vi deltar med rep. Fra barnevern, ppt, helsesøster, psykolog og ergo/fysio – tjenesten. Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  19. Tverrfagligheten • Vi må hjelpe hverandre til å bli god • Vi må som yrkesutøvere innrømme at vi ikke kan alt. Det er ingen trussel ifht profesjonaliteten vår. • Men for å vite hvordan vi skal gjøre hverandre god må vi trene sammen, vi må bli kjent med hverandres styrker og svakheter. • Vi må vite hvem som kan bidra og hvordan de kan bidra – uten den kunnskapen kan vi ikke stille de riktige spørsmålene. Og da kan vi heller ikke hjelpe hverandre til å nå målene våre.

  20. Tverrfaglig sammensatt personalgruppe • sykepleier • barnevernpedagog • fysioterapeut • musikkpedagog • førskolelærere • spesialpedagog • fagarbeidere • assistenter Verdal kommune

  21. Nettverk omsorgssvikt • Nettverk minoritetsspråklige barn • Nettverk atferd og sosial kompetanse • ”Kult å kunne – fra lappea til vitnemål” Verdal kommune

  22. Base 1 Base 2 Barnehagens team Base 3 Base 4 Kommunalt nettverk Verdal kommune

  23. CAROLYN WEBSTER-STRATTON • Har utarbeidet en programserie for å redusere og forebygge atferdsvansker hos barn. ” De utrolige årene”. • Programmene har sterk empirisk støtte og anbefales fra sosial- og helsedirektoratet, og i Stortingsmelding 16 06/07. • ”De utrolige årene” er ett av tre program som ble tatt inn fra USA til Norge i 2000. De andre to programmene er MST og PMT-O • Det er utført forskning på programmet i over 20 år, som viser at 2/3 av barna får betydelige reduserte vansker etter at foreldrene har gjennomført ”De utrolige årene”. • I Norge utført en studie som viser at 5-6 år etter behandling, er det fortsatt slik at 2/3 ikke innfrir til en atferdsdiagnose. Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  24. HVORFOR ”DE UTROLIGE ÅRENE”? • Forskning viser at 2/3 av barna får betydelig reduserte atferdsvansker. • Foreldres oppdragelsesmetoder blir mer positive. • Stressnivået i familien går ned. • Relasjonen mellom familiemedlemmene blir mer positive. • Mulighet for å jobbe sammen på ulike arenaer.

  25. De Utrolige Årene • Vi var på jakt etter et ”verktøy” en ”metode” som vi kunne bruke. • Foreldrekurs 12 – 14 kvelder – RBUP –St.Olavs • Barnehage og skole program – RBUP –Tromsø • Multisystemisk program • Forskningsbasert program. 2/3 av barna får reduserte adferdsproblemer etter behandling, foreldres oppdragelsesmetoder blir mer positive, stressnivå i familien går ned og relasjonene mellom voksenpersonene og barnet blir mer positiv. Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  26. Gruppe veiledere i DUÅ • Foreldreprogrammet • Vernepleier, Sosionom, Ped. psyk rådgiver og Helsesøster. • Barnehage og skoleprogrammet • Ped. psyk. rådgivere, lærere, førskolelærere, vernepleier og barnevernspedagog. Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  27. Kvalitetskommuneprogrammet 2007-2009Innsatsområder Levanger og Verdal • Redusert uønsket deltid • Redusert sykefravær • Myndiggjøring – medarbeiderskap • Helhetlige, forebyggende oppvekstplaner (Verdal) • System for kvalitetsvurdering i skolen • Innføring av et helhetlig kvalitetssystem for begge kommuner Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  28. Snurr film. • Vi deltok i det som kaltes ”Kvalitetskommuneprogrammet”. • Denne filmen laget vi i 2009 for å dokumentere det vi gjorde i fht de ”Helhetlige oppvekstplanene”. • I denne filmen er det hovedfokus på ”de utrolige årene” og da spesielt på foreldreprogrammet. • Siden den gang har vi etter avtale med NAV fått lagt foreldrekurset på dagtid. Nav godkjenner kuset som behandling og foreldrene får fri med lønn fra jobbene sine. Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  29. En tilleggseffekt planene våre var: • Ekstern interesse • Fylkesmannen i Nord – Trøndelag ønsket i juni 2007 å bruke de midlene de hadde til ”likeverdig opplæring i praksis” til å støtte oss i arbeidet i fht de minoritstspråklige barn og unge. • I november 07 inviterer Fylkesmannen oss til et møte der de kommer med en oppfordring om å søke midler fra UDIR ifht Kunnskapsløftet ( Fra ord til handling ). Og vi får 1, 2 millioner over 2 år ( 08/09 og 09/10 ) for å gjennomføre et prosjekt der vi ser på sammenhengen fra helsestasjon og ut ungdomsskole.: ”Kult å kunne – fra lappes til vitnemål”. • Etter initiativ Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjør NAFO oss i desember 07 til den første fokuskommunen i landet. • Snøballen har begynt å rulle.. Vi får mer positiv oppmerksomhet. Og det gjør det lettere å få gjennomslag i egen organisasjon. Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  30. Utfordringen og sammenhengen Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  31. Ser vi resultater av arbeidet ?(1) • Venteliste på foreldrekurset - Duå • Økt fokus på språk i barnehagene -> færre oppmeldt til PPT i barneskolens første trinn i år. ( Første året barn som er kartlagt med språk 4 begynner på skolen – høst 2009 ). • Nesten alle minoritetsspråklige barn i barnehage. • Vi innfører W/S – DUÅ som program i barnehager og skoler -> reduserte utfordringer der programmet er innført. Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  32. Ser vi resultater ?(2) • Bedre og mer samarbeid mellom barnehager og barnevern -> Nye utfordringer • Bedre samhandling mellom hjelpetjenesten og skoler og barnhager i oppvekstområdene ( ressursteam ). • Pris i kvalitetskommuneprogrammet - innen oppvekst i 2009. Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  33. Tidlig og samordnet innsats overfor barn og unge i alderen 6 – 16 år • Foreldreskole/foreldrenett • Rus og digitalmobbing – undersøkelse om høsten på u-skolene. Resultatet presenteres om våren på møter med 7. klasse elever og foreldre. • Systematisk innsats på leseopplæringen • Dette skoleåret setter vi et ekstra fokus på å bevistgjøring i fht samhandlingen barnvern og grunnskole. Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  34. Tidlig og samordnet innsats overfor barn og unge i alderen 6 – 16 år • Zippys venner prøves ut på noen skoler • Basisteam på ungdomsskolene • Basisgruppe for minoritetsungdommene i grunnleggende norsk på u-tr.innet • Fokus på å etablere rusfrie arrangement Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  35. Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16 – 23 år . • Fysisk aktivitet • Legge til rette for de nye idrettene • Det store frafallet fra organisert idrett – hva kan vi gjøre med det ? • Overganger fra u-skolen til videregående • Informasjonsflyt • Minoritetsspråklige elever • Et utvidet faglig samarbeid mellom U-skolene og videregående skole Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  36. Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16 – 23 år . • Tiltak i videregående • Samarbeid mellom de instansene som jobber opp mot videregående. ( De ulike forvaltningsnivåene, kommune, fylke og stat ). • Styrking av helsesøster ressursen, og styrking av rusarbeidet. • Oppfølging av de som faller utenfor • Kriminalitetsforebyggende tiltak ( SLT ) Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  37. Utfordringer(1) ! • Samarbeid/samhandling internt i Ros – på den enkelte avdeling. • Samarbeid/samhandling mellom avdelinger på Ros. • Samarbeidet/samhandling med andre tjenester. • Samarbeid med Virksomhetsområdene – ressursteam. • Samarbeid med enkelt enheter. Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  38. Utfordringer(2) ! • Samarbeid mellom kommune, fylke og/eller stat. • Ungdomsskole – videregående - • En gjenomgående PP-tjeneste • Rus arbeidet • Minoriteter • Dropp out/frafall i videregående Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  39. Frafallet i videregående koster oss dyrt. • Tidlig forebygging lønner seg for enkelt mennesket og for samfunnet. • Gevinstene av tiltak er enorme. • For enkelt personene • For samfunnet. I dag har Nav Verdal kontakt med 105 ungdommer som er i alderen 16 – 21 år ! ( side 18 ) • Det er en sammenheng mellom frafall og uførhet allerede som 25 åring !!!! • Dersom det på landsbasis settes inn tiltak som hindrer 100 ungdommer fra å falle utenfor arbeidslivet så sparer samfunnet enorme summer ( 1,1 milliarder ) dvs 40 millioner pr år i 42 år. Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  40. Å satse slik koster. • 0 – 5 årsplanen 2,1 – 2,2 millioner pr år fom 2007. • 6 – 16 årsplanen 1,1 – 1,2 millioner pr år fom 2008 • 16 – 23 årsplanen ? Fom 2010/2011 ? I tillegg vrir vi stillingsbruk, over mot forebyggende systemarbeid. Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

  41. Vi lykkes ikke alene ! • Et afrikansk ordtak sier: ” Det trengs en landsby for å oppdra et barn” Det sier noe om den oppgaven vi står overfor ! Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

More Related