1 / 76

Tormod Klemsdal Institutt for Geofag Avdeling for Naturgeografi tormod.klemsdal@geo.uio.no

GEO 1010 Naturgeografi Oversikt over min undervisning høstsemesteret 2007 1. Dobbelttime 13.11.2007 a. Naturmiljø – Landskap – Ressurser b. Grunnlag for klima 2. Dobbelttime 15.11.2007 A-klima - naturmiljø i A-klima 3. Dobbelttime 20.11.207 A-klima / B-klima - naturmiljø

lucus
Download Presentation

Tormod Klemsdal Institutt for Geofag Avdeling for Naturgeografi tormod.klemsdal@geo.uio.no

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. GEO 1010 Naturgeografi Oversikt over min undervisning høstsemesteret 2007 1. Dobbelttime 13.11.2007 a. Naturmiljø – Landskap – Ressurser b. Grunnlag for klima 2. Dobbelttime 15.11.2007 A-klima - naturmiljø i A-klima 3. Dobbelttime 20.11.207 A-klima / B-klima - naturmiljø 4. Dobbelttime 22.11.2007 B-klima - naturmiljø i B-klima 5. Dobbelttime 27.11.2007 C-klima - naturmiljø i C-klima 6. Dobbelttime 29.11.2007 D-klima - naturmiljø i D-klima 7. Dobbelttime 4.12.2007 Norske naturmiljø og naturlandskap 8. Dobbelttime 6.12.2007 E-klima - naturmiljø i E-klima Tormod Klemsdal Institutt for Geofag Avdeling for Naturgeografi tormod.klemsdal@geo.uio.no http://folk.uio.no/klemsdal/Dokument Kontortelefon 22 85 59 31 Mobil telefon 92 42 96 07 Grønt hefte i kopisalget, Akademika: GEG 1021 / GEG 1010 Tormod Klemsdal: Naturmiljø i Köppens klimasoner

  2. GEO 1010 Naturgeografi • Dobbelttime 15.11.2006 • a. Naturmiljø - Landskap - Ressurser • b. Grunnlag for klima • 1. Luftmasser, geografiske og termodynamiske • 2. Stråling; energi - energifordeling • 3. Temperatur – varmeekvator • 4. Corioli og den generelle, globale luftsirkulasjon (GLS) • 5. Vannets faser og faseoverganger • 6. Mettet - umettet luft • 7. Stabilitet og ustabilitet i luftmassene • 8. Walters diagram • 9. Köppens klimasystem Tormod Klemsdal Institutt for Geofag Avdeling for Naturgeografi tormod.klemsdal@geo.uio.no http://folk.uio.no/klemsdal/Dokument Kontortelefon 22 85 59 31 Mobil telefon 92 42 96 07 Naturmiljø i Köppens klimasoner

  3. NATURGEOGRAFISKE TEMA OG PROSESSER LANDFORM KLIMA VEGETASJON Landformdannende Meteorologiske Biologiske prosesser prosesser prosesser HYDROLOGI Vann / is / skyer JORDSMONN Jordsmonndannende prosesser JORDART Jordartsdannende prosesser BERGGRUNN Bergartsdannende prosesser

  4. LANDFORM LANDFORM KLIMA VEGETASJON Landformdannende Meteorologiske Biologiske prosesser prosesser prosesser HYDROLOGI Vann / is / skyer JORDSMONN Jordsmonndannende prosesser JORDART Jordartsdannende prosesser BERGGRUNN Bergartsdannende prosesser Abiotisk/edafisk subsystem

  5. LANDFORM VANN LANDFORM KLIMA VEGETASJON Landformdannende Meteorologiske Biologiske prosesser prosesser prosesser HYDROLOGI Vann / is / skyer JORDSMONN Jordsmonndannende prosesser JORDART Jordartsdannende prosesser BERGGRUNN Bergartsdannende prosesser Klimatisk/hydrologisk subsystem Abiotisk/edafisk subsystem

  6. LANDFORM VANN VEGETASJON LANDFORM KLIMA VEGETASJON Landformdannende Meteorologiske Biologiske prosesser prosesser prosesser HYDROLOGI Vann / is / skyer JORDSMONN Jordsmonndannende prosesser JORDART Jordartsdannende prosesser BERGGRUNN Biotisk subsystem Bergartsdannende prosesser Klimatisk/hydrologisk subsystem Abiotisk/edafisk subsystem

  7. NATURMILJØ - NATURFORHOLD - NATURLANDSKAP LANDFORM VANN VEGETASJON LANDFORM KLIMA VEGETASJON Landformdannende Meteorologiske Biologiske prosesser prosesser prosesser HYDROLOGI Vann / is / skyer JORDSMONN Jordsmonndannende prosesser JORDART Jordartsdannende prosesser BERGGRUNN Biotisk subsystem Bergartsdannende prosesser Klimatisk/hydrologisk subsystem Abiotisk/edafisk subsystem

  8. NATURMILJØ – NATURLANDSKAP VANN LANDFORM VEGETASJON LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner

  9. NATURMILJØ – NATURLANDSKAP VANN LANDFORM VEGETASJON LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser SAMFUNNET Kommune Fylke Stat MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner

  10. NATURMILJØ – NATURLANDSKAP VANN MENNESKEVERK LANDFORM VEGETASJON AREALBRUK LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser SAMFUNNET Kommune Fylke Stat MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner

  11. JORDBRUK Gårdbebyggelse; tunet Åker Eng Beite i hagemark, utmark Styvende trær Rydningsrøyser Steingjerder Gjerder - hekker (korridor med restvegetasjon) Gårdsvei - jordbruksveier Vanningsanlegg Halmballer (”traktoregg”/plast), halmlagring MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer BEBYGGELSE Fritidsbebyggelse Spredt gårdsbebyggelse Tettstedsbebyggelse Villabebyggelse Bybebyggelse Industribebyggelse MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner

  12. NATURMILJØ – NATURLANDSKAP KULTURLANDSKAP VANN MENNESKEVERK LANDFORM VEGETASJON AREALBRUK LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser SAMFUNNET Kommune Fylke Stat SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner

  13. LANDSKAP NATURMILJØ – NATURLANDSKAP KULTURLANDSKAP VANN MENNESKEVERK LANDFORM VEGETASJON AREALBRUK LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser SAMFUNNET Kommune Fylke Stat SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner

  14. WELL … THAT´S THE EARTHS PROBLEM´ OR OUR PROBLEM OR GEOGRPHY´S/PHYSICAL GEOGRAPHY´S/RESOUCE GEOGRAPHY´S PROBLEM ?

  15. Da John Eli Miller døde i Middelfield, Ohio, tidlig på 1920-tallet var han den som hadde størst familie i USA. Han hadde da 417 etterkommere. Fra: Bodkin, D.B. & Keller, E.A. 1998. Environmental Science. Earth as a living planet. 2 9 39 92 • Forholdstall • mellom • Generasjonene • Miller Klemsdal • 9 • 9,0 4,3 • 5,4 2,3 Min oldefar giftet seg til gården Klemsdal i Varteig utenfor Sarpsborg i 1870. Mine oldeforeldre fikk 9 barn, og min farfar var en av dem. Disse 9 fikk igjen 39 barn, som igjen fikk 92 barn, og jeg er en av dem.

  16. 1 milliard mennesker 1800 2 milliarder mennesker 1930 130 år 3 milliarder mennesker 1960 30 år 4 milliarder mennesker 1975 15 år 5 milliarder mennesker 1987 12 år 6 milliarder mennesker 1999 12 år 7 milliarder mennesker 2013 14 år

  17. Human environment Menneskenes omgivelser eller menneskenes Livsmiljø Landskap

  18. LANDSKAP Menneskets livsmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø NATURLANDSKAP Naturmiljø

  19. MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø NATURLANDSKAP Naturmiljø

  20. MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) Verdier i et landskap LANDSKAP Menneskets livsmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø NATURLANDSKAP Naturmiljø

  21. Ressursutnyttelse MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) Verdier i et landskap LANDSKAP Menneskets livsmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø NATURLANDSKAP Naturmiljø

  22. Ressursutnyttelse Aktører og konflikter MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) Verdier i et landskap LANDSKAP Menneskets livsmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø NATURLANDSKAP Naturmiljø

  23. Degradasjon av ressurser og landskap Ressursutnyttelse Aktører og konflikter MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) Verdier i et landskap LANDSKAP Menneskets livsmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø NATURLANDSKAP Naturmiljø

  24. Degradasjon av ressurser og landskap Ressursutnyttelse Aktører og konflikter MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) Verdier i et landskap Forvaltning av landskapet LANDSKAP Menneskets livsmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø NATURLANDSKAP Naturmiljø

  25. Degradasjon av ressurser og landskap Ressursutnyttelse Aktører og konflikter MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) Verdier i et landskap Forvaltning av landskapet LANDSKAP Menneskets livsmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø NATURLANDSKAP Naturmiljø

  26. Grunnlag for klima 1. Luftmasser, geografiske og termodynamiske luftmasser Grunnlag for klima

  27. Luftmasser Geografiske luftmasser Dannes over lengre tid over et underlag av enten hav, maritime luftmasser (m) eller land, kontinentale luftmasser (c), enten i polare strøk (P), i tropiske strøk (T) eller i ekvatoriale strøk (E). ITC : Intertropiske konvergenssone

  28. Luftmasser Geografiske luftmasser dannes over lengre tid over et underlag av enten hav, maritime luftmasser (m) eller land, kontinentale luftmasser (c), enten i polare strøk (P), i tropiske strøk (T) eller i ekvatoriale strøk (E). Termodynamiske luftmasser Er luftmasser som av en eller annen grunn flyttes ut fra sitt dannelsesområde; Luft som kommer inn over et varmere underlag, varmes opp og blir ustabil og vil stige. Luft som kommer inn over kaldere underlag kjøles av og vil bli stabil og bli liggende. ITC : Intertropiske konvergenssone

  29. Grunnlag for klima 1. Luftmasser, geografiske og termodynamiske luftmasser 2. Stråling; energi - energifordeling

  30. 10 Synlig lys Ultrafiolett stråling Kortbølget infrarød stråling Termisk infrarød langbølget stråling 5 2 Strålings-intensitet 1 Kortbølget innstråling fra sola til jorda 0,5 0,2 Langbølget utstråling fra jorda til verdensrommet 0,1 0,05 0,02 0,01 50 20 30 70 100 10 3 0,1 0,2 0,7 7 5 0,3 0,4 1 2 4 Bølgelengde, mikrometer (γm) T. Klemsdal 2003

  31. 600 Overskudd Langbølget utstråling fra jorda til verdensrommet 36 0N 500 400 300 Underskudd 200 Kortbølget innstråling fra sola som jorden absorberer 100 30 90 0 50 10 40 60 20 70 80 Breddegrad (o N) T. Klemsdal 2003 Innstråling, Langleys pr dag

  32. Nordpolen 1 areal- enhet 2 areal- enheter 60 grader nord / sør 1 areal- enhet 1 areal- enhet Ekvator Jord- aksen Kortbølget innstråling fra solen

  33. Nordpolen 1 areal- enhet 2 areal- enheter 60 grader nord / sør 1 areal- enhet 1 areal- enhet Ekvator Jord- aksen Kortbølget innstråling fra solen Sol i senit ?

  34. Årstidsvariasjonene Sol i senit over ekvator Sol i senit over nordlig vendekretssirkel Sol i senit over sørlig vendekretssirkel Sol i senit over ekvator Jordaksen har en vinkel på 66½omed planet som jorden beveger seg i rundt solen

  35. Meteorologiske prosesser Varme vs kulde - luftmasser - vindsystem - nedbør vs tørke Temperatur fra ekvatoriale strøk til polare strøk Nedbør fra tropiske strøk til ørkenstrøk Meteorologiske prosessene skaper været og Været i et langtidsperspektiv er KLIMA SOLEN JORDEN Geomorfologiske prosesser (Landfordannende og jordartsdannende prosesser) Mekanisk og kjemisk forvitring: Avhengig av temperatur og varme Rennende vanns arbeid: Erosjon – transport – akkumulasjon Breers arbeid Jordskjelv - vulkanisme Vindens arbeid Fjellkjededannelse Bølgenes arbeid Disse prosessene gir grunnlag for LANDFORMER og JORDARTER Styrer de indre kreftene Styrer de ytre kreftene Biologiske prosesser Lys - varme - nedbør gir grunnlaget for fysiske, kjemiske og biologiske prosesser som former og utvikler FLORA - FAUNA og JORDSMONN Vegetasjon spenner fra trær (skog) via busker, vier, lyng, urter til gress

  36. Grunnlag for klima 1. Luftmasser, geografiske og termodynamiske luftmasser 2. Stråling; energi - energifordeling 3. Temperatur – varmeekvator

  37. Temperatur januarVinter på nordlige halvkule Sommer på sørlige halvkule

  38. Temperatur juli Sommer på nordlige halvkule Vinter på sørlige halvkule

  39. Temperaturforskjell mellom kaldest og varmest månedsmideltemperatur

  40. Grunnlag for klima 1. Luftmasser, geografiske og termodynamiske luftmasser 2. Stråling; energi - energifordeling 3. Temperatur – varmeekvator 4. Corioli og den generelle, globale luftsirkulasjon (GLS)

  41. C r B* B r = R / 2 R 60 A A* Ekvators lengde er 2 π R = 40 000 km 60 breddegrad er 2 π r = 20 000 km Corioli effekten som skyldes jorda rotasjon fører til: Avbøyning av all bevegelse på nordlige halvkule til høyre Avbøyning av all bevegelse på sørlige havlvkule til venstre A : Punktet A ved tiden 0 A* Punktet A ved tiden t B: Punktet B ved tiden 0 B*: Punktet B ved tiden t

  42. Corioli effekten

  43. Starten på den generelle eller den globale luftsirkulasjon Lufttrykkvariasjoner kommer av enten oppvarming eller avkjøling. Lufttrykkvariasjoner fører til vind. Vind er luft som strømmer fra høytrykk til lavtrykk. Vind i de bakkenære luftlag Geostrofisk vind Vind i de øvre luftlag Trykk- Gradient vind Lav- trykk Lav- trykk Høy- trykk Friksjon Høy- trykk Trykk- gradient vind Corioli effekten Corioli effekten Vind nær bakken Geostrofisk vind Isobarer, linjer gjennom likt lufttrykk Vind; luftstrøm fra høytrykk til lavtrykk

  44. a) H L Ekvator Nord Sør Sør Nord Ekvator b) Vind inn mot ekvator fra nord og sør Sørøstpassaten Nordøstpassaten

More Related