1 / 105

Oppsummering til eksamen Tips til eksamen Stig Holen

Tips til oppgaveskriving. Hvordan skrive oppgave til skoleeksamen og hjemmeeksamenNoen grunnleggende reglerStig Holen. Hvordan besvare en oppgave? . Fr besvarelsen starter noen tipsLes oppgaveteksten nye - minst to gangerSpesifiser og konkretiser oppgavenLag en grundig disposisjon, men

orde
Download Presentation

Oppsummering til eksamen Tips til eksamen Stig Holen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. Oppsummering til eksamen Tips til eksamen Stig Holen

    2. Tips til oppgaveskriving Hvordan skrive oppgave til skoleeksamen og hjemmeeksamen Noen grunnleggende regler Stig Holen

    3. Hvordan besvare en oppgave? Før besvarelsen starter – noen tips Les oppgaveteksten nøye - minst to ganger Spesifiser og konkretiser oppgaven Lag en grundig disposisjon, men ikke kladd hele oppgaven Legg bort egne ukritiske refleksjoner Egne meninger og oppfatninger tas med dersom de er relevante for oppgaven Det finnes ingen fasitsvar, men godt eller dårlig begrunnede valg Husk at du skriver til en sensor

    4. Drøfting vs. redegjørelse Drøfting Analytisk tilnærming til stoffet Drøfting tar ofte utgangspunkt i en påstand Diskture for og imot vha. argumenter som hentes fra pensum/faget Pro-argumenter støtter en påstand Contra-argumenter svekker en påstand Bruk gjerne eksempler for å underbygge   Redegjørelse Kunnskapsorientert tilnærming til stoffet Vise kjennskap til begreper og teorier som er på pensum   Oppsummering av pensum, men også anvendelse av begreper og teorier Trekke ut essensen av pensum, på en systematisk måte Bruk gjerne eksempler for å underbygge

    5. Tidsbruk på de ulike delene

    6. Innledning Kort redegjørelse av tema i en større sammenheng Tolkning og avgrensning Presisering av oppgaveteksten samt redegjørelse av sentrale begrep med begrepsavklaring/og evt.begrepsdefinisjoner Plan for oppgaven – si litt om hvordan har du tenkt å gå frem Innledningen skrives ofte til slutt

    7. Hoveddel Vær systematisk, ta punkt for punkt Del inn i avsnitt eller kapitler, gjerne med en overskrift, kanskje formulert som et spørsmål Ikke gjenta, og husk at du hele tiden skal begrunne dine valg Bruk teori kritisk

    8. Avslutning/konklusjon Oppsummer det du har gjort i korte trekk Trekk en slutning som følger logisk eller naturlig av det du har skrevet tidligere (kort redegjørelse for det man har gjort og hvilke konsekvenser dette har) og hold dere til den ”røde tråen”. Her er det også lov til å se litt fremover - sette temaet i et større perspektiv

    9. Noen huskeregler Skriv klart, enkelt og tydelig Bruk egne ord og formuleringer så langt du kan Skriv fullstendige setninger Unngå grammatikk- og skrivefeil Pass deg for adjektivsyken! Unngå lange setninger Unngå forkortelser Unngå bruk av vanskelige ord - forklar eventuelle fremmedord Organiser stoffet sånn at det er lett å følge med Del opp teksten i kapitler (og underkapitler) – husk innledning og avslutning

    10. Referanser Husk at ”den som æres bør, æres skal!” Når det du skriver er hentet fra andre skal du alltid referere. Presentasjon av teori skal refereres (ikke din bruk av teori etter at den allerede er presenteret) Ved riktig bruk av referanser i teksten kommer det klart fram hva du har hentet fra andre og hva som er ditt eget bidrag

    11. Referanser i teksten Inneholder etternavn på forfatter og årstall. Eksempler på hvordan du kan referere: Kulturen er sagt å ha fire funksjoner. Disse funksjonene er osv osv (Bang, 1996). I denne sammenhengen vil det være mest naturlig å gå videre med den første funksjonen. Denne kan være med på å belyse…... Bang (1996) hevder at kulturen kan sies å ha fire funksjoner. Når du siterer direkte fra teksten: ”I henhold til flere studier overstyrer den nonverbale kommunikasjonen den verbale i situasjoner hvor disse ikke er kongruente (Grennes, 1999; 43).” Dette er en gyllen mulighet til å vise hvordan referanser skiller mellom hva som kommer fra teori og hva som er eget bidrag. Dette framkommer av det første eksempelet hvor teksten før referansen er teori og teksten etter referansen er egen bruk av denne (og som følgelig ikke skal refereres). Dette er en gyllen mulighet til å vise hvordan referanser skiller mellom hva som kommer fra teori og hva som er eget bidrag. Dette framkommer av det første eksempelet hvor teksten før referansen er teori og teksten etter referansen er egen bruk av denne (og som følgelig ikke skal refereres).

    12. Referanser i referanselista Bakerst i oppgaven skal du skrive en referanseliste Denne lista er en ”oppsummering” av samtlige referanser som framkommer i teksten Referanselista skal gjøre det mulig for leseren å finne tilbake til kildene du har benyttet Referanselista skal ordnes alfabetisk etter etternavn

    13. Referanser i referanselista Referanselista skal inneholde følgende informasjon om de ulike referansene: Etternavn og initialer til fornavn Årstall for utgivelse Bokas tittel Sted for utgivelse Forlag

    14. Referanser i referanselista Bokreferanser: Grennes, C.E. (1999). Kommunikasjon i organisasjoner. Innføring i kommunikasjonsteori og kommunikasjonsteknikker. Oslo: abstrakt forlag.

    15. Hvorfor studere organisasjoner? - fordi de er dominante brikker i alle moderne samfunn

    16. Hvorfor studere organisasjoner? Store forandringer i organisasjonsformer og organisasjonsforhold grunnet endringer i samfunnet Større kunnskap om organisasjoner og menneskers atferd i organisasjoner Samfunnsutviklingen stiller nye krav til oss i de organisasjonene vi arbeider i Bedre vår forståelse av prosesser i samfunnet rundt oss

    17. Hva kjennetegner organisasjoner? Samhandling mellom en gruppe mennesker En viss grad av formalisering En viss kompleksitet Arbeider etter formelle mål Har historie, tradisjon og kultur(er) Formalisering: Arbeidsdeling, struktur, regler, retningslinjerFormalisering: Arbeidsdeling, struktur, regler, retningslinjer

    18. Interessentmodellen

    19. Teorier og modeller Vi har alle våre egne teorier om både det ene og andre. Empirisk og normativ teori. En teori skal tilfredsstille visse krav: Ingen indre motsetninger, generell.Vi har alle våre egne teorier om både det ene og andre. Empirisk og normativ teori. En teori skal tilfredsstille visse krav: Ingen indre motsetninger, generell.

    20. Organisasjonsteori - en definisjon ”STUDIET AV ORGANISASJONERS STRUKTUR OG FUNKSJON SAMT INDIVIDERS OG GRUPPERS ATFERD INNENFOR EN ORGANISASJONSMESSIG RAMME. DET ER EN VOKSENDE, TVERRFAGLIG VITENSKAP SOM FØRST OG FREMST TREKKER PÅ PSYKOLOGI OG SOSIOLOGI, MEN OGSÅ DELVIS ØKONOMI OG TEKNISKE FAG”. Pugh 1996

    21. Hovedfokus for boken: 4 temaer

    22. Struktur Fra dette ståsted/perspektiv vil en være opptatt av: Oppbygning, organisasjonskartet Hvem som har lederansvar for hvilke avdelinger Hvem som tilhører hvor Hvor mange avdelinger – antall ansatte i hver avdeling Hvem har myndighet til å treffe hvilke beslutninger Regler og instrukser

    23. Kultur ”MÅTEN VI GJØR TINGENE PÅ HER HOS OSS” Verdier, normer og virkelighetsoppfatninger ”Automatiserte” reaksjoner og handlinger Kollektive mentale modeller HAR STOR BETYDNING FOR Effektivitet, måloppnåelse og prestasjoner Motivasjon, arbeidsmiljø og ”det indre liv”

    24. Prosesser PROSESSER SIER NOE OM HVA VI GJØR, STRØMMEN AV HANDLINGER OG HENDELSER Beslutninger Ledelse Gruppedynamikk Kommunikasjon Konflikter Strategi og endring

    25. Læring LÆRINGENS BETYDNING I ORGANISA-SJONER HAR FÅTT STØRRE FOKUS Kompetanse Individuell læring Organisatorisk læring Intellektuell kapital

    26. Struktur Strukturanalyse et uunnværlig instrument i organisasjonsforskningen.Strukturanalyse et uunnværlig instrument i organisasjonsforskningen.

    27. Hva er organisasjonsstruktur Latin structura=sammenføyning, oppmuring, bygningsmåte. Struktur er en stabil ordning av komponenter innenfor en helhet.Latin structura=sammenføyning, oppmuring, bygningsmåte. Struktur er en stabil ordning av komponenter innenfor en helhet.

    28. Formell struktur I organisasjonskartet fremgår den formelle strukturen Formalisering = i hvor stor grad legges vekt på den formelle strukturen Den formelle strukturen speiler bare en del av organisasjonens virkelighet Viser formelle roller Hvem som har lederansvar for hvilke avdelinger Organisatorisk tilhørighet Regler og instrukser Formell struktur= det sett av hovedregler som søkes opprettholdt, spesielt mht arbeidsdeling og styring. Når målene er gitt gjelder det å konstruere den mest hensiktsmessige strukturen. Formalisering=i hvor stor grad legges det vekt på den formelle strukturen. Store organisasjoner kan ikke eksistere uten en grunnleggende formell struktur. Det kan bli for mye byråkrati, hindrer vekst og utvikling, tilpasning til omgivelser, kreativitet. I flytrafikk er det viktig med formalisering, men i mindre risikofylte oppgaver kan det bli for mye byråkrati. Uformelle grupper i organisasjonen Sosiale bånd og relasjoner mellom de ansatte Uformelt hierarki i organisasjonen Faglige nettverk ”på tvers” av avdelinger Poeng: Den uformelle og formelle strukturen danner til sammen en kompleks virkelighet Formell struktur= det sett av hovedregler som søkes opprettholdt, spesielt mht arbeidsdeling og styring. Når målene er gitt gjelder det å konstruere den mest hensiktsmessige strukturen. Formalisering=i hvor stor grad legges det vekt på den formelle strukturen. Store organisasjoner kan ikke eksistere uten en grunnleggende formell struktur. Det kan bli for mye byråkrati, hindrer vekst og utvikling, tilpasning til omgivelser, kreativitet. I flytrafikk er det viktig med formalisering, men i mindre risikofylte oppgaver kan det bli for mye byråkrati. Uformelle grupper i organisasjonen Sosiale bånd og relasjoner mellom de ansatte Uformelt hierarki i organisasjonen Faglige nettverk ”på tvers” av avdelinger Poeng: Den uformelle og formelle strukturen danner til sammen en kompleks virkelighet

    29. Uformell struktur Har ofte i tillegg til den formelle strukturen en uformell struktur Kan ha både positiv og negativ innvirkning på organisasjonen Gir mulighet for dekning av sosiale behov Utfyller den formelle strukturen Gir opphav til uformelle roller og normer Faglig nettverk på tvers av avdelinger Problemområde: Den formelle lederen har makt og myndighet, mens den uformelle har tillitt (legitimitet) Konklusjon: Må studere både organisasjonskartet og organisasjonskulturen Sosiale behov: Kontakt, anerkjennelse, makt. De behovene organisasjonen ikke kan dekke søker de å dekke hos hverandre. Det dannes grupper og klikker som snakker sammen. Utfyller den formelle strukturen: Regler og instrukser kan aldri foreskrive alle handlinger, eks. trafikken i Tokyo og trafikkregler. Behov for raske og selvstendige beslutninger, for eksempel vedr. kunder. Den uformelle strukturen har betydning for organisasjonen, både positive og negative. Uformelle grupper i organisasjonen Sosiale bånd og relasjoner mellom de ansatte Uformelt hierarki i organisasjonen Faglige nettverk ”på tvers” av avdelinger Poeng: Den uformelle og formelle strukturen danner til sammen en kompleks virkelighet Sosiale behov: Kontakt, anerkjennelse, makt. De behovene organisasjonen ikke kan dekke søker de å dekke hos hverandre. Det dannes grupper og klikker som snakker sammen. Utfyller den formelle strukturen: Regler og instrukser kan aldri foreskrive alle handlinger, eks. trafikken i Tokyo og trafikkregler. Behov for raske og selvstendige beslutninger, for eksempel vedr. kunder. Den uformelle strukturen har betydning for organisasjonen, både positive og negative. Uformelle grupper i organisasjonen Sosiale bånd og relasjoner mellom de ansatte Uformelt hierarki i organisasjonen Faglige nettverk ”på tvers” av avdelinger Poeng: Den uformelle og formelle strukturen danner til sammen en kompleks virkelighet

    30. Horisontal og vertikal struktur To typer arbeidsdeling: Horisontal og vertikal. Horisontalt: Arbeidsprosesser på operativt plan som går mellom avdelinger. Samarbeid mellom avdelinger. Vertikalt: Styring og koordinering av org., dvs. typisk hierarkisk. Ulike nivåer i org. Ledere som leder de underordnede. Når org blir større, utvikles hierarkiet: Gir myndighet og retten til å treffe beslutninger. Derav kommer linje/stab, fra militæret. Motsetninger: Arbeidsdeling og spesialisering kontra koordinering. Hvem som skal arbeide med hvem, og hvem som skal sortere under hvem kan være problematisk, ref. omorganiseringer. Å koordinere en organisasjon med stor geografisk spredning er en kompleks oppgave. Teknologiske informasjonssystemer må fungere, og blir et viktig koordineringsverktøy.To typer arbeidsdeling: Horisontal og vertikal. Horisontalt: Arbeidsprosesser på operativt plan som går mellom avdelinger. Samarbeid mellom avdelinger. Vertikalt: Styring og koordinering av org., dvs. typisk hierarkisk. Ulike nivåer i org. Ledere som leder de underordnede. Når org blir større, utvikles hierarkiet: Gir myndighet og retten til å treffe beslutninger. Derav kommer linje/stab, fra militæret. Motsetninger: Arbeidsdeling og spesialisering kontra koordinering. Hvem som skal arbeide med hvem, og hvem som skal sortere under hvem kan være problematisk, ref. omorganiseringer. Å koordinere en organisasjon med stor geografisk spredning er en kompleks oppgave. Teknologiske informasjonssystemer må fungere, og blir et viktig koordineringsverktøy.

    31. Sentralisering vs. desentralisering Sentralisering: Bra for koordinering, overblikk, raske beslutninger i kriser, strategiske beslutninger, stordriftsfordeler. Desentralisering bra for delegering, motivasjon, beslutninger nær der ting skjer, fordeling av arbeidsmengde. Ingen konflikt mellom sentralisering og desentralisering, begge deler kan være riktig. Desentralisering krever sentral styring.Sentralisering: Bra for koordinering, overblikk, raske beslutninger i kriser, strategiske beslutninger, stordriftsfordeler. Desentralisering bra for delegering, motivasjon, beslutninger nær der ting skjer, fordeling av arbeidsmengde. Ingen konflikt mellom sentralisering og desentralisering, begge deler kan være riktig. Desentralisering krever sentral styring.

    32. Byråkratisk struktur Max Weber (1864-1920), tysk sosiolog Byråkratiet er knyttet til kapitalismens fremvekst Både kapitalisme og byråkrati legger vekt på effektivitet og rasjonalitet Tilrettelegging av arbeidet Styringssystemer Belønning etter innsats (ikke etter alder og ”trynefaktor”) Resultatorientering Rasjonell disiplin Byråkrati=kontorstyre. Er den fundamentale org.form i utviklede industrisamfunn. En samlebetegnelse på komplekse og formelle organisasjoner. Fått et negativt image, hindrer menneskelig utfoldelse, stive regler og holdninger, tung saksbehandling. Rasjonalitet—kapitalistisk markedsøkonomiByråkrati=kontorstyre. Er den fundamentale org.form i utviklede industrisamfunn. En samlebetegnelse på komplekse og formelle organisasjoner. Fått et negativt image, hindrer menneskelig utfoldelse, stive regler og holdninger, tung saksbehandling. Rasjonalitet—kapitalistisk markedsøkonomi

    33. Byråkratiet - fordeler Weber sammenlignet det nyere effektive byråkratiet med eldre former for administrasjon, hvor personer ofte hadde lederverv som hedersverv. Men han sier: Også sine menneskelige kostnader ved snever spesialisering og disiplinering. Og: Hvordan kan demokratiet være mulig med de store statsbyråkratiene.Weber sammenlignet det nyere effektive byråkratiet med eldre former for administrasjon, hvor personer ofte hadde lederverv som hedersverv. Men han sier: Også sine menneskelige kostnader ved snever spesialisering og disiplinering. Og: Hvordan kan demokratiet være mulig med de store statsbyråkratiene.

    34. Funksjonsorganisasjon Hvordan gruppere ulike aktiviteter, et komplisert spørsmål, og mange muligheter. Både fordeler og ulemper. Noen grupperinger som brukes i praksis: Funksjon (oppgaveområde eller fag) Produkt Kunde Område Funksjonsorg:Oppgaver blir gruppert i hovedområder. Fordel med spesialisering, faglig fellesskap. Ulempe med distanse mellom avdelingene, trekker i hver sin retning, dvs spesialisering kontra koordinering. Vanskelig å lokalisere resultater. Toppleder får stor kontroll, makt, oversikt – men kan gi mye arbeid og stress.Hvordan gruppere ulike aktiviteter, et komplisert spørsmål, og mange muligheter. Både fordeler og ulemper. Noen grupperinger som brukes i praksis: Funksjon (oppgaveområde eller fag) Produkt Kunde Område Funksjonsorg:Oppgaver blir gruppert i hovedområder. Fordel med spesialisering, faglig fellesskap. Ulempe med distanse mellom avdelingene, trekker i hver sin retning, dvs spesialisering kontra koordinering. Vanskelig å lokalisere resultater. Toppleder får stor kontroll, makt, oversikt – men kan gi mye arbeid og stress.

    35. Produktorganisasjon Fordel når det er klart adskilte produktgrupper, og det er raske endringer i omgivelser, markeder, konkurranse, teknologi. Spesialistene kan fokusere. Klart resultatansvar.Fordel når det er klart adskilte produktgrupper, og det er raske endringer i omgivelser, markeder, konkurranse, teknologi. Spesialistene kan fokusere. Klart resultatansvar.

    36. Utfordringene “på tvers” MANGE OPPGAVER KREVER SAMARBEID PÅ TVERS AV LINJESTRUKTUREN BYGG OG ANLEGG INSTALLASJONER I OLJEINDUSTRI SAMFERDSELSPROSJEKTER STØRRE PLAN- OG UTREDNINSOPPGAVER SVAR: PROSJEKTORGANISERING

    37. Prosjekt GIR FLEKSIBILITET OFTE OMFATTENDE OG KOMPLEKS OPPGAVE KAN VÆRE “EN GANGS OPPGAVE” BYGGEPROSJEKT, IKT-INSTALLASJON KAN OGSÅ VÆRE LANGVARIG OU-PROSESS DEFINERTE MÅL OG DELMÅL KOSTNADSRAMME - BUDSJETT TIDSRAMME - FERDIGSTILLELSESKRAV

    38. Prosjektorganisering “STANDARD PROSJEKTORGANISASJON”

    39. Totalmodell for organisasjonsutforming

    40. Begrepsforklaring OPPGAVER: knyttet til organisasjonens funksjon; hvilken arbeidsoppgaver skal organisasjonen utføre? STRUKTUR: en stabil ordning av komponenter innenfor en helhet (eks. autoritetssystem, arbeidsdeling) TEKNOLOGI: både de fysiske installasjonene (eks. datamaskiner) og systemene (eks. adm. prosedyrer) AKTØRER: karakteristikker ved organisasjonens medlemmer (eks. holdninger, kunnskaper)

    41. Organisasjoner som åpne systemer Mange sit.teoretikere tar utgangspunkt i en input-outputmodell, som rommer tre hovedsett av variabler. Dette er en modell som kan anvendes på organisasjoner. Omverden danner input for hvordan org tilpasser seg og dermed gir output. Sit.teorien er sterkt empirisk orientert, vokst frem fra undersøkelser av samspillet mellom org og forskjellige omverdensvariabler. Spesielt marked og teknologi har vært studert som inputvariabel. Men vi kan også snu det og si at organisasjoner påvirker de omgivelser de er i, spesielt store org. Hva med lobbying? Mange sit.teoretikere tar utgangspunkt i en input-outputmodell, som rommer tre hovedsett av variabler. Dette er en modell som kan anvendes på organisasjoner. Omverden danner input for hvordan org tilpasser seg og dermed gir output. Sit.teorien er sterkt empirisk orientert, vokst frem fra undersøkelser av samspillet mellom org og forskjellige omverdensvariabler. Spesielt marked og teknologi har vært studert som inputvariabel. Men vi kan også snu det og si at organisasjoner påvirker de omgivelser de er i, spesielt store org. Hva med lobbying?

    42. Mekanistisk og organisk system Mekanistisk system: Relativt permanent arbeidsdeling, sterk spesialisering Hierarkisk koordinering og informasjonsflyt Pliktfølelse og lojalitet til ledelsen vurderes høyt Ligger nært opp til Webers byråkratitype Organisk system: Variabel arbeidsdeling, mindre spesialisering Kontinuerlig koordinering Åpen kommunikasjon både horisontalt og vertikalt Lojalitet til bedriftens misjon i samfunnet De undersøkelser som la grunnlag for sit.teoriene ble utført i England på 50-tallet. Burns & Stalker sammenlignet orgstruktur og orgprosesser i engelske industribedrifter, spesielt elektronikk, som var i stor omverdensendring i marked og teknologi. De studerte bedrifter som skulle komme inn i industrien, og skilte dem i mekaniske og organiske orgformer (mislykkede og de som lykkes). Spesielt: Forskerne identifiserte en mot-type til byråkratiet, nemlig den organiske formen.De undersøkelser som la grunnlag for sit.teoriene ble utført i England på 50-tallet. Burns & Stalker sammenlignet orgstruktur og orgprosesser i engelske industribedrifter, spesielt elektronikk, som var i stor omverdensendring i marked og teknologi. De studerte bedrifter som skulle komme inn i industrien, og skilte dem i mekaniske og organiske orgformer (mislykkede og de som lykkes). Spesielt: Forskerne identifiserte en mot-type til byråkratiet, nemlig den organiske formen.

    43. Mintzbergs grunnmodell Situasjonsfaktor(alder, størrelse, teknisk system, omgivelser, eierforhold) –designparameter (stillinger, hovedstruktur, tverrgående forbindelser, beslutningssystem) –orgform (prototypene) Mintzberg var situasjonsteoretiker, og han studerte sammenhengen mellom ulike situasjonsfaktorer (bl.a. Omverden) og orgformer. Den terminologi og de variabler han innfører har fått stor anvendelse i orglitteraturen. Grunnmodellen gir et raskt overblikk over hvordan en org er sammensatt av styrings- og arbeidsenheter. Toppledelse. Styre. Mellomledelse. Linjeorg. Teknostruktur. Analytikere og planleggere. Personal. Har ikke direkte linjeansvar. Støttestab. Støttefunksjoner. Servicefunksjoner. Kantine, PR, resepsjon. Operativ kjerne.Situasjonsfaktor(alder, størrelse, teknisk system, omgivelser, eierforhold) –designparameter (stillinger, hovedstruktur, tverrgående forbindelser, beslutningssystem) –orgform (prototypene) Mintzberg var situasjonsteoretiker, og han studerte sammenhengen mellom ulike situasjonsfaktorer (bl.a. Omverden) og orgformer. Den terminologi og de variabler han innfører har fått stor anvendelse i orglitteraturen. Grunnmodellen gir et raskt overblikk over hvordan en org er sammensatt av styrings- og arbeidsenheter. Toppledelse. Styre. Mellomledelse. Linjeorg. Teknostruktur. Analytikere og planleggere. Personal. Har ikke direkte linjeansvar. Støttestab. Støttefunksjoner. Servicefunksjoner. Kantine, PR, resepsjon. Operativ kjerne.

    44. Fire omverdensvariabler Stabilitet Kompleksitet En dynamisk omverden gir usikkerhet og uforutsigbarhet. Plutselige skift i kundepreferanser, teknologisk utvikling, politiske inngrep. Gjleder ikke sesongvariasjoner eller gjevn økning i etterspørsel. Kompleks, de krav som stilles til teknologi og ekspertise. Produksjon av pappesker og høyteknologi. Kan reduseres ved standardisering, masseproduksjon. En dynamisk omverden gir usikkerhet og uforutsigbarhet. Plutselige skift i kundepreferanser, teknologisk utvikling, politiske inngrep. Gjleder ikke sesongvariasjoner eller gjevn økning i etterspørsel. Kompleks, de krav som stilles til teknologi og ekspertise. Produksjon av pappesker og høyteknologi. Kan reduseres ved standardisering, masseproduksjon.

    45. Enkel struktur Mindre organisasjoner Få regler Organisk struktur, lite spesialisering Koordinering gjennom direkte styring Tar beslutninger der og da Består av toppledelse og operativ kjerne Eks håndtverksbedrifter, småindustri, handel, nye org. Med basis i forskningslitteraturen konstruerer Mintzberg fem orgtyper. Krumtappen er eieren eller ansatt leder, som ofte deltar i selve arbeidet. Ved problemer, henvises til lederen som tar beslutninger på stedet. Ofte skiftende arbeidsoppgaver, lite spesialisering. Enkel teknologi, enkel og dynamisk omverden. Kan også utvikle seg i lederskiktet i org i krise. Med basis i forskningslitteraturen konstruerer Mintzberg fem orgtyper. Krumtappen er eieren eller ansatt leder, som ofte deltar i selve arbeidet. Ved problemer, henvises til lederen som tar beslutninger på stedet. Ofte skiftende arbeidsoppgaver, lite spesialisering. Enkel teknologi, enkel og dynamisk omverden. Kan også utvikle seg i lederskiktet i org i krise.

    46. Maskinbyråkratiet Koordinering gjennom standardisering av arb.prosesser. Ofte store arbeidsenheter Formalisering og spesialisering Mekanisk/byråkratisk org.form Teknostrukturen viktig (planleggere og analytikere) Stabil omverden Eks. Masseproduserende industri, offentlige organisasjoner, McDonalds Formen kan utvikles i retning av divisjonalisering og franchiseform.Formen kan utvikles i retning av divisjonalisering og franchiseform.

    47. Divisjonalisert form Videreutvikling/sammenslutning av maskinbyråkratier Koordinering gjennom standardisering og kontroll av resultater Ulike markedsbaserte divisjoner som er koplet sammen gjennom en sentral administrativ struktur Divisjonsledelsen får stor makt Eks. Orkla, Hydro, Forsvaret, NSB, Posten

    48. Fagbyråkratiet Horisontal spesialisering Desentralisering Mange enheter med svak innbyrdes kontakt Profesjonsbyråkratier Koordinering gjennom standardisering og fagkyndighet Eks. universitet, sykehus

    49. Adhockrati Ekstremt organisk Orientert mot innovasjon og løsning av engangsoppgaver Desentralisert, koordinering gjennom gjensidig tilpasning Markedsorientert Kunnskapsbasert Eks. reklamebyrå, konsulentforetak, forskningsavdelinger

    50. Organisasjonsformer Organisasjoner vil ha innslag av flere typer i seg. For eksempel vil divisjoner med forskjellige omverdenskrav utvikle seg i forskjellige retninger.Organisasjoner vil ha innslag av flere typer i seg. For eksempel vil divisjoner med forskjellige omverdenskrav utvikle seg i forskjellige retninger.

    51. Psykologi i organisasjoner I mange teorier om organisasjoner forsvinner mennesket, det blir anonymisert i ”overindividuelle” utrykk som ”organisasjonen handler og lærer”, ”markedet reagerer” Men organisasjoner etableres av mennesker, drives av mennesker og formes av mennesker Psykologiske faktorer har betydning for hvordan organisasjoner fungerer Men organisasjoner kan ikke reduseres til psykologi alene Psykologi er et atferdsfag, i likhet med sosiologi, omhandler studiet av atferd på individ, gruppe, organisasjons og samfunnsnivå. Det handler om forståelsen av oss selv og andre. Hvordan vi oppfatter omgivelsene, hva som motiverer og stresser oss, hvordan følelsene påvirker tankene. Hvordan vi lærer, husker, løser problemer og tar beslutninger, hvordan vi samhandler og kommuniserer. Psykologi er det vitenskapelige studiet av det mentale og emosjonelle liv. Menneskelig atferd i organisasjoner er av grunnleggende betydning for yteevne. Det er da viktig å forstå de psykologiske mekanismene og fremme tiltak som kan bidra til å stimulere disse i positiv retning. Vi skal her gå nærmere inn på kognisjon og persepsjon, kommunikasjon og motivasjon. Psykologi er et atferdsfag, i likhet med sosiologi, omhandler studiet av atferd på individ, gruppe, organisasjons og samfunnsnivå. Det handler om forståelsen av oss selv og andre. Hvordan vi oppfatter omgivelsene, hva som motiverer og stresser oss, hvordan følelsene påvirker tankene. Hvordan vi lærer, husker, løser problemer og tar beslutninger, hvordan vi samhandler og kommuniserer. Psykologi er det vitenskapelige studiet av det mentale og emosjonelle liv. Menneskelig atferd i organisasjoner er av grunnleggende betydning for yteevne. Det er da viktig å forstå de psykologiske mekanismene og fremme tiltak som kan bidra til å stimulere disse i positiv retning. Vi skal her gå nærmere inn på kognisjon og persepsjon, kommunikasjon og motivasjon.

    52. Menneskelige ressurser ”Gammelt” perspektiv Mennesket skal ”slipes” og tilpasses organisasjonen og systemet Arbeidsdeling, regelstivhet og kontroll Mennesket skal passe inn i skjæringspunktet mellom teknologi, oppgaver og struktur Selvstendighet uønsket på lavere nivå i organisasjonen Det optimistiske menneskebildet står i dag sterkt i organisasjonsforskningen. Selvrealisering, tillit og medbestemmelse er fine ord, men kan det optimistiske perspektivet omsettes til konkrete handlinger. Går det an å bygge organisasjoner på det optimistiske perspektivet? Poenget: Det finnes store og verdifulle ressurser hos de ansatte som ikke blir anvendt under autoritære og byråkratiske styringsformer. Det er ikke entydige forskningsresultater som setter likhetstegn mellom jobbtilfredshet og arbeidsproduktivitet. Men jobbtilfredshet er et mål i seg selv, noe av det gode liv, vi bruker mye tid på jobben, så dersom arbeidslivet både kan ha jobbtilfredshet og høy ytelse er målet nådd. Arbeidslivet er også et instrument for behovstilfredsstillelse, tenk på sosiale behov, lønn, anerkjennelse osv. Vi får gevinster som lavere sykefravær og turnover osv.Det optimistiske menneskebildet står i dag sterkt i organisasjonsforskningen. Selvrealisering, tillit og medbestemmelse er fine ord, men kan det optimistiske perspektivet omsettes til konkrete handlinger. Går det an å bygge organisasjoner på det optimistiske perspektivet? Poenget: Det finnes store og verdifulle ressurser hos de ansatte som ikke blir anvendt under autoritære og byråkratiske styringsformer. Det er ikke entydige forskningsresultater som setter likhetstegn mellom jobbtilfredshet og arbeidsproduktivitet. Men jobbtilfredshet er et mål i seg selv, noe av det gode liv, vi bruker mye tid på jobben, så dersom arbeidslivet både kan ha jobbtilfredshet og høy ytelse er målet nådd. Arbeidslivet er også et instrument for behovstilfredsstillelse, tenk på sosiale behov, lønn, anerkjennelse osv. Vi får gevinster som lavere sykefravær og turnover osv.

    53. Kognitive prosesser HUKOMMELSE TENKNING PERSEPSJON LÆRING PROBLEMLØSING

    54. Motivasjon Motivasjon = en indre psykologisk prosess som skaper en drivkraft til å handle, som gir retning for handlingen og opprettholder og forsterker den (Jacobsen & Thorsvik) Har innvirkning på læring, kompetanseanvendelse og ytelse Motivasjon påvirkes av både indre og ytre stimulusfaktorer Motivasjonen er individuell og subjektiv Hensikten med motivasjonsteorier er å prøve å forstå, forklare og forutsi menneskelig atferd. Busch og Vanebo (2000; 25) har i sin bok definert begrepet slik: ”Motivasjon kan enkelt defineres som en indre drivkraft, og den vil i stor grad påvirke atferden til organisasjonsmedlemmene.” I boka til Jacobsen og Thorsvik (2002; 231) er motivasjon forklart som en indre psykologisk prosess i det enkelte individ som skaper en drivkraft som får mennesket til å handle, som gir retning for handlingen og opprettholder og forsterker handlingen. Motivasjonen er antatt å være betinget både av individuelle behov og trekk ved den sosiale tilhørighet som individet er en del av. Motivasjonen fører til at individet retter sin oppmerksomhet mot hva som må gjøres, og gjør seg tanker om å handle.Hensikten med motivasjonsteorier er å prøve å forstå, forklare og forutsi menneskelig atferd. Busch og Vanebo (2000; 25) har i sin bok definert begrepet slik: ”Motivasjon kan enkelt defineres som en indre drivkraft, og den vil i stor grad påvirke atferden til organisasjonsmedlemmene.” I boka til Jacobsen og Thorsvik (2002; 231) er motivasjon forklart som en indre psykologisk prosess i det enkelte individ som skaper en drivkraft som får mennesket til å handle, som gir retning for handlingen og opprettholder og forsterker handlingen. Motivasjonen er antatt å være betinget både av individuelle behov og trekk ved den sosiale tilhørighet som individet er en del av. Motivasjonen fører til at individet retter sin oppmerksomhet mot hva som må gjøres, og gjør seg tanker om å handle.

    55. Motivasjon

    56. Eldre motivasjonsforskning 1920-årene: Ensformig maskinpassing fører til kjedsomhet og tretthet hos mange arbeidere 1930-årene: Forslag om å gjøre arbeidet mindre oppstykket og mer variert, ta i bruk grupper for å redusere følelsen av isolasjon Undersøkelser viste at karakteristika ved arbeidet, bruk av evner, følelsen av å prestere noe og muligheten for personlig vekst hadde betydning Mest kjent: Hawthorne-undersøkelsen i Chicago Hawthorne-studiene ved Western Electrics Company fabrikk i Chicago. Studiene foregikk i 1927-1932. Utgangspunktet for studiene var det tradisjonelle Taylor-inspirerte konseptet: Vitenskapelig styring, nitidige studier av alle viktige sider ved de fysiske arbeidsforholdene som kunne virke inn å effektiviteten. Tidsstudier, hvor lang tid det tok å gjøre en jobb, belysning, temperatur, luftfuktighet, hvilepauser, søvnlengde, kosthold. Forvirrende resultater. Nærmest uansett endringer man gjorde i arbeidsforholdene, ga det positivt utslag. Det ble da nødvendig å tenke helt nytt ut fra et nytt perspektiv. Forskerne havnet da på de psykologiske forhodene, og særlig da de sosiale relasjonene på jobben, anerkjennelse, oppmerksomhet. Den psykologiske innstillingen til arbeidet, arbeidsgruppens innvirkning på individet, gruppens arbeidsnormer. Dette førte til en sterkere fokus på individets psykologi i jobbsituasjoner. Hawthorne: Individer danner statussystemer, gruppetilhørighet og plass i gruppen motiverer sterkt, grupper danner normer og sanksjoner som kan gå i mot organisasjonen, og den berømte Hawthorne-effekten. Hawthorne dannet grunnlag for HR-tradisjonen i arbeidslivsforskning og ledelsesteori. McGregors teori x og y stammer herfra, det samme Maslows behoshierarki.Hawthorne-studiene ved Western Electrics Company fabrikk i Chicago. Studiene foregikk i 1927-1932. Utgangspunktet for studiene var det tradisjonelle Taylor-inspirerte konseptet: Vitenskapelig styring, nitidige studier av alle viktige sider ved de fysiske arbeidsforholdene som kunne virke inn å effektiviteten. Tidsstudier, hvor lang tid det tok å gjøre en jobb, belysning, temperatur, luftfuktighet, hvilepauser, søvnlengde, kosthold. Forvirrende resultater. Nærmest uansett endringer man gjorde i arbeidsforholdene, ga det positivt utslag. Det ble da nødvendig å tenke helt nytt ut fra et nytt perspektiv. Forskerne havnet da på de psykologiske forhodene, og særlig da de sosiale relasjonene på jobben, anerkjennelse, oppmerksomhet. Den psykologiske innstillingen til arbeidet, arbeidsgruppens innvirkning på individet, gruppens arbeidsnormer. Dette førte til en sterkere fokus på individets psykologi i jobbsituasjoner. Hawthorne: Individer danner statussystemer, gruppetilhørighet og plass i gruppen motiverer sterkt, grupper danner normer og sanksjoner som kan gå i mot organisasjonen, og den berømte Hawthorne-effekten. Hawthorne dannet grunnlag for HR-tradisjonen i arbeidslivsforskning og ledelsesteori. McGregors teori x og y stammer herfra, det samme Maslows behoshierarki.

    57. Maslows behovshierarki Maslow utdannet psykolog, berømt for behovshierarkiet fra 1943 og forskning på selvaktualiserende mennesker. Var opptatt av en humanistisk psykologi. Hierarkiet fremstiller behovenes relative styrke. De tre nederste er underskuddsbehov (skal dekke et underskudd), de to øverste vekstmuligheter (tilføre overskudd gjennom vekst). Fysiologiske behov: Biologiske drifter som sult, tørst, søvn. Kan lokaliseres i ulike organer som biokjemiske prosesser. Trygghetsbehov: Sikret mot fysiske overlast, psykisk vold og kriminalitet. Sosiale behov: Menneskelig kontakt, familie, venner, kjærlighet Aktelse/selvhevdelse: Det første trinnet i personlig vekst. Selvrespekt, respekt fra andre, styrke, prestasjoner, selvstendighet, frihet, anerkjennelse Selvrealisering: Fri utfoldelse av evner og muligheter (en stor del av Maslows senere arbeider dreide seg om dette nivået) Hvordan forstå hierarkiet: Når bestemte behov er tilfredsstilt, vil nye dukke opp. Gradvis overgang. Det er ikke slik at behov må være 100% tilfredsstilt for å komme opp på neste nivå, men en profil for hvert menneske. Stor optimisme med hensyn til menneskets utviklingsmuligheter. Vanskelig å forske ut fra teorien, den blir for generell og vanskelig å operasjonalisere behovsbegrepene.Maslow utdannet psykolog, berømt for behovshierarkiet fra 1943 og forskning på selvaktualiserende mennesker. Var opptatt av en humanistisk psykologi. Hierarkiet fremstiller behovenes relative styrke. De tre nederste er underskuddsbehov (skal dekke et underskudd), de to øverste vekstmuligheter (tilføre overskudd gjennom vekst). Fysiologiske behov: Biologiske drifter som sult, tørst, søvn. Kan lokaliseres i ulike organer som biokjemiske prosesser. Trygghetsbehov: Sikret mot fysiske overlast, psykisk vold og kriminalitet. Sosiale behov: Menneskelig kontakt, familie, venner, kjærlighet Aktelse/selvhevdelse: Det første trinnet i personlig vekst. Selvrespekt, respekt fra andre, styrke, prestasjoner, selvstendighet, frihet, anerkjennelse Selvrealisering: Fri utfoldelse av evner og muligheter (en stor del av Maslows senere arbeider dreide seg om dette nivået) Hvordan forstå hierarkiet: Når bestemte behov er tilfredsstilt, vil nye dukke opp. Gradvis overgang. Det er ikke slik at behov må være 100% tilfredsstilt for å komme opp på neste nivå, men en profil for hvert menneske. Stor optimisme med hensyn til menneskets utviklingsmuligheter. Vanskelig å forske ut fra teorien, den blir for generell og vanskelig å operasjonalisere behovsbegrepene.

    58. Fredrick Herzberg - tofaktorteori Hygienefaktorer (+) bidrar til et sunt arbeidsmiljø, men ikke til motivasjon Fravær av hygienefaktorer (-) reduserer motivasjon Motivasjonsfaktorer (+) øker motivasjon Frederick Herzberg Maslow og McGregors synspunkter fikk stor utbredelse i næringslivet, men problemet var at det var vanskelig å utlede handlingsregeler ut fra teoriene. Her kom Herzberg inn med et viktig bidrag om sammenhengen mellom motivasjon og konkrete insitamenter. Fra slutten av 50-årene. Spurte om situasjoner som hadde ført til trivsel, og situasjoner som hadde ført til mistrivsel Man har stilt spørsmålstegn ved hvorvidt de to faktorene er uavhengige slik som Hertzberg har antatt Det er også stilt spørsmål til hvorvidt resultatene er spesifikke for den bestemte målgruppen som er forsket på (om det er forsvarlig å generalisere), ingeniører og regnskapsfolk i ulike yrker. Kanskje finnes det sammenhenger. Da er det ikke slik at man først skal sørge for hygienefaktorene, og deretter sette inn motivasjonsfaktorer. Kanskje motivere noen av hygienefaktorene i seg selv, på samme tid som noen opplever misnøye dersom det er fravær av motivasjonsfaktorene. Målgruppen: revisorer og regnskapsfolk i mellomskiktjobber. Hygienefaktoerer er forebyggende; Arbeidsforhold Lønn Jobbsikkerhet Bedriftspolitikk Gode medarbeiderrelasjoner =dette kan betraktes som et minimum. Må være tilstede for at folk ikke skal føle misnøye i arbeidet. Dette er et minstekrav. Overraksende mange arbeidsplasser har problemer her. Motivasjonsfaktorer; Ansvar, anerkjennelse, opprykk, ulike former for oppnåelser Det finnes få bevis for at økt lønn gir bedre prestasjoner. Penger kan være viktig, men det er ikke gitt beløpet er avgjørende. Like viktig er måten belønningen deles ut på. Det mener Lynda Gratton, associate professor ved London Business School. I en kronikk i det britiske magasinet People Management stiller hun spørsmål ved om tiden personalavdelingene legger ned i belønning, er vel anvendt tid. Gratton svarer ved å henvise til forskning gjort av professorene Ed Lawler og Susan Mohrman på University of Southern California. Forskerne har funnet ut at tidsmengden personalressursavdelingen bruker på belønninger i liten grad samvarierer med lederes oppfattelse av belønningenes innvirkning på effektivitet. Det var langt sterkere samvariasjon mellom tiden brukt på organisasjonsutvikling og effektivitet. Når Gratton tar et tilbakeblikk på de siste tiårenes forskning rundt belønning og penger trekker hun frem fire hovedfunn: 1. Penger er viktig på jobben, ikke bare med tanke på hva vi kan kjøpe for dem, men også gjennom statusen de signaliserer i forhold til andre, ikke minst i forhold til kolleger i vår umiddelbare nærhet. Hva både penger og annen belønning gjelder, er det ikke alltid det absolutte beløpet som er avgjørende, men måten belønningen gis på. 2. Menneskers oppfatning av rettferdighet spiller en avgjørende rolle i en sammenlignende prosess som dette. Forskningsfunn støtter faktisk ideen om at folk flest foretrekker mer lik distribusjon av belønning. 3. Det er få beviser for at høyere lønn eller bonuser har effekt på utøvelse av arbeidsoppgaver. 4. Med tanke på hvem som får hva, kan tildelingsprosessen være like viktig som det som faktisk blir tildelt. Mennesker foretrekker prosedyrer der de involvert. Hvorfor virker ikke belønning alltid etter hensikten? Gratton antyder én forklaring: Mange av systemene belønningsekspertene lager har potensial i seg til å få folk til å føle at de blir urettferdig behandlet. Professoren ber ikke belønningsfolket pakke sammen, men hun mener at hovedoppgaven deres er å motivere folk. Hva penger angår, mener hun hovedvekten av arbeidet bør flyttes til å utarbeide prosesser som er involverende, deltagende og rettferdigeMaslow og McGregors synspunkter fikk stor utbredelse i næringslivet, men problemet var at det var vanskelig å utlede handlingsregeler ut fra teoriene. Her kom Herzberg inn med et viktig bidrag om sammenhengen mellom motivasjon og konkrete insitamenter. Fra slutten av 50-årene. Spurte om situasjoner som hadde ført til trivsel, og situasjoner som hadde ført til mistrivsel Man har stilt spørsmålstegn ved hvorvidt de to faktorene er uavhengige slik som Hertzberg har antatt Det er også stilt spørsmål til hvorvidt resultatene er spesifikke for den bestemte målgruppen som er forsket på (om det er forsvarlig å generalisere), ingeniører og regnskapsfolk i ulike yrker. Kanskje finnes det sammenhenger. Da er det ikke slik at man først skal sørge for hygienefaktorene, og deretter sette inn motivasjonsfaktorer. Kanskje motivere noen av hygienefaktorene i seg selv, på samme tid som noen opplever misnøye dersom det er fravær av motivasjonsfaktorene. Målgruppen: revisorer og regnskapsfolk i mellomskiktjobber. Hygienefaktoerer er forebyggende; Arbeidsforhold Lønn Jobbsikkerhet Bedriftspolitikk Gode medarbeiderrelasjoner =dette kan betraktes som et minimum. Må være tilstede for at folk ikke skal føle misnøye i arbeidet. Dette er et minstekrav. Overraksende mange arbeidsplasser har problemer her. Motivasjonsfaktorer; Ansvar, anerkjennelse, opprykk, ulike former for oppnåelser Det finnes få bevis for at økt lønn gir bedre prestasjoner. Penger kan være viktig, men det er ikke gitt beløpet er avgjørende. Like viktig er måten belønningen deles ut på. Det mener Lynda Gratton, associate professor ved London Business School. I en kronikk i det britiske magasinet People Management stiller hun spørsmål ved om tiden personalavdelingene legger ned i belønning, er vel anvendt tid. Gratton svarer ved å henvise til forskning gjort av professorene Ed Lawler og Susan Mohrman på University of Southern California. Forskerne har funnet ut at tidsmengden personalressursavdelingen bruker på belønninger i liten grad samvarierer med lederes oppfattelse av belønningenes innvirkning på effektivitet. Det var langt sterkere samvariasjon mellom tiden brukt på organisasjonsutvikling og effektivitet.

    59. Jobbutforming og motivasjon Hackman mente at den tradisjonelle org.teorien hadde en blind flekk, nemlig den stilletiende forutsetningen om at mennesker vil arbeide effektivt med forenklede, rutinepregede arbeidsoppgaver. Hva kan da fjerne det kjedlige arbeidet? Teorien beskriver en årsak-virkningskjede. Spørsmåler er hvordan man scorer på de fem jobb-egenskapene. Dersom de tre betingende variablene ikke er tilstrekkelig tilfredsstilt, vil jobb-berikelse mislykkes. Hakmans teori samler seg om: En analyse av fundamentale jobbegenskaper En analyse av motivasjonstilstander knyttet til jobbegenskapene En analyse av konsekvenser i arbeidssituasjonen Ferdigheter: Graden av variasjon i arbeidsprosessen Betydning: Om arbeidet ahr betydning for andre i organisasjonen eller samfunnet Identitet: Fullført saksbehandling, fullføre en arbeidsoperasjon Autonomi: Selvstendighet i planlegging og utføring i jobben Feedback: Tilbakemeldinger om virkningen og resultater av arbeidet, for eksempel mengde og kvalitet Hackman mente at den tradisjonelle org.teorien hadde en blind flekk, nemlig den stilletiende forutsetningen om at mennesker vil arbeide effektivt med forenklede, rutinepregede arbeidsoppgaver. Hva kan da fjerne det kjedlige arbeidet? Teorien beskriver en årsak-virkningskjede. Spørsmåler er hvordan man scorer på de fem jobb-egenskapene. Dersom de tre betingende variablene ikke er tilstrekkelig tilfredsstilt, vil jobb-berikelse mislykkes. Hakmans teori samler seg om: En analyse av fundamentale jobbegenskaper En analyse av motivasjonstilstander knyttet til jobbegenskapene En analyse av konsekvenser i arbeidssituasjonen Ferdigheter: Graden av variasjon i arbeidsprosessen Betydning: Om arbeidet ahr betydning for andre i organisasjonen eller samfunnet Identitet: Fullført saksbehandling, fullføre en arbeidsoperasjon Autonomi: Selvstendighet i planlegging og utføring i jobben Feedback: Tilbakemeldinger om virkningen og resultater av arbeidet, for eksempel mengde og kvalitet

    60. Beslutningsteorien et effektivt redskap for å forstå organisasjoner Hvordan foregår beslutninger i organisasjoner? Få eller mange? Sentralt eller desentralt? Grad av formalisering Vanskelig å avgrense beslutningsprosesser fra andre prosesser i organisasjonen Å studere beslutninger - et effektivt redskap for å avdekke fundamentale egenskaper ved strukturen og maktkulturen i organisasjoner To forutsetninger for forskning i beslutningsprosesser: At det finnes objektive valgmuligheter i organisasjonen At mennesker kan formulere alternativer og velge mellom demTo forutsetninger for forskning i beslutningsprosesser: At det finnes objektive valgmuligheter i organisasjonen At mennesker kan formulere alternativer og velge mellom dem

    61. Faser i en beslutningsprosess

    62. Grader av deltakelse i beslutn.prosesser

    63. Rasjonalitet som variabel

    64. Den byråkratiske beslutningsmodellen Beslutningen et resultat av at man følger regler og prosedyrer Beslutningsprosessen preges av at en vil gjøre det riktige i forhold til regler, prosedyrer og instrukser Eksempler: Saksbehandling, asylsøknader, søknad om byggetillatelse

    65. Psykologiske mekanismer Janis og Mann utviklet en typologi med fem karakteristiske atferdsmønstre, avhengig av opplevd stress: Fast kurs Forandringer uten indre konflikt Defensive unnvikelser Hyperspenning Kritisk overvåkenhet I situasjoner med stor usikkerhet har vi vanskelig for å treffe beslutninger, og vi reagerer ofte med stress. Janis og Mann har gjennomført psykologiske studier ved militære og politiske krisebeslutninger, med utgangspunkt i at psykologiske konflikter utløser stress som påvirker informasjonssøking og informasjonsbehandling. Når stress kommer over et visst nivå, mister vi dømmekraft, og vi kan feilvurdere. 1 og 2 utvikler ikke psykologiske konflikter, og er akseptable ved rutinebeslutninger eller mindre beslutninger – men problemer ved større beslutninger med større konsekvenser. 3 og 4 kan være svært risikofylt, her er lykken bedre enn forstanden ved gode beslutninger. 5 er best, men krever tid. Trusler oppfattes som forbigående eller ufarlige. Info om risikofaktorer overses. Utfordringer og trusler oppfattes, men ny kurs has parat. Ingen grundige overveielser over konsekvenser, jfr. Simon og Lindblom. Følelsesmessig stress, forsvarsmekanismer som forhaling, utsettelse, ønsketenkning, ansvarsfraskrivelse. Alvorlige trusler, som ikke lengre kan benektes. Panikkhandlinger, vakling, skifter raskt fram og tilbake, griper impulsivt løsninger. Søker relevant info, som behandles saklig og alternativer vurderes. Bare dette alternativ er rimelig rasjonell. Ved stress og press kommer forsvarsmekanismene fram, for å hindre usikkerhet og ubehagelige følelser. De nevner polstring, et forsvar for en bestemt handlingsretning eller strategi. Overvurderer det positive, undervurderer det negative – gir overforenklinger, forvridninger og bortforklaringer.I situasjoner med stor usikkerhet har vi vanskelig for å treffe beslutninger, og vi reagerer ofte med stress. Janis og Mann har gjennomført psykologiske studier ved militære og politiske krisebeslutninger, med utgangspunkt i at psykologiske konflikter utløser stress som påvirker informasjonssøking og informasjonsbehandling. Når stress kommer over et visst nivå, mister vi dømmekraft, og vi kan feilvurdere. 1 og 2 utvikler ikke psykologiske konflikter, og er akseptable ved rutinebeslutninger eller mindre beslutninger – men problemer ved større beslutninger med større konsekvenser. 3 og 4 kan være svært risikofylt, her er lykken bedre enn forstanden ved gode beslutninger. 5 er best, men krever tid. Trusler oppfattes som forbigående eller ufarlige. Info om risikofaktorer overses. Utfordringer og trusler oppfattes, men ny kurs has parat. Ingen grundige overveielser over konsekvenser, jfr. Simon og Lindblom. Følelsesmessig stress, forsvarsmekanismer som forhaling, utsettelse, ønsketenkning, ansvarsfraskrivelse. Alvorlige trusler, som ikke lengre kan benektes. Panikkhandlinger, vakling, skifter raskt fram og tilbake, griper impulsivt løsninger. Søker relevant info, som behandles saklig og alternativer vurderes. Bare dette alternativ er rimelig rasjonell. Ved stress og press kommer forsvarsmekanismene fram, for å hindre usikkerhet og ubehagelige følelser. De nevner polstring, et forsvar for en bestemt handlingsretning eller strategi. Overvurderer det positive, undervurderer det negative – gir overforenklinger, forvridninger og bortforklaringer.

    66. Hva er organisasjonskultur? Det er noe som befinner seg i gruppemedlemmenes hoder Dette ”noe” påvirker måten folk oppfører seg på Dette ”noe” er felles delt blant mange i organisasjonen Kultur utvikles i organisasjonen Kulturen blir tatt for gitt etter en tid

    67. Definisjon av organisasjonskultur Organisasjonskultur er måten vi gjør tingene på her hos oss (Deal og Kennedy, 1982) Organisasjonskultur er de sett av normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon når medlemmene samhandler med hverandre og omgivelsene (Bang, 1995) Boka starter med et kapittel om Jotun, et internasjonalt firma. Styring av firmakultur gjennom lederutvikling og rekruttering. Bais for fellesskap, firmalojalitet, motivasjon og grunnlaget for måten å lede på. En som kommer utenfra vil raskt merke seg ytre tegn på kulturen, få en følelse av atmosfæren. Men det kan ta lang tid å forstå de mer dyptgående trekkene. Omgangtone, hvordan org reagerer på omgivelsene. En organisasjons personlighet. Kultur utvikles som et komplisert samspill mellom interne og eksterne faktorer som påvirker hverandre gjensidig. Å definere orgkultur er en tverrfaglig oppgave som krever bidrag fra flere fagområder, psykologi, statsvitenskap, sosiologi osv. De ulike def. Bærer preg av fagområdet til den som lager den.Boka starter med et kapittel om Jotun, et internasjonalt firma. Styring av firmakultur gjennom lederutvikling og rekruttering. Bais for fellesskap, firmalojalitet, motivasjon og grunnlaget for måten å lede på. En som kommer utenfra vil raskt merke seg ytre tegn på kulturen, få en følelse av atmosfæren. Men det kan ta lang tid å forstå de mer dyptgående trekkene. Omgangtone, hvordan org reagerer på omgivelsene. En organisasjons personlighet. Kultur utvikles som et komplisert samspill mellom interne og eksterne faktorer som påvirker hverandre gjensidig. Å definere orgkultur er en tverrfaglig oppgave som krever bidrag fra flere fagområder, psykologi, statsvitenskap, sosiologi osv. De ulike def. Bærer preg av fagområdet til den som lager den.

    68. Definisjon av organisasjonskultur Et mønster av grunnleggende antagelser - skapt, oppdaget eller utviklet av en gitt gruppe etter hvert som den lærer å mestre sine problemer med ekstern tilpasning og intern integrasjon - som har fungert tilstrekkelig bra til at det blir betraktet som sant og til at det som læres bort til nye medlemmer som den rette måten å oppfatte, tenke og føle på i forhold til disse problemene (Schein, 1987)

    69. ”Organisasjonen som et isfjell”

    70. Kulturens nivåer

    71. Sub-kulturer Organisasjoner mer komplekse og mer spesialiserte Følgelig vil organisasjoner brytes ned til mindre enheter Dermed får en sterke sub-kulturer Sub-kulturer byr på styrker og utfordringer for organisasjoner Subkulturer finner vi i avdelinger, datterselskaper, spesialistfunksjoner, hierarkiske nivåer (styre, ledelse,mellomledere, medarbeidere), prosjekter

    72. Individets tilpasning til organisasjonskulturen NÅR INDIVIDET GÅR INN I EN ORGANISASJON, TILPASSES VEDKOMMENDE TIL ORGANISASJONSKULTUREN TRE STADIER

    73. Hvilke faktorer påvirker organisasjonskulturen?

    74. Org.kulturens formål: Intern integrasjon Organisasjonskulturen styrer oppmerk-somhetsfeltet og reduserer usikkerhet Felles språk og begrepsapparat Gruppens grenser og kriterier for innlemmelse og utstøtelse Hvordan man oppnår, beholder og mister makt og status Spilleregler for nærhet, samhold og vennskap Spillregler for hva som belønnes og ”straffes” Skaper mening i det uforklarlige og uforståelige Felles tolkning av hendelse og felles virkelighetsoppfatning Leder og styrer oppmerksomheten (nærmest et oppmerksomhetsfilter) Skaper trygghet og tilhørighet Koordinering av organisasjonens prosesserFelles tolkning av hendelse og felles virkelighetsoppfatning Leder og styrer oppmerksomheten (nærmest et oppmerksomhetsfilter) Skaper trygghet og tilhørighet Koordinering av organisasjonens prosesser

    75. Org.kulturens formål: Ekstern tilpasning og overlevelse Organisasjonskulturen er et styringsredskap i forhold til omgivelsene og drar organisasjonen i riktig retning Forutsetter enighet om misjon, strategi, mål, midler og evalueringskriterier Forutsetter og er avhengig av hvor vellykket den interne integrasjonen er

    76. Kultur og lederstil Lederne har stor innflytelse på utvikling av kulturen. Lederens menneskeoppfatning slår gjennom på lederstilen. McGregor formulerte to antakelser. Studerte org på 50-60 tallet. Industrien. Teori X: Styre, kontrollere Teori Y: Det er ikke negative egenskaper hos de ansatte som gjør dem late. Ansvaret ligger hos ledelsen. William Ouchi, studerte japanske bedrifter. Teori Z. Langtidsansatte, langsom beslutningsprosess gjennom demokrati hvor mange trekkes inn, men lederen bestemmer og da må alle følge dette. De ansatte gjør karriere langsomt, gjennom å klatre oppover i mange forskjellige avdelinger – blir generalist. Gir breddekompetanse, stort kontaktnett, tillit, takt og fortrolighet. Toppledere blir nesten alltid rekruttert innenfra.Lederne har stor innflytelse på utvikling av kulturen. Lederens menneskeoppfatning slår gjennom på lederstilen. McGregor formulerte to antakelser. Studerte org på 50-60 tallet. Industrien. Teori X: Styre, kontrollere Teori Y: Det er ikke negative egenskaper hos de ansatte som gjør dem late. Ansvaret ligger hos ledelsen. William Ouchi, studerte japanske bedrifter. Teori Z. Langtidsansatte, langsom beslutningsprosess gjennom demokrati hvor mange trekkes inn, men lederen bestemmer og da må alle følge dette. De ansatte gjør karriere langsomt, gjennom å klatre oppover i mange forskjellige avdelinger – blir generalist. Gir breddekompetanse, stort kontaktnett, tillit, takt og fortrolighet. Toppledere blir nesten alltid rekruttert innenfra.

    77. EN HOLDER SEG TIL DET KJENTE DYPTGÅENDE KJENNSKAP TIL FORRETNINGS-OMRÅDET TIL KJERNEVIRKSOMHETEN LEDERNE FORTROLIGE MED BEDRIFTENS PRODUKTER/TJENESTER ENKEL STRUKTUR - SMÅ STABER SØKER ENKELHET I ALLE ORGANISATORISKE FORHOLD “TOPP-LETT” ORGANISERING - FÅ FOLK I TOPPEN SLANKE STABER PRØVER Å UNNGÅ KOMPLISERTE MATRISESTRUKTURER Kultur i “fremragende organisasjoner” (Peters og Watermann 1986)

    78. Læring og adferd

    79. Tradisjonelt læringssyn Det tradisjonelle læringssynet er at eksperten (lederen, læreren osv.) besitter kunnskapen og medarbeideren er mottakeren. Lederen må holde seg oppdatert, hvis ikke vil kunnskaps-reservoaret tømmes og læring stopper fordi han/hun ikke har mer kunnskap å gi. Tradisjonelle læringsbegreper er formidling, undervisning, overføre kunnskap. Viktige egenskaper er flid, nøyaktighet, god hukommelse, struktur og orden. Det tradisjonelle læringssynet er at eksperten (lederen, læreren osv.) besitter kunnskapen og medarbeideren er mottakeren. Lederen må holde seg oppdatert, hvis ikke vil kunnskaps-reservoaret tømmes og læring stopper fordi han/hun ikke har mer kunnskap å gi. Tradisjonelle læringsbegreper er formidling, undervisning, overføre kunnskap. Viktige egenskaper er flid, nøyaktighet, god hukommelse, struktur og orden.

    80. ”Nytt” læringssyn Dette er i ferd med å snu, og nye begreper i læring er kreativitet, idérikdom, tenke nytt, tenke annerledes, praktisere, reflektere, kople gammel og ny kunnskap til nye kunnskapsbyggverk. Gode egenskaper for læring er evne til samarbeid, lytte og forstå, bearbeide konflikter, kommunisere, ta ansvar, trygge relasjoner, mot til å ta sjanser og gjøre feil, lære av egne feil. Dette er i ferd med å snu, og nye begreper i læring er kreativitet, idérikdom, tenke nytt, tenke annerledes, praktisere, reflektere, kople gammel og ny kunnskap til nye kunnskapsbyggverk. Gode egenskaper for læring er evne til samarbeid, lytte og forstå, bearbeide konflikter, kommunisere, ta ansvar, trygge relasjoner, mot til å ta sjanser og gjøre feil, lære av egne feil.

    81. Individuell og organisatorisk læring Skape bro mellom personlig og org. vekst.Skape bro mellom personlig og org. vekst.

    82. Erfaringslæring

    83. Individuell og organisatorisk læring All læring skjer på individnivå, som er bygd på individuelle erfaringer. Gjennom observasjon av seg selv og andre. Gjennom samspill vil egne og andres mentale modeller utveksles.All læring skjer på individnivå, som er bygd på individuelle erfaringer. Gjennom observasjon av seg selv og andre. Gjennom samspill vil egne og andres mentale modeller utveksles.

    84. Læreprosesser Enkelkretslæring består av trinn 1, 2 og 3, og fører til en justering av eksisterende rutiner ved å rette avvik og feil. Vi blir flinkere til å gjøre det vi allerede gjør. Relatert til den kognitive psykologien skjer endringer gjennom skjema-assimilasjon og finstemming. Faren ved enkeltkretslæring er at vi kan overse viktige forhold som har betydning for videre utvikling. Dobbelkretslæring består i tillegg av trinn 2a, hvor vi også stiller spørsmål ved selve grunnprinsippene. Dette kan gi korreksjoner og forandringer i selve normsystemet/kulturen i organisasjonen. Endringer som følge av dobbelkretslæring har mer karakter av skjema-akkomodasjon. NB! Kompetansetrappa. Enkelkretslæring består av trinn 1, 2 og 3, og fører til en justering av eksisterende rutiner ved å rette avvik og feil. Vi blir flinkere til å gjøre det vi allerede gjør. Relatert til den kognitive psykologien skjer endringer gjennom skjema-assimilasjon og finstemming. Faren ved enkeltkretslæring er at vi kan overse viktige forhold som har betydning for videre utvikling. Dobbelkretslæring består i tillegg av trinn 2a, hvor vi også stiller spørsmål ved selve grunnprinsippene. Dette kan gi korreksjoner og forandringer i selve normsystemet/kulturen i organisasjonen. Endringer som følge av dobbelkretslæring har mer karakter av skjema-akkomodasjon. NB! Kompetansetrappa.

    85. ”Eksplisitt og taus kunnskap”

    86. ”Ny” økonomi

    87. “Ny” økonomi ET MER USIKKERT ARBEIDSMARKED FRA JOBBTRYGGHET TIL KOMPETANSETRYGGHET LOJALITET TIL EGEN KARRIERE KONTINUERLIG LÆRING ELDREBØLGE ARBEIDSTAKEREN MER UAVHENGIG AV TID OG STED PÅ JOBBEN GRENSE MELLOM JOBB OG FAMILIE UTFORDRES TEAMARBEID SOSIALE FERDIGHETER ETTERSPØRRES DELEGERING, TILLIT OG LEDEREN SOM “COACH”

    88. Strategisk tenkning Kjernen i strategisk tenkning: Hva er vårt eksistensgrunnlag i dag og i morgen, og hvordan realiserer vi det? Det reelle eksistensgrunnlaget er de bidragsstrømmer som strømmer fra og de belønningsstrømmer som strømmer til interessentene. Eksistensgrunnlag = misjon = samling av interessentenes engasjementer.Det reelle eksistensgrunnlaget er de bidragsstrømmer som strømmer fra og de belønningsstrømmer som strømmer til interessentene. Eksistensgrunnlag = misjon = samling av interessentenes engasjementer.

    89. Bruce Henderson (Boston Consulting Group): ”Strategi er en bevisst søken etter en handlingsplan som vil utvikle bedriftens konkurransemessige fortrinn og forsterke disse. For ethvert firma vil en søken være en repeterende prosess, som begynner med gjenkjenning av hvor din bedrift står i dag, og hva din bedrift står for. Dine farligste konkurrenter er de som er mest lik din egen bedrift.” Strategi -definisjon

    90. Mintzbergs perspektiver på strategi STRATEGI SOM PLAN (STRATEGY AS A PLAN) STRATEGIER ER UTTENKT PÅ FORHÅND BEVISST OG FORMÅLSBESTEMT STRATEGI SOM MANØVER (STRATEGY AS A PLOY) MANØVER OVERFOR KONKURRENT ELLER MOTPART ”KRIGSLIST” SOM KAN HA AVSKREKKENDE FORMÅL

    91. STRATEGI SOM MØNSTER (STRATEGY AS A PATTERN) STRATEGI SOM ATFERDSMØNSTER SAMARBEIDER TIL ALLE SIDER FOR Å GARDERE SEG ”MANGE UTGANGER AV REVEHIET” STRATEGI SOM POSISJON (STRATEGY AS A POSITION) NISJEPOSISJON I MARKEDET EIERKONSTELLASJON Mintzbergs perspektiver på strategi

    92. STRATEGI SOM PERSPEKTIV (STRATEGY AS A PERSPECTIVE) MÅTEN LEDELSE OG MEDARBEIDERE AGERER MED OMVERDEN PÅ ER BASERT PÅ ORGANISASJONENS BÆRENDE VERDIER ORGANISASJONSKULTUR FORMER STRATEGI OG ATFERD MOT OMGIVELSENE Mintzbergs perspektiver på strategi

    93. Hvem driver strategisk arbeid?

    94. Strategi som prosess

    95. Strategiprosessen …fra ord til handling ANALYSE Hva skjer i min bransje – muligheter og trusler? Har vi ressursene til gjennomføring? Har vi en kultur for endring og læring? Hvordan vil innkjøpsportalene påvirke vår bransje? Hva må jeg gjøre for ikke å tape markedsposisjon? VALG Hvilken strategi skal jeg ha for elektronisk salg? Hvilken strategi skal jeg ha mot mine leverandører? Skal vi samarbeide eller lage vår egen løsning? Er vi forberedt på eksport og global konkurranse? Allianser - E-business gjør det letter å outsource og samarbeide IMPLEMETERING - e gjør det lettere å måle og følge opp løpende – bedre informasjonsflyten - informasjonsflyt - virtuelle organisasjonerANALYSE Hva skjer i min bransje – muligheter og trusler? Har vi ressursene til gjennomføring? Har vi en kultur for endring og læring? Hvordan vil innkjøpsportalene påvirke vår bransje? Hva må jeg gjøre for ikke å tape markedsposisjon? VALG Hvilken strategi skal jeg ha for elektronisk salg? Hvilken strategi skal jeg ha mot mine leverandører? Skal vi samarbeide eller lage vår egen løsning? Er vi forberedt på eksport og global konkurranse? Allianser - E-business gjør det letter å outsource og samarbeide IMPLEMETERING - e gjør det lettere å måle og følge opp løpende – bedre informasjonsflyten - informasjonsflyt - virtuelle organisasjoner

    96. SWOT-analysen Eksempel på både intern og ekstern analyse Inge har tidligere gitt dere en innføring i SWOT-analysen som strategiredskap – skal derfor ikke gå så grundig inn på dette her. Mintzberg plasserer denne tilnærmingen innenfor den såkalte designskolen. Målet: søke tilpasning mellom intern kapasitet og eksterne muligheter Dette er den mest dominerende retningen innen strategifaget. Viktige spørsmål i designskolen: Hva er den underliggende strukturen i industrien/bransjen bedriften opererer innenfor? Hvordan kan politiske, sosiale og makroøkonomiske endringer i overskuelig fremtid påvirke industrien og/eller bransjen? SWOT-analysen som redskap er ment å gi et realistisk bilde av en bedrifts sterke og svake sider – identifisere nøkkelfaktorer Oversiktelig og brukervennlig metode Behovet for å kartlegge i hvilken grad organisasjonens nåværende strategi er i samsvar med bedriftens sterke og svake sider Inge har tidligere gitt dere en innføring i SWOT-analysen som strategiredskap – skal derfor ikke gå så grundig inn på dette her. Mintzberg plasserer denne tilnærmingen innenfor den såkalte designskolen. Målet: søke tilpasning mellom intern kapasitet og eksterne muligheter Dette er den mest dominerende retningen innen strategifaget. Viktige spørsmål i designskolen: Hva er den underliggende strukturen i industrien/bransjen bedriften opererer innenfor? Hvordan kan politiske, sosiale og makroøkonomiske endringer i overskuelig fremtid påvirke industrien og/eller bransjen? SWOT-analysen som redskap er ment å gi et realistisk bilde av en bedrifts sterke og svake sider – identifisere nøkkelfaktorer Oversiktelig og brukervennlig metode Behovet for å kartlegge i hvilken grad organisasjonens nåværende strategi er i samsvar med bedriftens sterke og svake sider

    97. Forandring, omstilling, innovasjon

    98. Totalmodell for organisasjonsanalyse

    99. Endringsagentens handlingsrom Vurdere ulike handlinger ut fra situasjonen. To dimensjoner: Hvor sentral er forandringen i forhold til org. grunnleggende oppgaver: Kjerneoppgave/eksistensgrunnlag eller perifere områder. Hvor vidtgående er forandringen i forhold til det bestående: Radikal eller marginal Agentens sårbarhet, dvs. mulighet for prestisjetap hvis endringen ikke blir vellykket. Eksempler: 1. e-postrsystem/skifte ut bilparken/ny leverandør av renhold, tekstbehandl.system, bytte ut en komponent i avispressa, nytt trykkeri/fusjon/oppkjøpVurdere ulike handlinger ut fra situasjonen. To dimensjoner: Hvor sentral er forandringen i forhold til org. grunnleggende oppgaver: Kjerneoppgave/eksistensgrunnlag eller perifere områder. Hvor vidtgående er forandringen i forhold til det bestående: Radikal eller marginal Agentens sårbarhet, dvs. mulighet for prestisjetap hvis endringen ikke blir vellykket. Eksempler: 1. e-postrsystem/skifte ut bilparken/ny leverandør av renhold, tekstbehandl.system, bytte ut en komponent i avispressa, nytt trykkeri/fusjon/oppkjøp

    100. Motstand mot endringer ”man vet hva man har men ikke hva man får” På det organisasjonsmessige nivået anstrenger man seg for å minimere motstanden og oppnå bredest mulig aksept og støtte Motstand er ikke alltid negativt

    101. Reaksjonsfaser ved endring (Kanter)

    102. Motstand mot endring - noen årsaker

    103. Redusere og håndtere motstand

    104. Forandringsmodeller (1) Selvstyrte arbeidsgrupper/team Et organisasjonsmønster hvor et antall medarbeidere inngår i en gruppe med rett til å treffe beslutninger vedrørende tilrettelegging og utføring av arbeidet Norske forsøk på 60-tallet med fokus på medvirkning og psykologiske jobbkrav Eksempel: Hjemmepleie og hjemmehjelp Fordeler: Høyere motivasjon og produktivitet, mindre fravær og turnover Ulemper: Opplæringskostnader, sterke gruppenormer

    105. Psykologiske jobbkrav DE 6 JOBBKRAVENE (EMERY OG THORSRUD 1970): BEHOV FOR ET INNHOLD I JOBBEN SOM FORDRER NOE UT OVER FYSISK UTHOLDENHET ET MINIMUM AV VARIASJON BEHOV FOR Å KUNNE LÆRE NOE I JOBBEN,- OG Å FORTSETTE Å LÆRE BEHOV FOR Å KUNNE TREFFE BESLUTNINGER I DET MINSTE INNENFOR SITT AVGRENSEDE OMRÅDE Basert på arbeidslivsforskningen og den sosiotekniske skolen. Må også kunne bruke sine intellektuelle evner, ikke bare ”fysisk” bidrag. Til grunn for arbeidsmiljøloven paragraf 12 Basert på arbeidslivsforskningen og den sosiotekniske skolen. Må også kunne bruke sine intellektuelle evner, ikke bare ”fysisk” bidrag. Til grunn for arbeidsmiljøloven paragraf 12

    106. DE 6 JOBBKRAVENE (EMERY OG THORSRUD 1970): BEHOV FOR ANSEELSE, MELLOMMENNESKELIG STØTTE OG RESPEKT PÅ ARBEIDSPLASSEN BEHOV FOR Å SE SAMMENHENG MELLOM ARBEIDET OG OMVERDENEN SE EN FORBINDELSE MELLOM DET EN GJØR OG DET SOM BETRAKTES SOM NYTTIG OG VERDIFULLT BEHOV FOR Å SE AT JOBBEN ER FORENLIG MED EN ØNSKVERDIG FREMTID UTEN AT DET NØDVENDIGVIS INNEBÆRER AVANSEMENT Psykologiske jobbkrav

More Related