1 / 43

Bipolar lidelse

Bipolar lidelse. Nina Annie Burkeland Overlege Psykiatrisk Ungdomsteam (PUT) – Nidaros DPS Bipolarteamet - Østmarka Nina.annie.burkeland@stolav.no 08.02.12. Disposisjon. Hva er bipolar lidelse? Diagnostikk Symptomer Årsaker Forløp Behandling.

signa
Download Presentation

Bipolar lidelse

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Bipolar lidelse Nina Annie Burkeland Overlege Psykiatrisk Ungdomsteam (PUT) – Nidaros DPS Bipolarteamet - Østmarka Nina.annie.burkeland@stolav.no 08.02.12

  2. Disposisjon • Hva er bipolar lidelse? • Diagnostikk • Symptomer • Årsaker • Forløp • Behandling

  3. http://www.bipolar-lives.com/famous-people-with-bipolar-disorder.htmlhttp://www.bipolar-lives.com/famous-people-with-bipolar-disorder.html http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_people_believed_to_have_been_affected_by_bipolar_disorder

  4. Hva er bipolar lidelse? Tidligere kalt manisk-depressiv lidelse Kronisk psykisk lidelse som i perioder fører til unormalt store svingninger i en persons stemningsleie og humør, aktivitets- og energinivå Kan ha store konsekvenser for hvordan man fungerer i det daglige, sosialt og i nære relasjoner, og for utdanning, arbeidsevne og privatøkonomi Alvorlig pga selvmordsfare (i de depressive fasene er selvmordsfaren 35 ganger høyere enn i resten av befolkningen)

  5. Utbredelse Ca. 1,6 % av befolkningen i Norge har en bipolar lidelse type I eller II. Inkluderer vi alle undergrupper og mildere varianter av bipolar lidelse blir tallet mer enn tredoblet.

  6. Forløp/utvikling av bipolar lidelse Debutalder Bipolar lidelse kan utvikles når som helst, men vanligvis før fylte 35 år Høyest risiko mellom 15 – 25 år Tar ofte 10 år fra de første tegn/symptomer på sykdommen til riktig diagnose er satt og behandling igangsatt

  7. Age of onset of Bipolar 1 and 2.146 consecutive acutely admitted inpatients

  8. Stemningslidelser Samlebetegnelse: Kan deles inn i to hovedtyper: Unipolar – kun episoder med depresjon (mild, moderat eller alvorlig) Bipolar – innebærer svingninger i stemningsleiet mellom episoder med mani/hypomani og episoder med depresjon

  9. Stemningsleiet svinger mellom to poler (ytterpunkter) Mellom det maniske/hypomane (forhøyet stemningsleie/aktivitetsnivå) Og det depressive (senket stemningsleie/aktivitetsnivå) Lange perioder med normalt stemningsleie imellom ”Bi-polar” betyr to poler m/psykose Mani Mani Hypomani Normal Mild Moderat Depresjon Alvorlig m/psykose

  10. Grunnlag for diagnose Diagnose stilles ut fra 5 dimensjoner Aktuell symptomatologi (symptomer og nåværende sykdomsbilde) Anamnese (sykehistorie, familiehistorie/oppvekst) Lidelsens forløp (hyppighet, intensitet, mønster) Respons på behandlingen (hvordan virker medisinene) Debutalder

  11. Diagnostiske kriterier Hypoman enkeltepisode Hevet eller irritabelt stemningsleie i minst fire dager Minst tre av følgende symptomer: Økt aktivitet eller rastløshet Økt taletrang Konsentrasjonsvansker eller lett distraherbar Nedsatt søvnbehov Økt seksuell energi Kjøpetrang, overmodig atferd Økt selskapelighet, overfamiliær Manisk enkeltepisode Oppstemthet, eksaltasjon eller eretisme i mer enn en uke (eller sykehusinnleggelse) Minst tre av følgende symptomer (fire hvis stemningsleiet preges av irritasjon): Hyperaktivitet, rastløshet, uro Taletrang Tankeflukt Hemningsløs atferd Nedsatt søvnbehov Økt selvfølelse, grandiositet Distraherbarhet Hensynsløs, uansvarlig atferd Økt sexdrift

  12. Kjennetegn Felles for mani og hypomani: Hevet stemningsleie, oppstemthet Mer energi - økt fysisk og psykisk aktivitet, både med hensyn til mengde og hastighet Forskjell mellom mani og hypomani: • Ikke symptomene i seg selv, men i hvilken grad tilstanden fører til nedsatt funksjon • Hvorvidt tilstanden skaper problemer • Hvorvidt atferden gir alvorlige konsekvenser i dagliglivet, økonomisk, yrkesmessig og sosialt

  13. Hypomani Spenner fra mildere (lett hevet stemningsleie) til sterkere symptomer på mani som kan vare i noen dager til mange måneder Hypomane episoder kan for noen innebære en behagelig følelse av godt humør, har mer energi, og at man er produktiv og effektiv Økt sosialt omgjengelig, pratsom, (overdreven) fortrolig, økt seksuell energi og mindre søvnbehov men ikke slik at det fører til sosial avvisning eller alvorlig forstyrrelse i arbeid

  14. Hypomani – symptomer forts. Irritabilitet, innbilskhet og ubehøvlet opptreden kan forekomme i stedet for den mer vanlige euforiske (oppstemte) omgjengeligheten Hypomani kan være forløper til en manisk episode eller kan etterfølges av en alvorlig depresjon Hypomani kan også innebære betydelige forstyrrelser av arbeid eller sosial aktivitet pga Svekkelse i konsentrasjon og oppmerksomhet Redusert evnen til å komme i gang med arbeid Redusert evne til avslapping og ro

  15. Tankeprosesser: • Tankene går fortere • Ideer og planer øker • Distraherbarhet • Problemer med å fokusere på det som er relevant • Følelser: • Oppstemt, euforisk • Glad, lykkelig • Selvsikker • Irritabel, eretisme Følelser Tanker Atferd • Atferd: • Aggressiv, kjærlig eller spøkefull- upassende sit. • Taletrang • Kjøpetrang og hemningsløst pengeforbruk • Planer/prosj. • Alkohol/rus • Søvnforstyrrelse – lite behov for søvn • Tankeinnhold: • Hva overdrevent opptatt av? • Endres holdninger til seg selv og andre? • Overoptimisme • Grandiositet • Mistenksomhet • Kognitiv feiltolkn.

  16. Kjennetegn på depresjon • Viktigste kjennetegn på depresjon er senketstemningsleie • Forandrer seg lite fra dag til dag og varierer lite med situasjonen/omstendighetene • Det kreves vanligvis en varighet påto uker for at diagnosen skal kunne stilles • Tidskriteriet faller bort hvis symptomene er svært alvorlige og har en brå debut

  17. Generelle kriterier oppfylt (2 uker) Kjernesymptomer: Depressivt stemningsleie Interesse- eller gledesløshet Energitap som fører til trettbarhet og redusert aktivitet Redusert selvfølelse og selvtillit Skyldfølelse og selvbebreidelser Planer om eller utføring av selvskade eller selvmord Redusert konsentrasjon og oppmerksomhet Agitasjon eller hemning Søvnforstyrrelser Appetitt eller vektendring Tilleggssymptomer • Mild depresjon - minst 2 • Moderat depresjon – minst 4 • Alvorlig depresjon – minst 5 Diagnostiske kriterier Antall kjernesymptomer: • Mild og moderat depresjon = 2 • Alvorlig depresjon = 3

  18. Maskert depresjon/atypisk depresjon • Når andre symptomer er mer fremtredene • Endringer i stemningsleie kan skjules av • Irritabilitet • Stort alkoholkonsum • Teatralsk atferd • Forverring av tidligere symptomer på fobier, tvangstanker eller hypokondriske tanker

  19. Depressive sykdomsepisoder • Varer ofte lenger enn de maniske • Gjennomsnittlig varighet på rundt seks måneder, men sjelden i mer en ett år (unntak hos eldre)

  20. Blandet tilstand/episode • Episode med blanding av eller rask veksling mellom maniske/hypomane og depressive symptomer • Når begge symptomgrupper er fremtredene i det meste av sykdomsepisoden • Aktuell episode har vart i minst to uker Eksempler: • Depressivt stemningsleie ledsages av/eller samtidig overaktivitet og taletrang som varer i dager eller uker • Manisk stemningsleie, agitasjon og grandiositet ledsages av/eller samtidig tap av energi og libido • Symptomene på depresjon og mani/hypomani veksler fra dag til dag, eller fra time til time

  21. Suicidalitet • Bipolar lidelse er en alvorlig psykisk lidelse pga høy selvmordsfare • Selvmordstanker eller planer om selvmord er et alvorlig symptom på depresjon • Forsvinner når du får behandling for din depresjon • Viktig å ha utarbeidet ”Kriseplan ved suicidalfare”

  22. Tankeprosesser: • Redusert konsentrasjon og oppmerksomhet • Selektiv hukommelse og oppmerksomhet • Husker best og fokuserer mest på det som er negativt • Følelser: • Nedstemt/trist • Lav selvfølelse/selvtillit • Skyldfølelse og selvbebreidelser • Skam • Tankeinnhold: • Hva blir man overdrevent opptatt av? • Hvordan endres holdninger til seg selv og andre? • Negativt fokus • Bekymringer • Kognitive feiltolkninger • Tolker egne prestasjoner og andres intensjoner i negativ favør • Selvmordstanker • Atferd: • Lite energi • Søvnforstyrrelse – økt søvnbehov • Apati eller agitasjon • Appetitt- eller vektendring • Alkohol- og rusmisbruk • Isolasjonstendens

  23. Biologiske faktorer Gener (arv) Utløsende faktorer (miljø) Årsaker til bipolar lidelse

  24. Biologiske faktorer Gener (arv) Utløsende faktorer (miljø) Gener (arv) Bipolare lidelser går igjen i familier • Familie-, tvilling- og adopsjonsstudier viser høy grad av arvelighet for bipolar lidelse • Høyere risiko (ca. 20%) for å utvikle bipolar lidelse hvis en eller flere av dine førstegradsslektninger (foreldre eller søsken) har diagnosen bipolar lidelse • Men å ”ha det i genene” betyr ikke nødvendigvis at du utvikler lidelsen – arver en biologisk sårbarhet

  25. Biologiske faktorer Gener (arv) Utløsende faktorer (miljø) Biologiske faktorer Funksjonssvikt i enkelte områder av hjernen: • I de limbiske strukturer • Områder i hjernen som regulerer følelser og stemning

  26. De limbiske strukturer Funksjonssvikt i Amygdala • Har med emosjoner (følelser å gjøre) • Endringer i stemningsleie knyttes til endringer av aktivitet i amygdala (men også andre deler av hjernen) • Amygdala spiller også en rolle for læring og hukommelse • Kobler følelser og stemningsleie til det man lærer og husker • Amygdala sentral ved angst og stress • Ved akutt og kronisk stress øker nivå av stresshormoner i amygdala

  27. De limbiske strukturer Funksjonssvikt i Hippocampus • Har med kognitive funksjoner å gjøre (læring og hukommelse) • Bearbeider store informasjonsmengder • Viktig for innlæring og hukommelse av nyere informasjon

  28. Andre biologiske faktorer Funksjonssvikt i Nucleus suprachiasmaticus • Vår indre ”biologiske klokke” styres av en kjerne i hypothalamus kalt ”Nucleus suprachiasmaticus” • Bipolar lidelse knyttes til forstyrrelser i den ”Cirkadiane rytme” (døgnrytme)

  29. Funksjonssvikt = • Forstyrrelse i kommunikasjon mellom hjerneceller, dvs. overføringen av signaler mellom nerveceller • Ubalanse i regulering: Over/underproduksjon av visse signalstoffer og hormoner • Ubalanse i nedbrytning av signalstoffer og hormoner i hjernen

  30. Oppsummering… • Arver en biologisk sårbarhet • Funksjonssvikt i de limbiske strukturer • Forstyrrelse i kommunikasjon mellom nerveceller • Ubalanse i regulering av signalstoffer • Over- eller underproduksjon av signalstoffer • Nedbrytning av signalstoffer

  31. Stress-sårbarhetsmodellen •  • Medfødt, biologisk sårbarhet • Gener • Funksjonssvikt • Regulering av signalstoffer •  • Sårbarheten utløses av • Langvarig stress • Ekstreme påkjenninger/store livshendelser • Rusmidler • Stor døgnvariasjon  Sårbarheten kommer til uttrykk gjennom symptomer og problemer (Bipolar lidelse)

  32. Forløp/utvikling av bipolar lidelse Individuelle variasjoner Alvorlighetsgrad, varighet av episoder og type av episoder varierer fra person til person Noen har flere manier, andre flere depresjoner, andre har like mange av hver Lengden på de euthyme fasene varierer også fra person til person

  33. Ubehandlet forløp… Remisjonsperioden blir gradvis kortere mellom de første (3-5) episodene Deretter hyppighet på én episode i året Over tid: færre og kortere episoder med hevet stemningsleie (færre oppturer) flere episoder med senket stemningsleie (flere nedturer)

  34. Forløp med behandling… Forlenger periodene med normalt stemningsleie (eutymisk fase) og forebygger tilbakefall Vedlikeholdsbehandling og/eller Forkorter og mildner en ny sykdomsepisode med mani/hypomani eller depresjon Akuttbehandling

  35. Mål for behandling Helbrede aktuelle episode Forebygge nye episoder Færre episoder Tidlig behandling av nye episoder Ved nye episoder: Mildne forløpet Høy funksjon mellom episodene

  36. Farmakologisk behandling Profylakse/vedlikehold OBS Manibehandling Depresjonsbehandling

  37. Psykososial behandling Investering. Best virkning i det lange løp Avgjørende punkt. Effekt avheng av tidligere kontakt med pasienten Anti depressiv støtte, aktivisering, problemløsning

  38. Profylakse, farmakologi Litium, 0,5 – 1,0 i serumspeil Mot mani og depresjon Valproat (Orfiril) Mot mani og muligens depresjon Lamotrigin Mot depresjon og muligens hypomani Olanzapine Mot mani, muligens depresjon Quetiapine (?) Sansynlig mot mani og depresjon Karbamazepin Mot mani, mot depresjon?

  39. Mani, Farmakologi Antipsykotika Moderne: Olanzapine (Zyprexa), Quetiapine (Seroquel), Risperidone (Risperdal) Tradisjonelle: Haldol, Trilafon, Cisordinol Litium: vel 1,0 i serumspeil, kun ved innleggelse pga intox fare Valproat (Orfiril)

  40. Ved depresjon, farmakologi Lamotrigin Litium (?) Quetiapine (Seroquel) Antidepressiva – motstridende resultater Ingen effekt i tillegg til stemningsstabiliserende Sachs 2007 Effekt av fluoksetin (Fontex) sammen med Zyprexa Gammel praksis med antidepressiva kombinert med stemningsstabiliserende ECT

  41. Depresjoner, Farmakologisk behandling Depresjoner Alltid grunnleggende psykososiale tiltak Optimaliser stemningsstabiliserende / profylaktisk behandling. Litium > 0,8 Antidepressivum? Sjekk forventet lengde av depresjonen Tidligere effekt? Søvnvansker/uro Liten dose Seroquel? Dokumentasjon 300 – 600 mg dgl

  42. Bipolar 1 Opp til 60% av pas tilbakefall 2 år etter en episode >50% har betydelige symptomer mellom episodene Gitlin MJ AmJPsych 1995;152;1635 Redusert funksjon i arbeid, familie, sosialt mellom episoder selv med ok medikasjon Naturlig forløp: Hyppige tilbakefall Tross farmakologisk beh, nye episoder

More Related