1 / 25

Helse, livsstil, identiteter og sosialisering i ungdommen

Helse, livsstil, identiteter og sosialisering i ungdommen. Eivind Meland, professor og fastlege, Institutt for samfunnsmed fag, Bergen. Mitt utgangspunkt. Driver med motivasjons- og konsultasjonsforskning/ -undervisning Ungdomsforskning blant annet om livsstil og egenvurdert helse

tahir
Download Presentation

Helse, livsstil, identiteter og sosialisering i ungdommen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Helse, livsstil, identiteter og sosialisering i ungdommen Eivind Meland, professor og fastlege, Institutt for samfunnsmed fag, Bergen

  2. Mitt utgangspunkt • Driver med motivasjons- og konsultasjonsforskning/ -undervisning • Ungdomsforskning blant annet om livsstil og egenvurdert helse • Filosofisk poliklinikk • Skolelege i mange år • Opptatt av sykdom og helse som identitet og selvforståelse – ”lim på fingrene”

  3. ”lim på fingrene” – hva er det? • Det er ikke mulig å berøre et annet menneske uten å gjøre noe med dets selvoppfatning • Diagnoser/ kategorier berører andre menneskers selvforståelse • De forteller noe om den som diagnostiserer • De forteller noe om og gjør noe med relasjonen

  4. En liten ”elev-øvelse” • I hvilke situasjoner må dere som undervisere være ekstra etisk bevisste med tanke på hva som limer seg fast når dere berører medmennesker?

  5. Woody Allen om identitet og tilhørighet • ”I would never join a club that would have me as a member!” • Omskrevet: Vi deltar alle i kamper om å bli medlemmer i klubber – der vi aldri ville blitt medlem hvis de andre visste hvem vi egentlig var • Er identitets-prosjektene i det moderne samfunn storstilte forstillelsesprosjekt? • Ungdomstiden som en spesielt sårbar periode

  6. Noen hovedfunn fra egen forskning • Risikoatferder er ofte forbundet med hverandre: røyking, beruselse, narkotiske stoffer, tidlig seksuell debut, mobbing, usunne kostvaner, negativ oppfattelse av egen helse • Det dreier seg om risikoøkning – ikke om obligatorisk sameksistens (senk skuldrene!) • Risikoatferd er også forbundet med redusert psykisk helse

  7. Noen hovedfunn fra egen forskning • Livsstilsvalg kan også oppfattes som identitetsmarkører • Sosial identitets-teori • Risikoatferd er forbundet med sterk horisontal integrasjon (venner er inn-gruppe) • Risikoatferd er forbundet med svakere vertikal integrasjon (voksne som ut-gruppe, mest foreldre. Ungdom med ruserfaring rapporterer gode relasjoner til lærere/ helsepersonell)

  8. Sosial identitetsteori • Behovet for tilhørighet er grunnleggende menneskelig • Trenger en gruppe som vi føler oss i slekt med eller som vi ønsker å være i slekt med – inngruppe • Trenger en gruppe som vi ikke føler oss i slekt med eller som vi ikke ønsker å være i slekt med – utgruppe, som vi definerer oss forskjellig fra

  9. Noen hovedfunn fra egen forskning • Risikoatferd er forbundet med traumer i oppveksten – for eksempel familieoppløsning • Risikoatferd er forbundet med fravær av sosial synlighet og kontroll, for eksempel hybel-tilværelse

  10. Elevøvelse nr 2 • Hvor viktig er sosial identitet som helsefremmende faktor i ungdommen? • Hvis risikoatferd ”hjelper” en med å mestre den sosiale integrasjonen blant venner, er ikke dette da bra (nok)? • Hvilke utfordringer ser vi som voksne med tanke på å hjelpe ungdommen med den vertikale integrasjonen?

  11. Noen kjennetegn ved det moderne samfunn • Differensiering - barn og foreldre lever på forskjellige arenaer med fare for usynlighet og mangel på involvering og sosial kontroll • Profesjonalisering - viktige oppdragerfunksjoner overlates til profesjonelle og hverdagsdialogen blir preget av pedagog-/ psykologspråk og formålsrettethet (foreldreusikkerhet?) • Individualisering - identitetsutviklingen blir en oppgave som må løses individuelt, større frihet men fallhøyden er stor

  12. “Forebygging er ingenting!” • Det handler om det som skapes når vi er sammen som medmennesker • Det handler om de verdier vi forfekter og forhandler når vi er sammen • Menneskelig utvikling handler om involvering og arenaer for slik involvering • Alles kompetanse er velkommen

  13. Kroppsmisnøye og egenvurdert helse • ”Hvordan vurderer du din helse for tiden” • Kroppsmisnøye øker risiko for dårlig egenvurdert helse • Kroppsmisnøye er svært utbredt blant ungdom og øker i løpet pubertetsårene spesielt blant jenter • Egenvurdert helse er et viktig helsemål spesielt for ”den nye sykeligheten”

  14. Hvorfor er dette viktig? • Kroppsvekt, mosjons- og kostvaner er viktig for helsa • De samme størrelser er viktige som identitetsmarkører i det moderne samfunn • Kroppen som identitetsmarkør • Brukes til å markere hvem vi er og hvem vi ikke er • Noen grupper barn og unge med overvekt føler seg lite respekterte av andre, de sliter med sitt selvbilde og sitt velbefinnende (jenter i pubertet, de som søker behandling for vektproblem, de som er blitt mobbet for overvekt) • Overvekt og stigma: ”dum, lat, upopulær”

  15. Sosial identitetsteori • Behovet for tilhørighet er grunnleggende menneskelig • Trenger en gruppe som vi føler oss i slekt med eller som vi ønsker å være i slekt med – inngruppe • Trenger en gruppe som vi ikke føler oss i slekt med eller som vi ikke ønsker å være i slekt med – utgruppe, som vi definerer oss forskjellig fra

  16. Sosial identitetsteori, forts.. • Fiendtlighet og belæring kan styrke den identitetsgivende funksjon innad i gruppen • Eks.: Egen mobbeforskning

  17. Et spørsmål til overveielse • Hvordan forholde oss som voksne i en verden der noe av det limet vi har på fingrene handler om hvordan vi er medansvarlige for identiteter (gode og dårlige) for barn og unge?

  18. Ulikheter i helse • Økende på tross av materielle forbedringer og at ingen sulter eller lider materiell nød i moderne samfunn • Henger sammen med relative status-forskjeller • Kroppen som markør for slik status er av (økende?) betydning • Ulikhetene formidles av (mangel på) tillit og sosial respekt/ sosial involvering • Krenkelsene (og verdigheten/ respekten) setter seg i kroppens fysiologi

  19. Hvilket ansvar har vi helsevesenet og skoleverket? • Helsevesenets vitenskapssyn: • Objektivering og evaluering • Selvobjektivering og selvevaluering • Analytisk fornuft som den viktigste kompetanse for å mestre livet • Spontanitet og tilstedeværelse i eget liv en mangelvare • Relasjoner som helsefremmende faktor usynliggjøres • Helsevesenet ikke bare dysfunksjonell ift den nye sykelighet – heller en del av diagnosen • Hva med lærernes ansvar som identitets-givere?

  20. Kroppsmisnøye og egenvurdert helse • Uførheten (uføretrygd) kan bare ”halv-forklares” av forskjeller i sykdommer eller symptomer • Egenvurdert fysisk og psykisk helse forklarer like mye av variansen • Dårlig ”egenvurdert helse” som en identitet og selvoppfyllende profeti • Påvirker også harde endepunkt som for eksempel dødeligheten (også blant unge)

  21. ”Kildene” til egenvurdert helse • Somatiske helseplager og uførhet • Psykisk helse og generelt velbefinnende • Kroppsmisnøye • Trivsel i skolen • Negative livsstilsfaktorer (røyking/ beruselse) • Positive livsstilsfaktorer (fysisk aktivitet)

  22. Kan slike faktorer påvirkes? • Ja – det er det evidens for • Utfordringen er blant annet å kunne arbeide på individuelt- og systemnivå på en inkluderende og helsefremmende måte som ikke virker stigmatiserende • Sosiale læringsprogram med vekt på toleranse og ivaretakelse • ”Positiv psykologi” med vekt på selvaksept og selvempati

  23. Naturfaglæreren og KRL-læreren i tospann • Læreren som veiviser med en etisk oppgave til å styrke barn og unges funksjonsevne og bedre deres livsdugelighet • En solidarisk etikk/ nestekjærlighet • En trygg identitet (alternativ til Woody Allen): Bevissthet om og aksept for forskjellighet og individuell unikhet • Din neste og deg selv (Jesu livsstilsråd) • Amin Malouf om krig og konflikt: Det finnes ingen fremmede, bare naboer!

  24. Naturfaglæreren og KRL-læreren i tospann • Richard Sennet: autonomi må basere seg på respekt for det hos vår neste som vi ikke forstår. Dialogen som middel til gjenreisning av sosial verdighet • Knud E Løgstrup: respekten for nærhetssonen OG barnlig frimodighet til spontane ytringer (tillit og talens åpenhet) • En anekdote om frimodig ytring

More Related