Kontroll og kriminalitet

1. Kontroll og kriminalitet Heidi Mork Lomell IKRS, 02.09.2005

2. Om løsninger på kriminalitetsproblemet (Klipp fra politikkens verden III) • Samfunnsstraff, ungdomskontrakter, promilleprogram og konfliktråd må benyttes i større grad. • Hurtig reaksjon på lovbrudd har både individual- og allmennpreventiv virkning. • Unge som bryter loven må møtes med raske og målrettede reaksjoner for å hindre utvikling av en lengre kriminell løpebane. • Å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester bidrar til at volden i disse miljøene øker og at den prostituerte blir tvunget til å selge seksuelle tjenester andre steder enn i det offentlige rom. Det vil øke hallikenes makt over kvinnene og gjøre politiets arbeid med å beskytte kvinnene mot vold og overgrep enda mer vanskelig. • For å bekjempe kriminalitet, vil […] ha mer nærpoliti og økt bruk av DNA som bevis. • Ungdomsklubber, musikkskoler, idrettslag, motorklubber og andre frivillige foreninger er viktige i forebyggende arbeid. • Folk må arbeide for samhold, tette sosiale nettverk og gjensidig ansvar og solidaritet. Dette er det beste middelet mot at mennesker blir kriminelle. • Kriminalitet må forebygges gjennom et bredt tilbud til barn og unge, en god skole, gode familierelasjoner og gjennom behandlingstilbud. • Rask reaksjon og nulltoleranse overfor førstegangskriminelle er viktig for å stoppe en kriminell løpebane.

3. Sosial kontroll • Med sosial kontroll menes alle sosiale prosesser som medvirker til konformitet • uformell kontroll • formell kontroll • primær kontroll • sekundær kontroll • preventiv kontroll • reaktiv kontroll • viktig spørsmål: Hvem har makt til å definere verdier og normer, og dermed avvik fra disse?

5. Hva kommer først – kriminaliteten eller kontrollen? • Kriminalitet  Kontroll • Kontroll  Kriminalitet “Hvem vi straffer, hva som straffes og hvordan vi straffer, varierer. Kriminologien prøver å vise hvilke prosesser som ligger bak et slikt sluttresultat. Sluttresultatet brukes som et fortettet uttrykk, en pulsmåler på samfunnsmessige prosesser.” (Høigård, s. 22)

6. “Voldsmann avslørt av kamera” Offeret er ukjent, men en 28 år gammel mann ble likevel dømt for å ha slått ham i ansiktet. Ugjerningen ble nemlig fanget opp av politiets overvåkingskameraer. Ved hjelp av seks kameraer holder politiet øye med området rundt Oslo Sentralstasjon. Et av disse filmet den dømte 28-åringen og en kamerat, mens de jaget en ukjent mann i midten av 20-årene. Hendelsen fant sted tidlig søndag morgen den 26. mars i år. Film fra politiets kameraer viser at 28-åringen og kameraten først pratet vennlig med den ukjente mannen. Men da han plutselig la på sprang, løp de to kameratene etter. 28-åringen skal deretter ha slått mannen i ansiktet med knyttet neve. To polititjenestemenn rykket ut til Jernbanetorget og arresterte kameratene på bakgrunn av videoovervåkingen.28-åringen nektet imidlertid å vedta et forelegg, og dermed havnet saken i Oslo byrett. 28-åringen skal ha erkjent overfor den ene politibetjenten at han hadde drukket øl og sprit, og denne forklarte i retten at tiltalte luktet alkohol og hadde røde og «flytende» øyne. Polititjenestemannen forklarte videre at han og en kollega ble beordret til Jernbanetorget fordi 28-åringen og hans kamerat var filmet mens de forulempet den ukjente mannen. Byretten festet lit til betjentens forklaring, og dømte28-åringen til en ubetinget bot på 3500 kroner for overtredelse av Drukkenskapsloven, paragraf 17. Han ble også ilagt saksomkostninger på 5200 kroner. (Aftenposten 15.9.2000)

7. Samspill mellom: • Avvik (kriminalitet) • Stor sosial avstand (Individualisme) • Repressive kontrollformer • Økende sosial avstand  mindre kunnskap om hverandre ytre/overflatisk kunnskap  forenklinger og misforståelser  det avvikende blir fremtredende

8. Effekter av kontrolltiltak • På kriminaliteten • På trygghetsfølelsen • På marginaliserte gruppers livsbetingelser • På rettssikkerheten • På personvernet • På sosial avstand • -- • --