1 / 11

Fonologisk utvikling

Fonologisk utvikling. Barn begynner vanligvis å vokalisere rundt 1-månedsalderen Ingen språkforskjeller i begynnelsen, men etter et halvt års tid begynner barnet i økende grad å produsere de språklydene det hører i språksamfunnet rundt seg.

Download Presentation

Fonologisk utvikling

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Fonologisk utvikling • Barn begynner vanligvis å vokalisere rundt 1-månedsalderen • Ingen språkforskjeller i begynnelsen, men etter et halvt års tid begynner barnet i økende grad å produsere de språklydene det hører i språksamfunnet rundt seg. • Vokaliseringen går nå mer og mer over til å bli stavelsesbabling: ba-ba-ba

  2. Barnets første ”grammatikk” • Ved halvtårsalderen begynner barnet å lage en grammatikk som inneholder informasjon om: • hvilke språklyder som brukes og hvilke som ikke brukes • hvilke lyder som kan kombineres til ord og hvilke som ikke kan • hvilke lyder som kan stå først i ord og hvilke som ikke kan stå først

  3. Viljestyrt produksjon av språklyder • I 10-12-månedersalderen begynner barnet å gjenta lydsekvenser og ord eller deler av ord. • Barn skal ikke bare lære seg uttalen. De må også tilegne seg morsmålets fonemsystem for å kunne oppfatte de "rekkene av lyder" det hører, som meningsbærende ord.

  4. Minimale par • Et viktig steg på vegen mot morsmålets fonemer kan være å oppdage og utnytte minimale par: bassabossabæssa = bamse, bukse, bæsje (Høigård s.133)

  5. Å lære fonemene • Å lære fonemene i et språk, er et spørsmål om : • å oppfatte språklyden som en ordskillende enhet • å mestre uttalen av denne lyden.

  6. Fonemkunnskap og uttaleferdighet • I en kortere eller lengre periode kan fonemkunnskapen være større enn uttaleferdigheten: Gro: Det var lim på graset i dag. Voksen: Var det lim på graset? Var det noen som hadde sølt? Gro : Nei, ikke lim! Det var lim! Mamma: Ja, tenk rim allerede i september. Gro: Lim så tidlig! (Høigårds. 114, 134)

  7. Lett og vanskelig i uttalen • Forskningen på dette feltet viser sprikende resultater, men følgende observasjoner er flere ganger bekreftet: Konsonanter: • De første konsonantene barn bruker, uttales langt fremme i munnen • Lukkelyder og neselyder kommer før friksjonslydene • Dette vil si at b/p , t/d , m og n er de første konsonantene barnet tar i bruk

  8. Lett og vanskelig i uttalen • De første vokalene barn bruker, er sentrale, åpne og urundete vokaler: a og æ/e • Norsk har mange trange, fremre vokaler

  9. Individuelle forskjeller • I den videre lydlæren kan det være store individuelle variasjoner. • Det er ikke lett å si nøyaktig når et barn har tilegna seg en språklyd. Det kan mestre uttalen av lyden i visse ord, men ikke i andre. • Mestringen er avhengig av distribusjonen, dvs plassering i ordet og språklydene rundt.

  10. Vanlige/uvanlige lyder i verdens språk • Roman Jakobson har påvist at det er et sammenfall mellom barnets første lyder og de lydene som er mest utbredt i verdens språk. • Omvendt er de lydene som barnet får kontroll over sist, lyder som er sjeldne i verdens språk. • I norsk gjelder dette for eksempel ”kj-lyden” og ”tjukk l”.

  11. Fonologisk utvikling hos norske 4-åringer • Norsk undersøkelse av artikulasjon konkluderer med at 4-åringene stort sett har en artikulasjon som ligger nær voksenspråket. • De vanligste avvikene hos 4-åringene var problemer med å mestre”rulle-r”, enkelte frikativer (først og fremst s og kj) og konsonant-forbindelser (først og fremst sk og st). • På alle de tre områdene var det langt flere gutter med avvik enn jenter.

More Related