Fonologisk utvikling

1. Fonologisk utvikling • Barn begynner vanligvis å vokalisere rundt 1-månedsalderen • Ingen språkforskjeller i begynnelsen, men etter et halvt års tid begynner barnet i økende grad å produsere de språklydene det hører i språksamfunnet rundt seg. • Vokaliseringen går nå mer og mer over til å bli stavelsesbabling: ba-ba-ba

2. Barnets første ”grammatikk” • Ved halvtårsalderen begynner barnet å lage en grammatikk som inneholder informasjon om: • hvilke språklyder som brukes og hvilke som ikke brukes • hvilke lyder som kan kombineres til ord og hvilke som ikke kan • hvilke lyder som kan stå først i ord og hvilke som ikke kan stå først

3. Viljestyrt produksjon av språklyder • I 10-12-månedersalderen begynner barnet å gjenta lydsekvenser og ord eller deler av ord. • Barn skal ikke bare lære seg uttalen. De må også tilegne seg morsmålets fonemsystem for å kunne oppfatte de "rekkene av lyder" det hører, som meningsbærende ord.

4. Minimale par • Et viktig steg på vegen mot morsmålets fonemer kan være å oppdage og utnytte minimale par: bassabossabæssa = bamse, bukse, bæsje (Høigård s.133)

5. Å lære fonemene • Å lære fonemene i et språk, er et spørsmål om : • å oppfatte språklyden som en ordskillende enhet • å mestre uttalen av denne lyden.

6. Fonemkunnskap og uttaleferdighet • I en kortere eller lengre periode kan fonemkunnskapen være større enn uttaleferdigheten: Gro: Det var lim på graset i dag. Voksen: Var det lim på graset? Var det noen som hadde sølt? Gro : Nei, ikke lim! Det var lim! Mamma: Ja, tenk rim allerede i september. Gro: Lim så tidlig! (Høigårds. 114, 134)

7. Lett og vanskelig i uttalen • Forskningen på dette feltet viser sprikende resultater, men følgende observasjoner er flere ganger bekreftet: Konsonanter: • De første konsonantene barn bruker, uttales langt fremme i munnen • Lukkelyder og neselyder kommer før friksjonslydene • Dette vil si at b/p , t/d , m og n er de første konsonantene barnet tar i bruk

8. Lett og vanskelig i uttalen • De første vokalene barn bruker, er sentrale, åpne og urundete vokaler: a og æ/e • Norsk har mange trange, fremre vokaler

9. Individuelle forskjeller • I den videre lydlæren kan det være store individuelle variasjoner. • Det er ikke lett å si nøyaktig når et barn har tilegna seg en språklyd. Det kan mestre uttalen av lyden i visse ord, men ikke i andre. • Mestringen er avhengig av distribusjonen, dvs plassering i ordet og språklydene rundt.

10. Vanlige/uvanlige lyder i verdens språk • Roman Jakobson har påvist at det er et sammenfall mellom barnets første lyder og de lydene som er mest utbredt i verdens språk. • Omvendt er de lydene som barnet får kontroll over sist, lyder som er sjeldne i verdens språk. • I norsk gjelder dette for eksempel ”kj-lyden” og ”tjukk l”.

11. Fonologisk utvikling hos norske 4-åringer • Norsk undersøkelse av artikulasjon konkluderer med at 4-åringene stort sett har en artikulasjon som ligger nær voksenspråket. • De vanligste avvikene hos 4-åringene var problemer med å mestre”rulle-r”, enkelte frikativer (først og fremst s og kj) og konsonant-forbindelser (først og fremst sk og st). • På alle de tre områdene var det langt flere gutter med avvik enn jenter.