1 / 28

Varsling og ytringsfrihet i forvaltningen

Oslo Tingrett 29. januar 2010. "Hvilke ytringer som i et konkrete tilfelle inneb

Download Presentation

Varsling og ytringsfrihet i forvaltningen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. Varsling og ytringsfrihet i forvaltningen Hans Petter Graver Foredrag nettverkseminar 1. februar 2010

    2. Oslo Tingrett 29. januar 2010 ”Hvilke ytringer som i et konkrete tilfelle innebærer en krenkelse av tjenesteplikten, må vurderes i lys av arbeidstakers ytringsfriheten og den akademiske frihet på den ene siden og hans lojalitetsplikt på den andre siden”

    3. Oslo Tingrett 29. januar 2010 Utgangspunktet etter Grunnloven § 100 og EMK art 10 er at arbeidstaker fritt kan ytre seg på egne vegne. Det innebærer at han i utgangspunktet har rett til å uttale seg kritisk om faktiske forhold på arbeidsplassen eller delta i debatt om spørsmål som berører virksomheten, også om virksomheten blir skadelidende, se Ot.prp.nr 84 (2005-2006) pkt 4.

    4. Oslo Tingrett 29. januar 2010 Der arbeidstaker er ansatt i en stilling hvor hans arbeidsoppgaver er å bidra i samfunnsdebatten, som for eksempel ansatte ved universiteter, må han ha en særlig vid ytringsfrihet i faglige og politiske spørsmål; den akademiske frihet innebærer nettopp en frihet til å søke og formidle kunnskap, uten illegitime inngrep i arbeidet, når sannhet og forståelse er formålet, jf NOU:19 Akademisk frihet, pkt 2.

    5. To motstridende trender: Vekten på åpenhet og ytringsfrihet i den offentlige forvaltning Modernisering av Grl § 100 Ny offentleglov Varslingsregler i arbeidsmiljøloven Ombudsmannens praksis for økt åpenhet

    6. To motstridende trender: Forsterket sentral styring og koordinering av forvaltningsapparatet Forvaltningen som politisk sekretariat Krav til lydhørhet Styrking og sentralisering av informasjonsvirksomheten Samordningsminister

    7. Går disse i hop? Intern samordning med debatt i offentligheten

    8. Går disse i hop? Intern samordning med debatt i offentligheten Systematisk informasjons- og holdningsarbeid med rett til å delta med personlig stemme

    9. Går disse i hop? Intern samordning med debatt i offentligheten Systematisk informasjons- og holdningsarbeid med rett til å delta med personlig stemme Ytringsfrihet og varslingsrett med lojalitetskultur

    10. Offentlighetskulturen: Kåre Willoch 10.11.2000 antall ansatte med offentlig eller offentlig eiet arbeidsgiver er kommet opp i nær 40 prosent av sysselsettingen i landet - mer enn i nesten alle andre land. Det sier seg selv at det ville bære helt galt av sted om noen betydelig andel av denne dominerende gruppe yrkesaktive skulle føle spesielle begrensninger i sin plikt og rett til å delta i det offentlige ordskifte, som må ligge til grunn for den demokratiske meningsdannelsen. Når en sjef likevel vil pålegge sine underordnede taushet utad, bør man alltid spørre hvor han har hjemmelen for det.

    11. NOU 1999: 27 «Ytringsfrihed bør finde Sted» Utgangspunktet (…) er at den ansatte omfattes av det samme ytringsfrihetsvernet som enhver annen borger Som de folkevalgtes tjener kan ikke den enkelte offentlige tjenestemann kjøre sololøp dersom dette skaper store vansker for den etaten han eller hun skal tjene bare ytringer som påviselig unødvendig skader arbeidsgiver, som arbeidsgiver, kan ansees som illojale

    12. ansatte som sitter med rent faglige oppgaver (…) bør ha både rett og plikt til å redegjøre for problemer, utfordringer og mulige løsninger på sitt fagfelt. De besitter en faktisk kompetanse som ikke bør stenges ute fra det offentlige rom. I tillegg til organlojalitet kommer følgelig den generelle lojalitet til det samfunn man skal tjene

    13. Varsling - Aml § 2-4 Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Formålet med bestemmelsen er å signalisere at varsling er både lovlig og ønsket. Med kritikkverdige forhold menes kriminelle forhold, mislighold av andre lovbestemte påbud eller forbud, brudd med virksomhetens etiske retningslinjer og brudd på alminnelige etiske standarder som det er bred tilslutning til i samfunnet

    14. Samordnings- og lojalitetskulturen: Sivilombudsmannens årsmelding 2007 ”Min erfaring gjennom kontakt med borgerne og arbeidet med klagesakene er at offentlige arbeidsgivere i praksis søker å legge bånd på offentlig ansattes ytringsfrihet, i strid med grunnlovsvernet.”

    15. Etiske retningslinjer for statstjenesten Ansattes ytringsfrihet må vurderes i forhold til lojalitetsplikten til virksomheten. Det er viktig at statsansatte lar seg engasjere i en åpen, fri og allsidig dialog om samfunnsspørsmål, men lojalitetsplikten innebærer at en statsansatt vil kunne ha noe snevrere adgang til å ytre seg på eget fagfelt enn på andre områder. I noen tilfelle kan det være riktig for statsansatte å gå utenfor virksomheten med sin kunnskap eller mistanke om uriktige eller villedende opplysninger som har blitt gitt

    16. Etiske retningslinjer for statstjenesten Statsansatte må kunne varsle om kritikkverdige forhold i forvaltningen. Før varsling skjer, bør forholdet være forsøkt tatt opp internt. Prinsippene om åpenhet og innbyggernes kontroll med forvaltningen forutsetter at allmennheten får innsyn i kritikkverdige forhold i forvaltningen. Dette innebærer at statsansatte i noen tilfelle må kunne gi allmennheten faktiske opplysninger om klanderverdige forhold.

    17. Sivilombudsmannen 2006 Jeg kan ikke se at det vil være i tråd med Grunnloven § 100 å stille krav om at varslingen skal gjelde forhold som « har allmenn interesse » eller at det først skal varsles internt.

    18. Ytringenes form usaklige, sterkt nedsettende og integritetskrenkende beskyldninger, som deretter er spredt til flere tiltalls personer internt på universitetet og til media. Beskyldningene fortsatte etter gjentatte irettesettelser. Adferden inngår i et mønster, der hans primære hensikt om å svekke enkeltpersoners omdømme er illojal.

    19. Anonym varsling Å stå frem med kritikk mot ansatte eller kolleger i virksomheten der en arbeider, kan være en belastning som mange ikke orker å ta. Arbeidsmiljøloven er ikke i veien for at en arbeidstaker varsler anonymt Anonym varsling kan være med på å senke terskelen for å varsle Anonyme varsler er vanskeligere å følge opp – forvaltningsloven gir parter rett til innsyn og anonymitet kan derfor føre til at arbeidsgiveren ikke kan gå videre med saken Anonyme varslere vil kunne skape mistenksomhet og utrygghet mellom de ansatte på arbeidsplassen Anonym varsling kan være problematisk i forhold til personvern og andre rettigheter for den som varslingen gjelder Åpenhet rundt varslingen vil normalt sikre en bedre saksgang for alle parter (kontradiksjon) Resultatet bli normalt bli bedre med åpenhet rundt forholdet Neppe dekning for å si at anonyme varslinger vil bli behandlet ”på samme måte” som de som fremstår med navn

    21. Forarbeider til arbeidsmiljløloven hovedregelen er at arbeidstaker har full ytringsfrihet og at begrensninger i ytringsfriheten må begrunnes særskilt. Det skal svært mye til for at en skal kunne si at arbeidstakers fremgangsmåte ikke er forsvarlig. Regelen skal være en sikkerhetsventil som skal verne mot unødvendige skader på arbeidsgivers interesser.

    22. Forarbeider til arbeidsmiljløloven Regler om taushetsplikt, ærekrenkelse mv. i andre lover kan også begrense ytringsfriheten. Slike regler gjelder uten hensyn til retten til å varsle etter arbeidsmiljøloven § 2-4.

    23. Beskyttelse mot gjengjeldelse ”enhver ugunstig behandling som er en reaksjon på ytringen” Arbeidsgiver kan ikke besvare en forsvarlig varsling med oppsigelse, suspensjon eller avskjed eller med uformelle reaksjoner som utstøting, fratakelse av eller endring i arbeidsoppgaver eller andre reaksjoner som har karakter av straff eller sanksjon Hvis arbeidstakeren utsettes for ugunstig behandling, må arbeidsgiveren dokumentere at de ikke har sammenheng med varslingen Saklige motargumenter og motbevis kan ikke regnes som gjengjeldelse.

    24. Regelsituasjonen er grunnleggende motsigelsesfull: Rettstilstanden er klar, men den bryter med forvaltningskulturen, og den bryter med den viktige mottrenden om styring, koordinering og samordning av forvaltningen

    25. Et strukturelt spørsmål: Åpenhet i offentlig forvaltning som ledd i utbygging av demokratiet

    26. …med en individuell løsning Ytringsfrihet og varslingsrett for de ansatte Den enkelte med avvikende synspunkter og samvittighet blir lett taperen

    28. ,men Velfungerende organisasjoner er preget av gode betingelser for kommunikasjon, og der faller varsling nesten bort. Sissel Trygdstad, Fafo

More Related