270 likes | 703 Views
2. Introduksjon. Bakgrunnen for opplsningen av JugoslaviaKongerikket Jugoslavia (etter frste verdenskrig)Titos Jugoslavia (etter andre verdenskrig) Jugoslavia etter Tito (opplsningen)Balkan-krigene (som flge av Jugoslavias opplsning) (Slovenia, Kroatia, Bosnia, Kosovo og Makedonia) "Verde
E N D
1. 1 Bakgrunnen for oppløsningen av Jugoslavia og situasjonen i dag Sylo Taraku
Desember 20002
2. 2 Introduksjon Bakgrunnen for oppløsningen av Jugoslavia
Kongerikket Jugoslavia (etter første verdenskrig)
Titos Jugoslavia (etter andre verdenskrig)
Jugoslavia etter Tito (oppløsningen)
Balkan-krigene (som følge av Jugoslavias oppløsning)
(Slovenia, Kroatia, Bosnia, Kosovo og Makedonia)
”Verdenssamfunnets” innsats (før, under og etter krigene)
Menneskerettighets-utfordringer i dag
3. 3
4. 4 En kort historisk oversikt: Jugoslavias fødsel og død
Det første Jugoslavia 1918 – 1941 Kongeriket mellom serbere, kroatene og slovenere
Det andre Jugoslavia 1943 – 1992
Føderal republikk: 6 republikker, 2 autonome provinser
Tito’s Jugoslavia (1943 – 1980)
Etter Tito (1980 –1991)
Det tredje (rest-) Jugoslavia (FRY) 1992 – 2002
Etter løsrivelsen av Slovenia, Kroatia, Bosnia og Makedonia ville
Føderasjonen mellom Serbia og Montenegro ”arve” eks-Jugoslavia
Unionen Serbia & Montenegro? (2002 - )
En kompromissløsning etter Montenegros krav om løsrivelse
5. 5 Tito’s Jugoslavia (1941-1980) Den andre verdenskrig
Fellesfront mot fascister
Borgerkrig (partisaner vs nasjonalister)
Nasjonsbygging etter krigen
”Brorskap og Enhet”
Tito’s sosialisme
6. 6 Jugoslavia etter Tito (1980-91) 1981: Krav om republikkstatus for Kosovo Studentbevegelsen ble slått hard ned
Serbia ”overkjører” føderasjonen (på slutten av 1980) Milosevic opphever selvstyret til Kosovo og Vojvodina.
Kommunistliga splittes/oppløsesSerbia motseter krav om reformer / desentralisering
Nasjonalismen i fremmarsjNasjonalistiske partier vinner valgene i nesten alle republikkene
Milosevic, fra kommunist til nasjonalist: -”alle serbere i en stat” (Stor-Serbia prosjektet)
7. 7 Milosevic herjer (1988 –1999) Slobo starter med Kosovo:
Kosovos selvstyre oppheves i 1989i strid med Jugoslavias grunnlov
Unntakstilstand…hæren settes inn
De-facto ”apartheid” innføres
Kosovoalbansk ikke-voldelig linje mot undertrykkelse
Sivil ulydighet - parallelle institusjoner ledet av I. Rugova
Slobo kupper også regjeringer i Montenegro og i Vojvodinaog får med dette kontroll over fire stemmer i Jugoslavias presidentskap
8. 8 Jugoslavia oppløses
Uavhengighetserklæringer:
Kosovo: 7 sept. 1990
(ikke anerkjent)
Makedonia: 25 jan. 1991
Kroatia: 25 juni 1991
Slovenia: 25 juni 1991
Bosnia: mars 1992
Rest Jugoslavia:
Serbia, Montenegro,
Vojvodina og Kosovo
9. 9 Krigene på Balkan (1991-2001) - som følge av Jugoslavias oppløsning Krigen i Slovenia: sommer 1991
Krigen i Kroatia: 1991-1995
Krigen i Bosnia-Hercegovina: 1992-1995
Krigen i Kosovo: 1998-1999
Væpnet konflikt i Makedonia: våren 2001
Væpnet konflikt i Presevo-dalen, Sør Serbia 2000-2001
10. 10 Hvorfor oppløsning og krig? Ideen om en felles Jugoslavia mistet oppslutning til fordel for ideen om nasjonale stater. (oppblomstring av nasjonalisme etter kommunismens fall)
Ikke alle ”nasjonene” ville identifisere seg med Jugoslavia etter hvert som den ble - stadig mer dominert av Serbia. Men heller ikke alle etniske grupper ville identifisere seg med de nye nasjonale stater, for eksempel serbere i Kroatia og Bosnia og albanere i Kosovo (Serbia).
Serbia ville, primært holde en sentralistisk Jugoslavia sammen, sekundært samle ”alle serbere i én stat”, opprette ”Stor-Serbia”.
Det første alternativet ble umulig etter at de nye erklærte statene ble internasjonalt anerkjent, det andre ble forsøkt realisert med krig og ”etnisk rensing” ved opprettelsen av serbiske ”mini-stater” i Kroatia (Krajina) og i Bosnia (Republika Srpska) som skulle innlemmes i Serbia.
Uten internasjonalt press, umulig å få Milosevic & co. til å slutte seg fred – de var for sterke i forhold til de andre. Fredsavtaler ble først mulig etter at serbiske styrker tapte eller begynte å tape militært..
11. 11 Krigen i Slovenia i 1991 Den jugoslaviske folkearmeen (JNA) angriper og blir angrepet.
Krigen varer få uker (27/6-16/7)
64 døde
JNA trekker seg ut
Serberne har ingen territorielle krav (Slovenia svært homogen) Etnisk sammensetning 1991:
Slovenere 87 %
Kroater 3 %
Serbere 2.5 %
Resten 7.5 %
Befolkning: ca. 2 mill.
Areal: 20.256 km2
Kilde: ”Før Jugoslavia og etter” Svein Mønnesland
12. 12 Krigen i Kroatia (1991-95) Serberne ”etnisk renset” 30% av landet og opprettet mini-staten ”Krajina”.
Tusenvis av kroater drept, hundretusener fordrevet
Kroatene gjenerobret ”Krajina” i 1995.
200 000 serbere ble tvunget til å forlate Kroatia. Etnisk sammensetning, 1991:
Kroater: 78 %
Serbere: 12.2 %
”jugoslaver” 2.2 %
Resten: 7,6 %
Befolkning: 4 760 000
Areal: 56 538 km2
Kilde: ”Før Jugoslavia og etter” Svein Mønnesland
13. 13 Krigen i Bosnia-Hercegovina (1992-95) Serberne ”etnisk renset” svært brutalt 70% av landet
”Republika Srpska” opprettes, får hjelp av Serbia og ”Krajina”
Over 200 000 drept, over to millioner fordrevet
”Alle mot alle”
Muslimsk-kroatisk allianse
1995: vellykket offensiv mot serbiske styrker
1995: Dayton-avtalen Etnisk sammensetning, 2001:
Muslimer: 43.7%
Serbere: 31.3%
Kroater: 17.3 %
Resten: 7,7 %
Befolkning: 4 365 000
Areal: 51 129 km2
Kilde: ”Før Jugoslavia og etter” Svein Mønnesland
14. 14 Krigen i Kosovo (1998 –1999) Kosovo ”glemt” i Dayton
1998: Krig mellom UCK og serbiske styrker
Massakrer og fordrivelse av kosovo-albanere
Rambouillet-forhandlinger mislykkes
OSSE-observatører ut (etter Racak)
Nato-bombing (mars – juni, 1999)
”Etnisk rensing”: ca.10 000 drept, over 1 mill. fordrevet.
Juni 99: Milosevic ut – Nato / FN inn
UCK avvæpnet og oppløst
”int. protektorat” inntil videre… Etnisk sammensetning, 1991:
Albanere: 82.2 %
Serbere: 10 %
Muslimer: 3 %
Sigøynere: 2.2 %
Resten: 2,6 %
Befolkning: 1 955 000
Areal: 10 887 km2
* Offisielle tall. Albanere boikottet folketellingen
15. 15 Krigen i Makedonia (våren 2001) Albanere diskriminert i den uavhengige Makedonia
Krever grunnlovsendringer:
-staten skal tilhøre alle
-albansk som offisielt språk
-høyutdanning på albansk
-desentralisering
Krig mellom NLA –regj. styrker
Hundrevis drept, tusenvis flyktet
Fredsavtale i Ohrid
-Albanere får sine rettigheter
NLA oppløst, avvæpnet av Nato
Multietnisk regj. etter valgene Etnisk sammensetning, 2001:
Makedonere: 64.6 %
Albanere: 21 %
Tyrkere: 4.8 %
Serbere: 2.2 %
Befolkning: ca. 2 000 000
Areal: 25 713 km2
* Albanere boikottet folketellingen. De hevdet å utgjøre opp til 30%
16. 16 ”Mini-krigen” i Presevo-dalen (2000-01)
Presevo-dalen i Sør-Serbia består av tre kommuner med albansk flertall: Presevo, Medvegja og Bujanovac
Albanere undertrykt i skyggen av Kosovo-krigen
UCPMB-geriljaen gjør opprør
Titalls døde på begge sider, tusenvis av IDPs
Fredsavtale – albanere får rettighets-garantier.
UCMPB avvæpnet og oppløst med hjelp av NATO (amnesti)
17. 17 Krigens konsekvenser på Balkan: Over 250 000 drepte, tusenvis av: invalide, ”forsvunne”,voldtektsofre og familietragedier
Millioner av flyktninger / internt fordrevne (IDPs)
Ødeleggelse av privat eiendom, infrastruktur og industri
Fattigdom og traumer, splittelser og hat
”Voldskultur”, organisert kriminalitet, våpen i private hender
Nasjonalisme og mange andre kortvarige og langvarige konsekvenser…
18. 18 Verdenssamfunnets* innsats ”Verdenssamfunnet” = FN, NATO, OSSE, EU, ICTY, etc.
19. 19
20. 20 Noen positive utviklinger: Slutt på væpnede konflikter / stabiliteto
Milosevic & co. til straffedomstolen i Haago
Frie valg og demokratiske reformer o
Fremgang på mr-området o
En viss økonomisk fremgango
Regional samarbeid (dialog) o
Vest-orientering og integreringsprosesser
21. 21 Udetonerte ”bomber”? Status quo i Kosovo Kosovos endelige status, kjernen i konflikten mellom albanere og serbere, er ennå ikke løst. Stor konfliktpotensial...
Separatist-tendenser i Bosnia, både hos den serbiske og den kroatiske entiteten.
Forholdet mellom Serbia og Montenegro misnøye i Montenegro etter unionsavtalen med ”storebroren” Serbia…
Væpnede bander i Makedoniafortsatt små grupper som ikke har levert sine våpen etter fredsavtalen.
Utlevering av krigsforbrytere (”krigshelter”)Samarbeidet med ICTY medfører ofte sterke reaksjoner og uro.
22. 22 Menneskerettslige utfordringer sivile og politiske rettigheter:
Sikkerhetssituasjonen (retten til liv, bevegelsesfrihet..)
Etnisk- og politiskmotivert vold.
Tilbakevendingen av flyktninger / internt fordrevne (IDPs)
Etnisk diskriminering (større problem på lokalt nivå)
”Trafficking” – menneskesmugling til prostitusjon
Mangel på ytringsfrihet (selvsensur pga frykt), uavhengige rettsystem, rettstat...
Rettsoppgjør / kamp mot straffrihet…
23. 23 Veien videre… Den enorme innsatsen fra det internasjonale samfunnets side på Balkan må ha som mål en langsiktig stabilisering og demokratisering av regionen der respekt for menneskerettigheter spiller en sentral rolle.
All fredsarbeid og konfliktløsning bør sees i denne sammenhengen - demokratier kriger ikke mot hverandre.
Det er viktig å fortsette å støtte den sosioøkonomiske utviklingen i området samt etableringen av demokratiske institusjoner og på denne måten åpne veien for hele områdets integrering i EU og NATO.
24. 24