210 likes | 426 Views
Dag 5, fremmøtekontroll. Fremmøte registreres ved at: dere på hver kursdag signerer i fremlagt kursprotokoll veilederne setter sin underskrift i kursheftet når dere får gjennomgått resultatene av øvelsene
E N D
Dag 5, fremmøtekontroll • Fremmøte registreres ved at: • dere på hver kursdag signerer i fremlagt kursprotokoll • veilederne setter sin underskrift i kursheftet når dere får gjennomgått resultatene av øvelsene • i dag sjekker også veilederne at dere har de nødvendige underskrifter på tidligere utførte øvelser
Husk • Hver student benytter samme plass på hele kurset • Klær og sekker henges/leggse ute i garderoben, eller legges på benkene på siden av kurssalen • Kjøleskapene er merket med • formiddag/ettermiddag og plassnummer • I kjøleskapene ligger for hver plass en plastboks med reagenser til dagens oppsett Sentrifuger er på deling • Ekstrautstyr står på trillebord i midtgang • Avfall kastes i esker for risikoavfall
Rydding • Tilbake til kjøleskapene: plastesker med typereagenser • I kasser ved kjøleskap: stativer • Kastes (i esker for risikoavfall): tilsølt benkepapir, cellestoff, brukte rør, pipetter, objektglass, begere, bioplater og innholdet fra de hvite avfallsbøttene. • Ettermiddagens kursdeltakere setter mikroskoper tilbake i skapene • Frakker legges på trillebord ved tavlen fremme på venstre side
Smittefare • Alle blodprodukter inneholder smittestoffer. De produktene dere anvender er testet på HBV, HBC og HIV, men kan være fra givere i inkubasjonsfase for sykdom, eller inneholde andre smittestoffer. • Bruk derfor hansker dersom du har sår eller eksem på hendene • Vask hendene ved blodsøl • All drikke eller mat er forbudt på kurssalen
Sist hadde dere irregulære reaksjoner ved ABO-typing • ABO-typen bestemmes av blodlegemenes reaksjon med typereagens • Reaksjonen mellom plasma og kontrollblodlegemer • tjener som kontroll på at det foreligger antistoffer mot de antigener pasienten mangler i ABO-systemet • ved irregulære reaksjoner ser vi uventede reaksjoner mellom plasma og kontrollblodlegemer (skyldes ikke ABO-uforlik) • irregulære reaksjoner skyldes alloantistoffer (pga. immunisering etter transfusjon eller svangerskap) eller kuldeagglutininer/pengeruller (som gir positiv reaksjon med alle kontrollblodlegemer i ABO-typing samt pasientens egne blodlegemer)
Antistoffscreening • Ved antistoffscreening undersøkes om en pasient har irregulære blodtypeantistoffer. • Pasientens plasma inkuberes med blodlegemer fra 2-3 utvalgte personer av blodtype O. Disse vil til sammen uttrykke alle viktige blodtype egenskaper i vår befolkning • IgM antistoffer gir direkte agglutinasjon • IgG antistoffer påvises oftest med antiglobulin reaksjonen
Type and Screen • Blodtyping for ABO og RhD samt antistoffscreening kalles ”type and screen” • Alle større sykehus utfører i dag ”type and screen” av pasienter som kan bli transfu-sjonstrengende • Dermed kan pasienter med irregulære antistoffer oppdages og disse antistoffers spesifisitet bestemmes før transfusjon
Gel-kort teknikk for påvisning av agglutinasjon 1. Tilsetting av røde blodlegemer til gel-brønnen 2. Inkubering (reaksjon med antistoff) 3. Sentrifugering 4. Avlesning Agglutinater er for store til å passere mellom gelkulene Positiv Negativ
Anvendelse av gel-kort teknikken • Gel-kort teknikken kan benyttes til påvisning av agglutinasjon • ved ulike problemstillinger og trenger ingen vasking: • Blodtyping (som vist med ABO/RhD typingen nedenfor) • Antisoffpåvisning (antistoff-screening og utvidet forlik) • Direkte anti-globulin test • Partiell agglutinasjon er lett å påvise i gel-kort teknikk Partiell Positiv Negativ B RhDneg O RhDpos ABO/RhD typing 4+ 3+ 2+ 1+
Antistoffscreening Anti-globulinreagens i gelen Screeningcelle I+II Anti-globulinreagens i gelen Screeningcelle III+IV
Forlikelighetsprøver • Forlikelighetsprøver ved transfusjon • Enkelt forlik påviser IgM antistoffer i pasientens plasma rettet mot givers blodlegemer, og settes opp ved romtemperatur • De vanligst påviste antistoffer er anti-A og anti-B pga. ABO-uforlik og forbytting. De utløser umiddelbar komplementbetinget hemolyse av erytrocytter • Utvidet forlik med indirekte antiglobulinreaksjon påviser IgG antistoffer i pasientens plasma rettet mot givers blodlegemer, og settes opp ved 370 C • De påviste antistoffer skyldes immunisering etter transfusjon eller svangerskap. De fører sjelden til komplementbetinget hemolyse av erytrocyttene, derimot utløser de fagocytose gjennom Fc-reseptorbinding
Indirekte antiglobulinreaksjon • Blodlegemene inkuberes med plasma ved 370 C i minst 30 minutter • Deretter er fremgangsmåten som ved direkte antiglobulinreaksjon med vask x4 og tilsetting av antiglobulinreagens • Alle negative reaksjoner må kontrolleres ved å tilsette 1 dråpe 5% antistoffdekkede kontrollblodlegemer
Indirekte anti-globulin reaksjon Donor eller screening blodlegemer inkuberes med pasientens plasma ved 370C i minst 30 minutter
Praksis ved sykehus • Forliksprøveoppsett er avhengig av ”type and screen” resultat • Dersom ingen irregulære antistoffer er påvist • utføres det bare enkelt forlik før transfusjon (det er en siste kontroll på ABO-forlikelighet) • Dersom irregulære antistoffer er identifisert • velges blod som antistoffene ikke reagerer med (forlikelig blod), men det settes likevel opp både enkelt og utvidet forlik • Resultat av screeningen er gyldig i 4 døgn; etter det må det tas ny prøve av pasienten.
Dere har fått utlevert i kjøleskapet • Fra hver av to pasienter er utlevert glass merket I og II som hvert inneholder en screeningcelle som har vært inkubert med pasientplasma ved 370C i minst 30 min. • ACD-blod fra 2 pasienter • For hver pasient er det plukket ut 2 givere som skal være ABO og Rh(D) forlikelige. • For hver pasient skal minst en av giverne være forlikelig
Antistoffscreening • Utføres gjerne med en indirekte antiglobulin reaksjon • For å spare dere for tid er pasientens plasma forhåndsinkubert med screeningcelle I og II ved 370C i minst 30 minutter og vasket x4 • Dere tilsetter derfor bare anti-globulinreagens og kontrollerer negative resultater med antistoffdekkede kontrollblodlegemer
Oppsett av forlik • Lag 5% blodlegeme oppløsning fra hver giver • Tilsett 5 dråper plasma fra hver pasient til rør merket med pasientens nummer. • Tilsett så 2 dråper med 5% blodlegemer fra de på skjemaet angitte givere til pasientplasma • Enkelt forlik • Inkuber ved romtemperatur i 5-10 min, sentrifuger ved lav hastighet i 1 minutt og avles reaksjonen med forsiktig risting
Utvidet forlik • I praksis går man videre ved å inkubere det enkle forlik ved 370 C i minst 30 minutter • For å spare dere for tid har vi duplisert de reaksjonene dere har satt opp. Disse prøvene inkuberer nå ved 370 C og er klar til at dere kan hente dem i varmeblokkene i enden av benkene når dere er ferdige med de enkle forlik • Pass på å ta de samme mottaker/giver kombinasjoner dere har fra før • Fyll glassene med saltvann, og vask x4
ANTISTOFFSCREENING OG FORLIKELIGHETSPRØVER ANTISTOFFSCREENING FORLIKELIGHETSPRØVER Enkelt forlik settes opp med alle aktuelle givere. Utvidet forlik settes bare opp på pasienter som har irregulært antistoff, dvs. positivt resultat med screening celle I og/el. II. Vurder resultatene av screening, enkelt og utvidet forlik og trekk konklusjonen om undersøkelsen viser at blodet fra de oppgitte giverne er forlikelig eller uforlikelig. Det skal være mulig å finne minst en giver for hver av pasientene. Resultatene av dagens oppsett blir gjennomgått i smågrupper etter hvert som studentene er ferdige.
Problemer ved forlik • Enkelt forlik • Kuldeagglutininer • Pengeruller • Se om også pasientens blodlegemer er agglutinert. I så fall undersøk om agglutinat i forlik og pasientblodlegemer løses opp ved oppvarming (kuldeagglutininer) eller vask (pengeruller) • Utvidet forlik • Negativ reaksjon på grunn av dårlig vask
Blod er forlikelig • Når enkelt forlik er negativt • Positivt enkelt forlik pga. kuldeagglutininer eller pengeruller godkjennes som negativt, men transfusjon må evt. gis med oppvarmede blodlegemer ved høytitrede kuldeagglutininer • Når utvidet forlik er negativt og tilsetting av antistoffdekkede kontrollblodlegemer gir partiell agglutinasjon