Om troverdighet av kilder: Tendens

1. Om troverdighet av kilder: Tendens En fremstilling kan være tendensiøs, dvs. "vridd" i en bestemt retning. Den kan da være preget av forfatterens.... • egen personlige prestisje. Hvis han/hun selv har deltatt i eller vært part i eller hatt interesse(r) i det som skildres. • oppdrag. Hvis vedkommende skriver (eller tegner/maler) for en oppdragsgiver (konge, rik mann, parti …) vil han/hun antakelig pynte på virkeligheten, ta hensyn til oppdragsgiverens interesse. • nasjonalisme/patriotisme/rasisme. Forfatteren vil fremstille sin egen nasjon eller sitt eget "folk" på en så positiv måte som mulig. • politiske syn/ideologi. Vedkommende vil tolke alt det som hun/han skriver om ut fra den ideologi som hun/han tror på, eller godta synspunktene til det parti vedkommende sympatiserer med uten noen motforestillinger. • religion/livssyn. Forfatteren mener at en part har Gud/Allah på sin side. Har fordommer/motvilje/hat mot dem med en annen tro. Tendens til å tolke historiske hendelser ut fra religiøse tanker og profetier("Guds plan...","Allahs vilje..")

2. Tendensen i en kilde kan avsløres ved å …….. 1. Se etter subjektive utsagn, verdiladede ord (særlig adjektiv!) og utsagn. ( eks. "grusomme", "aggressive"; "myrdede" i stedet for "dødsofre", "overfall" i stedet for "trefning”; ”geriljakriger” eller ”terrorist”? osv.). I bilder: Verdiperspektiv, (u)sympatisk fremstilling av noe(n), karikering. 2. Være skeptisk mot for skråsikre påstander! (eks. "det er klart at..", "intet annet enn..") 3. Sjekke forfatterens bruk av kilder! Henviser han bare til kilder fra en part i en konflikt? Hvilke kilder stoler forfatteren på? Er de innbyrdes uavhengige? Brukes uavhengige/nøytrale kilder? Hvordan brukes kildene? (siteres bare det som «passer inn» i forfatterens syn?) 4. Sjekke hvem forfatteren/opphavsmannen er! Er han/hun kjent for å være (u)pålitelig? Skal du selv prøve å fremstille en sak så nøytralt og objektivt som mulig, bør du skaffe så mange uavhengige kilder som mulig eller sørg for å ha kilder fra begge sider i en konflikt og prøve å forstå begge siders standpunkter!

3. Foruten å sjekke om en kilde er tendensiøs, er nærhetsprinsippet viktig for troverdigheten! Nærhetsprinsippet vil si at jo nærmere en person er i tid og rom til en hendelse, jo mer styrkes troverdigheten av ham som kilde(prinsipielt). (F. eks når en gammel person skriver om sin ungdomstid i sine memoarer vil hukommelsen ofte svikte; når noen gjengir en annen "ordrett" må det være skrevet ned like etter at det ble hørt for å være troverdig; en som befant seg langt unna en hendelse vil ikke være et troverdig vitne) MEN husk at de som er nærmest en hendelse ofte er de mest tendensiøse! Vær en blanding av Sherlock Holmes, Hercule Poirot og miss Marple når du skal vurdere troverdigheten til en kilde! Alf Sjuls Hansen

4. Kildeoppgave – troverdighet av kilder "VERRE ENN KRIGEN" I Winston Churchills erindringer om den andre verdenskrigen forteller han om en samtale han hadde med Stalin i Moskva i august 1942. "Si meg nå," spurte jeg, "har denne krigens anstrengelser vært like hard for Dem personlig som gjennomføringen av kollektiviseringen?" Det var et emne som øyeblikkelig satte liv i marskalken*.[*Stalins militære tittel] "Nei, nei," svarte han, "kollektiviseringen var en fryktelig kamp." "Jeg kunne tenke meg at det må ha vært vanskelig for Dem," sa jeg, "det dreide seg jo ikke om noen få snes tusen aristokrater eller store godseiere, men om millioner av småfolk." "Ti millioner ," svarte han og løftet hendene. "Det var skrekkelig. Det varte fire år. Det var absolutt nødvendig for Russland å få landet pløyd med traktorer hvis vi skulle unngå periodisk tilbakevendende hungersnød. Vi måtte mekanisere landbruket vårt. Da vi gav bøndene traktorer, ble de alle ødelagt i 1øpet av få måneder. Bare kollektivt landbruk med verksteder kan utnytte traktorer. Vi gjorde oss den største umake med å forklare bøndene det. Men det nyttet ikke a diskutere med dem. Når man hadde sagt alt som kunne sies, svarer bonden at han må reise hjem og snakke med sin kone og sin røkter. For meg var dette et helt nytt uttrykk i denne forbindelse. Og etter at han har snakket med dem, svarer han alltid at han ikke bryr seg om kollektivt landbruk, og at han heller vil klare seg uten traktorer. " "Det var dem de kalte kulaker." "Ja", svarte han, men han gjentok ikke ordet. Litt etter tilføyde han: "Det var meget ille og meget vanskelig -men det var nødvendig." "Hva skjedde?" spurte jeg. "Hva som skjedde? Jo, mange av dem gikk med på å følge oss. Noen fikk sitt eget land som de dyrket opp i provinsene Tomsk og Irkutsk eller lenger nordpå, men det store flertallet ble meget upopulære, og de ble skaffet av veien av deres egne arbeidere."

5. Oppgaver: 1. Hva var Stalins begrunnelser for å gjennomføre kollektiviseringen av jordbruket? 2. Vurder troverdigheten av denne kilden! (Ta også i betraktning alle de "ledd" denne kilden har vært igjennom fra selve hendelsen (kollektiviseringen) via Stalin og Churchill til den teksten du har foran deg) Hva Stalin faktisk fikk vite NÅR?? Churchill noterer det han husker han hørte(?) Churchill skriver sine memoarer Kollektiv- iseringen Stalin forteller Hva Churchill hører og forstår Tolk(er) Over-settelse Tolken(e)s evne og vilje til å oversette riktig Churchills vilje til å si sannheten Stalins vilje til å si sannheten Churchills hukommelse Stalins hukommelse Vår kilde