1 / 32

JUS100

JUS100. Dag 3 23.09.13. Dagens program. Rettskildelære Bruk av lovtekstens ordlyd i tolkningen Hvordan en lov blir til Bruk av forarbeider i tolkningen Bruk av dommer som rettskilde Gjennomgang av praktiske oppgaver Oppgave 5. Praktiske oppgaver. Oppgave 5. Ting å legge merke til:

berg
Download Presentation

JUS100

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. JUS100 Dag 3 23.09.13

  2. Dagens program • Rettskildelære • Bruk av lovtekstens ordlyd i tolkningen • Hvordan en lov blir til • Bruk av forarbeider i tolkningen • Bruk av dommer som rettskilde • Gjennomgang av praktiske oppgaver • Oppgave 5

  3. Praktiske oppgaver

  4. Oppgave 5 • Ting å legge merke til: • For noen forbrytelser er også forsøk straffbart • Gjelder mest alvorlige handlinger, men også ”letteste” promillekjøring • I straffesaker er det høyere krav til bevis • Fakta må være bevist utover enhver rimelig tvil (99,9 % sikkert) • Det vanlige i andre saker er sannsynlighetsovervekt (51 % sikkert) • Reglene i vtrl §22 om alkoholinnhold i blodet er laget for å slippe å bevise at føreren ”ikke er skikket” til å kjøre jf § 21. • Regler om hva noen burde eller måtte forstå • Umulig å bevise hva folk har tenkt. Man må sammenligne med hva folk flest ville forstått. En såkalt objektiv vurdering.

  5. Oppgave 5 • Løsningsforslag: • 5a: Ola kan straffes for forsøk på promillekjøring • 5b: Lars kan ikke straffes. Han er antagelig skikket til å kjøre selv om han har tatt migrenemedisin. Men hvis han er for sløvet er også forsøket straffbart. Lensmannens vurdering har ikke betydning. Tilstanden til Lars må vurderes bedre, og bevises 99,9 % i retten. • 5c: Adolf kan straffes. Dette er et grensetilfelle. Spørsmålet er om folk flest ville skjønt at det kunne bli politietterforskning etter denne nestenulykken. Her var det nære på en alvorlig ulykke og dessuten flere vitner.

  6. Rettskildelære

  7. Hvordan analysere en domfra Høyesterett • Sammendrag • Fakta • Tingrettens resultat • Lagmannsrettens resultat • Anførsler fra partene • Høyesteretts vurdering • ”Jeg er kommet til … ” • Førstvoterendes syn • Evt. dissenterende syn • Avstemning • Domskonklusjon Rt. 1997 s. 1341 (Hønsehaukdommen) Les denne dommen på fagsidene

  8. Når slutningen fra tekstens ordlyd er usikker:Forarbeidene • NOU • Prop. L (Ot.prp) • Innst. L (Innst. O) • For å bruke forarbeidene forsvarlig må man vite hvordan en lov blir til

  9. En lov blir til. Hvem er lovgiver?

  10. Hvem er lovgiver? • Disse er i hvert fall med: • Kongen personlig • Stortinget i plenum (Lagtinget og Odelstinget) • Stortingskomiteen • Regjeringen • Departementet • NB: Ny ordning av lovbehandlingen i Stortinget fra 1. oktober 2009 (parentesene = tidligere ordning)

  11. Hvem er lovgiver? • Kan det være med flere? • Sakkyndige komiteer, NOU-rapporter • Høringsinstansene • Lobbyister? • Pressen? • Noen fra EU? • Kan du skrive i forarbeidene? Metodespørsmål: Hva skal regnes som forarbeidene til en lov?

  12. Før en lov blir til • Politiske debatter i Storting og regjering • Krav fra EU, FN, Europarådet ++ • ”Mediesirkus” • Press fra bransjer og organisasjoner • Mye annet

  13. Lovprosessen:Regjeringens del • Regjeringen oppnevner sakkyndig komité • Komiteen avgir begrunnet forslag til lov - NOU • Et departement sender forslaget til høring • Departementet vurderer NOUen og høringssvarene • Departementets forslag oversendes Stortinget som Prop. L (Ot.prp)

  14. Lovprosessen:Stortingets del • Prop. fra regjeringen går til behandling i en av de faste komiteene • Komiteen sender sin innstilling til Stortinget som Innst. L (til Odelstinget som Innst. O.) • Førstegangsbehandling i Stortinget: Lovvedtak (Odelstinget vedtok selve lovteksten som Besl. O.) • Andregangsbehandling i Stortinget. Evt med Lovanmerkning. (Lagtinget vedtok lovteksten endelig.)

  15. Lovprosessen: Kongens del • Kongen i statsråd (ved kgl.res.) • Sanksjonerer loven • Vedtar hvilken dato loven settes i kraft • Kunngjør loven offentlig

  16. Bruk av forarbeidene i tolkningen

  17. Hvilke dokumenter har relevans som forarbeider? • De vanlige: • Innst. O • Ot. prp. • NOU • Mer sjeldne: • Lovforslag fra stortingsrepresentanter • Referat fra stortingsforhandlinger • (Stortingsmeldinger gitt i tilknytning til loven)

  18. Hvilken vekt kan man legge på forarbeidene? • Faktorer å ta hensyn til: • Alder • Forarbeidene er viktigst ved nye lover • Etter hvert kan det dannes avklarende rettspraksis i tillegg • Nærheten til stortingsvedtaket • Respekten for folkestyret • Innst.O. er nærmest – Hvor enstemmig er den? • Grundighet • Respekten for fagkunnskap • Ot.prp. og NOU er størst – Er de godt forberedt?

  19. Hva finnes i forarbeidene?Hvilke slutninger kan trekkes? • Hoveddel: Generelle drøftelser • Bakgrunnen for lovforslaget • Historikk og politiske mål • Gjeldende rett • Hovedpunkter i lovforslaget • Økonomiske og administrative konsekvenser • Merknader til de enkelte paragrafer • Eksempler, definisjoner, presiseringer

  20. Forarbeider Lovtekst i endringsloven

  21. Bruk av dommer som rettskilde

  22. Kort om domstolene:Høyesterett • Grl. § 88: "Høiesteret dømmer i sidste Instans” • Hele landet som virkeområde • 19 dommere • Justitiarius og 18 andre dommere • Høyesterett arbeider i to parallelle avdelinger • Vanligvis fem dommere i en sak • I spesielle tilfeller deltar 11 dommerne (storkammer) • I sjeldne saker alle (plenum) • Ankeutvalget siler sakene til Høyesterett • Tre høyesterettsdommere i den enkelte sak • Dommerne skifter mellom å i jobbe i avdeling og i ankeutvalget

  23. Kort om domstolene:Lagmannsrettene • Seks lagdømmer: • Borgarting i Oslo • Oslo, Buskerud, Østfold og sørlige deler av Akershus • Eidsivating på Hamar • Hedmark, Oppland og nordlige deler av Akershus • Agder i Skien • Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder • Gulating i Bergen • Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland • Frostating i Trondheim • Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag • Hålogaland i Tromsø • Nordland, Troms og Finnmark.

  24. Kort om domstolene:Tingrettene • Ordinær førsteinstans • De fleste sakene starter i tingretten • Før 2002 het det byrett eller herredsrett • 66 tingretter etter omorganisering • Som regel én fagdommer i hver sak • Legdommere deltar i de fleste straffesaker, og av og til i sivile saker • Fagdommer kan bli nedstemt av legdommere • Noen administrative oppgaver • Tinglysning nylig overført til Statens kartverk

  25. Er noen dommer bindende for senere avgjørelser? • Formelt sett ingen plikt til å følge en tidligere dom • Veldig forskjellig i engelsk/amerikansk rett (prejudikatlæren) • I praksis følges dommer fra Høyesterett av alle • Vanskelig å tale ekspertisen midt i mot • Den ene part ville ellers anket saken til Høyesterett • Viktig for nasjonal rettsenhet og forutberegnelighet

  26. Hvordan får en tidligere dom rettskildebetydning? Rettens begrunnelse inneholder utsagn om hvordan et bestemt rettsspørsmål skal løses + Det samme spørsmålet kommer opp i en ny sak

  27. Hvor mye vektskal det legges på dommene? • Dommer fra Høyesterett står i særstilling • Svært gamle dommer har liten vekt • Det legges i praksis en del vekt på dommer fra lagmannsrett og tingrett hvis de er særlig grundige, og det ikke finnes høyesterettsdommer om spørsmålet

  28. Hva avgjør om en dom skal telle mye eller lite? • Momenter som påvirker vekten: • Hvor sterkt står de andre rettskildene i den nye saken? • Lov, forarbeider, formål ++ • Er tidligere dom enstemmig? • Er dommen avsagt i plenum/storkammer? • Er dommen gammel? • Er det flere dommer i samme retning? • Er domsgrunnene prinsipielt utformet? • Var det aktuelle utsagnet avgjørende for resultatet?

  29. Rettskildevirkning av en høyesterettsdom • Avgjørelse i ny sak må forholde seg til tidligere dommer om samme spørsmål (prejudikatvirkning) • Eksempel på tre saker om samme spørsmål: • Rt. 1958 s. 259 Madladommen • Rt. 1988 s. 276 Røstaddommen • Rt. 1988 s. 295 Skjelsvikdommen

  30. Røstadsaken 350 mål – Årlig leie kr 200

  31. Hvordan kan Høyesterett skifte kurs? • Gå åpent mot tidligere praksis • Sjelden. Krever storkammer eller plenum. • Skille fakta i sak nr. 1 fra sak nr. 2 • ”distinguishing the case” • Tolke tidligere praksis innskrenkende • Foreta små og gradvise justeringer over lengre tid

More Related