Download
1 / 26
260 likes | 378 Views
Hamarøymodellen Presentasjon ved ordfører Rolf Steffensen. Fakta om Hamarøy. Pr jan 2014 – 1820 innbyggere Geografisk midtveis mellom Bodø og Narvik – lange avstander til by, flyplass, sykehus med mer Stor kreativitet. Vi er gode på å finne alternative løsninger. Bolyststrategier:
E N D
Fakta om Hamarøy Pr jan 2014 – 1820 innbyggere Geografisk midtveis mellom Bodø og Narvik – lange avstander til by, flyplass, sykehus med mer Stor kreativitet. Vi er gode på å finne alternative løsninger. Bolyststrategier: Knut Hamsun Bosetting av EM flyktninger siden 2000 Folkehelse Boliger
En kommune i positiv utviklingGrunnleggende tokulturell – samisk/norskInternasjonal og flerkulturell – åpen og inkluderende, positiv utvikling
Suksesskriteriene (I) • Modellen ble utviklet i et samarbeid mellom BBI AS, Husbanken og Hamarøy kommune • Kommunens økonomiske situasjon (Robek fra 2011) og stort vedlikeholdsetterslep i eksisterende bolig- og eiendomsmasse, hadde begrenset kommunens egen handlefrihet • Behovet for et relativt stort antall nye boliger var erkjent – generasjonsskifte, nyetableringer
Suksesskriterier (II) • Kommunestyret hadde gjennom vedtak erkjent behovet for et definert antall nye boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet (EM, PU og andre) • Kommunestyret hadde nettopp vedtatt ny sentrumsplan for kommunesenteret med særlig fokus på fortetting – konkrete tomter for næring/boliger var identifisert. Kommunen kunne umiddelbart svare på spørsmål om hvor nybygging kunne skje.
Suksesskriterier (III) • BBI hadde inngående kjennskap til virkemiddelapparatet (les: tilskuddsordningene) • I dialogen med utbygger fikk kommunen forståelse for at tilskudd til boliger for vanskeligstilte kunne utløse vilje til risiko/ merinnsats fra utbyggers side. • Ved å se boligbehovet for vanskeligstilte i sammenheng med behovet i det ordinære boligmarkedet kunne vi oppnå mer. Også et mer balansert, differensiert botilbud for ulike grupper.
Suksesskriterier (IV) • Denne måten å tenke på var ny både for kommunen og for det lokale næringslivet • I anbudsutlysningen som ble lagt ut i Doffin var kommunens tildelingsrett/-plikt til et definert antall boliger for vanskeligstilte i 20år, som ble lyst ut, med garanti av husleie i 10+10 år. Å få denne avtalen med kommunen ville både sikre leieinntekter i inntil 20 år, samt Husbankens tilskudd på 20% på de samme boligene.
Suksesskriterier (V) • En rekke kriterier og detaljert kravspesifikasjon ble lagt til grunn • Utbyggingen skulle skje innenfor sentrumsplanens område og bestemmelser • Utbygger måtte selv disponere tomt • Utbygger måtte i tillegg til å bygge boliger for vanskeligstilte med tilskuddsrett, realisere et minst like stort antall boliger for det ordinære markedet • Utbygger måtte selv stå som ansvarlig eier for alle boliger og med alt ansvar for FDVU • Utbyggerne konkurrerte på leiepris, volum/areal, utforming og leveringstid
Suksesskriterier (VI) • BBI`s entusiasme og vilje til å tenke nytt har hatt en positiv effekt også på andre lokale utbyggere • Til de tre første utbyggingsprosjektene fikk kommunen til sammen ni anbud fra i alt fem ulike firma. Tre ulike firma fikk kontrakter. Senere er også et fjerde prosjekt igangsatt og et femte (hybelprosjekt) starter opp til høsten. • Gjennom bl.a. Hamarøymodellen har kommunen på 3 år realisert eller er i gang med å realisere, tilsammen over 100 nye boenheter, samt et motell og et kontorbygg. Et fantastisk løft!
Refleksjoner • Hamarøymodellen utfordrer gamle måter å tenke på – først og fremst rundt kommunens rolle som eier, hva som er rett prisnivå og bruken av andre styringsverktøy, f.eks. 0-konsesjon (boplikt) • BBIs fokus – «beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet» – utfordrer kommunens selvforståelse: retten til å styre hvor i kommunen boligbyggingen skal skje. Valget står mellom ingen bygging eller sentralisering • Modellen utfordrer de private aktørene til å ta eier- og samfunnsansvar, noe som igjen utfordrer kommunens og særlig politikernes selvforståelse
Hamarøy nominert til boligsosial pris Hamarøy kommunes internasjonale senter ble i 2013- som en av tre kandidater - nominert til statens nye pris for godt boligsosialt arbeid. Prisen gikk til Drammen.
