Eksamen

1. Eksamen • Tid og sted: • 20. november kl. 09:00 (3 timer) • Gymsal 4, Idrettsbygningen • Hele boka er pensum • Taylor, S. E. Health Psychology. London: McGraw Hill. 6. utgave. • Eksamenstips nr 1: legg vekt på temaer det foreleses om!

2. Eksamen • Spørsmål blir gitt på norsk (bokmål) • spesielle begreper som ikke kan oversettes direkte til norsk vil stå på engelsk i parentes (f.eks. self-efficacy) • men, ikke f.eks. ”den transteoretiske modellen” da dette er en direkte oversettelse • Det vil alltid være fire svaralternativer • Du skal krysse av for ett og bare ett av de fire alternativene • to kryss blir regnet som feil • riktig svar gir ett plusspoeng • det blir ikke gitt minuspoeng • derfor lønner det seg å gjette selv om du er usikker

3. Eksamen • Velg det du synes er ”mest rett” eller ”minst feil” • det er alltid ett riktig svar • flere svar kan være nesten riktig • ja, ofte er alternativene lagt for å prøve å ”lure” deg • les derfor alle alternativene nøye før du velger • Bruk blyant eller penn med mørk farge, og kryss TYDELIG av INNE i avkrysningsboksen • blir rettet med sjablong • viskelær og eventult blanco anbefales medbrakt

4. sett et tydelig kryss inne i en av rutene OBS! rettes med sjablong Eksempelspørsmål Anonyme alkoholikere hevder at alkoholisme er en □ A) sykdom som kan kureres □ B) sykdom som ikke kan kureres men håndteres □ C) et sosialt problem, og samfunnet må akseptere det som en sykdom □ D) sykdom som kun gjelder “stordrikkerne”, og ikke vanlige mennesker som jobber på dagtid og liker å ta seg en fest så ofte de kan ikke skriv noe i nærheten av boksene! (hvis du må kommentere gjør det til høyre)

5. www.mhhe.com/taylor6 • velg ”Student edition”; så velger du kapittel; så velger du ”Multiple Choice Quiz” • her ligger masse oppgaver som ligner på dem dere vil få • (men på engelsk, og noen har flere enn fire alternativer) • her får du også fasit

6. 2 minutter per oppgave • dere vil få ca 80-90 oppgaver • dere har totalt tre timer = 180 minutter • det tilsvarer i overkant av to minutter per oppgave

7. Oppsummeringsforelesning

8. Generelt • Jeg kan ikke gå gjennom alt dere får på eksamen. • Dere vil helt sikkert få spørsmål om temaer som ikke gjennomgåes i dag. • Men det er stor sannsynlighet for at dere får noe eller en del om det jeg gjennomgår her. • Dette blir en oppsummering av mine forelesninger • dere vil likevel få spørsmål fra Wenches forelesninger • Del to av boka er særlig relevant (kap 3-5)

9. Økningen i forventet levealder • Reduksjonen i infeksjonssykdommer • lungebetennelse, influensa, tuberkulose, difteri, skarlagensfeber, meslinger, tyfoidfeber, kikhoste og polio • 40% i 1900 → 6% i 1973 • forbedrede levekår: hygiene, ernæring, vannforsyning, kloakk etc. • I dag er hjerte-kar og kreft de viktigste dødsårsakene, i diagnose – og røyking er atferden med høyest dødelighet • Økning i livstilsrelaterte og kronisk sykdom • en av årsakene til fremveksten av helsepsykologi

10. Hva er helsepsykologi • Helsepsykologi søker å forstå psykologiske faktorer for ... • hvordan vi holder oss friske • hvorfor vi blir syke • hvordan vi reagerer på å bli syk • En helsepsykolog driver med: • Helsefremming • Forhindre og behandle sykdom • Korrelater til helse, sykdom og dysfunksjon (etiologi = årsakene til sykdom) • Søker å forbedre helsesystemet eller helsepolitikken.

11. Hva er helse? • Helse som fravær av sykdom, skavanker og skrøpelighet. • Helse som fullstendig fysisk psykisk og sosialt velvære. (WHO 1948) • Kontroll av sykdom vs. helsefremming • Biomedisinsk- vs. bio-psyko-sosialt- perspektiv

12. Bio-psyko-sosial modell • Implikasjoner • diagnostisering • behandling • Gjør pasient-behandler forholdet viktig og eksplesitt • Systemteori • sykdom er situert i et system • mikronivå (eks. celler) • makronivå (eks. samfunnets verdier)

13. Helseatferd • Individuell atferd for å bedre eller opprettholde egen helse. • Helsefremmende/helsebeskyttende • Helseskadende • Intendert(?) – Objektiv • man kan f.eks. trene for å se pen ut - ikke for å få bedre helse • objektive konsekvenser framfor intenderte konsekvenser? (Kasl & Cobb, 1970)

14. Epidemiologi • Epidemiologi er studiet av frekvens, distribusjon og årsakene til sykdommer i en populasjon, og baseres på undersøkelser av det fysiske og sosiale miljøet. • Viktige begreper: • mortalitet (dødelighet / antall dødsfall pga gitt årsak) • morbiditet (sykelighet) • insidens (hvor mange får sykdommen per tidsenhet) • prevalens (hvor mange har sykdommen på gitt tidspunkt)

15. Intervensjoner • helsepsykologen bidrar ofte til å lage eller evaluere intervensjoner • å intervenere / ”å gripe inn” • definisjon: en prosedyre eller teknikk lagd for å avbryte, initiere eller modifisere helseatferd • endring av fysisk miljø • læring eller terapi • endring av samfunnet (lov og regulering eller verdier) • individrettet eller samfunnsrettet; enkel eller kompleks • mediakampanjer, helsevesenet, digitale m.m.

16. Helsepsykologi ALLMENN HELSEFREMMING • overtalelse (+økonomiske incentiver, lover) • massemedia – stor kontaktflate • lav individuell effekt og kostnad TERAPI / RÅDGIVNING • individ/små grupper – liten kontaktflate • høy individuell effekt og kostnad

17. Helsevaner • sosialisering • stabilisering av mange vaner i tenårene • ”teachable moment” / ”læringsvillige øyeblikk” • identifisere disse • lege/tannlegebesøk, sykdom, graviditet, andre dramatiske endringer • sårbarhetsvindu • ofte i tenårene og tidlig 20 årene

18. Atferdsmodeller der må kunne Helseoppfatningsmodellen The health belief model Teorien om planlagt atferd Theory of planned behaviour (TPB) Den transteoretiske modellen Transtheoretical Model; TTM

19. Helseoppfatningsmodellen UTSATTHET Ubeskyttet sex - kan bli smittet m/HIV TRUSSEL OPPFATNING ALVORLIGHETSGRAD Død etter en tid FORDELER Ingen smittefare EFFEKTIVITETS OPPFATNING BARRIERER: Flaut? Reduserer nytelse?

20. Helseoppfatningsmodellen • Kan informere intervensjonsdesign, men mangler mange viktige variabler • eks: mestringstro (self-efficacy) • Beskriver ikke beslutningstagning (intensjon) • Beskjeden forklaringsverdi

21. Teorien om planlagt atferd – TPA • Atferd ”forårsakes av” Intensjon som igjen består av tre komponenter: • Holdning • hvis jeg bruker bilbelte er jeg sikrere, og har større sjanse for å overleve en bilulykke • å være trygg og overleve lengst mulig synes jeg noe jeg gjerne vil • Subjektiv norm (SN) • familien og gode venner vil at jeg skal bruke bilbelte • jeg ønsker å oppfylle deres ønsker • Persipert atferdskontroll (PAK) • jeg kan gjennomføre konsekvent bilbeltebruk

22. http://people.umass.edu/aizen/tpb.html Teorien om planlagt atferd – TPA

23. Teorien om Planlagt Atferd – TPA • Persipert AtferdsKontroll – PAK (perceived behaviour control - PBC) tilnærmet lik mestringstro (self-efficacy) • forskjellen er at opplevd atferdskontroll har mer fokus på eksterne forhold, mens mestringstro er noe rent indre • Dokumentert prediktiv verdi for et utall helseatferder • Hvor mye varians kan TPA forklare i ... • Holdn.+SN+PAK: 40% av var. i Intensjon (R = .63) • Int+PAK: 29% av var. i Atferd (R = .54) • Armitage & Conner (1998), metastudie, N = 142 • noe dårligere for helseatferd (spes. avhengighetsatferder)

24. Den transteoretiske modellen Prochaska et. al., 1983 & 1992 - beskriver fem trinn i endringsprosessen - pilene og trappetrinnsformen antyder kronologi OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING

25. Den transteoretiske modellen Vurderer å endre atferd. Ingen avgjørelser eller planlegging. Forutsetter at atferden sees som et problem. Item: ”vurderer du å slutte innen neste halve året?” Ingen intensjon om å endre atferd. Atferden oppfattes ikke nødvendigvis som et problem. Aktivt innsats for å endre atferd (og miljø)! Oftest den mest kritiske fasen Ca 6 mnd v/avhengighet Avgjørelsen om endring er tatt, forbereder seg: når, hvor og hvordan... (implementeringsintensjoner) Typisk varighet i noen uker. Konsoliderer endringen. Jobber fremdeles for å unngå tilbakefall. Mindre intenst enn forrige stadie. Kan vare livet ut (avhengighet). OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING

26. Kvalitativt forskjellige trinn • Hvert trinn i modellen representerer en kvalitativt forskjellig fase fra de andre • Dvs at til hver fase hører et sett med spesifikke ... • kognisjoner – dvs måter å forholde seg til ”problematferden” på • utfordringer • egnede løsningsstrategier • Disse settene kan være delvis overlappende men hvis de er totalt overlappende kan det ikke lenger være snakk om en stadieteori • Det er altså ikke nødvendigvis det samme som leder folk fra prekont. til kont. som fra forberedelse til handling

27. Viktigste implikasjon: Tiltakene/intervensjonen må tilpasses stadiet som målgruppen/individet er på OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING

28. info om helsegevinst styrke mestringstro øke handlingsplanlegging og mestringsplanlegging hvordan, overordnet OPPRETTHOLDELSE info om helseskader HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING

29. Terapi Helsefremming massemedia OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING

30. Cognitive-behavioral approaches Kognitiv atferds- terapi Lærings- teorier PENSUMBOKA & EKSAMEN Selv- regulerings teorier

31. Hovedfokus i kognitiv atferdsterapi • Kognitiv terapi • Fokus på målatferden • hva utløser og opprettholder atferden? • Fokus på kognisjon (beliefs) • hva tenker klienten om sin helseatferd? • eller hva slags forestillinger har han/hun av den?

32. Fokus på kognisjon – bla. a. • Indre monologer (internal monologues) • ”den indre samtalen” • kontraproduktive eller maladaptive tanker • ”har prøvd å slutte før, men jeg er rett og slett av den avhengige typen” • slike tanker kan opptre i forbindelse med en viss helseatferd • slike tanker må endres for å oppnå endring i atferd

33. Selv-monitorering/observasjon/innsikt • Gjenkjenne målatferden • enkelt for røyking; røykesug og utløsere litt verre; • mer komplekst for kosthold og mosjon • Registrere og kartlegge atferden • når, hvor, hvorfor, med hvem, hvordan opplevde jeg det? • inkludert: utløsere og konsekvenser • Ulik grad av formalisering og omfang • Skriftlig dagbok i starten som brukes gjennom terapiløpet • Økt monitorering kan gi en (kortvarig) effekt i seg selv • men kombineres i praksis med andre teknikker • bredspektret kognitiv atferdsterapi

34. Terapeutisk verktøykasse • Alle brukes til en viss grad innen kognitiv atferdsterapi. • Dere vil se at noen av dem har en tydelig opprinnelse i ulike læringsteorier, noen kan sees på som en viderutvikling, mens andre igjen har ingenting med læringsteori å gjøre. • Jeg har ikke tid til å gå gjennom dem, vare vise dem

35. Terapeutisk verktøykasse To enkle som ikke er så utbredt i ren form i helsepsy.: • men kan sies å ligge under flere av de resterende • Klassisk betinging • antabus, aversive røyking, el-sjokk, forestille seg ubehag • Operant betinging • f.eks. terapeuten belønner alle handlinger som fører klienten nærmere ønsket atferd • Mekanismen er også relevant for å forstå f.eks. avhengighet, da noen vil hevde at den ligger til grunn for utviklingen av avhengighet • eks. oftest så gir alkohol – i hvert fall i starten og på kort sikt – positiv belønning

36. Terapeutisk verktøykasse • Eventualitetsavtale (contingency contracting) • kontrakt med annen person – straffe/belønne seg selv for uønsket/ønsket atferd • Selvbelønning (self-reinforcement) • å systematisk belønne seg selv for ønsket atferd • mer aktivt enn operant betinging og eventualitetsavtale

37. Terapeutisk verktøykasse • Stimulus kontroll • det utvikles assosiasjoner mellom en konkret helseatferd og stimuli i miljøet – diskriminativt stimuli • disse kan utløse uønsket helseatferd • sigarettpakke, lukten av kaffe, askebeger etc. • stimulus kontroll er å fjerne eller unngå slike stimuli • Modellering / observasjonslæring • modellens likhet øker læring • viktig prinsipp i mange selvhjelpsgrupper (som AA), man møter andre med samme problem som har vært gjennom samme problemer og forløp som en selv

38. Terapeutisk verktøykasse • Skjult selv-kontroll (covert selv-kontroll) • Kognitiv restrukturering • de to over går grunnleggende ut på det samme: • personen trenes til å gjenkjenne og modifisere sine egne kontraproduktive monologer • utviklet i forskjellige sammenhenger • Adaptiv selv-prat (self-talk) • snakke høyt under innlæring • hviske • kun tenke • ”slapp av det går fint!” • ”husk at du kan mye mer om helsepsykologi enn studentene i salen, Håvar!”

39. Terapeutisk verktøykasse • ”Hjemmelekser” (behavioral assignments) • følge opp ett av terapipunktene på egenhånd hjemme • ”loggfør atferden som skal endres!” • ”hva smaker og lukter bedre nå du har sluttet å røyke?” • øker klientens involvering i prosessen • Ferdighetstrening • ofte utvikles/utløses den uønskede helseatferden av forhold som sosial angst, stress eller andre negative emosjoner • eks. man drikker / røyker for å mestre disse følelsene • da kan det være fruktbart å lære klienten alternative, og sunnere, mestringsstrategier • eks. lære sosiale ferdigheter, eller avlapningsøvelser

40. Tilbakefall • Subjektiv tolkning av en feilhandling påvirker i høyeste grad det videre handlingsforløpet • jf indre monolog og kontraproduktive tanker • hvis personen som nettopp har tatt den første sigaretten tolker den som et fullt tilbakefall, vil det bli nettopp det! • sprekk (relapse) vs glipp (lapse) • nulltoleranseantagelser • utbredt oppfatning ifht. avhengighetsatferder • et tveegget sverd

41. Redusert sannsynlighet for tilbakefall Mestrings- respons Økt mestringstro HØYRISIKOSITUASJON Abstinence violation effekct: Dissonans/ konflikt/ selv- attribuering Redusert mestringstro & Positiv forventning Økt sannsynlighet for fullt tilbakefall ”Glipp” Ingen mestrings- respons

42. Mestringstro (self-efficacy) • Def.: subjektiv antagelse om egen evne til å oppnå eller gjennomføre noe • self-esteem vs self-efficacy • oppfatning av egen verdi – oppfatning av egen evne • Mestringstro er et nøkkelbegrep i sosial-kognitiv teori • Albert Bandura • Omtrent det samme som persipert atferdskontroll

43. Kilder til mestringstro 1: MESTRINGSOPPLEVELSER • suksess bygger opp, fiasko river ned • moderat motgang 2: MODELLERING • dvs. andres mestring • må oppfatte likhet med modell 3: OVERTALELSE • dvs andre forteller deg at du kan klare det • fasilitere situasjoner med optimalt utfordringsnivå (lærer/oppdrager) 4: FYSIOLOGISK OG AFFEKTIV TILSTAND • stress og negativ affekt kan lede til redusert mestringstro • hvordan fysiologiske og affektive signaler TOLKES er det viktige!

44. Kapittel 4: oppsummering • Viktige helsefremmende atferder • vektkontroll • mosjon/trening • sunt kosthold • ulykkesforebygging • kreftforebygging (selv-undersøkelse mm.) • viktig fordi hver av de er assosiert med en eller flere av de store sykdomskategoriene eller årsakene til ”for tidlig” død • Du bør vite litt om disse atferdene

45. Kapittel 4: oppsummering • Overvekt – årsaker og konsekvenser • Kroppsmasseindeks (KMI) (body mass index – BMI) • ”Termostatantagelsen” for vekt (set point theory of weight) • Trening og vekt • Vektreduksjon og kognitiv atferdsterapi • Det største problemet er ikke å gå ned i vekt, men å opprettholde den lavere vekten • Livsstilsendring og langsiktig perspektiv framfor intensiv kur • Trening og psykisk helse

46. Helsereduserende atferder • Ofte vanemessige • Ofte avhengighetsskapende • Derfor kan de være svært vanskelig å endre • Sårbarhetsvindu: ca 14-25 år • Knyttet til ungdomskultur • betydning i subkulturer: kult / voksen / uavhengighet / opprør • kan handle om selvpresentering og ønske om å bli likt • Helseskadelig men gir nytelse/kick

47. Helsereduserende atferder • Predikeres av bla.a.: • f.eks. familieproblemer/konflikter, lav selvkontroll, lav egenverdi. • brukes som mestringsstrategier • mange helsereduserende atferder predikeres av samme faktorer • noen individer er involvert i mange: ”problematferdssyndrom” • Utvikles gradvis

48. Hva er stoff-avhengighet? • Kroppen venner seg til stoffet, og det blir gradvis en naturlig del av “normal fungering”. • Toleranse: Større doser trengs for å produsere samme effekt • Involverer læringsprosesser der hendelser og objekter i miljøet (og i individet) utløser en sterk lyst på stoffet: “et sugetter” (=craving) • Nedtrapping/fravær utløser negativ tilstand: • abstinens (symptomer) = withdrawal (symptoms) • dvs. kroppslig og/eller psykisk ubehag

49. Tobakk og alkohol

50. Definisjon av stress Stress is a negative emotional experience accompanied by predictable biochemical changes, physiological changes, cognitive changes, and behavioral changes that are directed either toward altering the stressful event or accommodating to its effects. (Baum, 1990) • Stress er en emosjonell tilstand som oppleves som negativ og den ledsages av ... • biokjemiske endringer • fysiologiske endringer • kognitive endringer • og endringer i atferd • ... som enten er rettet mot å endre stressutløseren eller mot å tilpasse seg dens effekter.