KOMPETANSE FOR TILPASSET OPPL RING

1. KOMPETANSE FOR TILPASSET OPPL�RING Artikler Grete Dalhaug Berg og Kari Nes (red.) Nettverk for tilpasset oppl�ring /Utdanningsdirektoratet 2007

2. Innhold Grete Dalhaug Berg og Kari Nes: Kompetanse for tilpassa oppl�ring Peder Haug og Kari Bachmann: Grunnleggjande element for forst�ing av tilpassa oppl�ring. Erling Lars Dale og Jarl Inge W�rness: Tilpasset oppl�ring og inkludering i skolefaglige l�reprosesser. Thomas Nordahl: Undervisningens kompleksitet og l�rernes valgmuligheter. Thor Ola Engen: Tilpasset oppl�ring i et sosiokulturelt perspektiv.

3. En modell for tilpassa oppl�ring

4. Kompetanse for tilpassa oppl�ring.Grete Dalhaug Berg og Kari Nes Kvifor �kompetanse for tilpassa oppl�ring�? Omgrepet tilpassa oppl�ring Kva skjer i praksis? Kva kan gjerast i skolen? Kva krav stiller Kunnskapsl�ftet n�r det gjeld tilpassa oppl�ring? Korleis kan auka kompetanse om l�ring og undervisn. bidra til betre tilpassa oppl�ring? Avslutning

5. Grunnleggjande element for forst�ing av tilpassa oppl�ring. Peder Haug og Kari Bachmann Ei utdanningspolitisk ramme Fleire omsyn enn tilpassa oppl�ring L�ring og/eller tilpassa oppl�ring Komplementaritet mellom kvalitet p� undervisning og behovet for spesielle tiltak Semja om tilpassa oppl�ring Tilpassa oppl�ring i spenningsfeltet mellom elementa i undervisninga L�rar - innhald Elev - innhald Innhald og m�l Innhald og arbeidsm�tar Kunnskapsl�ftet L�rar - elev Korleis forskinga forst�r tilpassa oppl�ring Tilpassing som individualisering eller fellesskap L�rarkompetanse som f�resetnad for tilpassa oppl�ring Sentrale f�resetnader for tilpassa oppl�ring

6. Tilpasset oppl�ring og inkludering i skolefaglige l�reprosesser. Erling Lars Dale og Jarl Inge W�rness Innledning Tilpasset oppl�ring og elevvurdering: en kritikk Problemer knyttet til tilpasset oppl�ring tenkt som inkludering Forholdet mellom tilpasset oppl�ring og elevvurdering uten karakterer Diffuse m�l og uklare kriterier Gradering av m�loppn�else ved hjelp av karakterer Fornyelse av forholdet mellom tilpasset oppl�ring og elevvurdering Elevenes evner og forutsetninger Arbeidsplaner og l�replanm�l Arbeidsoppgaver og tempo Organisering av skoledagen L�ringsarena og l�remidler Arbeidsm�ter og arbeidsmetoder Vurdering Kjennetegn p� en l�ringskultur for tilpasset oppl�ring Nytt vurderingssystem

7. Undervisningens kompleksitet og l�rerens valgmuligheter. Thomas Nordahl Det situasjonsbestemte undervisningen Sosiale systemer i skolen Systemteori som forst�elsesmodell Kommunikasjon i sosiale systemer L�rerens valg i det sosiale systemet L�rerens kunnskapsmessige grunnlag for de pedagogiske valgene Erfaringsbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Avslutning

8. Tilpasset oppl�ring i et sosiokulturelt perspektiv. Thor Ola Engen Tilpasset oppl�ring i Trackton Hva er tilpasset oppl�ring i et sosiokulturelt perspektiv? Den n�rmeste utviklingssonen De tre komponentene som konstituerer tilpasset oppl�ring � tilrettelegge for tilpasset oppl�ring �rsakene til underyting Kort om den f�rste leseoppl�ringa Kompensatorisk strategier Tilpasset oppl�ring: En Norsk som andrespr�ksstrategi Tilpasset oppl�ring: en tospr�klig strategi

9. Publisering P� nett (Utdanningsdirektoratet og NETTOPP) I hefteform (jf. artikkelstafett om �En l�rende skole�) Heftet sendes alle grunn- og videreg�ende skoler rundt skolestart h�st 2007