L reren som leder Rapport 2006

1. L�reren som lederRapport 2006 Et kompetansel�ft p� omr�det l�ringsmilj�

2. Hvem st�r bak teksten? Kirsti Tveitereid (Lilleg�rden kompetansesenter) LP-modellen Terje Overland (MST Hedmark/Oppland) MST Erling Roland (Senter for atferdsforskning Bergen) Zero, Connect Karin R�rnes (H�gskolen i Troms�, AFL) Zero, Olweus, De utrolige �rene, l�rerprogrammet

3. Mandatet Kunnskapsl�ftet � kompetanse-strategien L�RINGSPLAKATEN Skolen og l�rebedriften skal: stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte l�rers kompetanse Bidra til at l�rere og instrukt�rer fremst�r som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge Fra intensjonsbaserte strategier til en kunnskapsbasert praksis i skolen. Det inneb�rer noen veivalg som kan bety at skolen velger et tiltak i form av en modell eller et program!

4. Kilder til kunnskap Rammeverket (lov og l�replan) Forskning (best practise) Litteratur Erkjennelsen om l�reren som en n�kkelfaktor, men �Den gode l�rer kan antagelig aldri beskrives, bare oppleves� (Inge Eidsv�g) �og likevel har vi p� bakgrunn av de kilder vi har hatt tilgjengelig valgt � gi et kunnskapsbasert bilde av l�reren som leder !

5. L�reren som leder Innhold: L�reren som leder og forbilde for barn og unge L�reren som leder i en inkluderende skole L�reren som leder- forskning og publisering 1996-2006

6. L�reren som leder og forbilde for barn og unge Hva er l�rerens spesifikke kompetanse? Fag og pedagogikk og yrkesetisk forankring! (utdanning) Personlig kompetanse (danning) Kunnskapsl�ftet forutsetter kompetente l�rere som individuelt og kollektivt kan ta i bruk det frie handlingsrommet som ligger i skolen som system. Jfr. L-97 kritikken

7. Barn har rettigheter (� 9a) �Forhandlingsbarnet� �Barn har f�tt rettigheter og valgmuligheter, men ogs� st�rre usikkerhet og et forsterket behov for voksne som kan veilede slik at valgene blir til barnets og fellesskapets beste.�

8. Kunnskapsl�ftet et perspektivskifte �L�reren som kunnskapsleder i en framtidsrettet og elevaktiv skole� L�reren som forsker i egen praksis �I en l�rende skole vil empiriske forskningsfunn v�re grunnlaget for l�rernes pedagogiske refleksjon, fortolkning og veivalg.�

9. Idealet om en autoritativ l�rer Leder og forbilde �Det fristilte barnet blir ikke mindre fri ved � m�te l�reren som tar et tydelig lederansvar og et ansvar for at b�de individ og fellesskap blir ivaretatt.�

10. L�reren som leder i en inkluderende skole Utfordringene (Evaluering og forskning) Det faglige trykket for lavt Problematferd og utydelige lederrolle Spesialundervisning intensjon og realitet Forholdet mellom tilpasset oppl�ring og spesialundervisning Samarbeidet mellom skolen og hjemmet Forbedringspotensiale i det som er skolens kjernevirksomhet; ��elevenes faglige l�ring og sosiale og personlige utvikling.� utdanning og danning

11. Fellesskap og individualisering Hvordan forst� prinsippet tilpasset oppl�ring �Tilpasset oppl�ring er at hver enkelt elev m�ter et l�ringsmilj� som passer best mulig til elevens behov, forutsetninger og interesser, n�r dette samsvarer med skolens overordnede verdier for l�ring og psykososial utvikling.�

12. Den autoritative l�rer Noen n�kkelbegreper: Sosial innflytelse og m�loppn�else Kontroll og varme Tillit Tydelig og trygg

13. Kunnskapsbasert klasseledelse �� ta valg og beslutninger p� grunnlag av mest mulig sikker viten.� Kunnskapskilder: 1. Forskningsbasert kunnskap 2. Erfaringsbasert kunnskap 3. Brukerkunnskap 4. Rammeverk

14. Situasjonsbestemt klasseledelse N�kkelbegreper: Delegerende Instruerende Overtalende Deltakende

15. Klasseledelse, klassemilj�, psykososial utvikling Om � lede indirekte gjennom � p�virke det sosiale m�nsteret i klassen. (Jfr. forebygging av mobbing) Eleven opplever st�rst grad av frihet i en klasse der l�reren som leder; ��har viljen og evnen til � sette en god standard for atferd og l�ring, kapasitet til � gi st�tte og omsorg, og mot og ferdigheter til � gripe inn n�r det er negative avvik fra den standarden som l�reren har definert.�

16. Samarbeid som lederoppgave N�kkelbegreper: Kollegialt samarbeid Foreldre Samarbeid, skoleledelse og skolekultur

17. L�reren som leder � forskning og publisering 1996-2006 Kunnskapsoppsummering: �l�reren som leder� og �klasseromsledelse� BIBSYS, NORART, SAMBOK, FRIDA Avgrensning: Norskspr�klig fagstoff

18. Ledelse i klasserommet � forskning p� norsk skole Et eksempel: Klette, Kirsti (1998): Klasseromsforskning � p� norsk. Oslo, Ad Notam Gyldendal Denne boken sammenfatter og gir en oversikt over forskningstradisjonen rundt temaet klasseromsforskning i Norge. Artikkelsamling med flere forfattere.

19. L�reren som leder i klasserommet � forskningsbasert faglitteratur Et eksempel: Hargreaves, Andy (2004): L�ring og undervisning i kunnskapssamfunnet. Utdanning i en utrygg tid. Oslo, Abstrakt forlag �L�rers oppgave i dag handler om hvordan l�re unge mennesker � arbeide og lykkes i dagens samfunn preget av �kende uforutsigbarhet og utrygghet. Dette budskapet formidler forfatteren utfordrende og kritisk.�

20. L�rerens personlighet � et utvalg forskningsbasert faglitteratur Tinnestad, Torunn og Sandra Val flaatten (2006): L�ring, kommunikasjon og samspill i l�rergrupper. En casestudie. Porsgrunn, Lilleg�rden kompetansesenter (Statped. Skriftserie nr. 37) �Denne rapporten bygger p� en casestudie av 3 l�rergrupper der kollegaveiledning etter en bestemt modell (LP-modellen) er benyttet. Hvordan analyserer l�rere seg fram til en felles forst�else og l�sninger p� utfordringene i skolen.�

21. L�reren som leder av et Kunnskapsl�ft �V�r hensikt med denne teksten er � gi skoleledere og l�rere et faglig argument og et kunnskapsmessig grunnlag for vurdering n�r de selv skal velge modeller og tiltak som kan bedre l�ringsmilj�et i egen skole.�