1 / 12

Hvem er jeg i den pedagogiske settingen

Tema . Den sosiale situasjonen sentrale begrep til en analyseMer om profesjonelle mter og situasjonsdefinisjon i det flerkulturelle samfunnet -Konsekvenser for profesjonsforstelsen flerkulturell kompetanse. Den sosiale situasjon noen begreper til forstelse. Status : defineres ved et sett

cian
Download Presentation

Hvem er jeg i den pedagogiske settingen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. Hvem er jeg i den pedagogiske settingen? Om profesjonsrolle, rolleforventninger, relasjoner og selvbilde i det flerkulturelle samfunnet Disse casene har vist oss at det ikke er gitt at kommunikasjonen i en profesjonell setting foregår etter boka- dvs. med utgangspunkt i de sosiale statuser som offisielt er relevante i profesjonelle møter. Man utfører jobben sin og blir kalt rasist. Kurator/terapeut/tjenesteyter – klient/pasient/tjenestebruker for eksempel Disse casene har vist oss at det ikke er gitt at kommunikasjonen i en profesjonell setting foregår etter boka- dvs. med utgangspunkt i de sosiale statuser som offisielt er relevante i profesjonelle møter. Man utfører jobben sin og blir kalt rasist. Kurator/terapeut/tjenesteyter – klient/pasient/tjenestebruker for eksempel

    2. Tema Den sosiale situasjonen – sentrale begrep til en analyse Mer om profesjonelle møter og situasjonsdefinisjon i det flerkulturelle samfunnet - Konsekvenser for profesjonsforståelsen – flerkulturell kompetanse

    3. Den sosiale situasjon – noen begreper til forståelse Status : defineres ved et sett av kulturelt bestemte rettigheter og plikter eller et sett av forventninger Rolle – handlingsaspektet ved statusen Samfunnets/kulturens statusinventar Personers statusrepertoar - persontyper Sosiale arenaer og situasjonstyper Oppsøkende situasjon på gata Fellesmøtet / informasjonsmøtet Skrankesituasjonen Klient-/brukersamtalen Veiledning/rådgiving/støtte opplæring (danning / utdanning) Forhandling Statusrepertoar og persontyper. Det preger hele personen at han eller hun er lærer eller ingeniør eller bygningsarbeider. Statussummasjon – en status drar den andre med seg. Jevnfør styrende statuser og Identitet. Men kanskje lettere å slutte fra for eksempel yrke til sosial posisjon til verdier, politisk overbevisning etc før enn nå De ulike situasjonstypene skaper ulik dynamikk og stiller ulike krav til kompetanse hos deltagerne NB!: Moderne kritikk av status-rolle-tenkningen: Den moderne pluraliteten skaper nye situasjoner der relevant status, rolle og relativ posisjon aldri er mulig å forutsi med sikkerhet: Høy grad av forhandling. Situasjonsdefinisjonen blir mer uttalt og avgjørende for den enkeltes mulighet til å påvirke situasjonens forløp og dermed sitt eget utbytte (realisering av egne interesser) Altså statuser og roller mer som antydninger og foreløpige utganspunkt en fasttømrede innbyrdes ordnede størrelser – som gitte ”ting” i kulturen Ligger det et element av danning i noen av disse samtalene / situasjonene Overføring av verdier – et normativt aspekt: Er det noe vi må vite/kunne og etterfølge i møte med det offentlige for å få tilgang til dets ytelser. Har profesjonsutøveren et danningsoppdrag i noen av disse situasjonene? (Forakt for offentlig tjenestemann - Slik gjør vi ikke i Norge/i møtet med sosialkontoret). (yte etter evne og få etter behov – men er behov en objektiv / allment kvantifiserbar sak? ) Det flerkulturelle perspektivet: Fellesmøter/informasjonsmøter: kode for høflighet /other fase concern - klientssamtalen og rollen som talsmann og veileder overfor det offentlige: Hva med denne situasjonstypen og rollen skaper ofte forvirring: Hjelpe , inngi tillit: Tegn på vennskap. Ikke nødvendigvis symmetriStatusrepertoar og persontyper. Det preger hele personen at han eller hun er lærer eller ingeniør eller bygningsarbeider. Statussummasjon – en status drar den andre med seg. Jevnfør styrende statuser og Identitet. Men kanskje lettere å slutte fra for eksempel yrke til sosial posisjon til verdier, politisk overbevisning etc før enn nå De ulike situasjonstypene skaper ulik dynamikk og stiller ulike krav til kompetanse hos deltagerne NB!: Moderne kritikk av status-rolle-tenkningen: Den moderne pluraliteten skaper nye situasjoner der relevant status, rolle og relativ posisjon aldri er mulig å forutsi med sikkerhet: Høy grad av forhandling. Situasjonsdefinisjonen blir mer uttalt og avgjørende for den enkeltes mulighet til å påvirke situasjonens forløp og dermed sitt eget utbytte (realisering av egne interesser) Altså statuser og roller mer som antydninger og foreløpige utganspunkt en fasttømrede innbyrdes ordnede størrelser – som gitte ”ting” i kulturen Ligger det et element av danning i noen av disse samtalene / situasjonene Overføring av verdier – et normativt aspekt: Er det noe vi må vite/kunne og etterfølge i møte med det offentlige for å få tilgang til dets ytelser. Har profesjonsutøveren et danningsoppdrag i noen av disse situasjonene? (Forakt for offentlig tjenestemann - Slik gjør vi ikke i Norge/i møtet med sosialkontoret). (yte etter evne og få etter behov – men er behov en objektiv / allment kvantifiserbar sak? ) Det flerkulturelle perspektivet: Fellesmøter/informasjonsmøter: kode for høflighet /other fase concern - klientssamtalen og rollen som talsmann og veileder overfor det offentlige: Hva med denne situasjonstypen og rollen skaper ofte forvirring: Hjelpe , inngi tillit: Tegn på vennskap. Ikke nødvendigvis symmetri

    4. Situasjonsdefinisjon (1) Forventninger (som er formet gjennom sosialisering og rutinisering) Hvilke personer opptrer i egenskap av hvilke statuser Rolleadferd Oppgaver og anliggender: (”what goes on in what takes place”) Ressurser, knappe goder Muligheter og begrensninger Strukturelle / for eksempel økonomiske Kulturelle / f. eks. moralske Interesser/makt Dra eksemplet med Otto Hauglin og Rapport fra Nærby (ja – det var Stovner) Det er her – på forventningsplanet at vi kan tenke oss at det flerkulturelle samfunnet stiller profesjonsutøveren overfor nye utfordringer. Å kjenne sine klienter, deres levemåte, deres verdier og normer. Det flerkulturelle samfunnet fordrer kunnskap om det globale kulturelle mangfoldet – mangfoldet i levemåter, tenkemåter osv. Bare tenk på alt som i dag slår inn i det fagfeltet dere utdanner dere for og som omtales i media daglig. Dere er virkelig i første linje her - arrangert ekteskap, æresforestillinger – hva gir en mann ære, kjønnsrelasjoner, ærbarhet og skam. Individets betydning og frihet versus kollektivet Rolleadferd: Hva betyr trusler om å skade fysisk? Eksemplet med bosnieren som ble truende. Problematikken å forstå den norske profesjonelle hjelperen. Hvem er hun: 7 ½ time vennlig, hjelpsom og forståelsesfull, dernest 16 ½ time helt utenfor rekkevidde. Lukket , brydd og kanskje avvisende hvis man støter på henne i en annen sammenheng. Dette er den norske fagpersonens diskresjon som skal verne klientens verdighet og anonymitet. Det er en positiv verdi men den blir gjerne oppfattet som avvisning og arroganse. Oppgaver, anliggender, knappe goder – hva kan spilles om i hvilken type av situasjon. Hva kan kleintsamtalen brukes til. Interesser og makt – jevnfør meta-komplementaritet. Dra eksemplet med Otto Hauglin og Rapport fra Nærby (ja – det var Stovner) Det er her – på forventningsplanet at vi kan tenke oss at det flerkulturelle samfunnet stiller profesjonsutøveren overfor nye utfordringer. Å kjenne sine klienter, deres levemåte, deres verdier og normer. Det flerkulturelle samfunnet fordrer kunnskap om det globale kulturelle mangfoldet – mangfoldet i levemåter, tenkemåter osv. Bare tenk på alt som i dag slår inn i det fagfeltet dere utdanner dere for og som omtales i media daglig. Dere er virkelig i første linje her - arrangert ekteskap, æresforestillinger – hva gir en mann ære, kjønnsrelasjoner, ærbarhet og skam. Individets betydning og frihet versus kollektivet Rolleadferd: Hva betyr trusler om å skade fysisk? Eksemplet med bosnieren som ble truende. Problematikken å forstå den norske profesjonelle hjelperen. Hvem er hun: 7 ½ time vennlig, hjelpsom og forståelsesfull, dernest 16 ½ time helt utenfor rekkevidde. Lukket , brydd og kanskje avvisende hvis man støter på henne i en annen sammenheng. Dette er den norske fagpersonens diskresjon som skal verne klientens verdighet og anonymitet. Det er en positiv verdi men den blir gjerne oppfattet som avvisning og arroganse. Oppgaver, anliggender, knappe goder – hva kan spilles om i hvilken type av situasjon. Hva kan kleintsamtalen brukes til. Interesser og makt – jevnfør meta-komplementaritet.

    5. Situasjonsdefinisjon (2) Forhandling Hvilke statuser er relevante? Hvilken kode er relevant? Hvilke føringer er gitt for rolleadferden – jfr kulturelle preferanser noen relevante dimensjoner: Autoritet (formell, uformell, uttrykt, underkommunisert) Egalitet - hierarki Respekt/ære/tap av ansikt Harmoni /spenning Hvilke ressurser er det lov å ”spille” om på denne arenaen? Ulike forventninger kan løses ved hjelp av den profesjonelles autoritet. Hun får det som hun vil fordi hun har pengene og dermed makta. Dette likevel neppe i tråd med . Dessutden foretrukne rollen som klientens hjelper og talsperson: Rettigheter, medbestemmelse, delaktighet, nei til klientifisering, mye taler for nødvendigheten av å underkommunisere eller kompensere for maktforskjellen. Samtidig fagpersonen har en agenda – hun skal noe med møtet. Hun er forpliktet til å ha en plan og ha en meta-tenkning omkring samtalens forløp. . Klienten bør ha en plan Kan alt forhandles om i et møte med klienten? Hva må antageligvis uansett ligge fast? Sentralt i den profesjonelle rollen er jo at ethvert møte med klient/bruker har en hensikt utover situasjonen. Målet er en god løsning som ligger innefor lovens rammer og som klienten kan akseptere og se seg tjent med. Det kan handle om et relativt kortsiktig mål om å klare de neste par månedenes utgifter så man i et noe lengre perspektiv kan greie å beholde leiligheten og ungene dermed kan få fortsette på skolen der de trivs og fortsatt være med de vennene de har fått. Men en hjelp nå til å klare de regningene som har hopet seg opp forutsetter en plan om å redusere utgiftene permanent: Kan noe gjeld saneres – kan noe selges – kan noen dyre vaner gjøres om på? Uansett – det ligger vel i sosialkuratorprofesjonen å være løsningsorientert og ha evne og vilje til å forhandle, men likevel innenfor ganske faste rammer. Forhandlingsmetaforen tror jeg er sentral i det å forstå flerkulturell kompetanse. Forhandling sammen med et rikholdig arsenal av kulturhypoteser. Altså – evne til å sette seg inn i den andres situasjon – enten det er forventninger fra brødrene i hjemlandet som har krav på en kone i vesten til sin sønn som kan gi ham en fremtid her, forventninger om ikke å gå på akkord med ærbarhetskrav innenfor minoritetsmiljøet. Forventninger om å representere og å føre videre minoritetskulturen etc. Evne til å gå inn i forhandlinger både om mening- hva betyr det at jeg sier nei nå? Er det rettferdighet for loven eller er det rasisme? Og er det kultursensitivitet eller snillisme å godta for høye satser måned etter måned? Ulike forventninger kan løses ved hjelp av den profesjonelles autoritet. Hun får det som hun vil fordi hun har pengene og dermed makta. Dette likevel neppe i tråd med . Dessutden foretrukne rollen som klientens hjelper og talsperson: Rettigheter, medbestemmelse, delaktighet, nei til klientifisering, mye taler for nødvendigheten av å underkommunisere eller kompensere for maktforskjellen. Samtidig fagpersonen har en agenda – hun skal noe med møtet. Hun er forpliktet til å ha en plan og ha en meta-tenkning omkring samtalens forløp. . Klienten bør ha en plan Kan alt forhandles om i et møte med klienten? Hva må antageligvis uansett ligge fast? Sentralt i den profesjonelle rollen er jo at ethvert møte med klient/bruker har en hensikt utover situasjonen. Målet er en god løsning som ligger innefor lovens rammer og som klienten kan akseptere og se seg tjent med. Det kan handle om et relativt kortsiktig mål om å klare de neste par månedenes utgifter så man i et noe lengre perspektiv kan greie å beholde leiligheten og ungene dermed kan få fortsette på skolen der de trivs og fortsatt være med de vennene de har fått. Men en hjelp nå til å klare de regningene som har hopet seg opp forutsetter en plan om å redusere utgiftene permanent: Kan noe gjeld saneres – kan noe selges – kan noen dyre vaner gjøres om på? Uansett – det ligger vel i sosialkuratorprofesjonen å være løsningsorientert og ha evne og vilje til å forhandle, men likevel innenfor ganske faste rammer. Forhandlingsmetaforen tror jeg er sentral i det å forstå flerkulturell kompetanse. Forhandling sammen med et rikholdig arsenal av kulturhypoteser. Altså – evne til å sette seg inn i den andres situasjon – enten det er forventninger fra brødrene i hjemlandet som har krav på en kone i vesten til sin sønn som kan gi ham en fremtid her, forventninger om ikke å gå på akkord med ærbarhetskrav innenfor minoritetsmiljøet. Forventninger om å representere og å føre videre minoritetskulturen etc. Evne til å gå inn i forhandlinger både om mening- hva betyr det at jeg sier nei nå? Er det rettferdighet for loven eller er det rasisme? Og er det kultursensitivitet eller snillisme å godta for høye satser måned etter måned?

    6. Roller og relasjoner Den profesjonelle rollen Deltager-/klientrollen Den profesjonelle rollen sosialkurator/ ungdomsarbeider Representant for det offentlige Utøver av statlig/kommunal politikk og offentlig regelverk Formidler av offentlige ressurser Formidler av visse anerkjente verdier – danning og utdanning Rådgiver/Veileder Hjelper/talsperson Klient/bruker/tjenestemottaker Bosatt/Borger og rettïghetshaver Støtte-/hjelpemottaker Kunnskaps-kompetansesøkende Under oppdragelse/opplæring Innvandrer/Flyktning (identitet og kulturell kompetanse) Også her kulturell variasjon: Utgangspunktet er at den kulturelt definerte rammen for rolleutførelsen setter premisser for mulige og ønskede relasjonen. Rollene gir relasjonen kvalitet/karakter. Hvis man kan strekke rollen kan man kanskje oppnå en bedre relasjon og følgelig større måloppnåelse. Viktig i vår flerkulturelle samtid å kunne spille på flere strenger i relasjonen til klienten. Gå noe flere skritt i retning av for eksempel å være lærende i samvær med klienten, å være utforskende etc Jfr. Kari Quale og datterrollen Eksempler på at de andre må lære våre roller: den profesjonelle hjelper rolleforventninger til asiatiske pasienter: forventning om rask diagnose med behandling som følger umiddelbart etter (for eksempel akupunktur Eksempel: legen eller behandleren skal ikke bruke oppslagsverk – kan han ikke faget sitt? Den profesjonelle rollen sosialkurator/ ungdomsarbeider Representant for det offentlige Utøver av statlig/kommunal politikk og offentlig regelverk Formidler av offentlige ressurser Formidler av visse anerkjente verdier – danning og utdanning Rådgiver/Veileder Hjelper/talsperson Klient/bruker/tjenestemottaker Bosatt/Borger og rettïghetshaver Støtte-/hjelpemottaker Kunnskaps-kompetansesøkende Under oppdragelse/opplæring Innvandrer/Flyktning (identitet og kulturell kompetanse) Også her kulturell variasjon: Utgangspunktet er at den kulturelt definerte rammen for rolleutførelsen setter premisser for mulige og ønskede relasjonen. Rollene gir relasjonen kvalitet/karakter. Hvis man kan strekke rollen kan man kanskje oppnå en bedre relasjon og følgelig større måloppnåelse. Viktig i vår flerkulturelle samtid å kunne spille på flere strenger i relasjonen til klienten. Gå noe flere skritt i retning av for eksempel å være lærende i samvær med klienten, å være utforskende etc Jfr. Kari Quale og datterrollen Eksempler på at de andre må lære våre roller: den profesjonelle hjelper rolleforventninger til asiatiske pasienter: forventning om rask diagnose med behandling som følger umiddelbart etter (for eksempel akupunktur Eksempel: legen eller behandleren skal ikke bruke oppslagsverk – kan han ikke faget sitt?

    7. Redskap i profesjonaliserings-/læringsprosessen (1): etisk grunnholdning Spesifikk profesjonsetikk (den lærendes beste, den lærendes eget ståsted, kunnskap som rettighet og mål i seg selv) Menneskerettigheter og demokrati: Respekt, verdighet for enkeltmennesker Likeverd suspension of judgement (Edmund Husserl Kunnskap, forståelse, bevissthet kulturrelativt perspektiv som profesjonelt verktøy (Frazier) versus etnosentrisme som ”naturlig posisjon” Bevissthet om egne kulturelle, ( blant annet profesjonskultur) og individuelle forutsetninger Innsikt i kommunikasjons og samhandlingsteori relevante kulturhypoteser m/ utgangspunkt i allmenn kulturforståelse Å lese seg opp på lokal kulturkunnskap Suspension of judgement er å ta den enkelte på alvor Her er en spenning mellom kollektive verdier i den globale etikken som står sterkest i østen og de individuelle verdiene som står sterkere i vesten. Også en tendens til at de kollektive verdiene står sterkere i såkalte tradisjonelle samfunn, mens modernisering trekker med seg et sterkere fokus på individets rettigheter Nærhetsetikken er Løgstrup blant andre: Om min neste som angår meg Profesjonsetikken i sosialt arbeid – å være klientens talsperson og sikre at han får det han har krav på av det offentlige. Men altså samtidig sette grensen for hvor mye og hvor lenge ) Spenningen i plansjen her står mellom nærheten (til klienten – informert forståelse og innlevelse) og distanse (i situasjonen for å kunne ta rette valg, unngå å reagere moralsk. Økt krav til refleksivitet er et annet perspektiv: Opplve bevissthet om hvordan man opptrer og handler i situasjoner. Situasjonsbevissthet og kommunikativ kompetanse. Kommer tilbake til dette Kunnskap og forståelse henger nøye sammen med både den øvre delen i plansjen – nyttige hypoteser – distanse. Men også innlevelse og nærhet. Den minoritetskulturelles liv er virkelig for meg. Jeg har kunnskap og dermed mot til å gå i samtale med henne om hennes situasjon. Jeg kan samtale om hennes liv uten å moralisere og ”trø uti” med etnisentriske holdninger Kunnskaper og forståelse har med hele profesjonaliteten å gjøre skal vi seSuspension of judgement er å ta den enkelte på alvor Her er en spenning mellom kollektive verdier i den globale etikken som står sterkest i østen og de individuelle verdiene som står sterkere i vesten. Også en tendens til at de kollektive verdiene står sterkere i såkalte tradisjonelle samfunn, mens modernisering trekker med seg et sterkere fokus på individets rettigheter Nærhetsetikken er Løgstrup blant andre: Om min neste som angår meg Profesjonsetikken i sosialt arbeid – å være klientens talsperson og sikre at han får det han har krav på av det offentlige. Men altså samtidig sette grensen for hvor mye og hvor lenge ) Spenningen i plansjen her står mellom nærheten (til klienten – informert forståelse og innlevelse) og distanse (i situasjonen for å kunne ta rette valg, unngå å reagere moralsk. Økt krav til refleksivitet er et annet perspektiv: Opplve bevissthet om hvordan man opptrer og handler i situasjoner. Situasjonsbevissthet og kommunikativ kompetanse. Kommer tilbake til dette Kunnskap og forståelse henger nøye sammen med både den øvre delen i plansjen – nyttige hypoteser – distanse. Men også innlevelse og nærhet. Den minoritetskulturelles liv er virkelig for meg. Jeg har kunnskap og dermed mot til å gå i samtale med henne om hennes situasjon. Jeg kan samtale om hennes liv uten å moralisere og ”trø uti” med etnisentriske holdninger Kunnskaper og forståelse har med hele profesjonaliteten å gjøre skal vi se

    8. Redskap i profesjonaliserings-/læringsprosessen (2): Kulturell datainnsamling Samtaleteknikker – hva og hvordan, ikke ja-nei-spm. Trekke på klientens erfaringer/kulturelle kompetanse Utfordre klienten til tverrkulturell sammenligning – hennes forståelse av det norske feltkompetanse: å ”lese kulturen” og lete seg frem til forståelse av ulike lokale kontekster og delkulturer (Snakke med folk, være der folk er) Å lese lokal dynamikk som har utspring i for eksempel sosial lagdeling, etniske grenser, interesseforskjell, maktforskjell Nettverksarbeid netteverkssamtalen (med representanter for etnisk gruppe) kartlegging av nettverk Nettverksintervensjon (Kari Qvale – Stovnerprosjektet) Sosialkuratoren som etnografSosialkuratoren som etnograf

    9. Redskap i profesjonaliserings-/læringsprosessen (3): Situasjonskompetanse Inntrykkskontroll og gjensidige rolleforventninger Modifisere den umiddelbare følelsesmessige reaksjonen til fagpersonen (og klienten) i retning større toleranse for kulturell variasjon og ukjente kulturelle trekk og former, og slik øke den profesjonelle distansen Mer (guidet?) “eksponering” øker fagpersons og klients sannsynlighet for å attribuere dem som normale variasjoner eller “forskjellig men OK” Situasjonsdefinisjon – fortolkning og forhandling Å kunne forhandle om kode og mening: Ferdigheter i å influere på situasjonsdefinisjonen i betydning gjøre den til et intra- eller interkulturelt møte Nødvendigheten av å bli mer bevisst på ansvaret man har som profesjonell til å handle strategisk og instrumentelt i relasjon til oppgaver, situasjon og etikk Når et kulturmøte er et etablert faktum, å være i stand til å fungere i en situasjon med kulturell forhandling: (Å gå inn i forhandlinger om fortolkning av tegn og definisjon av oppgaver og samarbeid i situasjoner som i utgangspunktet er interkulturelle: ”Hvems kulturelle kode og verdier skal være gyldig og forpliktende her og nå?”) Viktige stikkord her er Rikt hypotesearkiv (alternative kulturhypoteser) Kreativitet – Prøve å utvikle en nyssgjerrig holdning: alternative fortolkinger, utprøving Fleksibilitet og usikkerhetstoleranse NB!: Alt dette med situasjonskompetanse er sosial kompetanse som noen vil være bedre til enn andre og som uansett må trenes opp i praksis . Vi kommer tilbake til at læringsklurven vil kunne vær brattere om man har et kollegialt fellesskap som verbaliserer erfaringeneViktige stikkord her er Rikt hypotesearkiv (alternative kulturhypoteser) Kreativitet – Prøve å utvikle en nyssgjerrig holdning: alternative fortolkinger, utprøving Fleksibilitet og usikkerhetstoleranse NB!: Alt dette med situasjonskompetanse er sosial kompetanse som noen vil være bedre til enn andre og som uansett må trenes opp i praksis . Vi kommer tilbake til at læringsklurven vil kunne vær brattere om man har et kollegialt fellesskap som verbaliserer erfaringene

    10. Det moderne plurale møtet Fort og galt: Det profesjonelle møtet er i dag en variant av det vanlige møtet mellom mennesker: Vi lever og samhandler greit med hverandre tross store store forskjeller i bakgrunn, kunnskaper, verdier og holdninger fordi vi har trenining i kun å gjøre et begrenset utvalg av våre statuser og rolleforventninger til hverandre relevante i møtet. Dette er det moderne urbane livet preget av høy grad av individuell frihet og uavhengighet. Vi behøver ikke og vi bør nok heller ikke gjøre alle sider ved oss selv og samtalepartneren relevant i samhandling. Raske sceneskifter og skifter i situasjonsdefinisjon. Mange alternative rolleutforminger av en og samme rolle. Vi kan kalle dette høy grad av situasjonskompetanse Fort og galt: Det profesjonelle møtet er i dag en variant av det vanlige møtet mellom mennesker: Vi lever og samhandler greit med hverandre tross store store forskjeller i bakgrunn, kunnskaper, verdier og holdninger fordi vi har trenining i kun å gjøre et begrenset utvalg av våre statuser og rolleforventninger til hverandre relevante i møtet. Dette er det moderne urbane livet preget av høy grad av individuell frihet og uavhengighet. Vi behøver ikke og vi bør nok heller ikke gjøre alle sider ved oss selv og samtalepartneren relevant i samhandling. Raske sceneskifter og skifter i situasjonsdefinisjon. Mange alternative rolleutforminger av en og samme rolle. Vi kan kalle dette høy grad av situasjonskompetanse

    11. Utgangspunkt – kultur og kommunikasjon Kultur er det sett av felles språk, tegn og koder/referanserammer, verdier og regler som gjør at mennesker kan kommunisere med hverandre. Når mennesker på tross av svært ulik kulturelle forutsetninger (representanter for kultur én og kultur to) klarer å kommunisere meningsfullt, må dette skyldes at de har klart å etablere et felles rom for mening / forståelse (jfr. ”De overlappende trekantene”). Dette kan vi kalle en tredje kultur som etableres i møtet. Dermed skapes en plural situasjon der den tredje kulturen blir kanal for kommunikasjon. Den tredje kulturen kan enten bli forsterket og utvidet dersom samtalepartnerne fortsetter å møtes og utdyper sin kommunikasjon, eller den kan forbli svak og forbigående. En interkulturell situasjon og altså et kulturmøte skapes når de partene som kommuniserer og samhandler blir oppmerksomme på, gjør til tema og/eller gjør relevant for sin kommunikasjon og samhandling at de er kulturelt forskjellige og evt. hvordan de er kulturelt forskjellige. Det at partenes innbyrdes kulturforskjell slik blir gjort relevant i møtet mellom dem kan være en berikelse og nyttig for kommunikasjonen, det kan være uten betydning eller det kan være negativt for kommunikasjonen i den forstand at det hindrer partene å løse de oppgaver de er sammen om i situasjonen eller hindrer dem i å ha et gjensidig positivt utbytte (dvs. at situasjonen kan bli en vinn- vinn-situasjon og isteden for eksempel blir en null-sum-situasjon der den ene part må tape). Se A.M. Klaussens definisjon og T.H.Eriksen: Konklusjonen er at det er kultur som gjør kommunikasjon mulig. Da har vi et forklaringsproblem når vi påstår at mennesker kan møtes på tvers av kulturelle forskjeller - Dvs. hvis vi med møte mener å være relevante for hverandre i betydning at de kommuniserer og samhandler på tross av kulturelle forskjeller Slike møter blir ofte kalt kulturmøter. Så sier man videre at det som må menes med dette er at det er mennesker som møtes og lykkes bra eller dårlig med å kommunisere og samhandle på tross av kulturelle forskjeller. For kulturer som sådann kan ikke møtes. - Disse forklaringene mener jeg er forvirrende. På den ene siden sier man at det er en forutsetning at folk deler kultur eller kulturell kode eller kulturell referanseramme eller lignende for å kunne forstå hverandre. Så sier man at kulturell forskjell likevel ikke er noe absolutt hinder for å kunne kommunisere meningsfullt – hva nå det enten fører til misforståelser og konflikt eller uenighet om verdier og konflikt eller det fører til gjensidig , felles grunnlag for handling og respekt for hverandres særtrekk. - Noen har forsøkt å gå veien om at det er graden av kulturell forskjell som avgjør om slike møter på tvers av kulturelle forskjeller skal lykkes / bli gode eller hensiktsmessige møter. Men så har andre vist at det ofte er de minste kulturelle forskjelle som skaper de største problemene i kommunikasjon – kanskje fordi man ikke er forberedt på dem. Og hva med de misforståelser mellom mennesker innenfor samme nasjonale kultur som åpenbart skyldes forskjeller i erfaringer, kunnskap, sosialisering og læring- som misforståelser og konflikt i forbindelse med nødvendig samhandling mellom lærere og sosialarbeidere i skole/barnevern. Er dette problemer som knytter seg til forsøk på interkulturell kommunikasjon eller er dette møter av en annen karakter som ikke kan kalles kulturmøter. Alle disse teoretiske problemene om hvordan vi skal forklare kulturforskjellers innvirkning på kommunikasjon har fått meg til å prøve å tenke nytt omkring kulturmøtet som fenomen – hvilke situasjoner det er fornuftig å benevne kulturmøter og hvordan dette kan hjelpe oss til å opptre profesjonelt og hensiktsmessig når vi skjønner at slike møter vil oppstå. Se A.M. Klaussens definisjon og T.H.Eriksen: Konklusjonen er at det er kultur som gjør kommunikasjon mulig. Da har vi et forklaringsproblem når vi påstår at mennesker kan møtes på tvers av kulturelle forskjeller - Dvs. hvis vi med møte mener å være relevante for hverandre i betydning at de kommuniserer og samhandler på tross av kulturelle forskjeller Slike møter blir ofte kalt kulturmøter. Så sier man videre at det som må menes med dette er at det er mennesker som møtes og lykkes bra eller dårlig med å kommunisere og samhandle på tross av kulturelle forskjeller. For kulturer som sådann kan ikke møtes. - Disse forklaringene mener jeg er forvirrende. På den ene siden sier man at det er en forutsetning at folk deler kultur eller kulturell kode eller kulturell referanseramme eller lignende for å kunne forstå hverandre. Så sier man at kulturell forskjell likevel ikke er noe absolutt hinder for å kunne kommunisere meningsfullt – hva nå det enten fører til misforståelser og konflikt eller uenighet om verdier og konflikt eller det fører til gjensidig , felles grunnlag for handling og respekt for hverandres særtrekk. - Noen har forsøkt å gå veien om at det er graden av kulturell forskjell som avgjør om slike møter på tvers av kulturelle forskjeller skal lykkes / bli gode eller hensiktsmessige møter. Men så har andre vist at det ofte er de minste kulturelle forskjelle som skaper de største problemene i kommunikasjon – kanskje fordi man ikke er forberedt på dem. Og hva med de misforståelser mellom mennesker innenfor samme nasjonale kultur som åpenbart skyldes forskjeller i erfaringer, kunnskap, sosialisering og læring- som misforståelser og konflikt i forbindelse med nødvendig samhandling mellom lærere og sosialarbeidere i skole/barnevern. Er dette problemer som knytter seg til forsøk på interkulturell kommunikasjon eller er dette møter av en annen karakter som ikke kan kalles kulturmøter. Alle disse teoretiske problemene om hvordan vi skal forklare kulturforskjellers innvirkning på kommunikasjon har fått meg til å prøve å tenke nytt omkring kulturmøtet som fenomen – hvilke situasjoner det er fornuftig å benevne kulturmøter og hvordan dette kan hjelpe oss til å opptre profesjonelt og hensiktsmessig når vi skjønner at slike møter vil oppstå.

    12. Kulturmøtet Kulturmøtet er en situasjon der kulturelle forskjeller mellom deltagerne er, blir eller blir gjort relevant av dem selv (eller utenforstående) og / eller blir et uttrykt tema Situasjonskompetanse – mulig å dra eksemplet fra Tjetjenerne på SLS. : Kan me ikkje slutta å snakka om detaljer her nå og se å komma videre i pensum sa den norske kursdeltageren. Detta ble oppfatta som arrogant og fornærmande av den tjetjenske kursdeltageren som mobiliserte sine etniske venner og støttespillere for å få gjenopprettet sin ære. Interkulturelle møter – misforståelser kan lett oppstå og spesielle kommunikasjonsvansker (språklige forskjeller, vi versus de andre etc) kan gjøre det vanskelig å Situasjonskompetanse – mulig å dra eksemplet fra Tjetjenerne på SLS. : Kan me ikkje slutta å snakka om detaljer her nå og se å komma videre i pensum sa den norske kursdeltageren. Detta ble oppfatta som arrogant og fornærmande av den tjetjenske kursdeltageren som mobiliserte sine etniske venner og støttespillere for å få gjenopprettet sin ære. Interkulturelle møter – misforståelser kan lett oppstå og spesielle kommunikasjonsvansker (språklige forskjeller, vi versus de andre etc) kan gjøre det vanskelig å

    13. Det interkulturelle møtet Poenget her: Fremdeles er figurene inne i aktørenes hoder kulturelle element som alltid er der og er mulige å aktivere eller la ligge når man samhandler med andre. Forskjellen fra det plurale møtet er at element man ikke deler med samhandlingspartneren og som man ikke er enige om å gjøre relevant likevel blir eller blir gjort relevant og får virke i situasjonen. Det er altså kulturelle forskjeller som tas inn i situasjonen og påvirker den på en bestemt måte: Implisitt Uintendert Usynlig for aktøren (typisk ved såkalte misforståelser som følge av ulik kodifisering og avkoding / lesing av tegn) Et sentralt poeng her er at dette er sosial konstruksjon. Det er oftest ikke tvingende nødvendig at bestemte trekk hos personen blir relevant i alle tenkelige sammenhenger. Underkommunisering og overkommunisering er alltid noens valg: Slike valg er gjerne koblet til strategiske overlegninger: Hvilke verdier, hvilke oppgaver skal realiseres her Jfr. Signifikasjon før transaksjon Poenget her: Fremdeles er figurene inne i aktørenes hoder kulturelle element som alltid er der og er mulige å aktivere eller la ligge når man samhandler med andre. Forskjellen fra det plurale møtet er at element man ikke deler med samhandlingspartneren og som man ikke er enige om å gjøre relevant likevel blir eller blir gjort relevant og får virke i situasjonen. Det er altså kulturelle forskjeller som tas inn i situasjonen og påvirker den på en bestemt måte: Implisitt Uintendert Usynlig for aktøren (typisk ved såkalte misforståelser som følge av ulik kodifisering og avkoding / lesing av tegn) Et sentralt poeng her er at dette er sosial konstruksjon. Det er oftest ikke tvingende nødvendig at bestemte trekk hos personen blir relevant i alle tenkelige sammenhenger. Underkommunisering og overkommunisering er alltid noens valg: Slike valg er gjerne koblet til strategiske overlegninger: Hvilke verdier, hvilke oppgaver skal realiseres her Jfr. Signifikasjon før transaksjon

More Related