Å GLØDE FRA FØRSTE TAKT

1. Å GLØDE FRA FØRSTE TAKT

2. Det finnes ingen lett vei til det fremragende. Du må gløde fra første takt ! (Sting)

3. Landskonferansen i Haugesund 30.3. – 1.4. -04 Om visjoner, mål og strategier i å lede en skole i utvikling Foredrag ved Helge Monrad Haaland Laila Damsgård

4. Kjøkkelvik skole • 592 elever • 1. - 10. klasse; 2 paralleller på barnetrinnet og 3 paralleller på ungdomstrinnet • SFO; 134 barn • 74 ansatte – 60 lærere • Opprinnelig en barne- og en ungdomsskole • Skolene slått sammen i 1998 • Den eldste bygningen fra 1921 • Ungdomsskolen ble bygd i 1970 • 3 bygn. på begge sider av en trafikkert vei • Ca, 8% av elevene trenger spesiell oppfølg.

5. Personer som gløder - kjennetegn • Engasjement / entusiasme • Begeistring • Trivsel • Godt humør • Positive • Kreative • Har tro på medarbeiderne • Raushet

7. Sentralt i skolens utviklingsarbeid • Visjoner • Verdigrunnlag • Mål • Strategier for å nå målene • Evaluering • ”En leder som kan holde i roret når det blåser” • Få folk til å dra i samme retning og ta ut det beste i seg selv og i hverandre

9. Visjon • En visjon kan sammenlignes med et fyrtårn - Kvitsøy fyr - som blinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen; dit skal vi segle - ikke til fyret men langt forbi • Visjonen skal gi oss kraft og mot til å ville nå lenger • Visjonen handler om å velge retning

10. VISJON NEST BEST

11. Skolens visjon • Kjøkkelvik skole er en skole vi er STOLT av! Skolen skal være en glad og inspirerende arbeidsplass for alle. Den enkelte elevs forutsetninger, behov og interesser må tilgodeses slik at alle elever får de beste utviklingsmuligheter. Vi ønsker et miljø preget av hensyn og respekt både for barn, unge og voksne på tvers av evner, alder, kjønn og etnisitet.

13. Målsettinger • Tydelige målsettinger - i alle ledd i organisasjonen • Skriftliggjøre målsettinger i forhold til satsingsområdene – hva forventes av lærere, teamledere og administrasjon • Mål er noe en arbeider mot – noe en må vite om en nærmer seg • Viktig å engasjere medarbeiderne i utarbeidelse og gjennomføring

14. STRATEGIER • Kompetanseutvikling for personalet, elever og foreldre • Systematisk arbeid med elevmedvirkning • Foreldresamarbeid • Systematisk arbeid med innhold og metodikk • Oppfølging av læringsutbyttet

16. Foreldresamarbeid • FAU – 3 grupper • God kommunikasjon • Formidle positive holdninger til - og om skolen • Tatt med foreldrene på studietur • Foreldre har vært med på å utarbeide planer

17. Samarbeidsavtale skole – hjem; Innhold • De voksne i skolen sitt ansvar • Foreldre / foresattes ansvar • Elevenes ansvar • Sendes hjem og skrives under sammen med skolens ordensregler

18. Læringssyn ( L97 ) • Elevene lærer best når de opplever trivsel, trygghet og mestring • Læring foregår i og med eleven • Læreren må tilrettelegge for læring, men eleven må være aktiv i læringsprosessen og selv bygge opp sin kompetanse • Elevene skal være aktive i vurderingen, både av egne prestasjoner og undervisningen

19. Læringssyn - forts. • Elevene skal kunne påvirke både læreprosess og planlegging. • Elevene er forskjellige, har ulike forutsetninger og representerer ulike læringsstiler • Dette krever ulike læringsstrategier, og det fører til at vi må ha valgmuligheter og variasjon i arbeidsmåter. • (Åpne oppgaver, prosjektarbeid, PBL, storyline, entrepenørskap, ulike framføringsmåter og ulike prøveformer)

20. Lærerrollen • Læreren skal legge til rette for et læringsmiljø som gir gode utviklingsmuligheter både faglig og sosialt • Læreren skal motivere og veilede den enkelte elev ut fra dennes forutsetninger • Lærerne må være åpne for dialog med elever, foresatte og kolleger - det stilles store krav til samarbeidsevner og fleksibilitet • Opplæringen skal bygge på tro på elevenes evne og vilje til å ta i bruk egne ressurser, utveksle ideer og meninger og lære av hverandre

21. Elevsyn • Vi må stole på at eleven er interessert i å lære mest mulig • Eleven er en ressurs • Medvirkning må være reell • Eleven har rett til å være selvstendig og ha personlige meninger • Eleven er i stand til å gjøre gode valg • Elevene skal være aktive i lærings-prosessen slik at de får størst mulig faglig utbytte av skoletida • Elevene skal utvikle sosiale ferdigheter og lære å ta ansvar for seg selv, sine medelever og resten av skolefellesskapet

22. Talentspeiding • Endringsagenter

23. Ledelse • ” Å oppnå mål gjennom andre” • ”Ledelse dreier seg om å skape resultater ved å påvirke andre” • Kommunikasjon og samhandling sentralt – gjøre hverandre god • Mål: Oppnå entusiasme og engasjement i personalgruppen ( Vis Viggos transparang over alle personligheter ved skolen )

24. Å være leder i en skole i endring - egenskaper hos ledere som lykkes;Undersøkelser fra Norge, Sverige og USA • Handlekraftige og tydelige ledere som evner å heve seg over trivialitetene og rollen som saksbehandler • Dette forutsetter kompetanseutvikling hos lederne • Tilstedeværelse i det daglige arbeidet • Legger til rette for godt læringsmiljø • Gir klare tilbakemeldinger i form av ris og ros og pedagogisk veiledning • Setter klare grenser som håndheves kosekvent overfor lærere og elever ( Rådgiveren nr.3 -04 )

25. Viktige lederegenskaper • Er visjonær • Handlekraftig • Tar ansvar • Bruker humor • Ser medarbeiderne og gir tilbakemeldinger • Viser tillit • Synliggjør at han / hun har tro på at medarbeiderne lykkes • Jobber for felles mål • Evne til å videreformidle ros og anerkjennelse til andre • Cubiks undersøkelse om hva som skiller gode fra mindre gode ledere, Finansavisen 8.10. -03

26. Relasjonsledelse • Møter medarbeiderne • Tør være synlig • Gir tilbakemelding • Lytter aktivt • Stiller spørsmål • Skaper lagånd • Motiverer og krever • Bygger tillit • ” Det er liten tvil om at de lederne som har evne til å motivere medarbeiderne, også frambringer de beste resultatene” ( Latterlig Lønnsomt, s. 75 )

27. ”Evnen til å kommunisere, begeistre, forene og lagbygge er nøkkelen til fremtidens skattekiste” I.S.Jenen s. 135 ”Ledere som deler sine tanker, ideer, egen svakhet o egen tvil med sine medarbeidere vil ofte oppleve at kommunikasjonen åpner seg i miljøet” Spurkeland s. 139 Nyere forskning viser: Den som deler sin makt med andre øker sin egen innflytelse Spurkeland, s. 111 + 157

28. Humor og ledelse • Organisasjoner som bruker humor bevisst, ser ut til å få mer opplagte medarbeidere som utnytter sine kunnskaper bedre og tilegner seg nye kunnskaper lettere • Smilet og latteren trekker mennesker sammen og skaper samhørighet. Felles glede og fells sans for humor er lim i et arbeidsmiljø • Humor og kreativitet nært knyttet sammen. Humoren setter oss i stand til å tenke friere • Glade mennesker er lette og omgås, og det trengs mindre relasjonelt mot for å ta kontakt med dem. • Medisinsk forskning viser at humor er et av de mest effektive stressreduserende virkemidler vi har

29. Hva gjør vi?

30. Å se og bli sett

31. For å se må vi være der personalet er • I klassen • Ute • Fellesarrangement • På arbeidsrommet • På møter • Planleggingsdag med praktisk arbeid

32. Gi tillit Slippe kontroll • Motivere og inspirere • Gi ansvar / oppgaver • Bruke lærernes sterke sider; totalkompetanse • Lærerne må oppleve seg som betydningsfulle • Vise interesse for medarbeiderne • Små klapp på skuldra, ros, hjelp og støtte • Gi omsorg ( være tilgjengelig / god samtalepartner ) • ”En leder må tilføre mye kraft til sine medarbeidere. Det vil påvirke innsats, lojalitet, kvalitet, utvikling, trivsel og relasjoner” ( Spurkeland, s. 97 )

33. Ikke bruke for mye tid på de som ”Ror bakover” Får en 85% med, må en være fornøyd ( Agneta Z. ) • ”En organisasjon kan leve godt med at en del av medarbeiderne er mer elle mindre negative, så lenge opp til 70 - 80% er positive eller positivt nøytrale ( J. Schram Statoil, L.L., s. 172 ) • James Parker i Southwest Airlines sier at det rådet han har lært mest av er at ”Du fanger flere insekter med honning enn med eddik” ( L.L. s.76 )

34. Foredrag ved skoleårets begynnelse • 2001: ”Pedagogikk er å gjøre det umulige mulig • 2002: ”Å sprenge grenser” • 2003: ”Det gyldne øyeblikk” • Mål: Inspirasjon Motivasjon Faglig kunnskap

35. ”Det finnes bare en verdig oppgave i livet: å forsøke å gjøre det umulige” Jan Kjærstad i sin siste bok: ”Tegn til kjærlighet”

36. Brev / hilsner • ”Milepæler” - målsettinger • Hva har vi jobbet med / gjennomført denne perioden? • Fokus på positive ting • Små dikt, tegninger, bruk av whiteboard tavle • Ukeinfo

38. Dei blæs i segla mine Du skulle ha møtt kollegaene mine Du skulle ha møtt dei Dei har gjort underverk med meg Dei delte alt dei åtte Dei bar meg fram Romslege folk til dåp etter dåp Aldri såg eg dei Og førde meg fram unna meg til konfirmasjon etter konfirmasjon motbør og strid Dei lærde meg Dei blæs det meste i segla mine av det so at det fossar eg no kan om baugen Dei blæs enno i segla mine Lenge etter at eg er langt av lei

39. Refleksjon • ”Refleksjon er livets pusterom” – læring og bearbeiding av det som har skjedd • Er vi på rett vei? • Viktig å reflektere over det vi har oppnådd • Hva gjenstår – prioriteringer • Hvordan skal vi komme i mål

40. Feiring • Små hendelser • Store hendelser • Underveis og ved avslutninger • God mat + kulturelle innslag • Lage tradisjoner – bygge kulturer • Onarheim : ”Som stortingsrepr. er det de små seirer vi bygger på, ikke de store seirene fra næringslivet”

41. Møter • Start med noe positivt / gode historier ( jfr. blå bok ) • Dagsorden • Hensikt – hvorfor har vi dette møtet? • Metoder ( aktiviteter ) • Ansvarlige personer • Oppsummering – har vi forstått hverandre? • Minst mulig tid på info • Bruk av humor på møter ( L.L., s.89 )

42. Den gode sirkelen

43. ”Når du leter etter gode ting så finner du dem. Det har med fokus å gjøre. Ser du etter det positive i en sak eller hendelse, så synes det. Det handler om å legge til rette for en positiv bedriftskultur. Vi må vise at vi setter pris på hverandre, at vi ønsker å ha det hyggelig sammen, og at vi alle bidrar” (Anni Onsager i Shell )

44. ”Å ha tro på noen….. Være stolt av noen……. Og si det til dem; å virkelig se hver enkelt, er noe av den artikulerte og uttalte tenkningen til rektoren ved skolen” ”Travelt, oppdelt og med omtanke er en annen måte å beskrive hans måte å arbeide på” Anne Marie Presthus Island 11.- 13.3. -04

45. Skolens ”røde tråd” • Arbeid for et trygt skolemiljø • Klasseledelse • Elevmedvirkning • Planarbeid • Leseprosjektet og læringsstrategier • Sosial læreplan • Aldersblandete prosjekt

46. Gode ledere på alle nivå i skolen • Administrativt nivå • Klassenivå • Elevnivå ”Ledelse, ledelse, ledelse”; A. Søgnen

47. Læreren som leder • Alle lærerne har i løpet av de siste 2 - 3 årene vært kurset i Assertive Discipline av autorisert kursholder fra PPT • Kommet godt i gang på småskolen og på mellomtrinnet Ungdomstrinnet er i en startfase • Plangruppa har utarbeidet målsettinger og forventninger til lærerne ved skolen i forhold til Assertive Discipline

48. Hva er Assertive Discipline? 1 • En bok med samme tittel, av Lee og Marlene Canter, danner grunnlaget for skolens arbeid • + 4 videoklipp Opprinnelig amerikansk; fra 1975 videreutviklet i Storbritannia • Program for grunnskole • Prøver å være forebyggende • Griper inn minst mulig ( alle skal være klar over hva som er forventet atferd ) • Denne metoden løser ikke alle problemer, men består av en del praktiske ferdigheter som kan brukes i tillegg til det lærere vet om klasseledelse • Viktig at skolens ledelse er med

49. Hva er Assertive Discipline? 2 • Et verktøy som hjelper deg til å bli en tydelig klasseleder • En klasseleder som formidler sine forventninger til elevene på en positiv måte • og som stiller tydelige krav til elevens atferd • En klasseleder som har kunnskap om hvordan følge opp krav og forventninger i praksis • Fokus på positiv forsterkning • Eksempler på klasseregler/ teknikker og strategier • Den vanskelige eleven og hvordan gjøre gode avtaler

50. Hvorfor Assertive Discipline? • Bli mer kompetent i klasseledelse og atferdsregulering • Øke bevissthet om egen atferd i klasserommet • Skape fellesskap der en kan dra nytte av hverandres erfaringer