1 / 58

Den lange kompetansereisen og halvårsvurdering Haugesund, 28. januar 2013

Den lange kompetansereisen og halvårsvurdering Haugesund, 28. januar 2013 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer. Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement , but this impact can be either positive or negative

dieter
Download Presentation

Den lange kompetansereisen og halvårsvurdering Haugesund, 28. januar 2013

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Den lange kompetansereisen og halvårsvurdering Haugesund, 28. januar 2013 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

  2. Feedback is oneofthe most powerfulinfluencesonlearning and achievement, butthisimpactcan be either positive or negative (Hattie and Timperley, 2007) En elevsamtale: Ivar og Hanne

  3. Langsiktig mål Du gjennomfører halvårsvurderingen med alle elever på en slik måte at den bidrar til faglig kompetansevekst

  4. Langsiktig mål Kortsiktig mål Du skal kunne forklare viktige prinsipper for god halvårsvurdering KUNNSKAP Du gjennomfører halvårsvurderingen med alle elever på en slik måte at den bidrar til faglig kompetansevekst HANDLING

  5. Aktuelle læringstilnærminger • Følge med på alt som blir sagt • Følge med på det meste, men også la tankene vandre til muligheter i egen undervisningspraksis • Følge nøye med for å lete etter det som ikke kommer til fungere med egne elever (eventuelt lete etter skrivebordsteori som ikke kan omsettes i praksis) • Hviske jevnlig med en ved siden av • Oppdatere status på Facebook

  6. Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag • At eleven arbeider hardt og mye • og fokuserer på det som er viktig i faget • på en lærerik måte Hvordan kan halvårsvurderingen (inkludert arbeidet rundt den) framme dette?

  7. Alle elever må oppleve: • å mestre • å komme videre • å medvirke • å bli satt krav til • å bli trodd på • å bli sett (faglig)

  8. §3.2: Formålet med vurdering • Undervegsvurdering skal brukast som einreiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukarkompetansen sin i faget • Sluttvurdering (standpunkt og eksamen) skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget = VEKST = RETTFERDIGHET

  9. Læringslabyrinten MÅL

  10. Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold

  11. Prinsippene i VFL (udir): Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.  Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.

  12. Tre prinsippområder Roller Elevinvolvering (4) Tilbakemeldinger om kvalitet (2) Råd om forbedring (3) Tidspunkt Innhold Tydelige mål/forventninger (1)

  13. 3 ulike tidsspenn for faglig læring Det korte (enkeltøkta: detaljer) Det mellomlange (noen uker: emner) Det lange (hele fagløpet)

  14. Fivis, 2012 Et gjennomgående funn i prosjektet er at lærere primært forstår vurdering som et arbeid med å utvikle læringsmål for relativt korte perioder. Mange av diskusjonene som foregår på skolene handler om operasjonalisering i et kortere tidsperspektiv, og det kan synes som om mange lærere er mer opptatt av å utvikle vurderingsverktøy som fungerer i det hverdagslige ennå følge opp læringsprosesser over lengre tid.

  15. Filmeksempel Feedback i det korte tidsspenn

  16. LK06 - hovedintensjon • Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver i - videre utdanning - yrkesliv - samfunnsliv - på det personlige plan Klarer vi å holde fokus på dette i det daglige vurderingsarbeidet?

  17. Hva er det aller viktigste i faget engelsk?

  18. Hva er det aller viktigste i faget engelsk? • Å kunne skrive • Å kunne snakke (samhandling og produksjon) • Å kunne forstå (lese og lytte) Har vi dette i sikte når enkelttimen planlegges?

  19. Hva er det aller viktigste i engelsk? • Kunne skrive høyfrekvente ord riktig. • Kunne regelrette og uregelrette verb i perfektum (simple past) og presens perfektum. • Skrive små tekster hvor de kan bruke både presens og preteritum konsekvent. • Kunne opposites, interrogatives (spørreordene), • Kunne bøyning av adjektivene. • Kunne forskjell på adjektiv og adverb. • Kunne forskjellen på simple present og present continous. • Kunne there is/was/were it is/was. • Kunne lage spørsmål med to do i preteritum. • Kunne de forskjellige pronomen. • Kunne preposisjoner Fra lokal fagplan 7. trinn (fokusområder): Å kunne utrykke seg skriftlig

  20. Læringskurver i mellomlangt og langt perspektiv • Enkeltemner • Ferdigheter/kompetanse

  21. Underveisvurdering i emner • Enkeltemner • Ferdigheter/kompetanse

  22. Underveisvurdering i det lange løp • Enkeltemner • Ferdigheter/kompetanse

  23. Det er avgjørende at eleven vet hva hun/han skal kunne gjøre til slutt, og at all læring oppfattes som etapper på denne reisen Hvor mange milepæler trenger vi? Hva slags milepæler? Hvor mye elevinvolvering trenger vi?

  24. Halvårlig vurdering og samtale • Enkeltemner • Ferdigheter/kompetanse

  25. Har vi verktøy for å gi faglige statusbeskrivelser om elevenes lange kompetansereise?

  26. VURDERINGpå 80-tallet…

  27. Klasse 1a 79/80 Norsk m/ skriftforming: Andrè greier seg bra i norsk muntlig og i norsk skriftlig Matematikk: Han greier seg også bra i matematikk Andre fag: Og dette gjelder også i de øvrige fag

  28. Klasse 2a 80/81 Norsk m/Skriftforming: Andrè greier seg fortsatt bra i norsk muntlig og i norsk skriftlig Matematikk: Han greier seg også bra i matematikk Andre fag: Og dette gjelder også i de øvrige fag

  29. Klasse 6c 84/85 Kristendomskunnskap: Meget aktiv i timene. Viser stor interesse Norsk m/skriftforming: Andrè er en levende utøver av det norske språk, gjennom diktskriving, lesing, samtaler og ikke minst dramatisering. Han har virkelig en stor evne til å levendegjøre sitt morsmål. Han kan skrive meget godt og har en ”lett” penn. Han har vært litt ustabil i det siste. Dette merkes spes. i rettskriving. Skriften: bra. Matematikk: Andrè viser god forståelse i matematikk, men han kan være unøyaktig og litt lettvint. Føring er bra.

  30. Hva er faglig nivåutvikling? (milepæler) • Økende selvstendighet? • Mer abstraksjon? • Mindre forutsigbarhet? • Vanskeligere informasjonskilder? • Flere informasjonskilder? • Mer sammensatte utfordringer? • Mer realisme? • Mer kreativitet? • Mer samarbeid? (eller mindre samarbeid?) • Mer avansert presentasjon?

  31. Gode beskrivelser på mestring og kompetanse • Hvordan gi en korrekt og lærerik beskrivelse av hva eleven kan og hva han/hun bør fokusere på framover? • Klarer vi å vurdere 30 elever på kort tid hvis vi øver nok?

  32. Husk: Faglig, positiv mestring IKKE: - fravær av mestring • innsats • orden • oppførsel

  33. Trenger vi en bank med beskrivelser? • A • B • C • D • E • F • G • H • I • J • K • L • M • N • O • P • Q • R • S • T • U • V • W • X • Y • Z • Æ • Ø • Å

  34. Sortere Å snakke • Q • W • E • R • T • Y • U • I • O • P Å skrive • Å • Æ • Ø • L • K • J • H • G • F • D Å forstå • S • A • Z • X • C • V • B • N • M

  35. Systematisere Eks: Å skrive P I U O W Q E Y R, T

  36. Engelsk – eks Hamar • Å skrive • Å snakke • Å lese • Å lytte (+ Kunnskap om engelsktalende land)

  37. Jeg kan uten anstrengelse delta i alle former for samtaler. Jeg kan uttrykke meg flytende og formidle meningsnyanser på en presis måte. Jeg kan beskrive, drøfte og argumentere på en klar måte, bruke et språk og en stil som passer i sammenhengen, og strukturere det jeg sier på en hensiktsmessig og logisk måte slik at den som lytter, kan legge merke til og huske viktige poenger. Engelsk muntlig - å snakke Jeg kan bruke språket flytende og spontant og holde en samtale i gang over tid. Jeg kan bruke språket fleksibelt og effektivt i ulike sammenhenger. Jeg kan formulere meninger presist og forholde meg til samtalepartnere på en hensiktsmessig måte. Jeg kan gi klare og detaljerte beskrivelser av komplekse emner med en passende konklusjon. Jeg kan gi klare og detaljerte beskrivelser innenfor et vidt spekter av emner. Jeg kan forklare et synspunkt på en gitt problemstilling og gjøre rede for fordeler og ulemper ved ulike alternativer. Jeg kan bruke språket flytende, holde samtalen i gang, og tilpasse språket til sjanger og situasjon. Jeg kan delta aktivt i diskusjoner, og jeg kan uttrykke og begrunne synspunktene mine. Jeg kan samtale om egne og andres tekster og presentere og samtale om aktuelle og tverrfaglige temaer. Jeg kan snakke med god uttale og intonasjon. Jeg kan gi en kort muntlig presentasjon av et emne og uttrykke meninger om ulike emner. Jeg kan fortelle en historie eller gjenfortelle handlingen i en bok eller film og gi uttrykk for egne meninger om innholdet. Jeg kan bruke høflighetsuttrykk tilpasset ulike situasjoner. Jeg kan delta i samtaler om kjente emner, emner av personlig interesse eller som er viktige i dagliglivet. Jeg kan bruke grunnleggende regler og mønstre for uttale og intonasjon. Jeg kan bruke setninger for å beskrive familie, andre mennesker og nærmiljøet. Jeg kan uttrykke meg gjennom drama og rollespill. Jeg kan bruke noen høflighetsuttrykk og delta i enkle dagligdagse samtaler. Jeg kan bruke enkle muntlige fraser for å få hjelp til å forstå og bli forstått. Jeg kan uttale typiske engelske lyder. Jeg kan delta i en samtale på en enkel måte med noe hjelp. Jeg kan bruke enkle uttrykk og setninger for å beskrive stedet der jeg bor og mennesker jeg kjenner. Jeg kan hilse, stille og svare på enkle spørsmål og bruke tall i samtale.

  38. Jeg leser uten problemer praktisk talt alle former for tekst, inkludert tekster om abstrakte emner og tekster som er komplekse når det gjelder språk eller struktur, som instruksjoner, fagartikler og litterære verk. Fargelegg pila etter hvert som du blir en bedre leser Engelsk skriftlig - å lese Jeg kan forstå lange, komplekse faktatekster og skjønnlitterære tekster, og legge merke til trekk som er typiske for ulike stilnivåer Jeg kan forstå lengre artikler om de fleste emner fra samfunnsdebatten Jeg kan lese artikler om aktuelle problemstillinger, der forfatteren gir uttrykk for bestemte holdninger eller synspunkter. Jeg kan forstå prosalitteratur fra vår egen tid. Jeg kan lese og forstå tekster av ulik lengde og i flere sjangere Jeg kan tolke grafiske representasjoner av tall og andre data Jeg kan lese og drøfte et representativt utvalg litterære tekster fra flere sjangrene fra den engelskspråklige verden Jeg kan lese og forstå tekster der språket i stor grad er preget av vanlige, dagligdagse ord og uttrykk knyttet til mine interesser. Jeg kan bruke digitale verktøy for å finne og utnytte informasjon. Jeg kan lese og forstå tekster av ulik lengde og i flere sjangere. Jeg kan lese og forstå hovedinnholdet i korte, enkle tekster om kjente emner. Jeg kan forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i. Jeg kan lese og forstå hovedinnholdet i enkle tekster. Jeg kan forstå en del vanlige engelske ord, kjente navn og svært enkle setninger knyttet til nære omgivelser. Jeg kan gjenkjenne ord som er like i morsmål og engelsk. Lese og forstå enkeltord og uttrykk.

  39. Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold

  40. Den største forglemmelsen i skolen: Å fortelle elevene hvor de skal

  41. Verb i LK 06 (eksempler): • Bruke et begrep • Vise sammenhenger • Presentere • Skape fortellinger • Skildre • Drøfte • Fortelle • Sammenlikne • Registere • Beskrive • Samtale • Vise eksempler på • Gjøre greie for • Forklare Line Tyrdal 27.04.10

  42. Hva mangler? • Huske • Vite • Gjenfortelle • Kjenne til • Lære

  43. Kriterier / Kjennetegn på måloppnåelse • Skal hjelpe elevene med å skjønne hvor de skal • Deler opp ulne, kompliserte og sammensatte mål i konkrete størrelser Pass på: - Skal være støttesystem, ikke mål i seg selv - En analytisk tilnærming til læring kan gi instrumentalisme

  44. Hva er gode mål for den lange kompetansereisen? Fortell om ditt fag til en kollega! Vil elevene skjønne denne forklaringen? Hvor lett kan de misforstå?

  45. Virkemidler for helhetsbalanse • Å bruke modeller og eksempler på gode prestasjoner? • Dynamisk vurderingssystem?

  46. Tre prinsippområder Roller Tidspunkt • Innhold • Målorientert • Ros og Råd

  47. Ros og rådFor å fremme læring må vurderingen: • Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen og forbedring fra tidligere prestasjon (ROS) • Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner (RÅD) • Ha fokus på hvordan man kan sette forbedringene ut i livet (Feedback is uselessunlessthe students areable to do somethingwith it (Black & Wiliam, 2006)

More Related