Smerter, hva er det?

1. Smerter,hva er det? Smertesykepleier ved UNN Lars Røslie

2. WHO(1948) • Biomedisinske definisjonen av helse er fravær av sykdom • En tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter

3. VAS (Pain Measurement) • Pain Measurement • Scales, questionnaires, tests, and other methods used to assess pain severity and duration in patients or experimental animals to aid in diagnosis, therapy, and physiological studies.Year introduced: 1987 (Pubmed)

4. Smerte • En fysiologisk reaksjon • Det er en normal reaksjon • I de fleste sammenhenger en nødvendig respons • Av og til en uhensiktsmessig respons • Noen smerter er langvarige, blir ofte definert som kroniske

5. Smerte • Noen er kortvarige, defineres som akutte • Psykisk smerte/psykogensmerte, finnes det? • Sitter det bare i hode? • Er en kroppslig opplevelse

6. Positiv smerte?

7. Mer positiv smerte

8. Hva forsterker smerten? • Tidligere erfaringer • Forventninger • Hvilke betydning har smerten for pasienten • Hvordan blir pasienten møtt av leger, sykepleier, annet personale • Angst • Tidligere medikamentforbruk/misbruk

9. Hva forsterker smerten? • Hvilke holdninger har helsevesenet til smerter/smertebehandling og ikke minst til smertepasienten? • Blir pasienten tatt på alvor?

10. Sykepleierens rolle • Er nøkkelen til medisinskapet • Blir ofte stående med pasienten alene • Har mangelfulle forordninger fra legen angående smertestillende • Ikke alltid gode rutiner på avdelingen om hva som kan gis av medikamenter • Stoler ikke alltid på egen kunnskap • Møter liten interesse fra legen

11. Sykepleierens rolle • Blir gitt for lite opioider, redd for overdosering • Viktig å lære seg de medikamenter som en bruker hver dag. Les i felleskatalogen eller i FASS • Får en ikke hjelp på avdelingen, søk assistanse andre steder • Bruk erfarne kolleger

12. Sykepleierens rolle • Lage smertegruppe på avdelingen, kan bli en viktig ressurs for å beholde kunnskap i avdelingen • Mye utskiftninger av sykepleiere • Lage noen ”kjøreregler/algoritmer” for smerte behandling

13. Kan smerte måles? • Pain Threshold • Amount of stimulation required before the sensation of pain is experienced.Year introduced: 1993 • Sensory Thresholds • The minimum amount of stimulus energy necessary to elicit a sensory response.Year introduced: 1979

14. Kan smerte måles? • Tja • En kan jo snakke med pasienten, det vil gi viktig informasjon • Eller bruke en VAS skala • Problemet er at smerten er subjektiv • Ikke alltid samsvar mellom hvor vondt pasienten sier han har og hvor fysisk aktiv han er eller hans kropps språk.

15. Post opr smertebehandling ved UNN • Per os- Paracet, Voltaren, opioider • IV- Morfin, Ketorax, Petidin • IVPCA • EDA • Plexus- femoralis/ischias kateter, axilære kateter, poplitea kateter, interscalene kateter

16. Post opr • Ketalar iv infusjon • Fortecortin injeksjon • Catapresan enten som IV eller po

17. Doseringer/medikament valg • EDA- Marcain 1,25 mg/ml 5-10 ml/t • Evt øke konsentrasjonen på Marcain til 2,5 mg/ml, merk at anbefalt døgndose er 400 mg. • Gir som oftest Morfin på EDA fra 1 til 3 mg inntil 3 ganger i døgnet • Ved toleranseutvikkling forandre til Naropin 2 mg/ml

18. Dosering • Siste året oftere brukt Breivikblanding • Plexus - Naropin pga mindre toksisk og høyere døgndose 800 mg tolererer voksne godt • Antall ml/t 5 til 15 med Naropin 2 mg/ml • Ketalar 2 mg/kg/døgn som en kontinuerlig iv infusjon • Fortecortin 16 eller 24 mg som en 1 gangs dose på opr dagen

19. Dosering • Catapresan - 50 mikrogram gange 4, en vanlig start dose • Kan evt økes til 75 mikrogram gange 6 • Dette medikamentet kan administreres IV, po, EDA • IVPCA – Morfin 3 mg, sperretid 15 minutter

20. Vanligste problemer med EDA • Er halvsidig • For lav konsentrasjon på lokalanestesi middelet • For dårlig utbredelse • EDA er lagt enten for høyt eller lavt i forhold til opr såret • Kløe eller kvalme pga opioider

21. Vanligste problemer med EDA • Knekk på EDA kateter • Kateter autoseponert • Kateter seponert av lege eller sykepleier pga manglene forståelse av hensikten med EDA

22. Vanligste problemer med Plexus • Dårlig effekt • Utsatt for å komme ut av posisjon • For lav konsentrasjon av lokalanestesi middel • Autoseponering • Problemer med pumper, vanskelig for personalet å programmere pumpene • Pumpeskrekk, vil ikke lære seg pumpene

23. Vanligste problemer med IVPCA • For lav dosering på bolusdosen • Kvalme • Kløe • Sedasjon • Ingen eller liten effekt av Morfin • Ikke egnet for behandling over lang tid – 5 dager. • Gå over til kontinuerlig infusjon i stede.

24. Bivirkninger Ketalar og Catapresan • Ketalar kan gi hallusinasjoner dersom dosen overstiger 2 mg/kg/døgn • Catapresan er et blodtrykksenkende medikament, derfor obs hypotensjon. • Kan også gi hallusinasjoner, sjelden!

25. Hvordan blir rusmisbrukeren møtt i helsevesenet? Rusmisbrukere

26. Er det forskjell på rusmisbrukere? • Hva er en typisk rusmisbruker?

27. Hvordan skal en behandle rusmisbrukeren? • Dekke døgnbehovet, VIKTIG!! • Det er verken tid eller sted for avvenning i den post operative fasen. • Smerteklinikken tar ansvar for smerte behandlingen. • Lage avtaler som ikke skal fravikes • Ikke la pasienten få mulighet til å manipulere personalet

28. Tidligere rusmisbrukere • I den grad det er mulig skal en benytte EDA, plexus anestesi eller lokal dersom det lar seg gjennomføre • Dersom det må benyttes IV evt Metadon • Er ikke det noe annet alternativ IV Morfin i kombinasjon med Paracet, Ketamin, Voltaren eller Fortecortin