Forskningsaktiviteten i AKVAFORSK Torbjørn Åsgård

1. Forskningsaktiviteten i AKVAFORSK Torbjørn Åsgård

2. Averøy • Sjøbasert • Teknisk assistanse Sunndalsøra • Landbasert • Laboratorium • Forskere • Teknisk assistanse Ås • Hovedadministrasjonen • Laboratorium • Forskere Forskningsstasjoner

3. Personalressurser i AKVAFORSK 91 ansatte i AKVAFORSK i 2004

4. Forskning gjennom verdikjeden Marked og konsument Slakt og foredling Matfisk Settefisk Stamfisk og rogn Fôr Råvare Effektivitet, kvalitet og matsikkerhet gjennom hele verdikjeden

5. Fôrkostnad • Fôrkost > 50 % av produksjonskost • Protein > 40 % av fôrkost • Feitt > 20 % • Pigment 15 - 20 % 1 % bedre fôrutnyttelse i norsk lakseproduksjon utgjør - 50 mill. kr per år lavere fôrkost - eller 100 mill. kr i økt produktverdi

6. Råvarer og fôr Aquaculture Protein Centre - Senter for fremragende forskning Tung plattform for grunnleggende kunnskap • Protein-, aminosyre- og energi-metabolisme • Fordøyelse og helse • Prosessering og forbedring av fôr AKVAFORSK, NLH, NVH Strategisk program på fettforskning Fettsyreomsetning, behov og alternative fettkilder • Absorbsjon og transport av lipider • Fettsyreomsetning og regulering • Fettvevsutvikling • Nedbrytning av fett i muskel • Effekt på fiskehelse og kvalitet • Laks og human helse

7. Råvarer og fôr Respirometri og energiomsetning - nytt forsøkslokale på Sunndalsøra Full kvantifisering av opptak og tap av energi og næringsstoffer I dette laboratoriet kan vi måle energi i fôr og avføring, temperatur og gasser i vannet. Ved hjelp av det kan vi finne hvilke nivå av fett, protein og karbohydrat i fôr som gir den beste utnyttelsen hos fisken

8. Fôr- optimal sammensetning • Fjerning av fôrkvoter…..meir KH, mindre fett, meir rimeleg protein ? Nytt mål fôrkost per kg; fôrfaktor mindre viktig. • Startfôr, Settefisk • Smoltfôr, overføring • Livssyklustilpassa fôr • Fôr før slakting • Fôr til torsk og kveite • Stamfisk, Yngel, Vekstfase

9. Stamfisk og rogn- avl og genetikk Avlsfremgang • Bygd opp avlsarbeid på basis av norske laksestammer fra 40 elver siden 1971 • Inkluderte avlsmål • Tilvekst • Alder ved kjønnsmodning • Slaktekvalitet • Farge • Fettprosent • Sykdomsresistens • Furunkulose • ILA • IPN • 13 % økt tilvekst for hver generasjon Forebygging av ILA AKVAFORSK har funnet markører som nedarves sammen med gener for overleving ved nedsmitting av ILA Disse markørene har potensiale som et verktøy i avlsarbeidet. Vi kan gjøre utvalg av fisk for å forebygge sykdom, uten å utføre smittetest

10. Stamfisk og rogn- ernæring Krafttak kveite (2005-09) Nytt samarbeidsprosjekt mellom AKVAFORSK og kveiteoppdrettere i Møre og Romsdal Mål om økt produksjon gjennom ny kunnskap om: • Stamfiskernæring • Behov • Utvikling av stamfiskfôr • Levendefôr • Anriking av Artemia • Metodikk for dyrking av stor Artemia med lavt bakterieinnhold • Optimalisering av fôringsstrategi frem til tørrfôrtilvenning

11. Jakten på deformitetsgenet (SIP) AKVAFORSK har funnet en sammenheng mellom temperatur og hjertefeil: Genet er funnet som koder for Atrisk Natruretisk Peptid (ANP), som regulerer hjerteutvikling negativt Uttrykking av dette genet er styrt av temperatur på embryostadiet høy temperatur gir økt produksjon av ANP, som hemmer utviklingen av hjertet Ryggsøyleavvik hos laks indusert av temperatur ved egginkubering Identifisert med røntgen ved størrelse 60-80g % 8 oC 10 oC Stabile temperaturer Settefisk- produksjonslidelser  inkuberingstemperaturen for egg ble umiddelbart justert av industrien

12. Heil fisk HP LP 16oC 12oC AKVAFORSK Helland, Refstie and Baeverfjord (2004)

13. Settefisk- vannkvalitet • Simulert intensiv produksjon med høy tetthet, høy tilsetning av O2 => negative effekter på tilvekst • Følger opp med konsekvenser for ytelse og sykdom i sjø (smoltdød, IPN, med mer) • Arbeider med konsept for framtidas smoltanlegg - ny teknologi for resirkulering og sikre biologiske grenseverdier

14. Matfisk- pigmenteringsstrategi Mye å spare: • Pigmenteringskostnad 5-700 mill./år • Utnyttingsgrad 5-10 % • Ved å øke utnyttelsesgraden med 1 % sparer oppdrettere ca 5 mill. kr på landsbasis • Utnytte årstidsvariasjon? • Utnytte dose-respons kurver • Oppfølging i praksis

15. Matfisk- kutte kostnader- redusere fôrfaktor VIKTIGE FAKTORER: • Smolt • Avstamming, størrelsegruppe, forhold på settefiskanlegg (temp, O2, ) • Lokalitet/miljø -Temperatur og salt, strøm, O2 • Produksjonstyring og kontroll • Under/overfôring, lus og avlusing, rømming m.m • Fôr -Kostnadseffektive fôr Stor variasjon mellom lokaliteter i fôrfaktor gir håp om kostnadskutt framover (tall fra 2002) % norske lokaliteter Fôrfaktor (biologisk)

16. Slakt og foredling- pre-rigor filetering Det er ikke ønskelig at fisk fileteres mens den er i rigor Gårsdagens situasjon: • Fisk ble sendt ut av landet som hel for først å bli filetert når den ankom markedet Dagens situasjon: • Mer og mer fisk fileteres pre-rigor og eksporteres Fordeler med pre-rigor filetering: • Ferskere fisk til markedet • Økt mikrobiologisk kvalitet • Rødere laks og ørret • Hvitere torsk • Økt kvalitetssikring gjennom større produktkontroll • Mulighet for bearbeidelse av ferskere biprodukt • Mer sysselsetting i Norge

17. Råstoff Filetering Salting Røyking Ferdig produkt Frys Frys Frysing • Korttids frysing før røyking gir økt utbytte og vanninhold, og mykere tekstur • Frysingen reduserer innholdet av astaxanthin men øker lysheten og fargeintensiteten • Frysing etter røyking gir færre kvalitetsendringer enn frysing før røyking Pre-rigor filetering • Pre-rigor filetering gir mindre muskelspalting i røykt filet og noe bedre farge enn post-rigor filetering • Det gir også noe dårligere salteeffekt, så pre-rigor filetering krever tilpassede saltemetoder • Fileteringstidspunkt påvirker ikke utbytte eller vannbindingsevne Temperatur • viktige kvalitetsparametere som farge, filétspalting, tekstur, væskebinding, carotenoid-, salt- og fenolinnhold og utbytte påvirkes betydelig av prosessbetingelser som temperatur og varighet av prosess Fargestoff kan ekstraheres fra overflaten av laksefileter ved bruk av saltvann, og det er derfor viktig å kontrollere bruken av vann under prosessering Tørrsalting vs injeksjonssalting • Forsøk har vist at injeksjonssaltede produkter generelt er mykere, har mer filétspalting og lysere farge. Dette kan videre påvirkes av trykket under injeksjonssalting Ulike råstoffegenskaper har betydelig effekt på produktkvaliteten Fettsyreprofil • Fettsyreprofil i fôr avspeiles i filet, og endres ikke under kald-røyking Pigment • Tap av pigment påvirkes mer av salteprosess enn av røyking, mens høyere røyketemperatur ser ut til å føre til bedret stabilitet Slakt og foredling- røykelaks Bred kompetanse og nært samarbeid med andre institutt og industri på røykelaks Hovedresultatene er hentet fra doktoravhandlingene til Mia B. Rørå (AKVAFORSK) og Sveinung Birkeland (NORCONSERV)

18. Fotokasse • Standardisering av lysforhold • Gir objektive mål på minuttet • Kjøper og selger er enige om fargeintensitet Marked og konsument- objektiv fargebedømmelse PhotoFish- objektiv bedømmelse av farge, fett og form:

19. Forsøket: I forsøket deltok friske unge kvinner og overvektige middelaldrende kvinner, hvor sistnevnte var i risikogruppen for å utvikle livsstilssykdommer Forsøkspersonene fikk spise laks som hadde fått fôr med enten fiskeolje eller soyaolje. De fikk først 5 måltider med laks i uken over 8 uker med en av fettkildene, 5 ukers hvile, så 8 nye uker med laks fôret med den andre fettkilden Positive helseeffekter: Senking av blodfett med opp til 50 % Nedsatt blodtrykk og insulinnivå i blod Fiskeolje vs. soyaolje Fisk fôret på fiskeolje eller soyaolje gav like stor helsegevinst hos forsøkspersonene. All fisken hadde fått fôr med fiskeolje før forsøksperioden Friske mennesker vs. risikogruppe Samme positive helseeffekt for friske og risikogruppen Marked og konsument- helsegevinst av fett Har fettkilden i fiskefôret effekt på vår helse? • et prosjekt i samarbeid med UiB og EWOS Innovation  Nedsatt risiko for livsstilssykdommer

20. Forsøksteknikker i AKVAFORSK • Molekylærbiologiske teknikker bl.a microarray, RT-PCR, in-situ hybridisering, SNP-plattform (CIGENE). • Cellekulturer (lever, fett og muskelceller) • Absorbsjon- og omsetningsstudier vha tracers • Røngten og fargeteknikker for bein • Kjemiske analyser (hovednæringsstoff, pigment, amino- og fettsyrer, ++) • Respirasjonslab. • Sammenlignende vekst, fôropptak og slakteforsøk. • Slaktekvalitet (tekstur, farge) • PhotoFish – rask, objektiv måling av farge og pigment • Statistisk modellering og analyse

21. Canada A. laks Grønland Røye Skottland A. laks Island A. laks Norge A.laks, Regnbueørret, Kveite, Torsk, Lysing Taksekrabbe, Norsk ørret, Kamskjell Russland Kongekrabbe Færøyene A.laks, Regnbueørret Sverige Regnbueørret,Norsk ørret Irland A. laks Tidl. Jugoslavia A. Laks, Regnbueørret Kina Regnbueørret Spania Piggvar Tyrkia Regnbueørret Portugal A. laks Libya Karpe Hellas Sea Bass Vietnam Tilapia Reker Hawaii- USA Reker Filippinene Tilapia Ecuador Tilapia India Karpe Reker Colombia Reker Indonesia Reker Brasil Reker Tilapia Chile A. laks Regnbueørret Coho laks Argentina A. laks Regnbueørret Madagaskar Hummer Australia Abalone AKVAFORSK over hele verden

22. Internasjonalt engasjement • Avlsprogrammer for en rekke arter • Fôrutvikling/optimalisering • Uttesting/forskning for internasjonale fôrmiddelleverandører • Rådgivning/konsulentarbeid: • Råvarekunnskap, anleggsdrift, bygging av forskningsstasjoner • Utvikling av strategisk samarbeid med kompetanseinstitusjoner

23. Takk for oppmerksomheten