180 likes | 1.05k Views
Språkhistorie . Laget av Kristoffer F. Kristoffersen. Innholds oversikt. Forord s. 3 Runer s. 5 Norrønt s. 6 Mellomnorsk tid s. 7 Dansketiden s. 8 1814 s. 9 1830-årene s. 10 To språk vinner fram s. 11 Selvstendig nasjon s. 12 Nyere tid s. 13 Kilder s. 14. Forord.
E N D
Språkhistorie Laget av Kristoffer F. Kristoffersen
Innholds oversikt • Forord s. 3 • Runer s. 5 • Norrønt s. 6 • Mellomnorsk tid s. 7 • Dansketiden s. 8 • 1814 s. 9 • 1830-årene s. 10 • To språk vinner fram s. 11 • Selvstendig nasjon s. 12 • Nyere tid s. 13 • Kilder s. 14
Forord Jeg valgte og skrive om dette fordi jeg syntes det hørtes interessant ut og ville finne ut hvordan språket hadde utviklet seg fra runer og til nå.
Runer ( ca. 750 ) • Før så trodde man at runeskrift ble brukt i forbindelse med magi. Men nyere språkforskning viser at runene ble brukt mer hverdagslig enn det man trodde før. Vi kan kanskje si at runene ble brukt som nåtidens sms-meldinger.
Norrønt ( ca. 750-1350 ) • Norrønt var utbredt over ett stort område som Skandinavia, Shetland, Færøyene, Island, Grønland, Orknøyene, Hebridene, Man og deler av Skottland og Irland. • Med kristendommen ca. år 1000, kom det Latinske alfabetet som etter hvert avløste runene. Vikingene eksporterte ord fra Norge til utlandet. • Norrønt tid avsluttes med svartedauden i 1350.
Mellomnorsk tid (ca. 1350-1550) • Det var nedgangstider i Norge etter svartedauden og det norske skriftspråket ble truet. Vi fikk låneord fra dansk, svensk og tysk. Det var en felles nordisk union med Danmark som ledende stat.
Dansketiden (ca. 1550-1814) • Norge er en de lav Danmark. Nordmennene skriver dansk, men snakker dialekt. Overklassen i Norge snakker dansk dagligtale.
1814 • Norge får sin egen grunnlov og krever et norsk skriftspråk.
1830-årene • Debatten om et eget norsk språk og tre språksyn stod mot hverandre. • 1) å beholde dansk som skriftspråk • 2) å fornorske dansk • 3) ett nytt norsk skriftspråk
To språksyn vinner frem • Knud Knudsen og Ivar Aasen arbeidet for hver sin retning. Knud Knudsen var enig i Henrik Wergeland om å fornorske dansk, ved og ta i bruk norske ord og uttrykksmåter. Ivar Aasen tok utgangspunkt i mange norske dialekter og prøvde og finne en felles nevner. Da fikk Norge to offisielle skriftspråk: riksmål ( senere bokmål ) og landsmål ( senere nynorsk ). <-Ivar Aasen Henrik Wergeland Knud Knudsen ->
Selvstendig nasjon • Debatten om skriftspråket lever den dag i dag. I 1906 blir nasjonen mållag stiftet, og i 1907 ble riksmål forbundet stiftet. I løpet av første halvdel av 1900-Tallet ønsket stortinget at de to skriftspråkene skulle nærme seg hverandre.
Nyere tid • Etter andre verdenskrig (1945) var folk mest opptatt av å bygge opp landet. Så språk debatten lå ”død”. Senere vokser språkdebatten igjen og det faktum at vi fortsatt lever med to skriftspråk i Norge har preget diskusjonen helt frem til i dag. Diskusjonen om hovedmål og sidemål i skolen er fortsatt aktuell. Nynorsken taper terreng som hovedmål. Hovedtendensen i språkutviklingen fra 1950 og frem til i dag, har vært den sterke påvirkningen fra andre språk, Spesielt engelsk. Vi låner ord fra engelsk og dette vil prege språket vårt i fremtiden.
Kilder • Kontekst basisbok