Traumebevissthet

1. Traumebevissthet Bufetat, region sør 22 august, 2012 Mogens Albæk, Heine Steinkopf og Inger Lise Andersen

2. Vi reagererinstinktivt, somdyrene, mot alleantydningertil fare. Da sloss vi Eller løper Eller overgir oss Eller skriker på hjelp. Eller stivner

3. Window of tolerance For høy aktivering: Følelsesmessig reaktiv og impulsiv. Vansker med å sove, mareritt. Hyperaktiv, rastløs og eksplosiv aggresiv atferd. Høy aktivering “Window of Tolerance”* Optimal Aktiveringssone “For lavaktiveringFølelsesløs, nummen, utkoplet, tilbaketrukket, avslått. Ute av stand til å gjøre en innsats. Kan framståsomomhan/hunikkebryrseg, ellerhoverende/ uinteressert Lav aktivering Ogden and Minton (2000) *Siegel, D. (1999)

4. Vi ser symptomenehosossogså.. For høy aktivering: Når barnet befinner seg her ofte, så påvirker det oss slik: Søvnproblemer/uro, irritabilitet, går i clinch, behov for grensesetting/konsekvenser, raskere til å dømme barna Hyperarousal “Window of Tolerance”*Optimal Arousal Zone For lav aktivering hos barnet: Vi påvirkes slik: mister håp, mister interessen, trekker oss tilbake, gjør bare det vi må, mister energi, lekenhet og evne til kontakt. Hypoarousal Ogden and Minton (2000); Fisher, 2006 *Siegel (1999)

5. DissosiasjonNår barn gjentatte ganger opplever grusomme ting, så er det ikke hensiktsmessig for dem å ta inn over seg alt som skjer.De ”flykter” følelsesmessig, til et annet sted, og er ikke tilstede i hendelsen med hele seg. Dette er en viktig forsvarsmekanisme som er nødvendig for å kunne ”overleve” i situasjonen.Dette påvirker selvfølgelig hukommelsen ift hva som egentlig skjedde, men det påvirker også i stor grad hvordan de fremstår når minnene blir trigget.

6. Når minner trigges, vil vi kunne se at den lille jenta eller den lille gutten, som en gang måtte flykte, dukker opp igjen. Eller kanskje er det den rasende ”12 åringen” som dukker opp? Den som aldri fikk sagt i fra, og som hele tiden passer på at folk ikke kommer for nær?Barnet/ungdommen vi har foran oss forandrer kanskje både uttrykk og væremåte.Dette er dissosiasjon, og barnet selv opplever at det – her og nå - er i en reell faresituasjon, der det ikke er trygt nok å være med hele seg.

7. Resultatet kan bli strukturell dissosiasjon Pre-traumatisert Personlighet “Going On with Normal Life” Part of the Personality Traumatized Part of the Personality There is always a part of us that “carries on” with normal life, no matter what happens and how bad things are But we also have to watch out in case it happens again, so there’s also a part of us that holds the emotional and body memories Van der Hart, Nijenhuis & Steele, 1999

8. Hva avhenger barns utvikling av? • The capacity to care, to share, to listen, value and be empathic develops from being cared for, shared with, listened to, valued and nurtured (Perry, 2007).

9. Traumebevisst omsorg - tre pillarer: Relasjoner Følelsesregulering Trygghet

10. Vi starter med oss selv • Hjelperens evne til å skape trygghet, åpne for livgivende relasjoner, samt bidra til samregulering av ungdommens følelser er avgjørende for å være en god traumebevisst hjelper! • DU er selve verktøyet • Derfor må du kjenne deg selv godt, vite hvor du er sårbar, ha åpne kollegaer og være mottakelig for kritisk refleksjon

11. Hva skiller TBO fra andre tilnærminger? Først og fremst at det er viktigere å gjøre noe med årsaken og innsikten i vanskene, enn å behandle symptomene. Atferd sees på som smerteuttrykk, og med hvilken rett kan vi si at et menneskes smerteuttrykk er feil/må bort? Vil vi få det bort, hvis ikke vi først bidrar til stabilisering og innsikt? TBO mener nei. ( I beste fall kan vi oppnå en ytre kontroll som er begrenset i tid og effekt). Målet er å finne smerteuttrykk som er akseptable, samtidig som vi jobber med årsakene.

12. TRYGGHET Verden er grunnleggende utrygg Voksne er ikke til å stole på ”Voksen- fobi” Utvikler strategier for å holde voksne på avstand All helbredelse av kompleks traumatiserte barn må starte med å skape en grunnleggende atmosfære av trygghet (Greenwald 2005) Fysisk og emosjonell trygghet, følt trygghet Gi barnet en opplevelse av å ha kontroll i eget liv ”Dealing with primary pain.. Without unnecessarily inflicting secondary pain through punitive or controlling reactions” (Angelin 2002)

13. Relasjon Forskning viser tydelig at kvaliteten på relasjonen er avgjørende for tilhelingen. (Lambert) Mye mer avgjørende for utfallet enn f.eks terapeutiske teknikker/metoder Hovedutfordring overfor krevende barn/ungdom: Hvordan unngå at grensene og intervensjonene man bruker virker ødeleggende på den relasjonen barna er avhengig av!”

14. Tilknytningens betydning * Tidlig traumatisering fra nære omsorgspersoner skader trygghetsreguleringssystemet og undergraver personens mulighet til å bruke relasjoner til å etablere trygghet. Integrasjonskapasiteten og kapasiteten til å tolerere affekter utvikles gjennom trygg tilknytning. Dersom ikke dette finner sted, vil ethvert terapeutisk arbeid bli utfordret av klientens sårbarhet og manglende evne til å regulere følelser. (Fisher 2010)

15. Traumatiserte mennesker vil kunne oppleve litt sorg som bunnløs fortvilelse, litt redsel som panikk, litt sinne som raseri, littusikkerhet som kaos, littsmerte som uutholdelig.

16. Kroppsligeogfølelsesmessigeminneropplevessomfølelser, ikkesomminner. • “ Jeghardetdårlig, men skjønnerikkehvorfor”.

17. Affektregulering Evnen til å regulere og mestre egne følelser og impulser er avgjørende for et godt liv. Vi må være barnas termostat – ”co-regulere” Målet er at alle følelser ønskes velkommen, for de har en funksjon. Mange sliter med et veldig begrenset følelsesregister, og mange klarer ikke å skille mellom hva de EGENTLIG føler. Eks bare ok eller sint, og da har det lett for å bli slik at alt som ikke er ok gjør dem sinte.

18. Å regulereegnereaksjoner/følelser • Detervanskelig å forholdesegrolignår vi skalhåndteretraumerelatertutagering. Hvis vi klarer å holdeossivårttoleransevinduvilbarnaofte roe segned. • Våreholdningerog tanker kanmedvirketil å roe ellerøkevåregen arousal: • Hvis vi tenker at vi blir “manipulertavbarnet”, vilvår arousal øke. Detsammehvistankener: “Han/hunburdeikkeslippeunna med dette,” men hvistankener: Wow, han/hunervirkeligtriggetnå, eller “kapteinenharvirkeligforlattskutanå”, davilikkearousalenøke, og vi vilværemereffektiveikrisen.Fisher, 2010

19. Å jobbe med følelser • Bekreft barnets følelser, både de gode og de vonde!! • Bli kjent med barnets følelsesregister – og jobb med å utvide det. Benevn ulike følelser ( uten å si at jeg ser du har det sånn og sånn). ”Følelseslotto” kan være et ok spill å bruke med barn. • Vet barnet hvordan egne følelser kommer til uttrykk? Klarer de å uttrykke følelser, eller er det bare kaos? • Veiledende spørsmål: Føler du…?, Kjenner du på…? Opplever du…? Hvordan merker du at du føler…? Hvis du kjenner…, hvordan kan andre da vite at du er…? • Det handler om å øke bevisstheten om egne følelser!

21. Konkrete råd • Mer ”time-in”. Ikke time-out!! • Få personer å forholde seg til, få skifter av personal, og mye oversikt og forutsigbarhet. • Bruk triggerbok sammen med barnet/ungdommen • Tenk at barnet i utgangspunktet gjør så godt de kan i situasjoner. Det er ikke deres feil at de har et dårlig handlingsrepertoar når ting blir vanskelig. De må erfare at det finnes andre muligheter. Det tar tid…. • Se på atferd som smerteuttrykk. Det hjelper oss i å være mer tålmodige og forståelsesfulle.

22. Råd forts. • Bekreft barnets følelser så tidlig som mulig, og helst mens de enda er i sitt windowoftolerance. Bare da har de mulighet til å lære noe/mestre noe. • Er de utenfor toleransevinduet sitt, så hjelp til med å få dem tilbake før du tenker på å si noe som helst om den aktuelle situasjonen/atferden. • Bidra til å utvide toleransevinduet (gjøres best ved co-regulering når barnet befinner seg i øvre/nedre del av vinduet)

23. Hva med oss voksne? • Disse barna har erfart, og forventer dermed, at voksne er sinte, urettferdige, voldelige eller lite omsorgsfulle. Voksne kan ikke stoles på. • De har laget seg sine egne strategier for å takle dette. Hvis reglene forandres vil de kunne bli redde for ikke å klare å håndtere det lenger. • Da gjør de det eneste ”fornuftige” – de prøver å skape sin verden forutsigbar igjen, gjennom å gjøre det de kan for at voksne skal bli slik de er vant til at voksne er.. Og vi går i fella.. • Disse barnas atferd vil kun endre seg når de voksne klarer å være positive, rettferdige, ikke-voldelige og omsorgsfulle i SÅ LANG tid som barnet trenger for å kunne endre sine forventninger til de voksne.

24. Omsorg for traumatiserte barn er en utholdenhetstest!! STAY IN THERE