240 likes | 1.33k Views
Imperialismens tidsalder 1870-1914. Marius Vøllestad Bø vgs. Oversikt over undervisningen. Imperialisme Afrika Asia Amerika Årsaker til imperialismen. Kompetansemål. Samfunn og mennesker i tid Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
E N D
Imperialismens tidsalder1870-1914 Marius VøllestadBøvgs
Oversikt over undervisningen • Imperialisme • Afrika • Asia • Amerika • Årsaker til imperialismen
Kompetansemål • Samfunn og mennesker i tid • Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område på 1800-tallet, sett fra ulike perspektiver
Imperialisme • “Imperium” brukes om et stort flernasjonalt rike • Tatt i bruk av Storbritannia i 1885, og “Det britiske imperiet” • Både politisk, økonomisk og kulturelt • Fra 1870 var det hovedsakelig europeisk ekspansjon i Asia, Afrika og Amerika • Ekspansjonen var ofte militær og politisk • Militær makt ble brukt selv om de ikke styrte direkte
Afrika • Fra 1870 var det stort sett spredte kystområder, Algerie og Sør-Afrika som var styrt av europeere • Etter dette begynte kappløpet om Afrika • I 1914 var det meste av Afrika delt mellom europeiske stormakter • Det osmanske riket tapte hele Nord-Afrika til Frankrike, Italia og Storbritannia innen 1914 • Noen områder samarbeidet mens andre ble brutalt slått ned med militærmakt • Europeerne trakk nye grenser, som i mange tilfeller fremdeles eksisterer i dag • Hvert område hadde ofte en koloni-administrasjon, med europeere på toppen
Havner og jernbaner ble etablert • Moderne banker og firmaer slo seg ned eller opprettet • Det ble etablert farmer med eksportvarer • Økonomiske kriser i USA eller Europa var katastrofe for disse bøndene • Europeere utvandret lite til Afrika, men tok ofte jorda fra lokalbefolkningen og etablerte store plantasjer drevet med tvangsarbeid • Opprør ble hardt nedslått
Asia • Forskjellig fra Afrika • USA og Japan tok her del i imperialismen • India var det viktigst området som ble styrt direkte • India var fra før svært oppdelt uten noe felles enhet • Det britiske ostindiske kompaniet hadde allerede hatt kontrollen • Kraftige opprør i 1857-58 førte til at britiske myndigheter selv tok makten og styrte 2/3 direkte og resten indirekte gjennom lokale fyrster • Engelsk språk, britiske lover og europeisk kultur satte preg på landet Viktoria-monumentet i Calcutta
Også koloniadministrasjonen bestod av mange briter • Jernbaneutbyggingen fikk stor betydning både militært og økonomisk • India ble britenes store råvarelager, men britene solgte likevel flere varer til India enn de kjøpte • Nasjonalisme fikk utvikle seg i India • Muslimene i India følte seg nedprioritert i forhold til hinduer og startet i 1906 “den muslimske liga” • Dette var grunnlaget for opprettelsen av Pakistan etter andre verdenskrig Victoria Togstasjon i Bombay
Russland rykket på slutten av 1800-tallet sørover og tok kontroll over muslimske områder helt til Iran og Afghanistan. • Russland blir ofte ikke sett på som en kolonistat fordi områdene var samlet, men et imperie • Storbritannia tok kontroll over Burma og Malaysia • Nederland tok mange av de Indonesiske øyene • Frankrike fikk makt over stort område bestående av Vietnam, Laos og Kambodsja kalt Fransk Indokina Operahuset i Hanoi, Vietnam
Kina forble et rike, men flere europeiske stater, Japan og USA fikk stor innflytelse med militær makt • Britene kjøpte store mengder silke, te og porselen. Men da de ønsket å betale dette med opium nektet Kina, og “opiumskrigen” brøt ut i 1839 som kina tapte • Revolusjon i Kina svekket keiserriket og utlendingene fikk lett innflytelse • Som en protest mot utenlandsk invasjon og elendige indre forhold oppstod “bokseropprøret” på 1890-tallet • Europeiske land og USA sendte store militærstyrker for å slå ned opprøret • Keiseren mistet støtte i folket og i 1911 trakk keiseren seg, etter to tusen år med keiserstyre • Kina ble republikk, som opplevde mange år med uro og kaos • Først i 1949 under kommunistenes maktovertakelse fikk landet et samlet styre Engelsk katedral i Shanghai
Japan gjorde som europeerne og styrket sin makt • Også Japan opplevde indre strid og uro, men klarte å reformere landet etter europeisk modell • Det ble bygd jernbane, industri og etablert telefonsystemer • Unge ble sendt til vesten for å studere • Staten gikk foran og opprettet en rekke bedrifter som ble solgt til private • Japan ble sterk og ble selv en kolonimakt som tok områder fra både Kina og Russland
Amerika • USA hadde frigjort seg • Canada fortsatte som britisk koloni, men fikk indre selvstyre i 1867 og ble en “dominion” • Felles for de britiske dominions var at de ble overtatt av hvite europeere og lokalbefolkningen ble undertrykt
Latin-Amerika • Flertallet var fremdeles indianere, afrikanske slaver og etterkommere • Overklassen var hvite og dominerte politikk og økonomi • Søreuropeisk innvandring forsterket europeisk preg, ikke minst i Argentina som fikk flere millioner europeiske innvandrere på fra 1870 til 1914 • Britisk handel med Sør-Amerika fikk stor betydning i denne perioden • Enorme mengder med ulike varer ble eksportert til Europa, men det var stort sett rike godseiere som høstet gevinst • Bønder og indianere forble fattige Casa Rosada, Buenos Aires Argentina
I Mexico brøt det ut revolusjon i 1910 der småbønder og arbeidere krevde land • Godseiernes, kirkens og utenlandske kapitalisters makt ble redusert • Mye jord ble fordelt på fattige bønder, og sosiale reformer ble innført • Revolusjonen ble en inspirasjon for hele kontinentet • USAs imperialistiske makt ble gjeldende i Mellom-Amerika og Karibia på slutten av 1800-tallet
I 1898 brøt det ut oppstand på Cuba som var spansk koloni • USA støttet oppstanden og erklærte krig mot Spania • Etter krigen fikk USA flåtebasen Guantánamo, samt Puerto Rico og Filippinene • USA støttet også Panama som løsrev seg fra Colombia i 1903. • USA inngikk avtale med Panama om å bygge Panamakanalen i 1914
Årsaker til Imperialisme • Befolkningspress førte til behov for nye områder • Industrialismen førte til at kapitalister trengte nye steder for sine virksomheter • Det var behov for råvarer • Det var behov for markeder å selge produktene til • Moderne våpenutvikling skapte overlegenhet hos enkelte stater • Rivalisering mellom stormaktene • Nasjonalisme ble imperialistisk nasjonalisme • Religiøse motiver