1 / 32

”Barn og unge - muligheter og utfordringer i en reformtid”

”Barn og unge - muligheter og utfordringer i en reformtid”. Therese Sivertsen, KS Helsesatsing, region vest Norsk Helse- og Velferdsforum, Rogaland, 3.februar 2011. Velferdsutfordringer Forebygging Tidlig innsats Samhandling. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge.

gail
Download Presentation

”Barn og unge - muligheter og utfordringer i en reformtid”

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. ”Barn og unge - muligheter og utfordringer i en reformtid” Therese Sivertsen, KS Helsesatsing, region vest Norsk Helse- og Velferdsforum, Rogaland, 3.februar 2011

  2. VelferdsutfordringerForebyggingTidlig innsatsSamhandling

  3. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge

  4. Fra St.budsj. 2008 og 2009: • ”BLD vil i 2008 igangsette et treårig kommuneprosjekt, der målsettingen er å få fram eksempler på godt koordinert tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om utsatte barn og unge som har behov for hjelp fra flere instanser. • Utvalgte kommuner skal prøve ut tverretatlig samarbeid der bruk av individuell plan skal inngå som et verktøy. Utprøvingen skal evalueres, og det tas sikte på å samle gode eksempler og publisere disse.”

  5. Mål for prosjektet: Det utvikles og utprøves samarbeidsmodeller i 15 kommuneorganisasjoner, som kan vise til koordinerte, fleksible og tilgjengelige tjenester som ivaretar målgruppa. Samarbeidsmodeller som utvikles skal gjøres kjent og foreligge som eksempler for landets øvrige kommuner. Prosjektet vil være opptatt av: Barneverntjenesten er sentral samarbeidspart i samarbeidsmodellene som utvikles og utprøves. Deltakerkommunene har bidratt og deltatt til kompetanseheving og kunnskapsdeling. Det er utviklet læringsnettverk for deltakerkommunene. Deltakerkommunene kan dokumentere økt bruk av Individuell Plan. Deltakerkommunene kan dokumentere ivaretakelse av brukermedvirkning i sine samarbeidsmodeller/utviklingsarbeid.

  6. Eksempler fra deltakerkommuner • Harstad – Egen metodebok for samarbeid, og hospiteringspraksis og IP koordinator • Bærum – nettverksmøter som metode, ettervern, felles kompetanseheving bv og BUP • Haram – Helhetlig ledelse • Horten – Familiens hus, brukerundersøkelser • Fet – Tverrfaglig samarbeidsmodell – evaluering av egen praksis • Østensjø bydel - Familieveiviser

  7. Sammen for barn og unge i Stavanger kommune Ønske og mål med deltakelse: 1.  Sikre at utsatte barn og unge i Stavanger får god faglig hjelp av riktig(e) kommunale instans(er) til rett tid. Det skal spesielt rettes oppmerksomhet mot barn og unge med store psykiske vansker og funksjonssvikt som truer foreldreomsorgen. 2.  Bidra til at det kommunale tiltaksapparatet for barn og unge utvikles i tråd med dokumenterte behov. Prosjektets formulerte målsettinger tilsier at en skal ha et todelt fokus: a. Praktisk trening på de rutiner som er vedtatt med et klart styringsperspektiv. b. Utvikling av det kommunale tiltaksapparatet

  8. Portal: www.ks.no/Sammen-for-barn-og-unge

  9. ”Paradisisk samhandling eller alles kamp mot alle..?” (Fylkeslege Pål Iden, 7.oktober 2010)

  10. Hvem er hvem – og hvem er ”vi” - egentlig? • ”NAV”? • ”Kommunen”? • ”Staten” Brukerne er neppe interesserte i våre indre liv…

  11. Særlig utfordring her i Rogland, med en skremmende stigningstakt…. Ungdom/unge voksne under 30 år utenfor aktivitet og arbeid …hvem? …hvorfor?

  12. Ser dere gorillaen…?

  13. ”Vi har store vanskeligheter med å innhente, bruke og dele informasjon, selv når denne er lett tilgjengelig” (Professor Magne Jørgensen, Simula, 2009)

  14. Hvor er gorillaen…? • Barn som pårørende (av psykisk syke, rusmisbrukende eller alvorlig somatisk syke foreldre)? • Brukerplan: dataverktøy utviklet for å kartlegge rusmiddelmisbrukere i kommunene: livssituasjon, fungeringsnivå, eksisterende hjelpetilbud og forventet etterspørsel etter hjelpetilbud. • På gutterommet? • I volds- og/eller kriminalitetsstatistikken? • Er (eller skulle vært) i psykiatrien, rusomsorgen? • Foran nesen din… og min?

  15. Kommuner NAV Fylkeskommunen ”Inn på tunet” Sosialistisk Ungdom Invivo Forus Industri Ungt Entreprenørskap Jæren DPS Jæren Industripartner Sandnes ProService Møllehagen skolesenter Godalen vgs BUFetat SUS Pøbelprosjektet Rambøll Management Consulting Prekubator KS InnoMed-møteplass 6.oktober 2010(foto: Kadabra Produktdesign)

  16. Samarbeidsforum • NAV, Fylkeskommunen og KS i Rogaland • 2 representanter fra rådmannsutvalget • Therese Sivertsen (KS) har sekretariatsfunksjon • Første møte 1.mars 2011 • Utfordringsbilde/mandat

  17. EU: ”Young Angry Men” • Flere ulike programmer • Særlig fokus på sosialsiden • Atferd – Forskning - Kompetanse

  18. Tverrdepartemental satsing på tidlig innsats – medfører mange styringsdokumenter og veiledere

  19. FONNA- MODELLEN Samarbeidsutvalget Felles fokus/Strategisk tenkning Bevisstgjøring, Samhandling i Fonna gjennom: Kompetansedeling Prosjektstøtte og Nettverk og Erfaringsdeling Erfaringsdeling, kompetansetiltak, veiledning, bistand og prosjektsamarbeid Kommuner, HF og andre T I- utvalg: Opprettet av samarbeidsutvalget med representanter fra KORUS, Fylkesmann, BUFetat, KS, Høgskolen, Haugaland a.senter, 3-4 kommuner, HF, evnt andre. Dette blir en ressursgruppe for Tidlig intervensjon på rusområdet fra graviditet og opp til unge opp til 23 år. Kontaktpersoner hos samarbeidende kommuner/instanser oppnevnes. De skal være ressurspersoner Oversikt og felles vurdering og drøfting av sentrale føringer og tildeling av statlige prosjektmidler fra ulike instanser. Lettere å ha oversikt Noen sentrale aktører på området: Kommunene (barnehage, PPT ,helsesøstre, skole, barnevern, kultur, helse med mer), BUP, DPS, konfliktråd, politi, KORUS, Bufetat, Fylkesmenn, RVTS, R-BUP, NAV

  20. og …. Forankret i samarbeidsutvalget TI - en samling/tema i samarbeidsutvalget 2011 Kontaktperson i hver kommune TI- utvalg med eget AU Koordineres av Helse Fonna/Korus Vest,Stavanger Korus Vest, Stavanger/Helsedirektoratet kr 100.000 Det første året: Kompetansebygging/nettverk Prosjektstøtte/koordinering/samarbeid Oversikt over lokale tiltak og prosjekt

  21. Og da havner vi jo her igjen: ”Alle tenker helhetlig, men hvem tenker sammen?”…

  22. Nødvendig at samhandling/tverrfaglig samarbeid som tema, metodevalg, prosess, rutiner og struktur er forankret og prioritert på ledelsesnivå. Stort forbedringspotensial for de ulike faginstansene i kommunene til å utvikle kunnskap om hvilke tilbud som finnes innen egen organisasjon. Kommunene må utvikle kvalitetssystemer/rutiner som sikrer samarbeid på tvers av fag og tjenesteområder – og evaluere samarbeidet. (Samarbeid er ikke noe vi bør – det er noe vi skal) Det bør satses på kompetansehevingstiltak for å utarbeide – og bruke tiltaksplaner og IP innen de kommunale tjenestene. Kommunene bør satse på kompetanseheving for sine ansatte på området taushetsplikt, opplysningsplikt og samtykke. Samhandlingskompetanse må fremheves og styrkes. Forbedringsområder basert på funnetter nasjonalt tilsyn i 2008:

  23. Spredning av tilsynserfaringer blant kommuneclustre i Rogaland Samarbeid mellom kommuner, KS og Helsetilsynet i Rogaland Karmøy, Tysvær, Haugesund, Vindafjord Hovedmål 1: Spredning av tilsynserfaringer til kommuner som ikke har vært gjenstand for tilsyn. Hovedmål 2: Spredning av kunnskap om områder med fare for svikt i kommunens tjenesteyting og dermed bedre sikring av disse. Spredningsprosjekt - tilsyn

  24. Gjennomføring av spredningsprosjektet: • Innledningsmøte: Vi inviterer representanter fra samtlige kommuner i ”clusteret” til et møte hvor vi gir informasjon om aktuelt tilsyn og utformer noen kontrete problemstilinger de kan ta hjem for internt kvalitetsarbeide. • Tilsynet i NN kommune gjennomføres (dato). (åpningsmøte, intervjuer og dokumentgjennomgang, sluttmøte) • Oppsummeringsmøte: Clusterkommunene får komme med sine tilbakemeldinger i forhold til gjennomførte interne prosesser i mellomperioden. Dele erfaringer og gi hverandre nyttige innspill i forhold til hva som er gjort eller hva en har tenkt å gjøre? NN kommune får presentere tilsynet og funnene; erfaringen etter tilsynet og hvilke tiltak de har gjort planlegger å gjøre. • Evaluering

  25. Hva med å teste ut tilsvarende prosjekter når samhandling blir landsomfattende tilsynstema i 2012? ”A second pair of eyes” kan kanskje gjøre at vi faktisk ser gorillaen…?

  26. 1. Arendal kommune 2. Gjøvik kommune 3. Sarpsborg kommune 4. Ski kommune 5. Alta kommune 6. Bærum kommune 7. Vågå kommune 8. Stavanger kommune 9. Kongsberg kommune 10. Eidsvoll kommune 1 11. Indre Namdalen regionråd 12. Tromsø kommune 13. Kongsvinger kommune 14. Bydel Stovner, Oslo 15. Fjell kommune 16. Flekkefjord kommune 17. Forskningsrådet 18. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon 19. Møre og Romsdal fylkeskommune 20. Nordland fylkeskommune 21. Distriktssenteret 22. Helse- og omsorgsdepartementet 23. InnoMed 24. Kommunal- og regionaldepartementet 25. NAV 26. Nærings- og handelsdepartementet 27. NHO 28. Sykepleierforbundet 29. Ungt Entreprenørskap 30. Innovasjon og omsorg/Hagenutvalget 31. Innovasjon Norge 32. Direktoratet for forvaltning og IKT

  27. Grenselandet mellom sektorene Mellom forvaltningsnivåene Mellom kommunene – regionale samarbeid Mellom kommune og innbyggere, tredje sektor og næringslivet Helse og omsorg Utdanning og oppvekst Sosial og barnevern • Teknisk sektor Miljø IKT Stedsutvikling, bolyst Entreprenørskap Bemanningsintensive tjenester Forholdet til leverandører Arbeidsgiverrollen Forvaltningskulturen Kommunikasjon og dialog I hodene: vi er innovative Innen hvilke områder er det særlig viktig å høyne innovasjonsgraden?

  28. Innovasjon- vi må også tenke nytt! • Gründercampkonsept for idégenerering? • Entreprenørskap og velferdsteknologi inn i helsefagene – effekter på rekrutteringen? • ”Vårt lokalsamfunn” • Entreprenørskapsmetode ifht LAR-brukere, pasienter innenfor psykisk helsetjeneste eller andre? Hva med unge som er i risikosonen for å falle utenfor skole/aktivitet? Hva med de som ikke engang ”faller inn” i skole/aktivitet? • Telemedisin • EU-prosjekter?

More Related