300 likes | 664 Views
Fortellingene om livet ved bekken. Om Rune Belsviks Den kjempestore, småstilige Dustefjertboka. Sjanger, tematikk og skrivemåte. Romaner, noveller, fortellinger, korttekster, hørespill, skuespill og dikt. Veksler mellom å skrive bøker for barn, ungdom og voksne.
E N D
Fortellingene om livet ved bekken Om Rune Belsviks Den kjempestore, småstilige Dustefjertboka
Sjanger, tematikk og skrivemåte • Romaner, noveller, fortellinger, korttekster, hørespill, skuespill og dikt. • Veksler mellom å skrive bøker for barn, ungdom og voksne. • Skildringen av forelskelse og kjærlighet. • Belsvik har et lekende forhold til språket. • Et poetisk språk: ”Bekken sildra gjennom landet. Han var som eit langt, kjølig sjal tvers over sommaren sin mage” eller ”Humøret bryr seg ikkje om ord på eit papir. Det puslar på med sitt – og så blir det som det blir”.
Sjanger, tematikk og skrivemåte ”Eg kviskrar små forteljingar til verda. […] Eg prøver å vere ærleg mot mine eigne kjensler, mi eiga usikkerheit, mot den mannsrolla som eg synest det er vanskeleg å leva i.” (Rune Belsvik)
Fortellingene om livet ved bekken • (Forfattaren et marsipan) • Dustefjerten og det store bekkerøveriet • Dustefjerten og det store bekketeateret • Dustefjerten og den store gullfiskjakta • Dustefjerten og den store marsipanfesten • Dustefjerten og den store vårdagen • Dustefjerten og den store sommarferieturen
Bøkene som en helhet • Hva slags vesener møter vi? • Hvilket tidsrom strekker bøkene seg over? • Livet i en fantasiverden. • ”Spennende” historier, poetisk glød og småfilosofiske undringer.
De samme figurene går igjen • Dustefjerten • Andungen • Oktava • Bollefisen • Kavringreven • Holesnusken • Berghøna
Figurene fremstår som typer • Figurene har få, men tydelige egenskaper. De har en klar rolle å spille i det som skjer. • Den ansvarlige, den dypsindige, den engstelige, den naive, den tungsindige, den engstelige, den entusiastiske og den asosiale. • Dustefjerten er antihelten
Enkelte andre faste elementer • Hakkespetten som vekker Dustefjerten • Andungens undringer • Samtalen • Bekken • Ploppesteiner • Pudding • Bruken av ordet stilig: ”den stilige våren”, ”den stilige vegen langs bekken”, ”ei stilig hole”, ”dei to stilige kundane”, ”det stilige vindauget” • De oppdiktede orda som blandes med virkelige ord: myttebær, sperleblad, kreplesaft, sandermose, lommelyktgull.
Språk og fortellerteknikk • Sanselige skildringer og det poetiske (s. 73, 87, 351, 374, 375) • Ordspill (s. 84, 95) • Overraskende ordkombinasjoner (s. 85, 95, 98, 149,170, 190, 229, 247, 249, 290) • Substantivfylte skildringer (s. 94, 107, 108) • Metatekst (s. 15-67, 243, 263, 272, 303) • Inter-/intratekstualitet (s. 142 , 145) • Det naivistiske (s. 188, 247, 297 )
Noen forløpere • Det suser i sivet av Kenneth Graham • Ole Brumm og vennene hans av A. A. Milnes • Bøkene om Mummitrollet av Tove Jansson
Metafiksjon Metafiksjon er et samlebegrep for litteratur som tematiserer seg selv som fiksjon ved å reflektere over sin egen status som litteratur. (Litteraturvitenskapelig leksikon) • Eks: ”Du skal gå i gang med å lese Italo Calvinos nye roman Hvis en reisende en vinternatt . Slapp av. Konsentrer deg…” (Calvino 1979) • Kjartan Fløgstads Det 7. klima (1986) • Jan Kjærstads Homo Falsus (1984) • En tematisering av leseprosessen eller skriveprosessen
Metafiksjon • En tematisering av leseprosessen eller skriveprosessen • Oppmerksomheten rettes mot skriveren og skrivingen • Jmf. ”Forfattaren et marsipan” • Skriving som arbeid • Forfatterens valg og vurderinger • Skrivesperre • Idéer
Naivisme ” En moderne kunstretning som gjennom en bevisst naiv framstilling etter forbilde av naturfolkenes eller barnets uttrykksformer vil oppnå større umiddelbarhet i følelse, oppfatning og uttrykk.” (Gyldendals fremmedordbok)
Naivisme • Naiv blir definert som: naturlig, umiddelbar, barnslig, enfoldig og troskyldig. • En type kunst som etterstreber en form for enkelhet eller umiddelbarhet som preger barns uttrykksmåter og tankesett – mens innholdet kan være relativt komplisert, og dermed interessant for et voksent publikum.
Historier om forandring Alle bøkene har en klar dramatisk stigning, kanskje med unntak av Den store vårdagen som er mer poetisk og mangler en klar dramatisk linje.
Historier om forandring Bekkerøveriet: Andungen blir født og Dustefjerten som gjemmer ham unna for å verne ham mot Holesnusken. Bekketeateret: Forberedelsene til teaterfremføringen. Gullfiskjakta: Kavringreven følger ”gullfisktanken”. (Den mest mystiske og eventyraktige av bøkene.) Marsipanfesten Forarbeidet til marsipanfesten og marsipanfrosken som er forelsket. Vårdagen: Andungen er blitt så stor at han må til Berghøna alene for å finne ut hva han skal bli til slutt. Sommarferieturen: Reisen opp i skråninga.
Eksistensielle temaer og livets grunnleggende spørsmål • Kjærlighet (s. 357, 382) • Angst (s. 309, 347) • Ensomhet (s. 347, 377) • Lengsel (s. 387) • Melankoli (s. 363) • Forsoning og trøst (s. 332, 383) • Frihet (s. 126) • Hva er alder og hva betyr det å bli stor? (s. 398, 404) • Hva er himmelen og månen? (s. 143, 203) • Hvem eier bekken og vinden? (s. 77, 106, 127)
Eksistensielle temaer og livets grunnleggende spørsmål • Konkret oppfatning av ord (s. 260, 278, 297) • Å se ting med nye øyne (s. 211) • Det absurde (s. 393) • Hendelsene i livet og hva de betyr (s. 72, 105, 380) • Kunstens oppgave (poeten Kavringreven) (s. 177) • Det å dikte seg historier og tilstander (diktningens funksjon) (s. 210) • Det utrolige (s. 333) • Konkret varme og indre, menneskelig varme (s. 152) • Om å få snakket til noen om opplevelsene sine (s. 93) • Hva er meningen med arbeid? (s. 72, 97, 109)
Illustrasjonene • Turid FrantzeLauenborg • Illustrasjonene er holdt i en enkel, naivistisk stil • Marius Renberg og Lisbeth Narud
Den doble stemmen i barnelitteraturen Zohar Shavits teori om ”teksters ambivalente status” eller den ”doble stemmen” i barnebøkene fra boken Poetics of Childrens Literature (1986). Den ambivalente barneboken er en bok som oppfattes som givende for både barne- og voksenleseren. Alle barnebøker har altså ikke en entydig adresse. Voksne leser også barnebøker og en forfatter kan dermed ta hensyn til hva den voksne liker å lese og arbeide inn for eksempel humor eller ironi i teksten. Les mer om dette på side 32 og 127 i Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. Kan du peke på noen eksempler i tekstene vi har lest?
Tenkepause Pek på typiske barnelitterære trekk og typiske voksenlitterære trekk i bøkene om Dustefjerten.
Ambivalente tekster (for barnet) • Illustrasjoner • Reise-motivet • Ordspill • Naive hovedpersoner • Andre kjennetegn ved språk og form
Ambivalente tekster (for den voksne) • Humor • ”Brumm sa: ”Hvis vi alle her oppe kaster steiner i vannet på den ene siden av Tussi, så vil steinene lage bølger, og bølgene vil plaske Tussi over på den andre siden.” ”Det var en emget god ide” sa Sprett. Og da ble Ole Brumm glad. ”Tenk om vi var så uheldige å treffe Tussi” sa Nøff. ”Eller tenk om dere var så uheldige å ikke treffe ham” sa Tussi. ”Tenk over begge de to mulighetene før dere morer dere selv.” • Intertekstuelle referanser • Jmf. Høyere enn himmelen av Klaus Hagerup • Bøkene om Kurt av Erlend Loe • Quo vadis • Leger uten grenser
Ambivalente tekster(for den voksne) • Ordspill • Navnesymbolikken i Sinna mann (2003) av Gro Dahle og Svein Nyhus (Boj – Job) • Tullespråket i Kaninene synger i mørket (2001) av Klaus Hagerup: • ”Rous, raskus, vinnus bestus, nummus, enus mensus, nummus, tous erus ogsås braus” • Dyp tematikk og åpen tekst • Ulvehunger (1995) av Elise Fagerli
Den doble stemmen i bøkene om Dustefjerten • Belsvik kombinerer et enkelt språk og en enkel form med dyp tenking, psykologisk innsikt og ikke minst poesi. • Visdom og livsfilosofi. • Det enkle og det sofistikerte. • Humoren og de underlige figurene vs. Den poetiske naivismen. • Lek med sjangerkonvensjoner. • Belsviks skrivestil er klart naivistisk, og han behandler problemstillinger som ikke begrenser seg til barnets verden.
Allalderslitteratur • Eksempler på ”allalderlitteratur” eller ”barnebøker for voksne”: H. C. Andersens eventyr, Lewis Carrolls Alice i eventyrland , A. A. Milnes bøker om Ole Brum og A. Exupérys Den lille prinsen • Hva med bøkene på pensumlista?
Tenkepause ”Barnebøker med appell til vaksne lesarar blir kalla ambivalente tekstar, fordi dei har tvetydig adressat. … Tekstane byggjer på klassiske barnelitterære konvensjonar, men fornyar og eksperimenterer med desse. … Barnebøker som også appellerer til vaksne blir gjerne kalla allalderslitteratur” (Mjør m.fl. (2000): 32, 33). • Presenter og drøft en eller flere av tekstene på pensumlista som allalderslitteratur.
Allalderslitteratur? ”Hva er det største skillet mellom å skrive for barn og for voksne? Noe av gleden ved å skrive for barn er at en får lov til å ta på alvor følelser som er barnaktige, som man ikke tør ta i som voksen, men som er der likevel. Det å føle seg helt ny i verden. Å kunne glede seg voldsomt til noe. Eller å gjøre nesten ingenting, bare stå og gruble og drive dank.”
Allalderslitteratur? ”Du har sagt at Dustefjerten appellerer mest til seksåringer og menn i 40-åra? Når jeg leser opp for folk, ser jeg mange menn i 40-åra som har med seg ungene sine. Ofte ler 40-åringen først, og barnet ser litt forskrekket på ham. Faren kjenner igjen ting. I den alderen kommer barndommen gjerne tilbake. En av menneskenes egenskaper er at vi glemmer så mange små, fine ting i livet. Andungen i bøkene har nettopp den egenskapen at han oppdager livet slik Dustefjerten og vi førtiårige menn har glemt det. I slike spørsmål, som gjerne kommer fra småunger, er det ofte at en aner mest klokskap.”
Noen sentrale begreper Fra kap. 2 i Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar • Adapsjon • Redundans • Ambivalente tekster/ den doble stemmen / allalderslitteratur • Les om Dustefjerten på s. 94, 109 og 231