Tidlig intervensjon og oppsøkende ungdomsarbeid

1. Tidlig intervensjonog oppsøkende ungdomsarbeid Henning Pedersen, Rusmiddeletatens Kompetansesenter henning.pedersen@rme.oslo.kommune.no Sortland 30. januar 2007: Forebygging i rusarbeidet

2. Tidlig intervensjon og tidlig identifikasjon • Svært bredt begrep som kan omfatte barn, ungdom og voksne • Tenkt gevinst i forhold til å starte tidlig i livet eller i en problemutvikling • Forutsetning for godt tidlig intervensjonsarbeid – tidlig identifikasjon • Kunnskap om risiko- og beskyttende (resiliens) faktorer • Gjenkjenne og oppspore aktuelle tilstander på tidlig tidspunkt • Mobilisere for handling hos aktuelle tjenester, personer eller institusjoner • Universell, selektiv og indikativ forebygging • Universelle forebyggingstiltak, liten effekt på utsatte grupper? • Selektiv forebygging forutsetter at vi kan identifisere utsatte grupper og at vi kan iverksette tiltak som reduserer risikoen for at de utvikler problemer

3. Tidlig identifikasjon 1 • Hvilke unge er i faresonen? • Marginalisert ungdom • Unge som dropper ut av skole • Unge uten fritidsaktiviteter • Unge med atferdsproblem • Unge med tidlig debut ift rusmidler • Unge som har vært utsatt for: • Overgrep • Omsorgssvikt • Psykiske problem • Unge i negative gjengkulturer • Unge med etnisk minoritetsbakgrunn? • Ungdom i ”sviktsonen”

4. Tidlig identifikasjon 2 • Hvem har ansvaret for identifiseringen? • Familie og pårørende • Skole & PP-tjeneste • Oppfølgingstjenesten • Helsetjenester for ungdom • Oppsøkende virksomheter • Fritidsklubber • Barnevern • Sosialtjenesten • Politi • Frivillig sektor • SLT-koordinator

5. Barrierer og problemer knyttet til tidlig intervensjonsarbeid • Skam og skyld, rus som tabu • Rus som et særomsorgsproblem • Sektorinndeling av hjelpeapparatet • Taushetsbestemmelser • Hjelpeapparatets kunnskapsgrunnlag: Handle før problemet er oppstått • Stigmatisering • Økonomiske prioriteringer • Ansvarspulverisering • Manglende kunnskap om beskyttende og risikofaktorer • Manglende kunnskap om selektive og indikative tiltak

6. Personer i risiko for utvikling av rusproblemer 1-2% Høy risiko 5-10% Moderat risiko 80-90% Lav risiko

7. Oppsøkende tjenester i Norge 2006

8. Oppsøkende ungdomsarbeid i Norge • Omkring 80-100 kommuner driver oppsøkende virksomhet. • 14 kommuner vurderer oppstart av utekontakt • Et fåtall frivillige organisasjoner driver oppsøkende ungdomsarbeid (KB) • Det er ansatt omkring 350 feltarbeidere i disse Utekontaktene. • Mange av Utekontaktene har pågående prosjekter med ansatte prosjektmedarbeidere • De fleste utekontakter er organisert som selvstendige virksomheter • Mange ulike organisasjonstilknytninger • En del utekontakter er organisert under barnevern • Vestre Aker, Kristiansand, Stovner, Tønsberg mfl. • Det er stor variasjon mellom utekontakttettheten i ulike regioner. • Oslo er eneste by som har egne bydelsutekontakter i de fleste bydeler 11/15 • Mange utekontakter opplever årlig nedlegging/ nedbemanningsdiskusjoner • Ca 40 utekontakter består av mindre enn 2, 100% stillinger

9. Oppsøkende arbeid som svar på økende sosiale forskjeller og 60-tallets store ruseksperiment. Uteseksjonen i Oslo opprettet i 1969. Feltarbeideren i slekt med William Boothe’s slumsøstre, men med et ofte radikalt samfunnspolitisk engasjement. Utekontaktene blir i beskrevet i Stortingsmelding nr. 96 (1981-1982) / NOU 1980:37, der gjeldende statlige føringer blir gitt. Utover dette er oppsøkende arbeid omtalt i LOST § 3.1. Utekontaktene rundt i de mellomstore og mindre byene blir opprettet på 70- og 80-tallet som svar på rusutviklingen blant ungdom, og får snart en komplementær rolle i det bestående hjelpeapparatet. Dette resulterer ulik fagsammensetning, organisatorisk plassering og fokus målgrupper i forskjellige kommuner. Alle oppsøkende tjenester rettet mot ungdom deler likevel det selektive-/ sekundærforebyggende perspektivet. NOU 1980: 37, Oppsøkende barne- og ungdomsarbeid 1982 Gatelangs, G. Lie Oslo 1988 Det oppsøkende arbeidets psykologi, Hjort H. Oslo 1989 Fyrtårn og redningsbøye, Uteseksjon i Oslo 20 år. 1991 Oppsøkende virksomheter mellom kontroll og omsorgSundby og Dahlhaug, Trondheim 1993 Forbindelser, Utekontakten i Bergen 1998 Å arbeide i Utekontakt, Solbrekken/ Klyve, Bergen 2002 Elektronisk ekstase, Christian Grimshei, Oslo 2002 Mellom barken og verden. Klyve (Red.) Utekontakten i Bergen 2004 Outreach work with young people, young... Svensson, Oslo 2006 UTE/INNE Oppsøkende sosialt arbeid med ungdom, Erdal (Red.), Oslo Historikk oppsøkende arbeid

10. Organisering og målgrupper i de oppsøkende tjenestene

11. Målgrupper i oppsøkende ungdomsarbeid Målgrupper i oppsøkende arbeid 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 25 Ungdom på drift fra skole, familie og venner. Skulking, konflikter med voksne, småkriminalitet, helgefyll, flørting med rusmidler. Omsorgssvikt, sporadisk kont. med PPT og barnevern. Ungdom i diffus og uavklart livs-situasjon. Eskalerende konsum av rusmidler. Sammensatte psykiske problemer. Avbrutte skole- og arbeidsforhold. Lite k. m/familie. Tilhørighet i belastede misbrukergrupper. Lengre krim. løpebane. Avbrutte sos. relasjoner. Lite eller ingen kontakt m/familie. Mangelfull skolegang. Vedvarende misbruk av illegale stoffer. Dårlig psykisk helse. Avhengig av hjelpeapp. • Generell målgruppe formulering (NOU 1980: 37 og Svensson 2004) • Unge som står i fare for å utvikle problemer av en slik art at deres sosiale og psykiske helse er truet. • Unge med problemer som ikke har kontakt med det ordinære hjelpeapparatet. • Unge med problem som har kontakt med det ordinære hjelpeapparatet, men som trenger utekontakten innsats som et supplement til den hjelpen de allerede mottar.

12. Planlegging av profesjonell virksomhet Utvikling av yrkesrolle Evalueringer og organisatoriske endringer Analyse Kunnskap Kontakt Generative situasjoner Dokumentasjon Formidling Sosial faglig oppfølgingsarbeid Ungdomsoffentlighet • Vekting av tilnærming: • - Individuelt arbeid • - Gruppe arbeid • - Oppsøkende arbeid • Systemisk arbeid • Tiltak/ aktiviteter • - Samarbeid med andre Oppsøkende ungdomsarbeid Arbeidsprosessen i oppsøkende ungdomsarbeid

13. “Nettopp tillitsforholdet som oppsøkeren er avhengig av å oppnå, gir den styrken som mange andre yrkesroller skulle ønske de hadde”Gro Lie (I Hjort 1988)

14. VIDEREUTDANNING I OPPSØKENDE SOSIALT ARBEID • Hovedmålsetninger: • Videreutvikle oppsøkende arbeid som et bærende element i det forebyggende ungdomsarbeidet i kommunene. • Styrke fokus, ferdigheter og kunnskap om selektiv/sekundær forebygging og oppsøkende arbeid. • Skape større stabilitet blant ansatte i oppsøkende virksomheter. • Utvikling av nasjonale standarder for oppsøkende sosialt arbeid. • Styrke dokumentasjonsarbeidet i de oppsøkende tjenestene. • 6. Skape fagnettverk på tvers av kommune- bydels- og landegrenser.

15. LITTERATURLISTE FORVIDEREUTDANNING I OPPSØKENDE SOSIALT ARBEID Barth Tom, Børtveit Tore og Prescott Peter: Endringsfokusert rådgivning,Gyldendal Norsk Forlag 2001,s 15-225, 210 sider. Berg, Elin: Samhandlingens monolog SIRUS-rapport nr. 1/2003, 112 sider. Borge, Anne Inger Helmen: ”Resiliens” Gyldendal Norsk Forlag 2003, s 9-105, 96 sider. E.M.C.D.D.A.: “Outreach work amongst drug users in Europe, concept, practice and terminology”INSIGHTS 2,EMCDDA SERIES 1999 8-82 og 156-170, 89 sider. Eide og Eide: ”Kommunikasjon i praksis” Gyldendal Norsk Forlag 2004, s 155-297, 142 sider. Erdal, Børge (red) ”Ute – Inne, Oppsøkende sosialt arbeid med ungdom”, Gyldendal Akademisk 2006, 300 sider. Heap, Ken: ”Gruppemetode for sosial- og helsearbeidere”, Gyldendal Akademisk 2005, s 13-297, 284 sider. Heggen Kåre, Jørgensen Gunnar og Paulgaard, Gry: ”De andre – ungdom risikosoner og marginalisering”, Fagbokforlaget 2003, 221 sider. Hutchinson, Gunn S.: ”Samfunnsarbeid i sosialt arbeid”, Gyldendal Norsk Forlag 2004 s 46-156, 110 sider. Lie, Gro Th.: “Ungdom i høyrisikosonen: Hva er det med dem, og hvordan kan vi nå dem?” I Klepp, K-I og Aarø L. E (red.) ”Ungdom livsstil og helsefremmende arbeid”, Universitetsforlaget 2. opplag 1997, 9 sider. McDonald Joanne, Roche Ann, Durbridge Mitch and Skinner Natalie: ”Peer education from evidence to practice”, National Centre for Education and Training on Addiction, NCETA 2003 www.nceta.flinders.edu.au 1-61, 60 sider. Minken, Anders: ”Alvorlig moro, Ide og virksomhet ved motorsportstiltaket”, Oslo kommune 1999, 186 sider. Strømfors, Gus: ”Faglig refleksjon over egen praksis.”Rusmiddeletaten, Oslo kommune 2004 17-51, 34 sider. Thompson, Neil: “Anti-discriminatory practice”, Palgrave 2001, (third edition) 1-88 og 110-169, 147 sider.