Hjertesvikt- veien tilbake

1. Hjertesvikt-veien tilbake Jostein Grimsmo Rehabiliteringsavdelingen LHL klinikkene Feiring

2. En endeløs vei………? • Ja, for mange med kronisk hjertesvikt er veien lang og til tider kronglete • Veien fører ofte ikke helt tilbake, men kun delvis • Mange med kongestiv (opphopning av væske) hjertesvikt etter infarkt, medfødt hjertefeil, alders - og hypertensjonsbetinget hjertesvikt(HFPEF), arvelig betinget hjertesvikt (kardiomyopatier) med flere vil ikke bli helt bra, men MÅ LEVE med SVIKTEN

3. Vanligste årsaker til kronisk hjertesvikt I følge Wikipedia • Koronarsykdom • Hypertensjon • Klaffefeil • Lungesykdom • Andre årsaker I følge Lars Gullestad i læreboken Kardiologi 2011 • Iskemisk hjertesykdom • Hypertensjon • Klaffefeil • Kardiomyopati – mange former • Arytmogen (atrieflimmer) • Medfødte hjertefeil

4. Gradering av hjertesvikt New York Heart Association funksjonsinndeling NYHA I: hjertesvikt uten symptomer ved vanlig fysisk aktivitet NYHA II: symptomer ved moderat fysisk anstrengelse NYHA III: symptomer ved lett fysisk anstrengelse NYHA IV: symptomer i hvile og økende symptomer ved fysisk aktivitet Første steg på veien tilbake er naturligvis å behandle grunnsykdommen; Det vil si angripe årsaken til hjertesvikten, som i seg selv kan bedre eller i mange tilfeller helbrede svikten.

5. Rapport fra Kunnskapssenteret 2013 Alvorlig hjertesvikt Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til å dekke kroppens behov. Den vanligste årsaken til hjertesvikt er forsnevring eller tilstopping av kransarteriene. Pasienter med alvorlig hjertesvikt har betydelig forverret livskvalitet og forkortet levetid. Alvorlighetsgrad av hjertesvikt kan klassifiseres i fire kategorier (NYHA-klassifisering) hvorav NYHA IV er den mest alvorlige. Antall pasienter i Norge med alvorlig hjertesvikt i NYHA klasse IV er rundt 500 til 1000.

6. Behandling i følge Wikipedia Medisinsk behandling går parallelt med eventuelt operativ behandling eller opptrer som eneste behandling hvis pasienten ikke blir operert. Sengeleie kan være aktuelt i dårlige perioder. Trening skal unngås. Samtidig børkostenvære saltfattig, store væskeinntak unngås, alkohol skal ikke konsummeres, og overvektige pasienter bør slankes under veiledning av kostekspert.

7. Behandling i følge læreboken Kardiologi • Ikke medikamentell • Vektkontroll • Kosthold • Salt-væskeinntak • Røykestopp • Alkohol • Fysisk aktivitet • Seksuell aktivitet • Vaksine (influensa/ pneumokokk) • Medikamentell behandling • Annen behandling • CRT • ICD • Kirurgi • Hjertepumpe (LVAD) • Hjertetransplantasjon

8. Veien tilbake gjennom avansert behandling (Kunnskapssenteret) Disse pasientene får hovedsakelig medisinsk behandling som i tillegg til livstilstiltak og legemidler, også kan omfatte pacemaker, hjertestarter (ICD) og synkroniseringsbehandling (CRT). Hjertetransplantasjon er bare aktuelt for et begrenset antall egnede pasienter under 70 år gjennom en landsdekkende funksjon ved Oslo universitetssykehus (OUS) - (ca. 35 transplantasjoner hvert år, men et behov for ca. 50 iht. dagens kriterier).

9. LVAD (Kunnskapssenteret) LVAD for langtidsbruk er pumper som avhjelper venstre hjertekammer enten i påvente av et egnet hjerte (bro til transplantasjon) eller som varig bruk. Varig behandling med LVAD betraktes som både livsforlengende og symptomlindrende behandling.

10. Hva er veien tilbake? • Tre hoved-målsettinger • Bedret livskvalitet • Bedret funksjonsevne • Bedret overlevelse

11. Regelmessig oppfølging som inkluderer fysisk aktivitet • Oppbyggingen av sykepleiedrevne hjertesviktpoliklinikker med lavterskeltilbud og tett oppfølging har vært svært viktig for etgodt tilbud til hjertesvikt-pasientene for bedring av livskvalitet og funksjon • Hva med fysioterapi? • Basert på studier og vår erfaring er det for få som får et tilbud om oppfølging av fysisk aktivitet, som dermed overlates til pasienten selv. • Langt flere burde vært søkt til og deltatt i rehabiliteringstilbud, med videre oppfølging i kommunehelsetjenesten

12. Diagnosegrupper med sviktved LHL klinikkeneFeiring • Hjertesviktetterinfarktog angina pectoris • Hjertesviktpågrunnavdilatertkardiomyopatioghypertrofisk (obstruktiv) kardiomyopati • Medfødthjertefeil(Fallot, TGA mm) • ARVD (arvelig høyresidig svikt) • Høyresidig hjertesviktvedpulmonalhypertensjon Tverrfaglig gruppebaserte inntak med betydelig individuell vurdering og behandling av 2-4 ukers varighet (fra neste år mulig direkte inntak fra sykehus før overgang til hjemmet

13. Fysiskaktivitetviktig • Deter god dokumentasjon for at de allerfleste med hjertesviktskalogbør drive fysiskaktivitetsom en del avoppfølgingenavgrunnsykdommen • Testing avfunksjon (spesielt 6 min gangtesteller CPET) viktig for tilretteleggingavriktigaktivitet • Forsiktighetogtilpasninghos de med langtkommenhjertesvikt (NYHA III-IV), noen med kardiomyopati, enkeltemed medfødthjertefeil, alvorligaktivitetsutløstarytmiog ICD-brukere med dårligpulskontrollellerstorrisiko for støt.

14. Våreerfaringer • Mange vil ha nytteav et rehabiliteringsopphold for åbedrepsykisk status ogspesieltlivskvalitet • Mange vil ha nyttemht. bedringavfysisk status (somiførsterekkeerbedringavmuskulær status) • Møte med andreisammesituasjon, psykolog-/terapeutkontaktitverrfaglig team ogopplevelseavmestringmegetviktigi et rehabiliteringsopphold • Trygghet for at detikkeerfarlig med fysiskaktivitet, sammen med læringomogerfaring med at detgår an åleve et tilnærmetnormaltfamilie- ogsosialt liv ersannynligvis den viktigstefaktor for den bedringenavlivskvalitetsomoppleves.

15. Veien tilbake har begynt… • Den enkelte med hjertesvikt er den aller viktigste aktør i bedring av egen situasjon på veien tilbake • MEN mange må få hjelp på denne veien: • Regelmessig oppfølging ved Hjertesviktpoliklinikk • Deltakelse i rehabiliteringsprogrammer tilpasset den enkeltes behov og ståsted • Tilgang på fysioterapi i hjemkommunen for oppfølging av fysisk aktivitet • Det trengs fortsatt et betydelig løft for denne voksende pasientgruppen

16. Takk for meg