120 likes | 277 Views
Litt historikk - administrasjon. For 6-8 år siden gikk Aslaug Unneberg av med pensjon – hun var ærlig nok til å mene at dette ville bli Senterkvinnenes undergang… Aslaug arbeidet 50% stilling for Senterkvinnene (og brant 100% for dem)
E N D
Litt historikk - administrasjon • For 6-8 år siden gikk Aslaug Unneberg av med pensjon – hun var ærlig nok til å mene at dette ville bli Senterkvinnenes undergang… • Aslaug arbeidet 50% stilling for Senterkvinnene (og brant 100% for dem) • Ingen administrativ stilling tok over etter Aslaug, men Ragne skulle gjøre så mye hun kunne innimellom – og det var ganske mye – men arbeidet bar preg av at Ragne EGENTLIG hadde helt andre oppgaver i hovedorg. • Januar 2010, etter hardt arbeid med å få gehør i partiorganisasjonen, startet Inger Bigum med å arbeide 20% for Senterkvinnene.
Litt historikk - politikk • Frem til for 5 (eller 7?) år siden var en stortingsrepresentant leder for Senterkvinnene, den siste med denne dobbeltrollen var Inger Enger. • Etter Inger Enger har vi hatt dyktige ledere som har hatt full jobb utenfor Senterpartiet og politikken samtidig som de har ledet en landsdekkende organisasjon. • Takket være generøs gave fra Oslo Senterkvinner får Senterkvinnenes leder en liten kompensasjon for å bruke arbeids- og fritid på Senterkvinnene i 2011. Dette er en løsning for kun dette året.
Litt historikk – organisasjon • Kort tid etter at Aslaug ble pensjonist ble en del fylkeslag omorganisert til ”Kvinnepolitiske utvalg” – nå er 11 av 19 fylkesorganisasjoner KPU. • Begrunnelsen var ”liten interesse for organisasjonen” • Parallelt med denne omorganiseringen har en rekke fylkeslag fått begrenset sine administrative ressurser p.g.a. generell nedgang i medlemstall og økonomi i hele partiorganisasjonen. • I flere av fylkene har KPU i praksis nesten vært uten administrative ressurser. • I flere av fylkene har KPU i praksis vært uten egne økonomiske ressurser (de har søkt fylkesstyret om penger til aktiviteter)
Vedtektene • Som en konsekvens av omorganiseringen til KPU mistet kvinnene i enkelte fylker den lovfestede representasjonen, siden partiets lover utelukkende omtalte Senterkvinnene når det gjaldt slik representasjon. • Senterkvinnene startet prosessen med å likestille organisasjonsformene i 2008, ved å ta inn KPU i ordlyden i egne vedtekter. • Arbeidet fortsatte med å forsøke å få til en likestilling i partiets vedtekter. Dette strandet på årets landsmøte. • Oppsummert: KPU har ikke, og vil sannsynligvis ikke få, lik representasjon som Senterkvinnenes egen organisasjon.
Senterkvinnene i vedtektene • § 5,D,j: Lokallagstyrets plikter • § 6,A: Fylkesstyrets sammensetning • § 6,D,f,7: Fylkesstyrets plikter • § 6,E,2,h: Fylkesårsmøtets sammensetning • § 6,E,4,h,6: Fylkesstyrets representasjon i Senterkvinnenes fylkesstyre. • § 9,2,f: Senterkvinnenes representasjon på landsmøtet. • § 9,j,6: Sentralstyrets representasjon i Senterkvinnenes sentralstyre • §10,2,e: Senterkvinnenes representasjon på landsstyremøter • §11,1: Senterkvinnenes representasjon i partiets sentralstyre. • §14: Senterkvinnenes representasjon i partiets programkomite • Det står ikke noe i vedtektene om Senterkvinnenes representasjon i fylkeslagenes nominasjonskomite • Det står ikke noe i vedtektene om programarbeidet i fylkeslaget. • http://www.senterpartiet.no/sps-vedtekter/category13153.html
Senterkvinner vs. KPU • Kun egen fylkesorganisasjon av Senterkvinnene har lov til å representere på landsmøtet. • Det er opp til fylkeslaget/fylkesårsmøtet (flertall av menn?) om man vil ha KPU eller ikke. Dette kan føre til at kvinnene og kvinnerepresentasjonen i organisasjonen svekkes. • Senterungdommen og Senterkvinnene fremmet forslag på landsmøtet om at begge organisasjoner skal være representert i komiteer og utvalg. Dette forslaget falt.
Kvinner i politikken • Lederen i Smaalenenes avis lørdag 21. mai drøfter følgende: • I forrige kommunestyreperiode var det én kvinnelig ordfører i Indre Østfold (7 kommuner). I inneværende periode er det også én kvinnelig ordfører i distriktet • 8 av 43 listetopper i 7 kommuner er kvinner, ingen av disse 7 ligger an til å bli ordførere. • De aller fleste gruppelederne blir menn. • Hvordan blir debatten og samfunnet der menn får dominere både debatt og vedtak? • Er møtestruktur en årsak til utfordringene? ”Mange kvinner finner det umulig å være trippelarbeidende der kommunale verv kommer i tillegg til jobb og forpliktelser i hjemmet.”
Hva kan vi gjøre? • Innse at slaget er tapt – og legge ned Senterkvinnene som egen organisasjon? • Dette er forsøkt i flere politiske partier. AP-kvinnene og SV-kvinnene advarer oss på det sterkeste mot en slik utvikling. • Gjøre de organisatoriske grep som skal til for å styrke organisasjonen i fylkene (og lokallagene) • Skaffe oss ”venner” • Lære oss argumentasjonen som skal til for å øke forståelse og aksept for behovet for vår organisasjon.
Om vi ikke legger oss nedhva så? • Det er de kvinnelige medlemmene i Senterpartiet selv som bestemmer om de vil ha en fylkesorganisasjon. Man behøver ikke avvente et vedtak på fylkesårsmøte før prosessen settes i gang. • KPU i de fylkene som ønsker det oppretter et interimsstyre med 3-5 medlemmer (kan være de samme som i KPU) • Interimsstyret gjør de nødvendige forberedelser til å gjennomføre et årsmøte • Årsmøtet gjennomføres – og Senterkvinnene tar over representasjon for KPU
Organisasjonsbygging i fylket • Anbefalte forberedelser før fylkesårsmøte i Senterkvinnene: • Få på plass kvinnekontakt i alle lokallag • Skaffe kontaktinformasjon (e-post og mobil) til alle kvinnelige medlemmer. • Om nødvendig/praktisk mulig: Avholde et medlemsmøte der man informerer medlemmene om det som skjer. • Avholde formelt årsmøte etter Senterkvinnenes vedtekter • Senterkvinnene overtar for KPU
Grunnlag for diskusjon • Hvorfor skal vi ha Senterkvinnene (eller – skal vi ha dem?) • Er Senterkvinnene en ”udemokratisk organisasjon” siden vi praktiserer kollektivt medlemskap. Hvordan møter vi dette argumentet? • Hvordan får vi på plass kvinnekontakter i alle lokallag (et viktig element både i vår organisasjon og i Senterpartiets strategi mot 2013) • Hva kan Senterkvinnene bidra med for at Senterpartiet skal bli bedre? • Senterungdommen ser ut til å være ”mindre glad i oss” enn tidligere. Hva kan vi gjøre for å rette på dette?