1 / 44

Datanettet ved UiO

Datanettet ved UiO. Kjetil Otter Olsen Seksjonssjef Seksjon for IP-Nett og Telefoni (SINT) Universitetets Senter for InformasjonsTeknlologi (USIT) En ”kjapp” gjennomgang av UiOs datanett Tanker bak designet Teknologier som benyttes Noen eksempler Andre viktige nett-ting ved UiO Jernvare

jaden-franco
Download Presentation

Datanettet ved UiO

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Datanettet ved UiO • Kjetil Otter Olsen • Seksjonssjef • Seksjon for IP-Nett og Telefoni (SINT) • Universitetets Senter for InformasjonsTeknlologi (USIT) • En ”kjapp” gjennomgang av UiOs datanett • Tanker bak designet • Teknologier som benyttes • Noen eksempler • Andre viktige nett-ting ved UiO • Jernvare • Internet • http://folk.uio.no/kjetilo/inf3190_v2006.ppt

  2. Datanettet ved UiO • UiOs datanett er bygget opp med tre grunnregler • Raskt, nok båndbredde til alle • Stabilt, minimal nedetid, redundans på viktige steder • Rimelig, mest mulig fart for pengene  • Nettet er under kontinuerlig utbygging, og vil alltid være det • Andre bygger etter ”skippertak-metoden” • Vi deler nettet grovt i to deler • Stamnettet, som kopler alle bygningene sammen • Rutet, Lag 3 i OSI-modellen, bruker OSPF som rutingprotokoll • Lokalnettene, som sørger for kopling til alle maskinene • Switchet, Lag 2 i OSI-modellen

  3. Viktige teknologier i 2006 • Fiber • Heleid, deleid, leid. Enkelt å få ”nok” båndbredde • WDM (WaveDivision Multiplexing) • Utnytter fiberen bedre, gir mange forbindelser på en fiber • Fast-ethernet (FE) og Gigabit-ethernet (GE) • Dagens standarder for datanettet på UiO • 10Gigabit-ethernet (10GE) • Stamnett-teknologi for de neste 4-6 årene • SIP (Session Initiation Protocol) • Standardisert protokoll for IP-telefoni

  4. Utstyret, byggeklossene • Stamnettet bygges av Rutere • Softwarebaserte rutere • Alle pakker inspiseres av SW • Lav hastighet, høy funksjonalitet • Hardwarebaserte rutere • Alle pakker switches av ASICs • Høy hastighet, lav funksjonalitet (men stigende) • Switcher • Binder sammen endeutstyret (servere, maskiner) med ruterne (stamnettet) • Kabler må til! • Fiber, singel-mode og multi-mode • Kobber, Category 3, 5, 5e og 6 • HUB’er er ut!

  5. Jernvare • Rutere fra Cisco • SW-baserte, massevis av funksjoner • HW-baserte, massevis av krefter • Switcher fra Cisco, HP og Nortel • Alle moderne switcher har mye kapasitet • MEN; mengden av buffer varierer sterkt • GBIC (GigaBit Interface Converter) • SFP (Small Formfactor Plugable) • XENPAK (10Gigabit-modul) • Kabler (fiber, Cat 3 og Cat 5)

  6. Status på UiOs stamnett 2006 • Redundant kjerne med mye kapasitet • Redundant forbindelse til omverden • Med økt kapasitet • Og økt antall IP-adresser. Fra 65.000 til 100.000. • Redundant ryggradsnett utenfor ”Campus” • Redundant nett på ”Campus” • Planer videre • Økt redundans • Fiber til flere steder • Nøkkelord; Redundans og kapasitet

  7. 1.000 mb/s Sentral infrastruktur Cisco Catalyst 6509 uio-gw8 Cisco Catalyst 6509 uio-gw7

  8. 1.000 mb/s 100 mb/s Sentral infrastruktur cat3560 uio-gw9 7206 uio-gw4 cat6509 mrom-gw1 cat6509 uio-gw8 cat6509 uio-gw7 cat6509 mrom-gw2 cat3560 studby-gw 7301 uio-gw5 7206 uio-gw2 7206 uio-gw6 7513 uio-gw3

  9. Forbindelsen til omverden NIX1 NORDUnet Stockholm no-gw oslo-gw1 uio-gw7 e-gw oslo-gw2 uio-gw8 USIT s-gw no-gw2 stolav-gw stp-gw St Olavs plass NIX2 dk-gw2 dk-gw 10 Gb/s København 2,5 Gb/s 1 Gb/s

  10. Trafikken ut og inn av UiO.

  11. Trafikken ut og inn av UNINETT

  12. Campus HF SV uio-gw8 FV3 Adm Abel PK uio-gw7 Fys 1.000 mb/s

  13. MAN (Metropolitan Area Network) us-gw odont-gw Ullevål sykehus Geitmyrsveien 69/71 uio-gw8 Blindern uio-gw7 St. Olavs plass 5 Karl Johansgate 47 stp-gw sentrum-gw 1.000 mb/s

  14. 2mb Ull.StudH. 10mb 100mb F3B Kringsjå AHUS 1000mb AkerSyk. Sogn B9/11 20 Vestgrensa Blindern US St Olav 29 Geitm.v. Bjølsen Kling6 Tøyen SSBU Informatikk Arbinsgt7 St.Olavsp. CAS Radium Sentrum Kr.Aug15 Chateau N Fornebu Univ22/24 Lilletorget VG2 Observ Grün.Stud S68/70 Fredrik2 Preklinisk FV3 28 Viking RH Fredrik3 Gaustad F2 Grande

  15. Linjeredundans • Mange steder har fortsatt bare en linje inn • Ofte vanskelig og/eller dyrt å få inn en fiber til.... • Teknologier vi kommer til å bruke • ADSL, opptil 15 mb/s • SHDSL, opptil 4 mb/s • Radiolink, opptil 28 mb/s

  16. Eksempel på redundans i stamnettet Informatikk Sentrum Fornebu Observ Grande Viking

  17. Ruterredundans • I dag er det en ruter pr knutepunkt • Stopper den er det dødt • Vi kommer til å sette ut en ruter til mange steder • Starter med 2-3 steder i 2006 • Ruterne kan ta over for hverandre • Enhetene vil da kunne kople seg til begge rutere og ha redundant tilkopling til stamnettet

  18. Ruterredundans X-gw1 switch Institutt/Server X-gw2

  19. Maskinrom switch uio-gw8 mrom-gw1 server switch uio-gw7 mrom-gw2 1.000 mb/s

  20. Lokalnettet (LAN) • Nettet inne i hvert hus • Består av • Strukturert kabling (telematikkrom, spredenett, stigenett/utjevning) • Nettverkselektronikk (switcher) • Forbindelse til stamnettet (til nærmeste ruter) • Den mest omfangsrike delen av ethvert nett • Krever orden!!

  21. Lokalnettet Skjematisk struktur med telematikkrom, kabling og utstyr. Nettverksutstyr Telematikkrom Telematikkrom Stigenett/ utjevning Spredenett Telematikkrom Fra stamnettet

  22. Internet • Internet består av mange sammenkoplede nett • Noen viktige Internet-begreper • Internet Service Provider (ISP) • Nettet til en ISP kalles også et Autonomt System (AS) • Internet eXchange Point (IXP) • Her utveksles det trafikk mellom ISPene • Regional Internet Registries (RIR) • Reséaux IP Européen (RIPE) • AfriNIC (Afrika) • APNIC (Asia-Pacific) • ARIN (Amerika = Nord-Amerika) • LACNIC (Latin America and Caribbeen) • Internet Assigned Numbers Authority (IANA) • Holder orden på standarder etc på Internet

  23. Internet Service Provider (ISP) • Selve byggeklossen i Internet • Internet = samlingen av nettene til alle ISPene • ISPens nett kalles også et Autonomt System (AS) • ISPene AS-nummer (ASN) og IP-adresser fra sin RIR • ISPen har ansvaret for eget internt nett • Og koplingene mot andre ISPer • Via Public Peering eller Private Peering, eller begge deler • I Norge har vi ca 250 ISPer med smått og stort • Ca 15 av dem er store (i Norsk målestokk..)

  24. Internet eXchange Point (IXP) • Sammenkoplingspunkter for ISPer • Trafikk mellom ISPene utveksles her • Kalles for ”Public Peering” • Ruting skjer med Border Gateway Protocol (BGP) • I Norge er det to IXPer, NIX1 og NIX2, begge i Oslo • Ca 60 ISPer er tilkoplet NIX1 og NIX2 • I Bergen og Trondheim er det spede begynnelser • Nye IXPer er på trappene i Tromsø og Stavanger • I Europa er det ca 60 IXPer • De største er i Amsterdam, London og Frankfurt • Se for eksempel www.euro-ix.net for mer informasjon

  25. Prinsippet for IXP ISP A ISP B Fysiske linjer ISP C IXP Logiske forbindelser (peering) ISP E ISP D

  26. RIPE NCC • Reséaux IP Européens Network Coordination Centre • Den operative delen av RIPE • Holder orden på ASN og IP-adresser i Europa • Brukere (enkeltpersoner og bedrifter) må henvende seg via en ISP, ikke direkte • Holder til i Amsterdam og avholder RIPE-konferanser to ganger i året • www.ripe.net for de som vil vite mer

  27. NAV - Network Administration Visualized • System for å hjelpe til med nettverksdrift • Alle større nettverk trenger det • NAV er laget av NTNU og UNINETT • Gir oversikt over • Trafikkbelastning på utstyr, porter og linjer • Bruk av IP-adresser • MAC-adresser • Utstyr/linjer som er nede • Og mer som vi ikke bruker i dag

  28. NAV status-side

  29. NAV status-historikk

  30. NAV IP- og MAC-adresse-søk

  31. Studentbynett • Studentbynettet begynner å bli stort • Kringsjå og Fjellbirkeland 1.696 1.000 mb/s • Bjølsen 1.072 100 mb/s, blir 1.000 i 2006 • Sogn 913 1.000 mb/s • Vestgrensa 243 1.000 mb/s • Grünerløkka 349 100 mb/s, blir 1.000 i 2006 • Ullevål 102 100 mb/s • Blindern studenterhjem ca 200 100 mb/s • Pr i dag ca 4.500 hybler med nett, blir ca 6.000 ila 2007 • I 2006 skjer endel • Overgang til 802.1x-autentisering • Forsiktig åpning av flere tjenester etter innspill fra brukerne • Skifte fra 129.240.0.0/16 til 193.157.128.0/17-adresser • Ca 700 nye hybler på nett

  32. Trådløst nett (WLAN) • I sterk vekst. Alle vil ha WLAN! • Mye utstyr tilgjengelig, både rimelig og dyrt • Store teknologiske begrensninger • Lav båndbredde pga få radiokanaler og halv duplex • Mange standarder, ikke alle er kompatible • Problematisk å få god radio-dekning pga forstyrrelser og radiostøy • Kryptering er ikke enkelt • Mange dårlige drivere • Autentisering er viktig i store WLAN

  33. Trådløst ved UiO • Basert på 802.11a/b/g, 802.1x og RADIUS • Bruker dynamiske nøkler (WEP/WPA) • Støttes i Windows 2000/XP, MacOS X og Linux • Over 300 aksesspunkter • Over 1000 aktive brukere pr dag • EDUROAM • Gjester fra institusjoner i EduROAM kan kople seg til UiOs WLAN • Bruk SSID ”eduroam” og brukerens eget brukernavn@domene og passord • Tilsvarende kan vi gjøre på andre EduRoam-steder (brukernavn@uio.no) • Se http://www.usit.uio.no/it/wlan/ for info om trådløst ved UiO

  34. IP-telefoni (VoIP) • VoIP har medført store endringer i telefoni-verden • UiO vil i løpet av de neste årene skifte telefonløsning • 2006 er et læreår. Pilotinstallasjoner og kartlegging. • Mye av den nye løsningen vil bruke IP i stedet for tradisjonell telefonteknologi • Dette gir en del utfordringer • IP-telefoner, nok en boks som skal på nett og ha IP-nummer • Multimedia-applikasjoner, trenger brukerstøtte • WLAN-telefoner, trådløse som benytter datanettet • PC-telefoner, PDA-telefoner og mye mer

  35. Viktige VoIP-teknologier • SIP (Session Initiation Protocol) • Standardisert protokoll for å sette opp forbindelser mellom IP-enheter • Velegnet til alle typer kommunikasjon, men spesielt sanntidskommunikasjon • Brukes som standard for IP-telefoni • ENUM • Standard for å beskrive telefonnummer i DNS • +47 22 85 24 88 blir 8.8.4.2.5.8.2.2.7.4.e164.arpa • 8.8.4.2.5.8.2.2.7.4.e164.arpa kan så peke på en VoIP-adresse • F.eks. sip:kjetilo@uio.no • På den måten kan en “telefonsentral” finne IP-veien til et vanlig telefonnummer

  36. IP-telefoni CallServer A Gateway PSTN B Internet

  37. IP-telefoni, applikasjoner • Integrasjon av e-post, fax og voice-mail • Kø og fordeling • Integrasjon mot data-systemer (FS, RT etc) • Desktop videokonferanse • Dokumentdeling, delt tavle, ”instant messaging” • Virtuelle møterom • Virtuelle klasserom • Og mye mer!!

  38. Spørsmål ?

More Related