1 / 11

Kapittel 14: En verden i ubalanse

BOKMÅL. Kapittel 14: En verden i ubalanse. Elevene skal kunne vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet – gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn.

kasa
Download Presentation

Kapittel 14: En verden i ubalanse

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. BOKMÅL Kapittel 14: En verden i ubalanse Elevene skal kunne vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet – gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

  2. Det tyske problemet «Diktatfreden» i Versailles ble en belastning for den demokratiske regjeringen i Tyskland som hadde undertegnet den. Dolkestøtlegenden: politikerne måtte bære ansvaret for de militæres feilgrep. Hitlers beste propagandanummer. Seierherrene trakk opp nye grenser. Mange av Tysklands naboland fikk tyske minoriteter. Polen fikk store områder som før hadde tilhørt Tyskland. - 3 millioner tyskere i Böhmen ble tsjekkiske statsborgere.

  3. Det tyske problemet • Flertallet i det tysktalende Østerrike ønsket å bli en delstat i det nye demokratiske Tyskland. • Frankrike satte seg imot det. • Krigsskyldparagrafen ble senere enda et • propagandanummer for Hitler. • Krigsgjelden ble satt til 132 milliarder gullmark.

  4. Nye nasjonalstater i Europa Sluttfasen av verdenskrigen og freden ble oppfattet som gjennombruddet for de nasjonale bevegelsene i Europa. I et område som Tyskland, Russland og Østerrike-Ungarn tidligere hadde delt mellom seg, ble det skapt en sammenhengende kjede av nye stater: Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkoslovakia, Østerrike, Ungarn og Jugoslavia. Problem: Prinsippet om nasjonal selvbestemmelsesrett lot seg ikke gjennomføre fullt ut.  Nesten hver eneste grense som ble trukket i 1919, var utilfredsstillende for en eller annen stat eller folkegruppe.

  5. Dårlige vilkår for demokratiet Mellomkrigstida ble preget av diktatur og autoritære regimer. Det liberale demokratiet ble utfordret av to nye bevegelser: kommunismen og fascismen. På slutten av og like etter krigen var demokratiene truet av kommunistiske opprør. I 1920- og 1930-årene kom trusselen hovedsakelig fra autoritære, nasjonalistiske bevegelser. Revolusjonen i Russland førte til en radikalisering på høyresiden.

  6. Danmark, Norge og Sverige erklærte seg som nøytrale stater da første verdenskrig begynte.  • Alle tre ble utsatt for krav og press fra de krigførende stormaktene. • Tyskland presset Danmark til å minelegge Øresund, Lillebælt og Storebælt. • Danskene greide likevel å opprettholde gode forbindelser til England. • Norge førte en probritisk nøytralitetspolitikk og er blitt kalt en «nøytral alliert». • I Sverige var kongehuset, regjeringen og det meste av den borgerlige opinionen tyskvennlige. Norden fra krig til fred

  7. De tre nordiske landene unngikk å bli krigsskueplass. • Stormaktene hadde ikke styrke eller interesse nok til å utvide krigen til Norden. • I kjølvannet av krigen økte tallet på selvstendige nordiske stater fra tre til fem.  • De to nye var Finland (1917) og Island (1918). • Etter krigen fikk Danmark tilbake Nord-Schleswig (Sønderjyllands amt) fra Tyskland. • Norge fikk suverenitet over Svalbard (Spitsbergen). Norden fra krig til fred

  8. Første verdenskrig ødela den tidligere maktbalansen i Europa. • Storbritannia snudde ryggen til Europa og fokuserte på imperiet. • Russland var utstøtt fra det gode selskap på grunn av revolusjonen. • Cordon sanitaire: belte av nye stater i øst som skulle hindre spredning av kommunismen. • USA trakk seg tilbake fra verdenspolitikken, ikke med i Folkeforbundet. • Tyskland var fortsatt en viktig sentralmakt, med store befolknings- og industriressurser. Maktbalansen i Europa

  9. TyrkiableskjøvetnestenheltutavEuropa. • Saudi-Arabia ble en selvstendig stat. • Frankrikesikretsegkontroll over Syria ogLibanon. • Britenetokstyringeni Transjordan (Jordan), IrakogPalestina.  • Formeltskulle de gamlekolonimaktenestyrepåvegneavFolkeforbundet. • Protektorater • Jødenefikkløfteom «et nasjonalthjem» iPalestina. • Mot sluttenavkrigenkrevde et egyptiskparti, Wafd, for første gang full uavhengighet. • Ettertreår med kamper (1919–1922) blebritenenødttil å omgjøresittprotektorattil et tilnærmetuavhengig Egypt. Konsekvenser av første verdenskrig: Lilleasia og Midtøsten

  10. Europa vant aldri tilbake sin dominerende posisjon fra før verdenskrigen. • Krigen hadde gått hardt utover de offentlige finansene. Hyperinflasjon i Tyskland. • - USA gikk ut av krigen som den ledende økonomiske stormakten i verden. • - Særlig den tyske økonomien ble langt på vei avhengig av kortsiktige amerikanske lån. De økonomiske konsekvensene av krigen

  11. Økonomisk verdenskrise i 1930-årene • Børskrakket i New York i oktober 1929 rammet først USA. • - Krisen førte til at USA reduserte importen av varer fra andre land. • - Verdenshandelen krympet. • - Lånene som USA hadde gitt til vesteuropeiske banker og bedrifter, ble stanset over natten. • - Konsekvens: Stor arbeidsledighet. • - Tiltak mot krisen: New Deal i USA (Roosevelt) og opprustning i Tyskland (Hitler).

More Related