1 / 55

Energiberegninger

Energiberegninger. NS 3031 – en sentral standard. For beregning av: Varmetapstall Varmetapsbudsjett Netto energibudsjett Levert energi CO 2 -utslipp og primærenergi Normative tillegg. Varmetapstall og varmetapsbudsjett. H D : direkte varmetransmisjonstap til det fri

kelda
Download Presentation

Energiberegninger

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Energiberegninger

  2. NS 3031 – en sentral standard • For beregning av: • Varmetapstall • Varmetapsbudsjett • Netto energibudsjett • Levert energi • CO2-utslipp og primærenergi • Normative tillegg

  3. Varmetapstall og varmetapsbudsjett HD: direkte varmetransmisjonstap til det fri HU: varmetransmisjonstap til uoppvarmede soner Hg: varmetransmisjonstap mot grunnen Hv: ventilasjonsvarmetap Hinf: infiltrasjonsvarmetap Afl: oppvarmet del av BRA, i m²

  4. Netto energibudsjett

  5. Levert energi

  6. IMPORT EKSPORT VP CO2-utslipp, primærenergi, energikost

  7. Mange normative og informative tillegg NS 3031:2007 +A1:2011 Utdrag av tabell for standardverdier for gjennomsnittlig effektbehov i driftstiden og årlig energibehov for belysning, utstyr og varmtvann

  8. Luftmengder

  9. Stasjonær varmebalanse for et rom/bygg q": Spesifikk effekt H": Varmetapstall U: U-verdien A: Areal vegg, vindu, tak og gulv n: Luftskiftet for infiltrasjon V: Volumet

  10. Eksempel stasjonær beregning, oppvarmingsbehov cellekontor Totalt varmebehov: • 10 m² kontorrom • Fasade: 7.5 m² • Vindu: 1 x 2 m • Takhøyde: 3 m • U-vegg: 0.18 W/m²K • U-vindu: 1.2 W/m²K • Ventilasjon: 10 m³/hm² • Virk.gradgj.vinner: 70 % • Lekkasjetall: 1.5 oms/t • Utetemp: -20 °C • Innetemp: 20 °C • Neglisjerer internlast og sol Splittet varmebehov:

  11. Spørsmålstegn angående arealer og volumer • Bruksarealbruttoarealet minus arealet som opptas av yttervegger. • Skråtak: Delen med skråtak regnes som måleverdig inntil 0,6m utenfor høyden 1,90 m • Trapp: Åpninger i etasjeskiller regnes med i bruksareal • Oppvarmet luftvoluminnvendig volum av bygningen eller i en del av bygningen • Høyde: Målt mellom gulvets overkant og underkant av overliggende dekkekonstruksjon. Volumen som er opptatt av innvendige etasjeskillere, skal ikke tas med ved beregning av innvendig volum. • Måles over oppvarmet bruksareal

  12. Norske kriterier for passivhus: NS 3700 5 sentrale krav • Varmetapsramme • Komponentkrav • Ventilasjonsmengder • Oppvarmingsbehov • Krav til fornybar energi Klimaavhengige krav • Lettere å tilfredsstille kravene i de mildeste strøkene • Hvis kaldere enn Oslo – i prinsippet omtrent de samme krav som i Oslo

  13. Krav til varmetapstall

  14. Krav til oppvarmingsbehov

  15. Krav til energiforsyning

  16. Minstekrav

  17. Dokumentasjonskrav NS 3700 Resultat fra energiberegning: For hele bygningen skal beregninger vise: • Varmetapsbudsjett og samlet varmetapstall • Årlig netto energibudsjett • Årlig levert energibudsjett med spesifisering av mengden levert energi som er elektrisitet eller fossil brensel • Beregnet normalisert kuldebroverdi

  18. Dokumentasjonskrav NS 3700 Dokumentasjon for ferdigstilt bygning: • Bekreftelse av at inndata som er benyttet i energiberegningen er representative for den ferdige bygningen • Rapport fra lekkasjeprøving for den ferdigstilte bygningen etter reglene i NS-EN 13187

  19. Form på bygget har stor betydning for energibehovet Enkelte tiltak kan redusere kostnader i et byggeprosjekt, både i prosjekteringsfasen og driftsfasen Forholdet mellom arealet av klimaskjermen, og innvendig oppvarmet volum. Tommelfingerregel: Småhus = maks. 0,80 Etasjebygg = maks. 0,50 Husk det er 6 overflater som skal tas med i beregningen A / V

  20. Eksempel på bruk av formfaktorer Bygg med 10 etasjer4 balkonger pr. etasje Ved åendre balkongenes plassering, reduseres energibehovet til oppvarming med 15 %. Dette primært pga. mindre overflate og halvering av antall meter kuldebro

  21. Eksempler på hvor viktig form kan være

  22. Et eksempel på orientering Vindus plassering • Nord 20% • Øst 10% • Vest 10% • Syd 60%

  23. Resultatet av vurderingen av orientering Ved 90 gr. rotasjon økes energibehovet med 43%, pga. endret solinnfall.Viktig å ta hensyn til i tillegg til andre forhold som utsikt, skyggevirkninger (fjell, naboer…)

  24. Eksempel på passivhus i forskjellige klimasoner Småhus: BRA 172 m² Volum 412 m³ U-verdi for bygningsdeler [W/(m²·K)]: Yttervegger 0,11 472.435 , tab. 411 (400mm) Tak 0,10 471.013, , tab 22 (400mm) Gulv 0,10* 472.435, tab 411 (350mm) Vindu/dør 0,77 Passivhusvinduer *U-verdi for gulv mot fri Areal vinduer/dør 19 % av BRA Norm. kuldebroverdi 0,03 W/(m²·K) Lekkasjetall (n50) 0,6 1/h SFP 1,0 kW/(m³/s) Virkningsgrad vgv 87%

  25. Passivhus i Oslo klima Netto energibehov til oppvarming: 19,3 kWh/m² Krav: 19,3 kWh/m² Tak: 0,10 W/m2K Lekkasjetall: 0,6 h¯¹ Vgv: 87% SFP: 1,0 kW/(m³/s) Vindu/Dør: 0,77 W/m2K 19% av BRA Vegg: 0,11 W/m2K x Kuldebro 0,03 W/m2K Gulv: 0,10 W/m2K

  26. Passivhus i Bergen klima"Oslokonstruksjon" Netto energibehov til oppvarming: 13,7 kWh/m² Krav: 19,3 kWh/m² Tak: 0,10 W/m2K Lekkasjetall: 0,6 h¯¹ Vgv: 87% SFP: 1,0 kW/(m³/s) Vindu/Dør: 0,77 W/m2K 19% av BRA Vegg: 0,11 W/m2K x Kuldebro 0,03 W/m2K Gulv: 0,10 W/m2K

  27. Passivhus i Bergen klima "Bergens-konstruksjon" Netto energibehov til oppvarming: 19,1 kWh/m² Krav: 19,3 kWh/m² Tak: 0,13 W/m2K Lekkasjetall: 0,6 h¯¹ Vgv: 87% SFP: 1,0 kW/(m³/s) Vindu/Dør: 0,80 W/m2K 19% av BRA Vegg: 0,15 W/m2K x Kuldebro 0,03 W/m2K Gulv: 0,11 W/m2K

  28. NS 3701 TDP Må diskutere med Lavenergiprogrammet om hva vi skal ta inn siden standarden ikke er godkjent enda (og at det er en del diskusjoner knyttet til den)

  29. Minste luftmengder

  30. Internlaster

  31. Krav til varmetapstall

  32. Krav til netto kjølebehov

  33. Krav til netto oppvarmingsbehov

  34. Krav til energiforsyning

  35. Minstekrav

  36. Energiberegningsprogram brukt i Norge • TRNSYS: www.trnsys.com • E-PLUS: http://apps1.eere.energy.gov/buildings/energyplus/ • IDA-ICA: www.equa.se/eng.ice.html • VIP ENERGY: http://www.strusoft.com/index.php/en/products/vip-energy • PHPP: http://www.passiv.de/index.html?/07_eng/phpp/PHPP2007_F.htm • SIMIEN: www.programbyggerne.no • TEK-Sjekk: http://bks.byggforsk.no • Flere andre: POLYSUN, Bsim, RIUSKA, ESP-r, ECOTECT, PARASOL: http://apps1.eere.energy.gov/buildings/tools_directory/subjects.cfm/pagename=subjects/pagename_menu=whole_building_analysis/pagename_submenu=energy_simulation

  37. Energimerking av boliger NVE administrerer energimerkeordningen Obligatorisk ved salg eller utleie av bolig Ansvarlig for å gjennomføre energimerking: Eieren av boligen Hver boligeier kan SELV energimerke egen bolig via Internett http://www.energimerking.no To alternativer: Forenklet og detaljert registrering Energimerking av nye boliger skal utføres av en ekspert. Energiattesten er gyldig i 10 år Energimerke består av TO karakterer: En energikarakter (BOKSTAV), beregnet ut i fra Levert Energi En oppvarmingskarakter (FARGE), beregnet ut i fra andel ”uønskede” energikilder

  38. Energikarakter og oppvarmingskarakter Energikarakteren beregnes i samsvar med beregningsmetodene i NS 3031 Beregnet levert energi Beste karakter kan ikke gis uten at det er gjennomført tetthetskontroll av boligen

  39. Energiattest Energimerke Energikarakter Oppvarmingskarakter Dokumentasjon av grunnlag til utregningen Tiltaksliste som gir oversikt over mulige energieffektiviseringstiltak. Ikke for nye boliger

  40. Fra energisluktilplusshus Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk ”Nullenergi kontorbygg, Zurich” ”Oslos beste kontorbygg” TDP Her er det viktig å få med tilstrekkelig tekst i notatfeltet slik at de som ikke kjenner til byggene kan si noe "vettugt"

  41. Variasjon Standard på bygget: Klima: Mildt kystklima: Stavanger. Årsmiddel: 8,4 ºC , Årsmiddel solfluks: 92 W/m² Midlere norsk klima: Oslo. Årsmiddel: 6,3 ºC , Årsmiddel solfluks: 110 W/m² Kaldere kystklima: Mo i Rana. Årsmiddel: 3,4 ºC , Årsmiddel solfluks: 91 W/m² Kaldt innlandsklima: Røros. Årsmiddel: 1,0 ºC , Årsmiddel solfluks: 108 W/m² Kaldt Finnmarksklima: Karasjok. Årsmiddel: - 2,5 ºC , Årsmiddel solfluks: 79 W/m² • Eldre kontorbygg 1970-1980 • Kontorbygg etter TEK97 • Kontorbygg etter TEK10 • Kontorbygg etter passivhusstd (NS3701), mulig TEK15? • Kontorbygg med nesten nullenergi std (NZEB), revidert bygningsdirektiv(EPBD II). TEK20. • Nullenergi kontorbygg (ZEB). TEK25? • Plussenergi/Zero Emission Building (ZEB+). TEK30? TDP Utfyllende forklaringstekst i notatfeltet nødvendig

  42. Eksempelbygg (skoboks-modell) 1000 m² BRA, Vinduer: 80 m² syd, 80 m² nord, 20 m² øst, 20 m² vest.

  43. Eldre kontorbygg: Inndata

  44. Eldre kontorbygg: Resultat Oslo

  45. Eldre kontorbygg: Resultat Karasjok.

  46. NZEB kontorbygg: Inndata

  47. NZEB kontorbygg: Resultat Oslo

  48. NZEB kontorbygg: Resultat Karasjok.

  49. Fra 1980 til 2030

  50. Varmetapsbudsjett(varmetapstall)

More Related