110 likes | 370 Views
Innhold. Periodisering av l?nn, 80 % av virksomheten i UH-sektorenAndre periodiseringerDetaljeringsgrad og vesentlighetKostnad nytte?Virksomhetsstyring!. UiS og periodisering. 2003, UiS totalt2004-05, pr budenhet og hjelpeprosjekt periodisering2006, pr budenhet og pr prosjekt/tiltakM? ha exc
E N D
1. Periodisering
2. Innhold Periodisering av lønn, 80 % av virksomheten i UH-sektoren
Andre periodiseringer
Detaljeringsgrad og vesentlighet
Kostnad nytte?
Virksomhetsstyring!
3. UiS og periodisering 2003, UiS totalt
2004-05, pr budenhet og hjelpeprosjekt periodisering
2006, pr budenhet og pr prosjekt/tiltak
Må ha excelerator for å kunne gjennomføre dette, m h p kostnad nytte.
Mål for 2007
pr budenhet, pr prosjekt og pr konto
4. Dokumentasjon, (koster penger) 2003-2005, liten eller ingen dokumentasjon
2006 liten eller ingen gjennom året, til internt bruk, ingen budsjettmessig virkning
2006, årsoppgjøret, krevde vi dokumentasjon med kopi av hvert enkelt bilag.
Får budsjettmessig virkning
I Contempus muligens kun bilags referanse
5. Hva periodiserer vi? Vi periodiserer lønn, etter når arbeidet er utført
I løpet av året, trekker vi ut lønnsfiler fra SAP. Overfører til excel og bokfører via excelerator
Årsoppgjøret
Trekker ut lønn fra januar kjøringen.
Februar lønn inneholder noe lønn vedr året før
Problem, Ikke overført SAP FI
Konteringene er derfor ikke med, må bearbeides
Evt overføres SAP FI
6. Hva oppnår vi med detaljerte periodiseringer ned på kontonivå? Pr i dag opplever vi fortsatt skyggeregnskap!
Agresso er feil, vi stoler ikke på regnskapet!
Brukerne av regnskapet må oppleve at regnskapet stemmer!
Konto stemmer
Prosjektene stemmer
Bud enhet stemmer
Det må være lett å lese og forstå
7. Regnskapet kan brukes til virksomhetsstyring, forståelig Vi unngår mange konteringer som bare økonomiavdelingen forstår
Regnskapet blir lett å lese for en lekmann
Dersom regnskapet ikke er oppdatert er dette p g a manglende innrapportering av periodiseringer.
Rapporteres periodiseringer, kommer dette også forståelig frem i regnskapet
Unngår/mindre skyggeregnskap(Kostbart)
8. Vesentlighet og Kostnad-nytte Må alltid ha i betraktning kostnad nytte
Hva påvirker vesentlighet?
Strenge regler i Staten
Nivået for punkter i brev fra Riksrevisjonen
Inntrykket mitt er at det er for lavt vesentlighetsnivå i Staten
Djevelen sitter i detaljene
For lav vesentlighetsgrense kan fort koste mer enn det smaker.
9. Vesentlighet Vesentlig: Dersom regnskapet hadde vært 100 % ”korrekt” ville brukerne tatt en annen avgjørelse?
Privat sektor
1,0-0,5 % av driftsinntekter
5-10 % av årets resultat
Forskjellige typer feil
Misligheter, null toleranse
Resultateffekt, jfr ovenfor
Klassifikasjonsfeil, noe høyere
10. Virksomhetsstyring Må utnytte systemene, (SAP(timer?) og excelerator)
Internrapportering
Må tolerere avvik og løfte blikket
Når er regnskapet godt nok?
Hva er viktigst?
Har vi gjennomført statsoppdraget? (God forskning, gode forelesninger og gode studenter)
Hva koster det? Er det effektiv ressursbruk i staten?
Regnskapet skal være et hjelpemiddel for god virksomhetsstyring
11. Internrapportering Excelerator
Flotte rapporter
Enkelt å lage og sende ut
Internrapport regnskap
Internrapport pr prosjekt
Internrapport samlet prosjektoversikt pr fak
Virker mye mer profesjonelle
Legger opp til bedre dialog med enhetene
Viktig at en er klar til å ta denne dialogen
Kompetanse
Ressurser/tid
Vi beveger oss fra kun bokføring til også virksomhetsstyring