1 / 35

TGB4110 Georessurser

TGB4110 Georessurser. Kåre Rokoengen Løsmasser/jordarter/jordsmonn (soil). Jordsmonn/ jordbruk. Definisjoner:. JORDART: Løsmasse av en viss mekanisk eller kjemisk sammensetning, fysiske egenskaper eller geologisk opprinnelse (for eksempel sand, leire, torv, løss, morene, regolitt).

lucia
Download Presentation

TGB4110 Georessurser

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. TGB4110 Georessurser Kåre Rokoengen Løsmasser/jordarter/jordsmonn (soil) Jordsmonn/ jordbruk

  2. Definisjoner: • JORDART: Løsmasse av en viss mekanisk eller kjemisk sammensetning, fysiske egenskaper eller geologisk opprinnelse (for eksempel sand, leire, torv, løss, morene, regolitt). • JORDSMONN: Den øverste delen av en jordart som er påvirket av biologiske prosesser. • MATJORD: Dannet ved menneskelig aktivitet (pløying, gjødsling etc.). Er jordsmonn en fornybar ressurs?

  3. SAMMENSETNING AV MATJORD

  4. Hvor mange i Norge er tilknyttet jordbruk? Studentgenerasjonen Foreldrenes generasjon Besteforeldres generasjon JORDBRUK I NORGE OG INTERNASJONALT

  5. JORDBRUK I NORGE OG INTERNASJONALT Hvor mye av verdens matvarer blir produsert av landbruket? < 50% 50-75% 75-95% >95% 97% Kilde: Craig, Vaughan & Skinner

  6. TEMAER VI SKAL BERØRE • Dannelse av jordsmonn • Forvitring – mekanisk og kjemisk • Sammensetning av jordsmonn • Karakterisering av jordsmonn • Bruk – særlig jordbruk • Erosjon – naturlig og menneskeskapt • Bevaring av jordsmonn - ørkendannelse

  7. Hos oss: Nedisninger med fjerning av jordsmonn og svake løsmasser og bergarter

  8. Dannelse av jordsmonn

  9. UTVIKLING ETTER ISAVSMELTNING (år 0) Er jordsmonn en fornybar ressurs? Avhenger av tidsperspektiv

  10. DANNELSE AV JORDSMONN • Utgangsmateriale (berggrunn/løsmasser) • Klima • Vegetasjon • Topografi (helning på terrenget) • Grunnvannsforhold • Mikro-/makrobiologisk aktivitet • Tid

  11. KLIMA – nedbør, temperatur og vegetasjon • Fuktig tropisk klima (intens kjemisk forvitring til bl.a. lateritt og bauksitt) • Fuktig temperert klima (vinter, mye vegetasjon) • Varmt tørt klima (lite vegetasjon, sterk fordampning og saltutfelling) • Kaldt (arktisk) klima (frysing, myrområder)

  12. NORSKE JORDSMONNSTYPER • PODSOL (Russisk; askelignende jord) Skarpt avgrensede lag Bleikjord (< 1m) Utfellingslag vanligvis brunt til rødbrunt (jernpodsol) eller svart (humuspodsol)

  13. Jordsmonnsprofil (podsol) O-sjiktet: Omsetning av organisk materiale – dannelse av humus A-sjiktet: (”bleikjord) Utvasking av finstoff. Mørke mineraler og feltspat forvitrer og frigir Na+, Ca2+, Mg2+, Al3+ og Fe2+ som følger sigevannet nedover. pH øker. Oppkonsentrasjon av bl.a. kvarts

  14. Jordsmonnsprofil (podsol) B-sjiktet: (”rustjord”) Utfelling og akkumulasjon av jern-, aluminium-, mangan- og silisiumsforbindelser Et tett lag kan dannes pga kalk- eller jernutfellinger, såkalt aurhelle C-sjiktet: Relativt uforvitret jordart

  15. Norske jordsmonnstyper (BRUNJORD) Dannes i lite permeable jordarter f.eks leirjord Ingen definerte sjikt Utfellinger også i A-sjiktet Øverste cm brunsvart – går over til brun og humus avtar nedover

  16. Norske jordsmonnstyper (SALTBITTERJORD)(Nedre Gudbrandsdalen) Avdampning større enn nedbør Stor kapillær tilførsel av ionerikt grunnvann Saltkonsentrasjon i overflaten

  17. FORVITRING:Nedbrytning og dekomponering av bergarter og jord • Mekanisk forvitring - oppdeling (samme materiale bare delt opp) • Kjemisk forvitring -oppløsning/omdanning (”nytt” materiale ved hydrolyse, oppløsning og oksydasjon) Erosjon = løsriving og transport av materiale med is, vann, vind

  18. GEOKJEMI I JORDSMONN (soil) • Jordsmonn er en komplisert blanding av kjemiske komponenter • Kjemiske reaksjoner hele tiden • Tilgang på vann og luft er avgjørende PRODUKT • Ioner i løsning (både + og -) • Sekundærmineraler • Leirmineraler • Hydroksider, oksider

  19. MOTSTANDSKRAFT MOT FORVITRING OG OMVANDLINGSPRODUKTER

  20. LEIRMINERALENES KRYSTALLSTRUKTUR

  21. Leirmineralenes oppbygning har avgjørende betydning for: 1. Geotekniske egenskaper • Stabilitet i leir/vannsystemet (bl.a. kvikkleire) • Leirenes svelleegenskaper 2. Jordartens bufferkapasitet - (feks nøytralisering av sur nedbør) - ionebyttekapasitet 3. Jordartens resipientegenskaper - binding på mineral - ionebytting

  22. JORDARTSEGENSKAPER (soil characteristics) • FARGE (utgangsmatr., mørk humus, rød jernoksyd) • KORNFORDELING (ulike metoder for grovt og finstoff) • KONSISTENS (flyte-, utrullings- og krympegrense) • STRUKTUR

  23. KORNFORDELING

  24. KONSISTENSGRENSER

  25. FORDELING AV JORDSMONN (soil distribution) • Norge – økonomisk kartverk med fordeling av dyrket mark, skog, myr etc. Boniteter

  26. FORDELING AV JORDSMONN (soil distribution) • INTERNASJONALT – CSCS (Comprehensive Soil Classification System) 10 orders 47 suborders 185 great groups 1000 subgroups 5000 families 10 000 series Smallest unit ”polypedon” Tarbuck & Lutgens

  27. CSCS - orders (Ikke pensum)

  28. Løsmasser (soil) som ressurs - AREALKONFLIKTER • Jordbruksformål • Skog • Byggeråstoff • Sand og grus • Leire (klinkerproduksjon,keramikk) • Grunnvannsmagasin • Byggegrunn • Rekreasjon

  29. JORDSMONN OG AREALBRUKProduktive områder på verdensbasis: 10 % av landområdeneUSA crops and livestock 57% 3% Hvor mye er dyrket mark i Norge?

  30. BEFOLKNINGSVEKST OG DYRKET AREAL I USA

  31. JORDEROSJON OG ØRKENSPREDNINGØKENDE PROBLEM – HVORFOR? • Fjerning av skog • Fjerning av vegetasjon (gras) • Urbanisering • overbeiting • Dårlige jordbruksmetoder

  32. Jorderosjon i ”The Dust Bowl” i 1930 årene

  33. Despite the vital importance of soil concervation, the threat to this resource is considerable. Hva kan/må vi som ingeniører gjøre med det??

More Related