UTTAK AV MIDLER FRA AKSJESELSKAP OG ALLMENNAKSJESELSKAP Selskaps-, regnskaps-, og skatterettslige sp rsm l

1. UTTAK AV MIDLER FRA AKSJESELSKAP OG ALLMENNAKSJESELSKAP Selskaps-, regnskaps-, og skatterettslige sp�rsm�l Arne Didrik Kj�rn�s, Are Zachariassen og Lars Hinze

2. S-2005-0006803 00139212 2 Fremstillingen i det f�lgende: Del 1: Utbytte Del 2: Konsernbidrag Del 3: Erverv av egne aksjer Del 4: Utdeling ved fusjon og fisjon Del 5: Kapitalnedsettelse Del 6: Gaver/gavesalg Del 7: Tilbakebetaling ved oppl�sning Del 8: Konsekvenser av brudd p� reglene Under hvert av disse tema vil f�rst de selskapsrettslige og regnskapsmessige forhold gjennomg�s, deretter de skattemessige forhold.

3. S-2005-0006803 00139212 3 Del 1: Utdeling av utbytte � selskapsrettslige og regnskapsmessige sp�rsm�l Hva kan deles ut som utbytte? �rsresultatet etter resultatregnskapet for siste regnskaps�r og annen egenkapital med fradrag for Udekket underskudd Balansef�rt forskning og utvikling Balansef�rt goodwill Netto utsatt skattefordel Samlet p�lydende verdi av egne aksjer, inkl. panterett til egne aksjer Kreditt og sikkerhetsstillelse etter �� 8-7 til 8-9 Avsetninger til bundet fond etter lov eller vedtekter Den del av overskuddet som etter lov eller vedtekter ikke kan utdeles som utbytte

4. S-2005-0006803 00139212 4 Del 1: Utdeling av utbytte � selskapsrettslige og regnskapsmessige sp�rsm�l (forts.) Ytterligere begrensinger i adgangen til � dele ut utbytte Selskapet m� ha en egenkapital som etter visse fradrag m� overstige aksjekapitalen og bundet kapital Selskapet m� normalt ha en egenkapital som overstiger 10% av balansesummen Fradrag for underskudd som er inntr�dt eller er forventet etter balansedagen Selskapet m� ha forsvarlig egenkapital etter utdelingen, asl � 3-4 S�rskilt begrensning ved tidligere nedsettelse av aksjekapital til dekning av tap. Generalforsamlingen kan ikke vedta h�yere utbytte enn foresl�tt av styret

5. S-2005-0006803 00139212 5 Noen tidsbegrensinger Adgangen til � dele ut utbytte faller bort ved utgangen av det p�f�lgende regnskaps�r og inntil neste regnskaps�rs resultatregnskap og balanse er fastsatt. Retten til utbytte kan skilles fra aksjene for inntil to �r Utbetalingsdagen kan ikke settes senere enn seks m�neder etter beslutningen Utbytte besluttes av generalforsamlingen med simpelt flertall Utbytte tilkommer normalt de som er aksjeeiere p� beslutningstidspunktet Del 1: Utdeling av utbytte � selskapsrettslige og regnskapsmessige sp�rsm�l (forts.)

6. S-2005-0006803 00139212 6 S�rlig om utbytte basert p� overf�ring fra overkursfondet til annen egenkapital Flytte egenkapital fra bundet egenkapital til annen (fri) egenkapital for � �ke adgangen til � dele ut utbytte Ren regnskapsmessig ompostering Omklassifiseringen av overkursfond til annen egenkapital f�lger reglene om kapitalnedsettelse, dog kan generalforsamlingen beslutte omklassifisering med simpelt flertall Uklart om omklassifiseringer etter balansedagen f�r virkning for utbyttegrunnlaget Reglene i � 8-1 gjelder p� vanlig m�te ved senere vedtak om utdeling Del 1: Utdeling av utbytte � selskapsrettslige og regnskapsmessige sp�rsm�l (forts.)

7. S-2005-0006803 00139212 7 Del 1: Utdeling av utbytte � skattemessig rettssituasjon For 2005: godtgj�relsesmetoden og RISK systemet for personlige aksjon�rer, fritaksmetoden for selskapsaksjon�rer Fra 2006: aksjon�rmodellen for personlige aksjon�rer, dvs inntil 48,16% skatt, fritaksmetoden for selskapsaksjon�rer. Overgangsperiode 2005: Det er gitt overgangsregler for � hindre at det i 2005 skal v�re mulig � oppn� skattefordeler som f�lge av denne �forsinkelsen� i innf�ringen av aksjon�rmodellen, dvs hindre 0% skatt p� midler utdelt til personlige aksjon�rer Personlige aksjon�rer b�r ta ut maks utbytte i 2005, idet det da er 28% skatt for selskapet i stedet for inntil 48,16% for selskapet og den personlige aksjon�ren til sammen senere �r. For selskapsaksjon�rer har det ingen direkte skattemessig betydning om utbytte tas ut i 2005 eller 2006. Viktig i 2005 hvorvidt utbyttet stammer fra �ordin�rt� driftsoverskudd, skattefrie utbytteinntekter eller skattefrie aksjegevinster

8. S-2005-0006803 00139212 8 Del 1: Utdeling av utbytte � skattemessige forhold for det utdelende selskapet Utdeling av �ordin�rt� driftsoverskudd Slik utdeling reiser ingen spesielle skattesp�rsm�l for selskapet, ut over at utdelingen som tidligere kan utl�se korreksjonsinntekt/skatt Utdeling av skattefrie aksjegevinster Dersom inntekt fra skattefrie aksjegevinster deles ut til personlige aksjon�rer hjemmeh�rende i Norge blir selskapet skattlagt, etter de samme prinsipper som for korreksjonsinntekt, for den delen som deles ut til personlig aksjon�rer. Dette gjelder ogs� der disse aksjon�rene eier via holdingselskaper og utbyttet gjennomstr�mmes dette i 2005 B�de personlige aksjon�rer og aksjon�rer som er selskaper blir da indirekte belastet skatt Utdeling av skattefrie utbytteinntekter Dette har ingen skattemessige konsekvenser for det utdelende selskapet Ordin�rt driftsoverskudd anses delt ut �f�rst� som f�lge av korreksjonsinntektsreglene Utdeling til aksjon�rer hjemmeh�rende utenfor Norge Utdeling av skattefrie aksjegevinster utl�ser ikke uttaksbeskatning

9. S-2005-0006803 00139212 9 Del 1: Utdeling av utbytte � skattemessige forhold for personlige aksjon�rer Utdeling av ordin�rt driftsoverskudd Skattefritt for aksjon�ren. Godtgj�relsesmetoden og RISK systemet gjelder i 2005. En fordel � f� dette utdelt n�. Del ut maks. (Eventuelt skyte det inn igjen som innbetalt aksjekapital) Utdeling av skattefrie aksjegevinster Skattefritt for aksjon�ren. Gir null RISK effekt. Uttaksbeskatningen av selskapet kan gi negativ samlet effekt, men kan l�nne seg � ta dette ut i 2005 dersom overskuddet er tenkt tatt ut i rimelig n�r fremtid uansett og hvis selskapets skattefrie gevinst er lav sammenlignet med aksjon�rens inngangsverdi Korreksjonsskatten bli neppe reversert Utdeling av skattefrie utbytteinntekter Skattefritt for aksjon�ren. Gir negativ RISK og dermed lavt skjermingsfradrag i senere �r. Kan v�re negativt, men hvis utbyttet skytes inn igjen som innbetalt aksjekapital er dette uansett l�nnsomt Utbytte til personlige aksjon�rer hjemmeh�rende utenfor Norge Kildeskatt 25% eller lavere etter skatteavtale. Aksjon�rer i E�S land = 0 kildeskatt etter s�rlig regel for 2005

10. S-2005-0006803 00139212 10 Del 1: Utdeling av utbytte � skattemessige forhold for aksjon�rer som er et aksjeselskap (�selskapsaksjon�rer") I 2005 gjelder fritaksmetoden for selskapsaksjon�rer. Utbyttet vil v�re skattefritt for slike aksjon�rer uansett om det kommer fra ordin�rt driftsoverskudd, skattefrie aksjeutbytter eller skattefrie aksjegevinster. Godtgj�relse og RISK regulering p� de aksjene utbyttet utdeles p� er ikke lenger relevant for disse aksjon�rene Mottatt skattfritt utbytte inng�r ikke i selskapets RISK beregning i 2005 Reglene om realisasjonsRISK og konsernRISK er opphevet fra og med 2004 Der det b�de er personlige aksjon�rer og selskapsaksjon�rer, vil selskapsaksjon�rene indirekte belastes en forholdsmessig del av skatten dersom selskapet har delt ut skattefrie aksjegevinster, i og med at selskapet m� betale uttaksskatten som p�l�per ved utdeling til personlige aksjon�rer Utbytte til selskapsaksjon�rer hjemmeh�rende utenfor Norge Kildeskatt 25% eller lavere etter skatteavtale. Aksjon�rer i E�S land = 0 kildeskatt under fritaksmetoden

11. S-2005-0006803 00139212 11

12. S-2005-0006803 00139212 12 Del 2: Konsernbidrag � selskapsrettslige og regnskapsmessige sp�rsm�l Konsernbidrag kan bare deles ut til konsernselskap etter skattel. �� 10-2 til 10-4 � eierandel/stemmerettsandel mer enn 90% Samme begrensning i hva som kan deles ut som konsernbidrag som for utbytte Konsernbidrag kan ytes av mor til datter, fra datter til mor eller fra/til s�sterselskap Konsernbidrag fra et selskap m� motsvares av tilsvarende utbytte til �vrige aksjeeiere Summen av utbytte og konsernbidrag m� ligge innenfor de grenser som ovenfor er gjennomg�tt for utbytte

13. S-2005-0006803 00139212 13 Del 2: Konsernbidrag � skattemessige konsekvenser For � kunne yte og motta konsernbidrag m� eierandelen/stemmerettsandel v�re mer enn 90 % Konsernbidrag kan ytes i alle retninger, ikke bare oppover slik som utbytte Har prim�rt blitt benyttet for � utligne overskudd og underskudd i konsernselskaper N�r konsernbidraget ligger innenfor �rets skattepliktige inntekt, har selskapet som yter konsernbidrag fradragsrett, mens selskapet som mottar konsernbidrag har skatteplikt Konsernbidrag kan utl�se korreksjonsinntekt hos giver, blant annet der det avgis skattefrie aksjegevinster som gjennomstr�mmes fra giverselskapet til private aksjon�rer med rett til godtgj�relse i 2005 (dvs personlige aksjon�rer hjemmeh�rende i Norge)

14. S-2005-0006803 00139212 14 Del 2: Konsernbidrag � skattemessige konsekvenser (forts.) Overgangsregler 2004/2005 I 2005 kommer avgitt konsernbidrag til fradrag i RISK for giveren, mens mottatt konsernbidrag ikke tas med i RISK beregningen for mottageren. Dette gjelder uansett om konsernbidraget er skattepliktig eller ikke, dvs om det overstiger �rets alminnelige inntekt hos giver. Den skatt det mottagende selskapet da betaler p� konsernbidraget kommer heller ikke til fradrag i dette selskapets RISK Etter innf�ringen av fritaksmetoden har selskaper ikke fradragsrett for tap p� aksjer omfattet av fritaksmetoden realisert etter 26. mars 2004. Etter overgangsregel B kan selskaper likevel kreve � f� fradrag for netto tap p� realisasjon av slike aksjer etter denne dato, mot netto gevinst p� slike aksjer realisert f�r denne dato. Tap ved konserninterne realisasjoner omfattes ikke. Konsernbidrag som ytes av et selskaps skattepliktige aksjegevinst som ikke selskapet selv kan sette av mot et slikt tap kan benyttes til � utnytte et slikt netto tap hos mottagerselskapet. Krav om 90% eierandel 1. januar 2004.

15. S-2005-0006803 00139212 15 Del 3: Erverv av egne aksjer � selskapsrettslige og regnskapsrettslige sp�rsm�l Adgang for selskapet til � erverve egne aksjer for inntil 10% av aksjekapitalen Vederlaget som skal ytes for aksjene m� ligge innenfor fri egenkapital etter � 8-1 Merk at det er adgang til � erverve egne aksjer p� grunnlag av �rsregnskapet for �ret f�r siste regnskaps�r Erverv kan kun skje iht. fullmakt fra generalforsamlingen � fullmakten vedtas med 2/3 og gis for inntil 18 m�neder Ingen plikt for selskapet til � gi samtlige aksjeeiere samme tilbud; heller ingen fortrinnsrett for aksjon�rene, dog likhetsgrunnsetningen m� gjelde, jf. � 5-21. For b�rsnoterte selskaper kommer i tillegg b�rsforskriften � 23-8 Prisen ved ervervet b�r skje til virkelig verdi

16. S-2005-0006803 00139212 16 Del 3: Erverv av egne aksjer � skattemessige sp�rsm�l Realisasjonsbeskatning for personlige aksjon�rer Utl�ser ikke skatt for selskapsaksjon�rer Det ervervende selskap blir ikke skattepliktig/har ikke fradragsrett for gevinst/tap ved senere realisasjon av egne aksjer

17. S-2005-0006803 00139212 17 Del 4: Utdeling ved fusjon og fisjon � selskapsrettslige og regnskapsmessige sp�rsm�l Aksjelovene �pner for tilleggsvederlag p� inntil 20% av det samlede vederlaget ved fusjon og fisjon, resten m� v�re aksjer Tilleggsvederlaget kan v�re kontanter eller andre eiendeler Begrensingen om fri egenkapital etter � 8-1 gjelder neppe Mulig � skjevdele, men da skjerpede flertallskrav Ved fisjon hvor overdragende selskap fortsetter m� det v�re full dekning for den gjenv�rende aksjekapital og selskapets bundne egenkapital Ved uttak av eiendeler m� den utdelte eiendels virkelige verdi ligger innenfor kapital-nedsettelsesbel�pet og den frie egenkapitalen

18. S-2005-0006803 00139212 18 Del 4: Utdeling ved fisjon og fusjon � skattemessige konsekvenser Aksjeloven / allmennaksjeloven �pner for tilleggsvederlag p� inntil 20 % i forbindelse med fusjon og fisjon (kun kontanter omtales) Dersom tilleggsvederlaget deles ut likt til alle aksjon�rene anses det skattemessig som et utbytte. De skattemessige konsekvensene blir som beskrevet for utbytte jf ovenfor. Med hensyn til utdelinger som kommer fra ikke skattlagte aksjegevinster blir det uttaksbeskatning p� selskapets h�nd dersom utbyttet g�r til personlige aksjon�rer. Det blir ikke uttaksbeskatning dersom det g�r til selskapsaksjon�rer Ved skjevdeling vil de aksjon�rer som mottar mer enn de andre anses for � ha realisert sine aksjer helt eller delvis (gevinstbeskatning) Utdeling av andre eiendeler enn kontanter medf�rer ogs� ordin�r uttaksbeskatning av selskapet

19. S-2005-0006803 00139212 19 Del 5: Kapitalnedsettelse � selskapsrettslige og regnskapsrettslige sp�rsm�l Nedsettelse av aksjekapitalen kan bare benyttes til: Dekning av tap som ikke kan dekkes p� annen m�te Utdeling til aksjeeiere Avsetning til fond Nedsettelse ved utbetaling krever ikke kreditorsamtykke, men de skal varsles. Ved innsigelser m� det ordnes opp med vedkommende kreditor (betaling eller sikkerhetsstillelse). Utbetalingen ved kapitalnedsettelsen kan omfatte st�rre bel�p enn nedsettelsen av aksjekapitalen � da m� dette h�yere bel�pet angis samt hvordan dette skal dekkes Kan innl�se enkeltaksjer eller nedsettelse av p�lydende pr aksje M� v�re full dekning for gjenv�rende aksjekapital og selskapets bundne egenkapital etter nedsettelsen skal bekreftes av revisor Skal legge balansen for siste regnskaps�r til grunn, alternativt revidert mellombalanse, som ikke kan ha balansedag lenger tilbake i tid enn seks m�neder f�r generalforsamlingsbeslutningen M� v�re forsvarlig egenkapital etter nedsettelsen

20. S-2005-0006803 00139212 20 Del 5: Kapitalnedsettelse � skattemessige konsekvenser Beskatningen av kapitalnedsettelse med utdeling til aksjon�r avhenger av hva som deles ut Tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital, samt overkurs er skattefritt for aksjon�ren, men reduserer inngangsverdien p� aksjene. Innbetalt kapital er en individuell st�rrelse pr aksje. Utdeling utover tidligere innbetalt kapital anses som utbytte og de skattemessige konsekvensene blir som beskrevet ovenfor under avsnittet om utbytte Viktig: Man m� holde oversikt over hva som er innbetalt kapital �kning av aksjekapitalen uten innbetaling (fondsemisjon) anses ikke som innbetalt kapital, og vil anses som det som deles ut f�rst ved en kapitalnedsettelse � behandles som utbytte. En fordel � ta dette ut i 2005, iom at det i 2006 vil utl�se utbytteskatt f�r skattefri tilbakebetaling av innskutt aksjekapital kan skje Innl�sning av enkeltaksjer anses som realisasjon Unntak: Anses som skattefri kapitalnedsettelse/utbytte dersom aksjon�rene ikke endrer eierposisjonen i selskapet, dvs. lik innl�sning for alle

21. S-2005-0006803 00139212 21 Del 6: Gaver � selskapsrettslige sp�rsm�l Generalforsamlingen kan beslutte � gi gaver Gaver til allmennyttige form�l Leilighetsgaver Rimelige gaver ut fra gavens form�l, selskapets stilling og omstendighetene for �vrig Styret kan gi gaver som i forhold til selskapets stilling er av liten betydning Andre gaver � krever enstemmighet blant samtlige aksjeeiere og kan bare gis innenfor rammen av det som kan deles ut som utbytte etter � 8-1 Gavesalg (salg til underpris) vil omfattes

22. S-2005-0006803 00139212 22 Del 6: Gaver og gavesalg � skattemessige konsekvenser Utdeling av gave eller et salg til underpris (gavesalg) medf�rer uttaksbeskatning av selskapet, jf. sktl. � 5-2. Selskapet blir skattlagt som om eiendelen var solgt til markedsverdi, med fradrag for inngangsverdien Gave eller gavesalg gir ikke rett til tapsfradrag Dersom gave gis til aksjon�r blir aksjon�ren utbyttebeskattet Unntak for gaver eller gavesalg i forbindelse med generasjonsskifte - dersom gjenstanden har tilknytning til givers n�ringsvirksomhet, og mottakeren er arveavgiftspliktig for det mottatte, skal selskapet ikke uttaksbeskattes

23. S-2005-0006803 00139212 23 Del 7: Tilbakebetaling ved oppl�sning � selskapsrettslige og regnskapsmessige forhold Oppl�sning skjer ved at alle eiendeler normalt realiseres, at all gjeld dekkes og nettobel�pet fordeles pr aksje og utbetales til aksjeeierne Vedtak treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring � kan ha strengere flertallskrav, men ikke redusert krav til flertall.

24. S-2005-0006803 00139212 24 Del 7: Tilbakebetaling ved oppl�sning � skattemessige konsekvenser Realisasjon av aktiva i selskapet regnes som skattemessig realisasjon p� selskapets h�nd Oppl�sning av et AS / ASA anses som realisasjon av aksjene for aksjon�rene Utdeling av likvidasjonsutbytte blir dermed skattemessig behandlet etter reglene om gevinst eller tap og ikke etter utbyttereglene Det kan l�nne seg � likvidere i 2005, fremfor � selge innmat og likvidere i 2006 eller senere. Grunnen er at en gevinst og utdeling til aksjon�rene i dag skattlegges med 28% hos selskapet og ingen skatt hos aksjon�rene. Et innmatssalg og utbytteutdeling til aksjon�rene i 2006 eller senere kan skattelegges med inntil 48,16% (28% i selskapet + utbytteskatt). Regne p� n�verdi og likviditet.

25. S-2005-0006803 00139212 25 Del 8: Konsekvenser av brudd p� reglene - selskapsrettslig Hovedregel: mottakeren m� tilbakef�re det som er mottatt Objektiv regel Subsidi�rt erstatningsansvar Unntak: Hvis mottakeren verken forsto eller burde ha forst�tt at beslutningen var ulovlig, kan utbytte, utbetaling ved kapitalnedsettelse, fusjon eller fisjon likevel beholdes. Ansvar for den som medvirker til ulovlig utbetaling Subjektivt ansvar Ansvar for styremedlem, daglig leder, aksjeeier, revisor Ansvaret begrenset til erstatningsansvar Styret fremmer kravet p� selskapets vegne, kan behandles av generalforsamlingen

26. S-2005-0006803 00139212 26 Del 8: Konsekvenser av brudd p� reglene - regnskapsmessig Feil korrigeres i utgangspunktet direkte mot egenkapitalen. Hvis det er usikkert eller omtvistet om det foreligger brudd p� reglene, skjer regnskapsf�ringen etter reglene om usikre forpliktelser og betingede eiendeler � basert p� sannsynlighetsbetraktninger

27. S-2005-0006803 00139212 27 Del 8: Skattemessige konsekvenser av brudd p� reglene Skatteloven oppstiller generelt et vilk�r om at utdelinger gjennomf�res lovlig og i tr�d med aksjelov og regnskapslov Dersom reglene ikke f�lges vil det ha konsekvenser for beskatning Utbytte blir skattepliktig (ogs� for selskapsaksjon�rer). Det gis ikke rett til godtgj�relse for personlige aksjon�rer (og ikke skjermingsfradrag i 2006 og senere) og det vil derfor bli dobbelbeskatning. For selskapsaksjon�rer p�l�per det 28% skatt som ellers ikke ville ha p�l�pt under fritaksmetoden. Fusjon/fisjon kan ikke gjennomf�res med skattemessig kontinuitet, dvs full realisasjonsbeskatning for selskap og aksjon�r. Dette medf�rer dobbelbeskatning Finansdepartementets uttalelse 9. april 2003 (Utv. 2003 s. 796) Et vesentlighetskriterium H�yesterettsdom 2. februar 2005 Gjaldt vilk�r for skattefri fisjon Saksbehandlingsfeil ble ikke avgj�rende da det var klart hva som var ment Fisjonen kunne gjennomf�res skattefritt