HVA ER SEX?

1. HVA ER SEX? ”Ha det er et enkelt spørsmål! Det er litt mer enn fem og en halv og det er jeg!” Gutt 6 år

2. Hvordan ble du fortalt om din unnfangelse? • Når leste du ditt første sex - tidsskrift? • Kan du erindre din første seksuelle erfaring? • Hvor lærer vi om sex? • Vi lærer om sex i uformelle fora. • Funksjonshemma blir ofte holdt utenfor • Hvordan skal en da få lært? Heidi Solvang,notat,06

3. Definisjoner: • ”Seksuell sunnhet hos mennesket er et vellykket samspill mellom legemlige, følelsesmessige, intellekt og sosiale egenskaper som sammen virker berikende og styrker personligheten, fellesskapet og kjærligheten.” ( WHO 1975) Heidi Solvang,notat,06

4. Seksualitet er: • ”De følelser vi har til oss selv som seksuelt individ • Måten vi velger å uttrykke disse følelsene på, både for oss selv og andre, samt hvilken psykisk og fysisk evne vi har til å gi, ta i mot og oppleve nytelse.” (Inger Nordkvist) Heidi Solvang,notat,06

5. Myter: • Manglende seksuelle behov • Redusert seksuelle behov • Ukontrollert seksualitet • Farlig seksualitet • Større kjønnsorgan enn folk flest • Blotter seg oftere • Flere er homofile enn folk flest Heidi Solvang,notat,06

6. Myter forts. • Større ”trang til onanering” enn folk flest (hyperseksualitet) • Lokker til seg mindre barn • Har det best uten å vite så mye…. Heidi Solvang,notat,06

7. 5 Vanlige spørsmål: • Hva er normalt? • Hva skal jeg svare? • Når skal jeg gripe inn? • Hva skal jeg si til foreldrene? • Hva ønsker foreldre å få vite? Heidi Solvang,notat,06

8. NOU 1991:20 Kap. 3, ”Etiske retningslinjer” • ”Denne skal i første rekke ta hensyn til tjenestemottakeren, og de ansattes personlige oppfatninger må således komme i annen rekke. Dette innebærer ikke noen plikt for tjenesteyteren til å gjøre noe som står i strid med ens egen oppfatning, men en plikt til å tolerere.” Heidi Solvang,notat,06

9. Boks 17.1: FNs standardregel 9 -Familieliv og personlig integritetNorges offentlige utredningerNOU 2001:22 Fra bruker til borger • For de fleste mennesker er seksualitet og seksuelle opplevelser en viktig del av livet. Seksualitet er en del av hvert menneskes intime sfære, som er vernet i Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8 om privatlivet. Vernet innebærer først og fremst en beskyttelse mot inngrep i det som hører privatlivet til. Visse unntak tillates (art. 8 (2)), men på vilkår som må tolkes strengt (Opsahl 1996). Retten til et seksualliv for mennesker med funksjonsnedsettelser er omhandlet i FNs standardregler. I utdypningen til regel 9 fremgår bl.a. at personer med funksjonsnedsettelser ikke må nektes muligheten til å oppleve sin egen seksualitet, og ha et seksualliv. Heidi Solvang,notat,06

10. S E K S U A L I T E T E N SEX Heidi Solvang,notat,06

11. 0 – 1,5 år: Trygghets og sansefasen/Oral Heidi Solvang,notat,06

12. 1,5 – 4 år: Selvstendighetsfasen/Anal Heidi Solvang,notat,06

13. 4 – 6 år: Kjønns identitetsfasen/Fallisk Heidi Solvang,notat,06

14. 6 – 12 år: Den skjulte fase/Latens Heidi Solvang,notat,06

15. 12 – 18 år: Pubertetsfasen Heidi Solvang,notat,06

16. Følelser, drømmer, seksuelle fantasier Sosiale kontakter Drømmekjærester Statuskjærester Holde i hånda kjæreste Kysse og klemme kjæreste Samleie med kjæreste Kroppskontakt, berøring, fys. nærhet Seksuelle kroppsfornemmelser Ereksjon, lubrikasjon Menstruasjon, ufrivillig sædavgang Onanering Moden for samleie Seksuell utvikling: FYSISK UTVIKLING PSYKISK UTVIKLING Heidi Solvang,notat,06

17. Redusert lære og kommunikasjonsevne kan gjøre det vanskelig å opparbeide kompetanse på det seksuelle området. Antydninger, ”koder”, humor, flirt….. Språkproblemer. Redusert forståelsesevne. Reduserte lese og skriveferdigheter Må gis muligheter til å oppdage egen kropp og seksualitet på en positiv måte. Må få god kunnskap om kroppens funksjoner, hygiene, ”vanlige” samspillregeler. Må lære hva en sier ja til og hva en sier nei til, m.a.o. grensesetting. Må lære masse om ”kyssing og sånt”… Evnen til å være seksuell er medfødt, men seksualiteten læres gjennom erfaringer Heidi Solvang,notat,06

18. Å søke kunnskap om seksualitet gjennom alle livs faser. Å delta åpent i diskusjoner i personalgruppa. Å være bevisst om egne holdninger og barrierer. Å respektere personen uansett hans/hennes syn på seksualitet. Å ta initiativ til tiltak på personens vegne i saker som angår seksualitet. Å skape seksuelle miljøer, hvor personen får flere muligheter til å gi uttrykk for sin seksualitet. Å være bevisst sine handlinger og atferd slik at interesse, vennskap og berøring er terapi for personen. Å være oppmerksom på de positive aspekter ved seksualitet hos personen. Medarbeideren har plikt til: Heidi Solvang,notat,06

19. Masturbasjonsproblemer. Hyperonanering. Ekshibisjonisme. Seksuelle frustrasjoner…. Ensomhet… Seksuelle dysfunksjoner, spesielle tenningsmønster og seksuell orientering reiser de samme problemene for utviklingshemmede som for andre. Det samme gjør kjønnsidentitetsproblematikk. (Amås/Pirelli/Benestad, 1997) Seksuelle problemer kan løses Heidi Solvang,notat,06

20. En fabel Det finnes en fabel i livet, omtrent som en melodi. Du kan se den som følgeskrivet – om den som du er og skal bli. Det finnes en fabel i livet, skrevet med din bokstav, En fabel fra det arkivet, hvis ord er som indre krav. Det er en fabel om nåtid, om urtid og fremtidsvisjon. Det er en fabel om så tid, om å dyrke sin livsmisjon. Om fabelen fanges i sinnet og ikke får livsrom og sikt, Da vokser en lengsel der inne, omtrent som et uskrevet dikt. (Esben Esther Pirelli Benestad) Heidi Solvang,notat,06