520 likes | 777 Views
Elevens læringsmiljø – lærerens muligheter. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø. Lærerens verktøykasse. Kilde: Elevens læringsmiljø – lærerens muligheter (Bergkastet, Dahl og Hansen – 2009) Universitetsforlaget. Eleven bygger opp et mestringsrepertoar Maslows behovshierarki
E N D
Elevens læringsmiljø – lærerens muligheter Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø
Lærerens verktøykasse Kilde: Elevens læringsmiljø – lærerens muligheter (Bergkastet, Dahl og Hansen – 2009) Universitetsforlaget
Eleven bygger opp et mestringsrepertoar Maslows behovshierarki Sosial mediering i elevgruppa Læreren sosialiseres inn i en skolekultur Skolekoden må tillate tid til refleksjon Læreren må utvikle handlingskompetanse Godt repertoar gir mindre handlingstvang Positiv kommunikasjon
Når den impulsstyrte eleven, eller eleven som lett kverulerer, rekker opp handa midt i lærerens innføring i konstruksjon av rektangel og spør: ”Skal vi ha med varm eller kald drikke på skituren i morgen?” eller ”Kan vi ikke heller jobbe med gruppearbeidet nå?” – kan et oppgitt kroppsspråk fra læreren legitimere at det er greit at medelever også himler med øynene (sukker oppgitt) når eleven stiller lignende spørsmål i fremtiden. Alternativ løsning: Læreren kan svare at ”det skal vi snakke om i neste time” eller ”Det skal vi jobbe med i morgen” Spørsmålsbok gir færre avbrytelser Ta seg tid til å gå gjennom spørsmålsboka med eleven Max 10 min Eksempel 1
Vegard på 7. trinn nekter å kaste søppel som ligger under hans pult fordi det ikke er han som har kastet det der. Hvis læreren møter dette med: ”Tror du det er egne regler for deg? Her skal alle hjelpe til med å rydde opp!” – kan det bli konflikt Alternativ løsning: Søk etter vinn-vinn-situasjon for lærer og elev Læreren sier: ”Her er det tydelig noe som er uklart – vi må kanskje gå gjennom dette en gang til. Så bra at alle har ryddet under sin pult. …i dag plukker jeg opp søppel hos deg Vegard Eksempel 2
Når elever kommer med feil svar i gruppa kan læreren møte dette med: ”Dette burde du kunne du som går i nienede”, eller ”har du egentlig gjort leksa di?” Alternativ løsning: Sørg for at dette blir en trygg situasjon for eleven Krav til aksepterende kommunikasjon i hver time Det verbale må signalisere det samme som det non-verbale Eksempel 3
Forventninger er lagarbeid som alle voksne står bak Skoleledelsen har en avgjørende rolle i dette arbeidet Skoler som har lykkes med dette har hatt læringsmiljø som et eget utviklingsprosjekt (PALS, Respekt og LP-modellen) Involver elevene i regelutformingen Elever som viser utfordrende adferd i skolen ser ut til å være mer sårbare for ulike forventninger fra voksne Positive forventninger til adferd
Rydd opp i regeljungelen Unngå ”sovende regler” i ”fredstid” som bare de som har vært lenge ved skolen kjenner til Regelen bør beskrive ønsket atferd – en dårlig regel forteller eleven hva han ikke må gjøre hvis han vil lykkes Formuler regler positivt Formulering av regler og forventninger
Forventninger knyttet til faste situasjoner i løpet av dagen
I ledelse av teamene er det to områder som spesielt bør vektlegges: Hvilke kjøreregler ønsker vi å få elevene til å mestre? Hvilke rutiner og regler bør lærerne innarbeide for å hjelpe elevene til å ta gode valg i gruppa? Det optimale lærings- og utviklingsmiljøet: Hver lærer noterer ned/beskriver konkret ut fra følgende spørsmål: Hvordan ønsker jeg at den optimale undervisningssituasjonen skal være? Få med følgende to aspekter: Hvilken atferd skal elevene vise mot hverandre og mot lærere for at læringsutbytte og trivsel skal bli best mulig? Hva kan stjele tid fra læringssituasjonen? Prosessen i lærerteamet – trinn 1
Alle lærerne setter seg ned og formulerer aktuelle utfordringer med utgangspunkt i følgende spørsmål: Hva gjør elevene som kan forstyrre læringsaktivitetene for seg selv eller andre? Hva gjør elevene mot medelever eller voksne som du kan oppleve som krenkende? Hva gjør elevene som du kan oppleve som utfordrende i forhold til dine personlige normer? En god huskeregel er at en må være konkret i beskrivelsene Man kan sette som kriterium at atferden må være observerbar Målet med trinn to er å få alle forventninger på bordet for diskusjon om hva som skal gjelde Trinn 2: Beskrivelse av uønsket atferd
Når hver enkelt har laget en egen liste går lærerteamet sammen og lager fellesliste hvor alt kommer med. Det er viktig at alle punkter diskuteres grundig, slik at alle får en felles forståelse av hva man legger i begrepene Eksempel på oppsett neste lysark… Trinn 3: reformulering av listen med uønsket atferd
Lærer skal: Være enda mer påpasselig med å komme presis til timen. Ikke småprate med elever under oppstartfasen Ta inn mobiltelefoner som han ser eller hører i timen. Disse leveres til kontoret slik at eleven kan hente den etter skoletid.. Dersom dette gjentar seg mer en to ganger, må foreldrene møte opp for å hente telefonen Alltid starte timen med å skrive på tavla hva som skal skje kommende 45 – 90 min. Strategisk bevege seg mot potensiell urosentresom en nødvendig markering, men under normale rolige arbeidsforhold sitte ved kateteret, og hjelpe elever etter at de har skrevet seg på behovsliste for hjelp. Gjøre det klart ved oppstert hvilke regler som gjelder for kommunikasjon elevene imellom – alt avhengig av timens arbeidsform Til stadighet, på en vennlig måte, minne elevene på hvilke avtaler de til enhver tid har gjort og hvilke regler som gjelder Notere navnene på elever som bryter regler, men for en periode kalle dette kartlegging i stedet for anmerkning Hyppig ta ut elever til korte målrettede elevsamtaler når han ser at de har vanskelig med å holde regler. I større utstrekning enn starte samtalen med: ”Hva kan jeg hjelpe deg med for at det skal bli enklere for deg å holde en bestemt regel eller avtale?” Gjør avtale med skolens ledelse om at de, så langt råd er, tar i mot elever som tross stadige noteringer og gjentatte målrettede elevsamtaler, ikke klarer å følge regler og avtaler Unngå å bruke ord/uttrykk som elever kan oppleve som krenkende. Unngå å skape ”fighter-relasjoner” til enkeltelever Ha spesiell oppmerksomhet på den allerede ”utglidende tendens” til at elever bruker for lang tid på å hente bøker og at de ikke alltid har med tilstrekkelig og riktige bøker. Her gjelder mantraet om stadig påminning, gjerne i kombinasjon med selv å vise seg i døra/bokskapet Trinn 4: Formuler hvilke grep lærerne må gjøre for at de skal lykkes
NB! Men lærerne må ligge i forkant! Prosessen beskrevet foran gjør læreren tryggere når han skal lede prosessen i elevgruppa Erfaring viser at elevene lager ofte identiske regler som lærerne har når man spør hvilke regler elevgruppen bør ha: Hvilke regler må vi ha for at alle skal få jobbet godt og lært det de skal? Hvilke regler må vi ha for at alle skal oppleve å ha det bra i gruppa? Bruk elevenes egne ord Spørsmålene kan gis som lekse, der eleven besvarer spørsmålene sammen med foreldrene Sammenlign reglene elevene foreslår med de lærerne har laget Hvordan etablere og vedlikeholde regler i hverdagen? Lage rutiner i skoledagen Bevaringspunkter og forbedringspunkter Trinn 5: Involver elevene
Snakk sammen to og to om følgende: Hvilke deler av dagen eller på hvilke områder har dere uklare eller uskrevne regler og rutiner? Hvordan kan dere jobbe med dette i lærerteamene – ut fra fem-trinnsmodellen? Oppgaver
Skolenes fysiske rammer er ulike Sørg for å se alle elevene Tre prinsipper for organisering: Lærer må kunne få øyekontakt med alle elever når det undervises i plenum eller gis felles beskjeder Lærer må kunne komme fram til alle elever på en rask og smidig måte for å gi hjelp, ros eller korrigering Eleven må kunne bevege seg for å gjøre nødvendig ærend i klasserommet uten at det oppstår for store forstyrrelser eller ”trafikkork” Læringsrommets ytre rammer
Gi plass til bevegelse Plassering av utstyr Trafikkmønsteret i undervisningsrommet SJEKKELISTE: Er det mulig å få øyekontakt med alle når man skal gi felles beskjeder? Er det tilstrekkelig plass for å bevege seg mellom elevplassene? Er elevhyller og felles utstyr plassert slik at elevene kan nå dem raskest mulig? Plassering av elevene
Når samarbeidet halter stiger antallet beskjeder fra lærer til elevene(Webster og Stratton, 2005) Kan gi oppsving i forekomst av problematferd når mange beskjeder er kritiske eller negative (ibid) Effektive beskjeder et av de viktigste verktøyene for god klasseledelse Gode beskjeder
Unngå kritiske og negative beskjeder Reduser behovet for beskjeder Gi beskjeder ved faste situasjoner i løpet av dagen – ikke midt i en arbeidsøkt Bruk effektive beskjeder: Når lærer har sikret seg oppmerksomhet Beskjeden må være forståelig for elevene Beskjeden presenteres på en måte som øker sannsynligheten for at elevene velger å følge den Gode beskjeder
En lærer jeg kjenner har avtalt med elevene at når hun sier ”En,to, tre” – så svarer elevene i kor: ”Nå kommer en beskjed”. Dette er innarbeidet som en rutine. Men den er alderstilpasset. Andre lærere klapper i takt og elevene gjentar. Dette er bedre enn bare å si ”Hør etter, nå kommer en beskjed!” I ungdomsskolen vil lærer kanskje si ”Jeg skal gi en beskjed, vis meg at du er klar til å ta i mot den” – elevene legger ned lokket på PC, løfter hodet opp fra boka og vender blikket mot lærer. Lærer har vent seg til å stå hver gang hun gir beskjeder – når etternølerne bruker lang tid på å vise at de hører etter – gi positiv tilbakemelding til de som lytter og si at du venter på at <navn> er klar Å sikre oppmerksomhet
Gi korte spesifikke beskjeder – ikke bruk for mange ord eller ”pakk den inn” Unngå spørrende beskjeder: ”Kan dere rydde ned skrivesakene….” Pass på rekkefølgen i beskjeden – si det første først og det siste sist Sjekk ut forståelse – ”En hånd i været hvis du er sikker på hva du skal gjøre” – eller be to og to sjekke med hverandre om de har forstått Etterspør en aktiv handling – ”Lytt til hva Sigurd vil si” Vær vennlig og bestemt Å gjøre beskjeden forståelig
Ha fokus på dine egne beskjeder i løpet av en dag og sjekk deg selv på følgende punkter: Har jeg oppmerksomhet fra alle når jeg gir felles beskjeder? Gir jeg beskjed som angir hva elevene skal gjøre eller hva de skal stoppe med? Formulerer jeg beskjeden som et spørsmål? Gir jeg mange beskjeder på en gang, eller deler jeg de opp slik at de blir enklere å følge? Velg ett av punktene og ha fokus på å forbedre dette, f.eks til å gi ”gjøre-beskjeder” framfor ”stopp-beskjeder” Oppgaver
Elevene har ulik motivasjon Kulturelt betinget Individuelle betingelser Læring og motivasjon Lærerens faglige kompetanse Læreerens didaktiske kompetanse Lærerens evne til å engasjere og motivere gjennom positiv oppmerksomhet Motivasjon – om bruk av positiv oppmerksomhet
Lærerrollen Læringsledelse Klasseromsdialogen Problembasert, undersøkende undervisning. Elevsamarbeid Interaksjon i klasserommet
Observasjoner Av læringsaktivieter Av faglig kommunikasjon med medelever Av generell interaksjon Dialog med læreren Av muntlige framlegg og skriftlige arbeider Å forstå hvor elevene befinner seg…
Framovermelding Hva gjenstår å lære? Hvordan kan det gjøres best? Hva slags ressurser kan utnyttes? Elevene kan gi hverandre framovermeldinger Hjelp til å komme videre
Bevisstgjøring på læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse (suksesskriterier). Formidles eller diskuteres helst før en læringsaktivitet blir satt i gang. VFL-praksis (1)
Spørsmålsstilling – Færre og forberedte spørsmål med ventetid og elevsamarbeid – hensikten er ikke kontroll, men å avdekke hvor elevene befinner seg når det gjelder deres tenking om temaet – og avdekke og løse opp i misforståelser Trafikklys kan brukes etter hvert spørsmål eller hvert tema VFL-praksis (2)
Framovermeldinger – hensikten er å hjelpe elevene til å tette huller – hva bør eleven gjøre for å nå læringsmålene? Elevundersøkelsen? VFL-praksis (3)
Egenvurdering og hverandrevurdering Bevisstgjøring på hva de har lært Forståelse av kvaliteten på eget og andres arbeid Relatere til kjennetegn på måloppnåelse Gi hverandre (gjensidig) hjelp. VFL-praksis (4)
Gi mestring oppmerksomhet – ikke manglende faglig mestring Ros, oppmuntring og belønning er gode bidrag – men dette krever litt øvelse hos den voksne. Tilbakemelding fra lærere synes å være preget av generell eller allmenn ros (Haug 2006) I skolen er læreren ofte stille når alt er bra – det er vanskelig for mange elever å opprettholde engasjement på egen hånd, og de blir ofte avsporet med andre ting Negativ oppmerksomhet ødelegger motivasjonen Varierte former for oppmerksomhet: Bruk av beskrivende kommentarer Ros og oppmuntring Bruk av belønning Tilbakemelding fra lærer påvirker læring – gode framovermeldinger! Positiv oppmerksomhet
Ros øker sjansen for gjentakelse Noen kritiske betraktninger om ros: Kan barn få for mye ros? Blir barn som får mye ros avhengige av ytre bekreftelser senere i livet? Hvorfor skal man gi ros for selvfølgeligheter? Bevisst bruk av ros – det kan oppfattes feil hvis den brukt på gal måte og i gale situasjoner Vær konkret når du gir elevene ros – ikke bare bruk ord som BRA eller FLOTT, men føy på en informasjon om hva som er bra Vis at du mener det Troverdig ros Ros framgang og gode forsøk på å gjøre forbedringer Let etter det positive Stimuler elevene til å rose seg selv Unngå å undergrave rosen med korrigering Bruk naboros for å understreke ønsket atferd i stedet for å gi oppmerksomhet til den eleven man ønsker å korrigere Hvordan bruke ros effektivt?
Håndfaste tilbakemeldinger: Henge opp bokrapporter Stjerner og smilefjes på tavla for en produktiv time, arbeidsro eller samarbeid i grupper Huskeliste for gode belønningssystemer: Vær presis på hva som er kriterier for å oppnå belønningen Unngå å sette en frist for å nå et avtalt antall stjerner Belønningen skal komme når elevene har oppnådd et på forhånd avtalt stjerner, poeng eller smilefjes Opptjente stjerner, poeng eller smilefjes kan ikke tas vekk igjen som negativ konsekvens Det er bedre med små og hyppige belønninger enn store og sjeldne Sosial belønning Bruk av belønning
Positiv oppmerksomhet øker motivasjonen til ny innsats Ogden (2004) fremhever lærerens bruk av bekreftelse og oppmerksomhet som de viktigste midlene til å påvirke elevers oppførsel i skolen I perioder der det er behov for ekstra fokus på spesielle regler og forventninger i klasserommet kan et belønningssystem skape engasjement og motivasjon Bevisst bruk av oppmerksomhet
Tenk gjennom på hvilke måter du kan bekrefte elever gjennom bruk av benevninger Tenk i gjennom i hvilken grad du gir elevene spesifikk ros. Velg ut faglig eller sosial atferd du kan tenke deg å gi mer positiv oppmerksomhet, og se hvilken effekt dette har på elevene Vurder i hvilken grad det er behov for å bruke belønningssystem for å skape ekstra oppmerksomhet og motivasjon i elevgruppa. Ta utgangspunkt i prinsippene for gode belønningssystemer. Oppgaver
Læreren må kontinuerlig kartlegge elevenes mestringspotensial Kunnskapsløftet og ny vurderingsforskrift setter krav til nye strategier for vurdering Elevsamtalen vil være et sted hvor elevens stemme kommer frem Samtalene identifiserer elevenes ressurser – hjelpe ham til å finne mulige løsninger (empowerment eller myndiggjøring) Eleven selv er en ressurs i endringsprosessen – egenvurdering med veiledning Bruk av vurderingskriterier – kjennetegn og egenvurderingsskjema Bekreft eleven gjennom korte gylne øyeblikk i løpet av skoledagen Elevsamtalen
Læreren må oppleves autentisk og oppriktig Læreren legger til side forståelsen han har – empati Minimale responser signaliserer aktiv lytting ”Starthjelp” for å få eleven i gang Læreren bør speile innhold, følelse og mening – speiling for å sjekke om man har forstått Åpne spørsmål legger få føringer ”Lukkere” i samtalen kan være ”men” og ”ja men” og ”jammen”… Start med det eleven har mestret Bruk jeg-budskap ”Jeg har lagt merke til….” eller la eleven selv komme på Elevers forslag ansvarliggjør ham Still krav og synliggjør støtte Hjelp eleven til eierskap og ansvar for situasjonen eks bruk av PAUSEKORT Øyekontakt for å bekrefte positivt LÆR ELEVENS NAVN Lærerens holdninger og ferdigheter
La eleven få et forberedelsesskjema noen dager før. Dette beskriver innholdet i samtalen Hva skal målet for samtalen være? Det vil styre mye av innholdet i samtalen. Det kan dreie seg om: Tillitsbygging, bekreftelse av bevaringspunkter og mestring i forhold til kravene som er satt. Kartlegging av faglig og sosial framgang Drøfting av forbedringspunkter Læreren må ”lese” eleven: Virker han usikker? Har han pigger ute? Er han i forsvarsposisjon? Er han negativ? Er han sårbar? La ”elevstemmen” være dominerende Kontinuitet i samtalene: Læreren må huske forrige samtale Innholdet i elevsamtalen kan bringes videre i foreldresamtalen Forberedelse til mer omfattende samtaler
På lærerteamet: Utveksle ideer til hvordan man rent praktisk kan finne tid til elevsamtalen i skolehverdagen Hvordan kan lærerteamet hjelpe hverandre til å heve kompetansen for best mulige elevsamtaler? (En metode kan være bruk av kollegaobservasjon i elevsamtaler, eller bruk av rollespill) Hvordan kan vi lære elevene til å bli gode til å vurdere seg selv? Hvilke kriterier for sosiale mål for elevene er viktigst for oss? Hvordan trekker vi elevene med i utarbeidelsen av kriterier? Oppgaver
Den korte og den lange løsningen på problemet: Korrigering skal vise vei – hjelpe eleven tilbake på sporet Velg riktig tid og sted Hvordan korrigere respektfullt? Ikke la dette forstyrre de andre elevene i for stor grad Se bak elevens atferd – kan det være at negativ atferd gir positiv respons fra venner? Dårlige valg kan være gode valg for eleven Ivareta behovet bak faseden Når bør man unngå negative konsekvenser? Konsekvenser gir ikke nye ferdigheter Spill på lag med elevene Hva gjør vi når eleven tar dårlige valg?
Hovedoppgaven for læreren er å skjerme læringsaktivitetene og bidra til økt læringsutbytte Reaksjonstrappen Prinsippet om minste mulige reaksjon Trinn 5 Korriger med å gi konsekvens Korriger med advarsel Trinn 4 Korriger med en redigering Trinn 3 Trinn 2 Engasjer medelever hvis der er medelevers oppmerksomhet som ser ut til å være målet med oppførselen Trinn 1 Ignorer hvis det er det å få oppmerksomhet som er målet med oppførselen
Hvilke typer konkret problematferd vil sannsynligvis stoppe raskt av seg selv hvis man ikke gir oppmerksomhet til den, men retter oppmerksomheten mot de elever som tar gode valg? Hvilke typer konkret problematferd vil sannsynligvis bli mer problematisk hvis man reagerer på den i klasserommet? Hvilke typer konkret problematferd gjør videre læringsarbeid umulig i elevgruppen? Hvilke typer konkret problematferd er alvorlig krenkende eller farlig for andre elever eller voksne? Oppgaver
Foreldrene er de viktigste samarbeidspartnerne Skolens opplevelse - utgangspunkt for dialog – ikke informasjonsmøte Læreren starter arbeidet i fredstid Personlig velkomstbrev på 1. og 8. trinn Samarbeid med hjemmet
Elev og foresatte forteller fritt om det eleven får til og liker å gjøre. Det kan være både skolerettede aktiviteter og fritidsinteresser. Elev og foresatte sier noe om hva de kunne ønske av skolen slik at eleven skal få det best mulig Læreren forteller elev og foresatte at han håper de kan ha en lav terskel for å ta kontakt begge veier. Dette for ikke å la problemer som måtte oppstå få vokse seg for store før skole og hjem i samarbeid prøver å finne de beste tiltakene. Samtalen bør ha tre fokusområder- det beste er å bruke forberedelsesskjema
Foreldrestøtte til klassemiljøet Foreldrekvelder med elever til stede Temaforeldremøter Elevene sitter ikke i gruppe med egne foreldre Andre møter med foresatte
Preges av åpen kommunikasjon mellom lærer og foresatte Eleven er med Eleven bør bestemme noen av kriteriene i forhold til hva de skal bli målt i Forberedelser gir likeverdighet i samtalen – elevens stemme blir tydeligere hvis elevsamtalen holdes like før Hva gjør læreren for å få til en positiv samtale? Form og innhold må føre til effekt av tiltaket Forbedringspunkter aksepteres når tryggheten er på plass Eleven er i sentrum De foresatte må få legge fram sitt syn på tiltak Avslutt samtalen med konkret oppsummering Den vanskelige samtalen Skolen må bruke kreativitet og fintfølelse Still spørsmålet: Hva vil vi med møtet med de foresatte? Gode forberedelser øker sjansen for positiv effekt Utviklingssamtalen
Halvårsmeldinger • NB! Viktig å utarbeide ”mal” for alle tre fasene med fokus på fag (målformuleringer), orden og oppførsel (målformuleringer) og elevens interesseområder. • Fase 1: Forberedt elevsamtale • Fase 2: Forberedt foreldresamtale • Fase 3: Skriftlig halvårsmelding